Sametinget

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.
Sametingets plenum 1989–1993. Det 1. Sameting.
Foto: Harry Johansen/Sametinget (1989)
Sametingsbygningen (Sámediggeviessu) i Karasjok.
Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget (2019)
Sametingsbygningen (Sámediggeviessu) i Karasjok.
Foto: Árvu /Sametinget (2023)
Sametingets logo.

Sametinget (nordsamisk Sámediggi, lulesamisk Sámedigge, pitesamisk Sámedigge, umesamisk Sámiediggie, sørsamisk Saemiedigkie og skoltesamisk Sää´mtee´ǧǧ) er et folkevalgt organ som blei etablert i 1989 for å sikre at den samiske befolkninga i Norge har reell representasjon og medvirkning. Tinget erstatta Norsk Sameråd, og har myndighet med hjemmel i sameloven av 1987. Hovedsetet er i Karasjok. Sametinget blei vedtatt oppretta den 12. juni 1987. Det første sametingsvalget ble gjennomført sammen med stortingsvalget 1989, og Sametinget blei offisielt åpna av kong Olav den 9. oktober 1989.

Virkeområde

Etter sameloven skal Sametinget har «alle saker som etter tingets oppfatning særlig berører den samiske folkegruppe» som sitt virkeområde. Det kan avgi uttalelser om alle saker som berører dette, og legge fram saker for offentlige myndigheter og private institusjoner. Staten kan delegere myndighet til forvaltning av midler til samiske formål og gi tinget beslutningsmyndighet i andre saker.

Når en sak berører Sametingets virkeområde bør andre offentlige organer gi Sametinget mulighet til å uttale seg før en beslutning tas. Dette er nedfelt i konsultasjonsavtalen fra 2005. Sametinget har ikke vetorett. Som del av konsultasjonsavtalen er det halvårlige møter mellom statsråden med ansvar for samiske saker og sametingspresidenten.

Sametinget er representert i styret til Finnmarkseiendommen (Finnmárkuopmodat, FeFo), som forvalter størstedelen av Finnmarks areal i henhold til Finnmarksloven. Tinget oppnevner tre styremedlemmer, mens Finnmark fylkesting gjør det samme. En av Sametingets styremedlemmer skal representere reindrifta.

Samisk Utviklingsfond (SUF), som ble etablert i 1975, ble underlagt Sametinget i 1989. Det ble i 2009 erstatta av Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling. Ordningen dekker per 2017 seksten kommuner og ti delområder av kommuner. Det legges særlig vekt på tradisjonelle samiske næringer.

Fiskeriet er ikke formelt underlagt Sametingets myndighet, men tinget arbeider for å få en mer lokal forankring av forvaltninga. Dersom det blir oppretta en fjordfiskenemnd for Nord-Norge har Sametinget og fylkestingene rett til å oppnevne medlemmer. Det ble i 2012 åpna for å opprette ei slik nemnd, men det har per 2017 ikke blitt gjennomført.

Reindrifta ligger ikke under Sametingets myndighet, men under Landbruks- og matdepartementet. Sametinget oppnevner tre medlemmer til reindriftsstyret, mens departementet oppnevner de andre fire.

Samenes parlamentsbygning

Opprinnelig var Sametinget i Kautokeino, men i 2000 åpna den nye sametingsbygningen i Karasjok. Den er tegna av arkitektene Stein Halvorsen og Christian Sundby, og rommer tingsalen, kontorer, møterom og Samisk spesialbibliotek. Stein Halvorsen Arkitekter blei grunnlagt i forbindelse med Sametings-prosjektet. Bygningen omfatter 5 300 m2 og kosta NOK 127 millioner. Den er kledd i behandla lerk og har forandra seg til en grå fargeskala lik mange av de eldre trebygningene i regionen. I 2012 ble Stein Halvorsen Arkitekter engasjert til et tilbygg.

