Sametinget

Sametingets plenum 1989–1993. Det 1. Sameting.

Foto: Harry Johansen/Sametinget (1989)

Sametingsbygningen (Sámediggeviessu) i Karasjok.

Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget (2019)

Sametingsbygningen (Sámediggeviessu) i Karasjok.

Foto: Árvu /Sametinget (2023)

Sametingets logo.

Sametinget (nordsamisk Sámediggi, lulesamisk Sámedigge, pitesamisk Sámedigge, umesamisk Sámiediggie, sørsamisk Saemiedigkie og skoltesamisk Sää´mtee´ǧǧ) er et folkevalgt organ som blei etablert i 1989 for å sikre at den samiske befolkninga i Norge har reell representasjon og medvirkning. Tinget erstatta Norsk Sameråd, og har myndighet med hjemmel i sameloven av 1987. Hovedsetet er i Karasjok. Sametinget blei vedtatt oppretta den 12. juni 1987. Det første sametingsvalget ble gjennomført sammen med stortingsvalget 1989, og Sametinget blei offisielt åpna av kong Olav den 9. oktober 1989.

Virkeområde

Etter sameloven skal Sametinget har «alle saker som etter tingets oppfatning særlig berører den samiske folkegruppe» som sitt virkeområde. Det kan avgi uttalelser om alle saker som berører dette, og legge fram saker for offentlige myndigheter og private institusjoner. Staten kan delegere myndighet til forvaltning av midler til samiske formål og gi tinget beslutningsmyndighet i andre saker.

Når en sak berører Sametingets virkeområde bør andre offentlige organer gi Sametinget mulighet til å uttale seg før en beslutning tas. Dette er nedfelt i konsultasjonsavtalen fra 2005. Sametinget har ikke vetorett. Som del av konsultasjonsavtalen er det halvårlige møter mellom statsråden med ansvar for samiske saker og sametingspresidenten.

Sametinget er representert i styret til Finnmarkseiendommen (Finnmárkuopmodat, FeFo), som forvalter størstedelen av Finnmarks areal i henhold til Finnmarksloven. Tinget oppnevner tre styremedlemmer, mens Finnmark fylkesting gjør det samme. En av Sametingets styremedlemmer skal representere reindrifta.

Samisk Utviklingsfond (SUF), som ble etablert i 1975, ble underlagt Sametinget i 1989. Det ble i 2009 erstatta av Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling. Ordningen dekker per 2017 seksten kommuner og ti delområder av kommuner. Det legges særlig vekt på tradisjonelle samiske næringer.

Fiskeriet er ikke formelt underlagt Sametingets myndighet, men tinget arbeider for å få en mer lokal forankring av forvaltninga. Dersom det blir oppretta en fjordfiskenemnd for Nord-Norge har Sametinget og fylkestingene rett til å oppnevne medlemmer. Det ble i 2012 åpna for å opprette ei slik nemnd, men det har per 2017 ikke blitt gjennomført.

Reindrifta ligger ikke under Sametingets myndighet, men under Landbruks- og matdepartementet. Sametinget oppnevner tre medlemmer til reindriftsstyret, mens departementet oppnevner de andre fire.

Samenes parlamentsbygning

Opprinnelig var Sametinget i Kautokeino, men i 2000 åpna den nye sametingsbygningen i Karasjok. Den er tegna av arkitektene Stein Halvorsen og Christian Sundby, og rommer tingsalen, kontorer, møterom og Samisk spesialbibliotek. Stein Halvorsen Arkitekter blei grunnlagt i forbindelse med Sametings-prosjektet. Bygningen omfatter 5 300 m2 og kosta NOK 127 millioner. Den er kledd i behandla lerk og har forandra seg til en grå fargeskala lik mange av de eldre trebygningene i regionen. I 2012 ble Stein Halvorsen Arkitekter engasjert til et tilbygg.

I 2001 mottok Stein Halvorsen Arkitekter Statens Byggeskikkspris og Nord-Norges Arkitekturpris for Sametinget i Karasjok. Prosjektet har fått stor oppmerksomhet og anerkjennelse, også internasjonalt, for hvordan den samiske kulturen er tolka og omsatt i et moderne og originalt svar. Bygningen blei foreslått freda i 2013. Sametinget er omgitt av natur - store furutrær og lynglandskap rammer inn bygget, og et lite stykke av viddas lyngmark ligger som en atriumshage inne i halvsirkelen. Kontrasten mellom ute og inne er forsøkt forsterka ved at man entrer bygget direkte, som i lavvo.