I 2001 mottok Stein Halvorsen Arkitekter Statens Byggeskikkspris og Nord-Norges Arkitekturpris for Sametinget i Karasjok. Prosjektet har fått stor oppmerksomhet og anerkjennelse, også internasjonalt, for hvordan den samiske kulturen er tolka og omsatt i et moderne og originalt svar. Bygningen blei foreslått freda i 2013. Sametinget er omgitt av natur - store furutrær og lynglandskap rammer inn bygget, og et lite stykke av viddas lyngmark ligger som en atriumshage inne i halvsirkelen. Kontrasten mellom ute og inne er forsøkt forsterka ved at man entrer bygget direkte, som i lavvo.[1]

Sametingets kontorsteder

I tillegg til sametingsbygget i Karasjok har Sametinget åtte kontorsteder: Varangerbotn i Nesseby kommune, i Diehtosiida i Kautokeino, på Senter for nordlige folk i Manndalen i Kåfjord, i Evenskjer, i [ Skånland, på Árran lulesamiske senterDrag i Hamarøy kommune, i Hattfjelldal og i museet Saemien SijteSnåsa og i Tromsø.

Sametingets joik

Når Sametinget har plenumsmøte, så kalles representantene inn til møte med Sametingets joik. Ánte Mihkkal Gaup laga joik til den offisielle åpninga av det første Sametinget i 1989. I 2019 sikra Sametinget seg rettighetene til Sametingets joik, som nå er tilgjengelig digitalt.[2]

Joiken til Sametinget omhandler den viktige og ærefulle rollen som de folkevalgte politikerne skal gjøre i sitt verv som sametingspolitiker. I joikens tekstdel sier det på nordsamisk at "nå skal du finne frem i både mørke og uvær, følge stiene tråkket opp av våre forfedre, og i takt med naturen stake ut nye veier for oss"

Teksten til Sametingets joik:

"Sámedikki dajahallá,

Dál don galggat deaivat,

seavdnjadin ja dálkin maid

Čuvodit daid máđiijaid

máttuid geainnolaš bálgážiid

Ja boahttevaš geainnuid dihkkádit

luondduin gulahallamiin

Sámi čáppa vugiiguin

Juo, Sámedikki dajahallá"

Valg

Valg til Sametinget avholdes hvert fjerde år, samtidig med stortingsvalgene. Det skal velges 39 sametingsrepresentanter, og alle innybggere som står i samemanntallet kan stemme. Se utfyllende sak Sametingsvalg.

Valgkretsene

Ved sametingsvalgene fra 1989 til 2009 var det 13 valgkretser og 39 mandater; Krets 1 Varanger, krets 2 Tana, krets 3 Karasjok, krets 4 Kautokeino, krets 5 Porsanger, krets 6 Alta/Kvalsund, krets 7 Nord-Troms, krets 8 Midt-Troms, krets 9 Sør-Troms, krets 10 Nordre Nordland, krets 11 Midt-Nordland, krets 12 Sørsameområdet og krets 13 Sør-Norge.

I valgperioden 20052009 var det i tillegg fire utjevningsmandater, slik at Sametinget hadde 43 representanter. Til sametingsvalget 2009 blei det innført en ny valgordning med 7 valgkretser, som har vært brukt siden.

Tabellen er laga per desember 2025 og nordsamisk er standard, dersom ikke annet er spesifisert. De kommunene som ikke har offisielle samiske navn står blanke i rubrikken "Samisk kommunenavn" i tabellen.

Dagens valgkretser (innført i 2009)
Valkrets Kommunenavn Samisk kommunenavn Fylke kommunenummer
Valgkrets 1 Østre Berlevåg Bearalvági Finnmark 5440
Valgkrets 1 Østre Båtsfjord Báhcavuonna Finnmark 5443
Valgkrets 1 Østre Gamvik Gáŋgaviikka Finnmark 5439
Valgkrets 1 Østre Lebesby Davesida Finnmark 5438
Valgkrets 1 Østre Nesseby Unjárga Finnmark 5442
Valgkrets 1 Østre Sør-Varanger Mátta-Várjjaga Finnmark 5444
Valgkrets 1 Østre Tana Deatnu Finnmark 5441
Valgkrets 1 Østre Vadsø Čáhcesuolu Finnmark 5405
Valgkrets 1 Østre Vardø Várggát Finnmark 5404
Valgkrets 2 Ávjovárri Karasjok Kárášjohka Finnmark 5437
Valgkrets 2 Ávjovárri Kautokeino Guovdageaidnu Finnmark 5430
Valgkrets 2 Ávjovárri Porsanger Porsáŋggu Finnmark 5436
Valgkrets 3 Nordre Alta Álttá Finnmark 5403
Valgkrets 3 Nordre Loppa Láhpi Finnmark 5432
Valgkrets 3 Nordre Hammerfest Hámmerfeastta Finnmark 2004
Valgkrets 3 Nordre Hasvik Ákŋoluokta Finnmark 5433
Valgkrets 3 Nordre Kvænangen Návuona Finnmark 5429
Valgkrets 3 Nordre Måsøy Muosátsullo Finnmark 5434
Valgkrets 3 Nordre Nordkapp Davvenjárgga Finnmark 5435
Valgkrets 3 Nordre Nordreisa Ráisa Troms 5428
Valgkrets 3 Nordre Skjervøy Skiervvá Troms 5427
Valgkrets 4 Gáisi Balsfjord Báhccavuona Troms 5422
Valgkrets 4 Gáisi Bardu Beardu Troms 5416
Valgkrets 4 Gáisi Karlsøy Gálssá Troms 5423
Valgkrets 4 Gáisi Kåfjord Gáivuona Troms 5426
Valgkrets 4 Gáisi Lyngen Ivgu Troms 5424
Valgkrets 4 Gáisi Målselv Málatvuomi Troms 5418
Valgkrets 4 Gáisi Senja Sážžá Troms 5421
Valgkrets 4 Gáisi Storfjord Omasvuona Troms 5425
Valgkrets 4 Gáisi Sørreisa Ráisavuona Troms 5419
Valgkrets 4 Gáisi Tromsø Romsa Troms 5401
Valgkrets 5 Vesthavet Andøy Har ikke fått samisk navn ennå Nordland 1871
Valgkrets 5 Vesthavet Beiarn Báidár Nordland 1839
Valgkrets 5 Vesthavet Bodø Bådåddjo Nordland 1804
Valgkrets 5 Vesthavet Bievát Nordland 1867
Valgkrets 5 Vesthavet Dyrøy Divrráid Troms 5420
Valgkrets 5 Vesthavet Evenes Evenášši Nordland 1853
Valgkrets 5 Vesthavet Fauske Fuossko Nordland 1841
Valgkrets 5 Vesthavet Flakstad Nordland 1859
Valgkrets 5 Vesthavet Gildeskål Bájjdár Nordland 1838
Valgkrets 5 Vesthavet Gratangen Rivttàk Troms 5414
Valgkrets 5 Vesthavet Hadsel Válafierda eller Ulpi Nordland 1866
Valgkrets 5 Vesthavet Hamarøy Hábmer Nordland 1849
Valgkrets 5 Vesthavet Harstad Hársttáid Troms 5402
Valgkrets 5 Vesthavet Ibestad Ivvárstáđiid Troms 5413
Valgkrets 5 Vesthavet Kvæfjord Giehtavuotna Troms 5411
Valgkrets 5 Vesthavet Lavangen Loabága Troms 5415