Sametingets kontorsteder

I tillegg til sametingsbygget i Karasjok har Sametinget åtte kontorsteder: Varangerbotn i Nesseby kommune, i Diehtosiida i Kautokeino, på Senter for nordlige folk i Manndalen i Kåfjord, i Evenskjer, i [ Skånland, på Árran lulesamiske senter på Drag i Hamarøy kommune, i Hattfjelldal og i museet Saemien Sijte på Snåsa og i Tromsø.

Sametingets joik

Når Sametinget har plenumsmøte, så kalles representantene inn til møte med Sametingets joik. Ánte Mihkkal Gaup laga joik til den offisielle åpninga av det første Sametinget i 1989. I 2019 sikra Sametinget seg rettighetene til Sametingets joik, som nå er tilgjengelig digitalt.

Joiken til Sametinget omhandler den viktige og ærefulle rollen som de folkevalgte politikerne skal gjøre i sitt verv som sametingspolitiker. I joikens tekstdel sier det på nordsamisk at "nå skal du finne frem i både mørke og uvær, følge stiene tråkket opp av våre forfedre, og i takt med naturen stake ut nye veier for oss"

Teksten til Sametingets joik:

"Sámedikki dajahallá, Dál don galggat deaivat, seavdnjadin ja dálkin maid Čuvodit daid máđiijaid máttuid geainnolaš bálgážiid Ja boahttevaš geainnuid dihkkádit luondduin gulahallamiin Sámi čáppa vugiiguin Juo, Sámedikki dajahallá"

Valg

Valg til Sametinget avholdes hvert fjerde år, samtidig med stortingsvalgene. Det skal velges 39 sametingsrepresentanter, og alle innybggere som står i samemanntallet kan stemme. Se utfyllende sak Sametingsvalg.

Valgkretsene

Ved sametingsvalgene fra 1989 til 2009 var det 13 valgkretser og 39 mandater; Krets 1 Varanger, krets 2 Tana, krets 3 Karasjok, krets 4 Kautokeino, krets 5 Porsanger, krets 6 Alta/Kvalsund, krets 7 Nord-Troms, krets 8 Midt-Troms, krets 9 Sør-Troms, krets 10 Nordre Nordland, krets 11 Midt-Nordland, krets 12 Sørsameområdet og krets 13 Sør-Norge.

I valgperioden 2005–2009 var det i tillegg fire utjevningsmandater, slik at Sametinget hadde 43 representanter. Til sametingsvalget i 2009 blei det innført en ny valgordning med 7 valgkretser, som har vært brukt siden: Valgkrets 1 Østre, valgkrets 2 Ávjovárri, valgkrets 3 Nordre, valgkrets 4 Gáisi, valgkrets 5 Vesthavet, valgkrets 6 Sørsamisk og Valgkrets 7 Sør-Norge. For tabell over hvilke kommuner som tilhører hvilken krets - gå til Sametingets valgkretser.

Struktur

Sametingets plenum

Sametingets plenum er Sametingets øverste organ og består av samtlige 39 sametingsrepresentanter, som normalt møtes i plenum fire ganger i året. I forkant av plenumsmøtene holdes det komitémøter. Se mer i artiklene om de ulike sametingsvalgene for eksempel Sametingsvalget 2025.

Plenumsledelse

Sametingets plenum velger etter Sametingets forretningsorden paragraf 8 blant de valgte representantene fem representanter med personlige vararepresentanter til Sametingets plenumsledelse. Plenumsledelsen består av plenumsleder, nestleder og tre medlemmer. Valget av plenumsleder og nestleder skjer gjennom et plenumsvedtak. Plenumslederen rangerer høyere enn Sametingspresidenten, på lik linje med at stortingspresidenten rangerer høyere enn statsministeren.

Plenumsledelsen får sine fullmakter fra Sametingets plenum gjennom Sametingets forretningsorden paragraf 9. Plenumsledelsen delegerer beslutningsmyndighet videre til plenumsleder og administrasjonen i saker som krever fortløpende saksbehandling.

Plenumsledelsens oppgaver er etter forretningsorden paragraf 9 å forestå forvaltningen av Sametingets valgmanntall og sametingsvalget. Plenumsledelsen innkaller til og leder forhandlingene i Sametingets plenum og har blant annet ansvar for oversendelse av saker fra sametingsrådet til behandling i fagkomiteene og plenum. Plenumsledelsen kan fremme saker til Sametingets fagkomitéer og plenum, for eksempel forslag til endringer i Sametingets forretningsorden og annet regelverk for Sametingets politiske virksomhet.