Valgkrets 5 Vesthavet Lødingen Lodegak Nordland 1851
Valgkrets 5 Vesthavet Meløy Mällesuolo (pitesamisk) Nordland 1837
Valgkrets 5 Vesthavet Moskenes Måsske (lulesamisk) Nordland 1874
Valgkrets 5 Vesthavet Narvik Áhkánjárga Nordland 1805
Valgkrets 5 Vesthavet Røst Gádderuosta Nordland 1856
Valgkrets 5 Vesthavet Salangen Siellaga Troms 5417
Valgkrets 5 Vesthavet Saltdal Sálát Nordland 1840
Valgkrets 5 Vesthavet Sortland Suortta Nordland 1840
Valgkrets 5 Vesthavet Steigen Stájggo (lulesamisk) Nordland 1848
Valgkrets 5 Vesthavet Sørfold Oarjjelij (lulesamisk) Nordland 1845
Valgkrets 5 Vesthavet Tjeldsund Dielddanuori Troms 5412
Valgkrets 5 Vesthavet Vestvågøy Nordland 1859
Valgkrets 5 Vesthavet Værøy Nordland 1859
Valgkrets 5 Vesthavet Vågan Nordland 1865
Valgkrets 5 Vesthavet Øksnes Ikšnášši Nordland 1868
Valgkrets 6 Sørsamisk Alstahaug Nordland 1820
Valgkrets 6 Sørsamisk Bindal Bindaelie (sørsamisk) Nordland 1811
Valgkrets 6 Sørsamisk Brønnøy Brïenne (sørsamisk) Nordland 1813
Valgkrets 6 Sørsamisk Dønna Nordland 1827
Valgkrets 6 Sørsamisk Engerdal Eengerdaelie Innlandet 3425
Valgkrets 6 Sørsamisk Flatanger Trøndelag 5049
Valgkrets 6 Sørsamisk Folldal Innlandet 3429
Valgkrets 6 Sørsamisk Frosta Trøndelag 5036
Valgkrets 6 Sørsamisk Frøya Trøndelag 5014
Valgkrets 6 Sørsamisk Grane Gaaloe (sørsamisk) Nordland 1825
Valgkrets 6 Sørsamisk Grong Kråangke (sørsamisk) Trøndelag 5045
Valgkrets 6 Sørsamisk Hattfjelldal Aarborten (sørsamisk), Árbordi (nordsamisk) Nordland 1826
Valgkrets 6 Sørsamisk Heim Trøndelag 5055
Valgkrets 6 Sørsamisk Hemnes Heäjmmanássja (umesamisk) Nordland 1832
Valgkrets 6 Sørsamisk Herøy Nordland 1818
Valgkrets 6 Sørsamisk Hitra Trøndelag 5056
Valgkrets 6 Sørsamisk Holtålen Trøndelag 5026
Valgkrets 6 Sørsamisk Høylandet Hillaante (sørsamisk) Trøndelag 5046
Valgkrets 6 Sørsamisk Inderøy Sámmálnuorri Trøndelag 5053
Valgkrets 6 Sørsamisk Indre Fosen Trøndelag 5054
Valgkrets 6 Sørsamisk Leirfjord Nordland 1822
Valgkrets 6 Sørsamisk Leka Trøndelag 5052
Valgkrets 6 Sørsamisk Levanger Trøndelag 5037
Valgkrets 6 Sørsamisk Lierne Lijre (sørsamisk) Trøndelag 5042
Valgkrets 6 Sørsamisk Lurøy Nordland 1834
Valgkrets 6 Sørsamisk Malvik Trøndelag 5031
Valgkrets 6 Sørsamisk Melhus Trøndelag 5028
Valgkrets 6 Sørsamisk Meråker Mearohke el. Merååkere (sørsamisk) Trøndelag 5034
Valgkrets 6 Sørsamisk Midtre Gauldal Trøndelag 5027
Valgkrets 6 Sørsamisk Namsos Nåavmesjenjaelmien tjïelte Trøndelag 5007
Valgkrets 6 Sørsamisk Namsskogan Nååmesje (sørsamisk) Trøndelag 5044
Valgkrets 6 Sørsamisk Nesna Neässná (umesamisk, Neasna (sørsamisk) Nordland 1828
Valgkrets 6 Sørsamisk Nærøysund Trøndelag 5060
Valgkrets 6 Sørsamisk Oppdal Trøndelag 5021
Valgkrets 6 Sørsamisk Orkdal Trøndelag 1638
Valgkrets 6 Sørsamisk Os Innlandet 3430
Valgkrets 6 Sørsamisk Osen Trøndelag 5020
Valgkrets 6 Sørsamisk Overhalla Ååverhaellie (sørsamisk) Trøndelag 5047
Valgkrets 6 Sørsamisk Rana Raanen Nordland 1833
Valgkrets 6 Sørsamisk Rendalen Innlandet 3424
Valgkrets 6 Sørsamisk Rennebu Trøndelag 5022
Valgkrets 6 Sørsamisk Rindal Trøndelag 5061
Valgkrets 6 Sørsamisk Rødøy Rávddá (umesamisk), Raavta (sørsamisk) Nordland 1836
Valgkrets 6 Sørsamisk Røros Plaassjen tjïelte (sørsamisk) Trøndelag 5025
Valgkrets 6 Sørsamisk Røyrvik Raarvihke (sørsamisk) Trøndelag 5043
Valgkrets 6 Sørsamisk Selbu Saalbugen (sørsamisk ) - Såålpe, Saelpe Trøndelag 5032
Valgkrets 6 Sørsamisk Skaun Trøndelag 5029
Valgkrets 6 Sørsamisk Snåsa Snåase Trøndelag 5041
Valgkrets 6 Sørsamisk Steinkjer Stïentjen tjïelte (sørsamisk) Trøndelag 5006
Valgkrets 6 Sørsamisk Stjørdal Skïerde eller Sjïeredaelie (sørsamisk) Trøndelag 5035
Valgkrets 6 Sørsamisk Sunndal Møre og Romsdal 1563
Valgkrets 6 Sørsamisk Surnadal Møre og Romsdal 1566
Valgkrets 6 Sørsamisk Sømna Sïebne (sørsamisk) Nordland 1812
Valgkrets 6 Sørsamisk Tolga Innlandet 3426
Valgkrets 6 Sørsamisk Trondheim Tråante Trøndelag 5001
Valgkrets 6 Sørsamisk Træna Nordland 1835
Valgkrets 6 Sørsamisk Tydal Tijdaelie (sørsamisk) Trøndelag 5033
Valgkrets 6 Sørsamisk Tynset Innlandet 3427
Valgkrets 6 Sørsamisk Vefsn Vaapste (sørsamisk) Nordland 1824
Valgkrets 6 Sørsamisk Vega Nordland 1815
Valgkrets 6 Sørsamisk Verdal Vïeredaelie (sørsamisk) Trøndelag 5038
Valgkrets 6 Sørsamisk Vevelstad Nordland 1816
Valgkrets 6 Sørsamisk Ørland Trøndelag 5057
Valgkrets 6 Sørsamisk Åfjord Trøndelag 5058
Valgkrets 7 Sør-Norge Alvdal Innlandet 3428
Valgkrets 7 Sør-Norge Alver Vestland 4631
Valgkrets 7 Sør-Norge Aremark Østfold 3124
Valgkrets 7 Sør-Norge Arendal Agder 4203
Valgkrets 7 Sør-Norge Asker Akershus 3203
Valgkrets 7 Sør-Norge Askvoll Vestland 4645
Valgkrets 7 Sør-Norge Askøy Vestland 4627
Valgkrets 7 Sør-Norge Aukra Møre og Romsdal 1547
Valgkrets 7 Sør-Norge Aure Møre og Romsdal 1576
Valgkrets 7 Sør-Norge Aurland Vestland 4641
Valgkrets 7 Sør-Norge Aurskog-Høland Akershus 3226
Valgkrets 7 Sør-Norge Austevoll Vestland 4625
Valgkrets 7 Sør-Norge Austrheim Vestland 4632
Valgkrets 7 Sør-Norge Averøy Møre og Romsdal 1554
Valgkrets 7 Sør-Norge Bamble Telemark 4012