Plenumsleder representerer Sametinget i en rekke offisielle sammenhenger, slik som ved slottsmiddager og offisielle statsbesøk. Sametingets plenumsleder har øverste rang blant Sametingets politikere og ved representasjoner følger Sametinget følgende rangorden jf. forretningsorden paragraf 34: plenumsleder, president, plenumsledelsens medlemmer og sametingsrådets medlemmer.

I 2013 ble Jørn Are Gaski fra Arbeiderpartiet (Bargiidbellodat) leder for organet, mens Anita Persdatter Ravna fra NSR ble nestleder. Normalt er det opposisjonen som har plenumsledervervet, men da en koalisjon leda av Arbeiderpartiet overtok sametingsrådet i 2016 ble den tradisjonen brutt da Gaski fortsatte i vervet.

Komiteer og utvalg

Alle representanter er også medlem av en av de tre fagkomiteene. De er nærings- og kulturkomiteen, plan- og finanskomiteen og oppvekst-, omsorg og utdanningskomiteen. Det finnes i tillegg et kontrollutvalg og en valgkomité. Sistnevnte har ansvar for å gi innstilling til valg av representanter til organer i og utenfor Sametinget.

Alle sametingsrepresentanter er medlem av en fagkomité som arbeider med en bestemt type saker. Komiteene møtes før møtene i plenum avholdes, og gir innstilling på saker til plenum.

Sametingets ungdomspolitiske utvalg blei oppretta i 2003. Medlemmene utpekes av sametingsrådet. Leder per 2017 er Anná Káisá Partapuoli.

Sametingets eldreråd blei oppretta i 2013, og ledes per 2017 av Inga Karlsen.

Sametinget har også en klagenemnd for tilskuddssaker, som blei oppretta i 2011.

Administrasjonen ledes av sametingsdirektøren, som per 2020 er Inger Marit Eira-Åhrén . Dette er en seks års åremålsstilling.

Sametingspresidenten

Sametingspresidenten velges av og blant plenum. Silje Karine Muotka blei valgt til sametingspresident i oktober 2021 og gjenvalgt i oktober 2025. Presidenten peker ut sitt sametingsråd (sin "regjering"). I praksis gjøres dette på grunnlag av avtaler som er inngått på forhånd. Sametingsrådet regjerer på en erklæring. Silje Karine Muotka sitt sametingsråd regjerer på Mánočalbmi-erklæringen, som utgjør den politiske plattformen for samarbeidet i sametingsperioden 2025–2029.

Sametingsrådet

Sametingsrådet fungerer som Sametingets regjering, og står for den daglige politiske virksomheten. Sametingsrådet består av fem sametingsråder som sametingspresidenten plukker ut. I februar 2010 vedtok et knapt flertall i plenum at disse fem medlemmene i Sametingsrådet skulle tre ut av plenum og erstattes av varaer. Ordningen trådte i kraft fra juni-møtet i 2010. I tillegg til å lede plenumsmøtene utpeker Sametingsrådet deltakere til møter og konferanser hvor Sametinget er representert. Hver sametingsråd (minister) har sine felt som de er ansvarlige for.

De fem som kommer fra sametingets plenum blir altså erstatta med sine respektive varamedlemmer så lenge de sitter i sametingsrådet. Det er mulig å dele en sametingsrådspost mellom flere grupperinger/partier, det gjøres gjerne ved for eksempel at to deler posten og sitter i to år hver seg, slik det gjøres etter valget i 2025. Se utfyllende artikkel - Sametingsrådet.

Billedgalleri Sametingets plenum

• 

  Sametingets plenum 1989–1993. Det 1. Sameting.

  Foto: Harry Johansen/Sametinget (1989)
• 

  Sametingets plenum 1993–1997. Det 2. Sameting.

  Foto: Per Chr. Biti/Sametinget (1993)
• 

  Sametingets plenum 1997–2001 Det 3. Sameting.

  Foto: Harry Johansen/Sametinget (1997)
• 

  Sametingets plenum 2001–2005 Det 4. Sameting.

  Foto: Bente Hætta, Sametinget, (2001)
• 

  Sametingets plenum 2005–2009 Det 5. Sameting.

  Foto: Kenneth Hætta, Sametinget, (2005)
• 

  Sametingets plenum 2009–2013. Det 6. Sameting.

  Foto: Kenneth Hætta/Sametinget (2009)
• 

  Sametingets plenum 2013–2017. Det 7. Sameting.