Valgkrets 7 Sør-Norge Bergen Vestland 4601
Valgkrets 7 Sør-Norge Birkenes Agder 4216
Valgkrets 7 Sør-Norge Bjerkreim Rogaland 1114
Valgkrets 7 Sør-Norge Bjørnafjorden Vestland 4624
Valgkrets 7 Sør-Norge Bokn Rogaland 1145
Valgkrets 7 Sør-Norge Bremanger Vestland 4648
Valgkrets 7 Sør-Norge Bygland Agder 4220
Valgkrets 7 Sør-Norge Bykle Agder 4222
Valgkrets 7 Sør-Norge Bærum Akershus 3201
Valgkrets 7 Sør-Norge Bømlo Vestland 4613
Valgkrets 7 Sør-Norge Dovre Innlandet 3431
Valgkrets 7 Sør-Norge Drammen Buskerud 3301
Valgkrets 7 Sør-Norge Drangedal Telemark 4016
Valgkrets 7 Sør-Norge Eidfjord Vestland 4619
Valgkrets 7 Sør-Norge Eidskog Innlandet 3416
Valgkrets 7 Sør-Norge Eidsvoll Akershus 3240
Valgkrets 7 Sør-Norge Eigersund Rogaland 1101
Valgkrets 7 Sør-Norge Elverum Innlandet 3420
Valgkrets 7 Sør-Norge Enebakk Akershus 3220
Valgkrets 7 Sør-Norge Etne Vestland 4611
Valgkrets 7 Sør-Norge Etnedal Innlandet 3450
Valgkrets 7 Sør-Norge Evje og Hornnes Agder 4219
Valgkrets 7 Sør-Norge Farsund Agder 4206
Valgkrets 7 Sør-Norge Fedje Vestland 4633
Valgkrets 7 Sør-Norge Fitjar Vestland 4615
Valgkrets 7 Sør-Norge Fjord Møre og Romsdal 1578
Valgkrets 7 Sør-Norge Flekkefjord Agder 4207
Valgkrets 7 Sør-Norge Flesberg Buskerud 3334
Valgkrets 7 Sør-Norge Flå Buskerud 3320
Valgkrets 7 Sør-Norge Fredrikstad Østfold 3107
Valgkrets 7 Sør-Norge Frogn Akershus 3214
Valgkrets 7 Sør-Norge Froland Agder 4214
Valgkrets 7 Sør-Norge Fyresdal Telemark 3823
Valgkrets 7 Sør-Norge Færder Vestfold 3811
Valgkrets 7 Sør-Norge Gausdal Innlandet 3441
Valgkrets 7 Sør-Norge Giske Møre og Romsdal 1532
Valgkrets 7 Sør-Norge Gjemnes Møre og Romsdal 1557
Valgkrets 7 Sør-Norge Gjerdrum Akershus 3230
Valgkrets 7 Sør-Norge Gjerstad Agder 4211
Valgkrets 7 Sør-Norge Gjesdal Rogaland 1122
Valgkrets 7 Sør-Norge Gjøvik Innlandet 3407
Valgkrets 7 Sør-Norge Gloppen Vestland 4650
Valgkrets 7 Sør-Norge Gol Buskerud 3324
Valgkrets 7 Sør-Norge Gran Innlandet 3446
Valgkrets 7 Sør-Norge Grimstad Agder 4202
Valgkrets 7 Sør-Norge Grue Innlandet 3417
Valgkrets 7 Sør-Norge Gulen Vestland 4635
Valgkrets 7 Sør-Norge Halden Østfold 3101
Valgkrets 7 Sør-Norge Halsa Møre og Romsdal 1571
Valgkrets 7 Sør-Norge Hamar Innlandet 3403
Valgkrets 7 Sør-Norge Hareid Møre og Romsdal 1517
Valgkrets 7 Sør-Norge Haugesund Rogaland 1106
Valgkrets 7 Sør-Norge Hemsedal Buskerud 3326
Valgkrets 7 Sør-Norge Herøy Møre og Romsdal 1515
Valgkrets 7 Sør-Norge Hjartdal Telemark 3819
Valgkrets 7 Sør-Norge Hjelmeland Rogaland 1133
Valgkrets 7 Sør-Norge Hol Buskerud 3330
Valgkrets 7 Sør-Norge Hole Buskerud 3038
Valgkrets 7 Sør-Norge Holmestrand Vestfold 3903
Valgkrets 7 Sør-Norge Horten Vestfold 3801
Valgkrets 7 Sør-Norge Hurdal Akershus 3242
Valgkrets 7 Sør-Norge Hustadvika Møre og Romsdal 1579
Valgkrets 7 Sør-Norge Hvaler Østfold 3110
Valgkrets 7 Sør-Norge Hyllestad Vestland 4637
Valgkrets 7 Sør-Norge Hægebostad Agder 4226
Valgkrets 7 Sør-Norge Høyanger Vestland 4638
Valgkrets 7 Sør-Norge Rogaland 1119
Valgkrets 7 Sør-Norge Indre Østfold Østfold 3118
Valgkrets 7 Sør-Norge Iveland Agder 4218
Valgkrets 7 Sør-Norge Jevnaker Akershus 3236
Valgkrets 7 Sør-Norge Karmøy Rogaland 1149
Valgkrets 7 Sør-Norge Kinn Vestland 4602
Valgkrets 7 Sør-Norge Klepp Rogaland 1120
Valgkrets 7 Sør-Norge Kongsberg Buskerud 3006
Valgkrets 7 Sør-Norge Kragerø Telemark 4014
Valgkrets 7 Sør-Norge Kristiansand Agder 4204
Valgkrets 7 Sør-Norge Kristiansund Møre og Romsdal 1505
Valgkrets 7 Sør-Norge Krødsherad Buskerud 3318
Valgkrets 7 Sør-Norge Kvam Vestland 4622
Valgkrets 7 Sør-Norge Kvinesdal Agder 4227
Valgkrets 7 Sør-Norge Kvinnherad Vestland 4617
Valgkrets 7 Sør-Norge Kviteseid Telemark 3821
Valgkrets 7 Sør-Norge Kvitsøy Rogaland 1144
Valgkrets 7 Sør-Norge Larvik Vestfold 3909
Valgkrets 7 Sør-Norge Lesja Innlandet 3432
Valgkrets 7 Sør-Norge Lier Buskerud 3312
Valgkrets 7 Sør-Norge Lillehammer Innlandet 3405
Valgkrets 7 Sør-Norge Lillesand Agder 4215
Valgkrets 7 Sør-Norge Lillestrøm Akershus 3205
Valgkrets 7 Sør-Norge Lindesnes Agder 4205
Valgkrets 7 Sør-Norge Lom Innlandet 3434
Valgkrets 7 Sør-Norge Lund Rogaland 1112
Valgkrets 7 Sør-Norge Lunner Akershus 3234
Valgkrets 7 Sør-Norge Luster Vestland 4644
Valgkrets 7 Sør-Norge Lyngdal Agder 4225
Valgkrets 7 Sør-Norge Lærdal Vestland 4642
Valgkrets 7 Sør-Norge Lørenskog Akershus 3222
Valgkrets 7 Sør-Norge Løten Innlandet 3412
Valgkrets 7 Sør-Norge Marker Østfold 3122
Valgkrets 7 Sør-Norge Masfjorden Vestland 4634
Valgkrets 7 Sør-Norge Midt-Telemark Telemark 3817
Valgkrets 7 Sør-Norge Modalen Vestland 4629
Valgkrets 7 Sør-Norge Modum Buskerud 3316
Valgkrets 7 Sør-Norge Molde Møre og Romsdal 1502
Valgkrets 7 Sør-Norge Moss Østfold 3103
Valgkrets 7 Sør-Norge Nannestad Akershus 3238
Valgkrets 7 Sør-Norge Nes Akershus 3228
Valgkrets 7 Sør-Norge Nesodden Akershus 3023
Valgkrets 7 Sør-Norge Nissedal Telemark 3822
Valgkrets 7 Sør-Norge Nittedal Akershus 3232
Valgkrets 7 Sør-Norge Nome Telemark 3816
Valgkrets 7 Sør-Norge Nord-Aurdal Innlandet 3451