  Foto: Kenneth Hætta/Sametinget (2013)
• 

  Sametingets plenum 2017–2021 Det 8. Sameting.

  Foto: Kenneth Hætta/Sametinget (2017)
• 

  Sametingets plenum 2021–2025 Det 9. Sameting.

  Foto: Árvu/Sametinget (2021)
• 

  Sametingets plenum 2025–2029. Det 10. Sameting.

  Foto: Árvu/Sametinget (2025)

Litteratur

• Aslaksen, Eilif Andreas, Johan Anders Biti og Lena Marja Myrskog: Slik er Sametinget etter 2025-valget. 18.919 av de 25.690 personene som står i Sametingets valgmanntall, stemte ved valget. Disse var med på å velge inn 39 nye representanter. nrk.no, 08.09.2025. Besøkt 16.10.2025.
• Berg-Nordlie, Mikkel: Valget 2025: Disse slåss om makta over Sametinget. Forskersonen, 05.09.202. Besøkt 16.10.2025.
• Grønnli, Alf Anders Berg og Karen Eira: Kongen åpnet det 10. Sametinget: – Mange opplever fortsatt fordommer og hatefulle ytringer. nrk.no, 15.10.2025. Besøkt 16.10.2025.
• Hætta, Odd Mathis: Sametinget i navn og tall : høsten 1989–høsten 1993. Sametinget. Karasjok. 1992. ISBN 8291200009. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Hætta, Odd Mathis: Sametinget i navn og tall : høsten 1993–høsten 1997. Sametinget. Karasjok. 1994. ISBN 8291200017. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Hætta, Odd Mathis: Sametinget i navn og tall  : høsten 1997–høsten 2001 . Sametinget. Karasjok. 1998. ISBN 8291200025. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Hætta, Odd Mathis: Sametinget i navn og tall : høsten 2001–høsten 2005. Sametinget. Karasjok. 2002. ISBN 8291200033. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Hætta, Odd Mathis: Samer og samiske forhold i navn og tall. Susannefoto. Vadsø. 2017. ISBN 9788269067811. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Isaksen, Oddgeir: Trer ut av Sametinget. iFinnmark, 25. februar 2010. Besøkt 20.03.2020.
• Nystø, Sven-Roald, Máret Guhttor og Steinar Pedersen (red.): Sámediggi 25 jagi : Sametinget 25 år. 1989–2014. Flerspråklig: bokmål, lulesamisk, nordsamisk, nynorsk og svensk. Sametinget (Sámediggi). Karasjok (Kárášjohka). 2014. ISBN 9788291200194. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Onsøien, Ole Gunnar: Disse skal sitte i Sametingsrådet. Finnmark Dagblad 11.10.2017. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Saglie, Jo, Mikkel Berg-Nordlie og Torunn Pettersen: Sametingsvalg : tilhørighet, deltakelse, partipolitikk. Cappelen Damm akademisk, 2021. ISBN 9788202727352. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Eksterne lenker

• Kongehuset: Kong Olavs tale til det 1. ordentlige Sameting ved dets åpning 9. oktober 1989. Kongehuset.no, 09.10.1989. Besøkt 11.11.2025.
• Sametinget i Store norske leksikon.
• Sametingets hjemmeside.
• NRK: Åpning av det 1. Sameting. nrk.no, 09.10.1989. Besøkt 11.11.2025.
• Sametinget: Sametingets representanter 1989–1993. Det 1. Sameting. Besøkt 04.03.2026.
• Sametinget: Sametingets representanter 1993–1997. Det 2. Sameting. Besøkt 10.03.2026.
• Sametinget: Sametingets representanter 1997–2001. Det 3. Sameting. Besøkt 04.03.2026.
• Sametinget: Sametingets representanter 2001–2005. Det 4. Sameting. Besøkt 10.03.2026.
• Sametinget: Sametingets representanter 2005–2009. Det 5. Sameting. Besøkt 10.03.2026.
• Sametinget: Sametingets representanter 2009–2013. Det 6. Sameting Besøkt 10.03.2026.
• Sametinget: Sametingets representanter 2013–2017. Det 7. Sameting. Besøkt 10.03.2026.
• Sametinget: Sametingets plenum 2017–2021. Det 8. Sameting. Besøkt 16.01.2026.
• Sametinget: Sametingets plenum 2021–2025. Det 9. Sameting. Besøkt 10.03.2026.
• Sametinget: Sametingets plenum 2025–2029. Det 10. Sameting. Besøkt 10.03.2026.
• Sametingets nett-TV (Sámedikki neahtta-TV).