Valgkrets 7 Sør-Norge Nord-Fron Innlandet 3436
Valgkrets 7 Sør-Norge Nord-Odal Innlandet 3414
Valgkrets 7 Sør-Norge Nordre Follo Akershus 3020
Valgkrets 7 Sør-Norge Nordre Land Innlandet 3448
Valgkrets 7 Sør-Norge Nore og Uvdal Buskerud 3338
Valgkrets 7 Sør-Norge Notodden Telemark 4005
Valgkrets 7 Sør-Norge Oslo Osloven tjïelte (sørsamisk), Oslo suohkan (lulesamisk) og Oslo suohkan/Oslo gielda (nordsamisk) Oslo 0301
Valgkrets 7 Sør-Norge Osterøy Vestland 4630
Valgkrets 7 Sør-Norge Porsgrunn Telemark 4001
Valgkrets 7 Sør-Norge Rakkestad Østfold 3120
Valgkrets 7 Sør-Norge Randaberg Rogaland 1127
Valgkrets 7 Sør-Norge Rauma Møre og Romsdal 1539
Valgkrets 7 Sør-Norge Ringebu Innlandet 3439
Valgkrets 7 Sør-Norge Ringerike Buskerud 3007
Valgkrets 7 Sør-Norge Risør Agder 4201
Valgkrets 7 Sør-Norge Rollag Buskerud 3336
Valgkrets 7 Sør-Norge Rælingen Akershus 3224
Valgkrets 7 Sør-Norge Råde Østfold 3112
Valgkrets 7 Sør-Norge Samnanger Vestland 4623
Valgkrets 7 Sør-Norge Sande Møre og Romsdal 1514
Valgkrets 7 Sør-Norge Sandefjord Vestfold 3907
Valgkrets 7 Sør-Norge Sandnes Rogaland 1102
Valgkrets 7 Sør-Norge Sarpsborg Østfold 3105
Valgkrets 7 Sør-Norge Sauda Rogaland 1135
Valgkrets 7 Sør-Norge Sel Innlandet 3437
Valgkrets 7 Sør-Norge Seljord Telemark 3820
Valgkrets 7 Sør-Norge Sigdal Buskerud 3332
Valgkrets 7 Sør-Norge Siljan Telemark 4010
Valgkrets 7 Sør-Norge Sirdal Agder 4228
Valgkrets 7 Sør-Norge Skien Telemark 4003
Valgkrets 7 Sør-Norge Skiptvet Østfold 3116
Valgkrets 7 Sør-Norge Skjåk Innlandet 3433
Valgkrets 7 Sør-Norge Smøla Møre og Romsdal 1573
Valgkrets 7 Sør-Norge Sogndal Vestland 4640
Valgkrets 7 Sør-Norge Sokndal Rogaland 1111
Valgkrets 7 Sør-Norge Sola Rogaland 1124
Valgkrets 7 Sør-Norge Solund Vestland 4636
Valgkrets 7 Sør-Norge Stad Vestland 4649
Valgkrets 7 Sør-Norge Stange Innlandet 3413
Valgkrets 7 Sør-Norge Stavanger Rogaland 1103
Valgkrets 7 Sør-Norge Stord Vestland 4614
Valgkrets 7 Sør-Norge Stor-Elvdal Innlandet 3423
Valgkrets 7 Sør-Norge Strand Rogaland 1130
Valgkrets 7 Sør-Norge Stranda Møre og Romsdal 1525
Valgkrets 7 Sør-Norge Stryn Vestland 4651
Valgkrets 7 Sør-Norge Sula Møre og Romsdal 1531
Valgkrets 7 Sør-Norge Suldal Rogaland 1134
Valgkrets 7 Sør-Norge Sunnfjord Vestland 4647
Valgkrets 7 Sør-Norge Sveio Vestland 4612
Valgkrets 7 Sør-Norge Sykkylven Møre og Romsdal 1528
Valgkrets 7 Sør-Norge Søndre Land Innlandet 3447
Valgkrets 7 Sør-Norge Sør-Aurdal Innlandet 3449
Valgkrets 7 Sør-Norge Sør-Fron Innlandet 3438
Valgkrets 7 Sør-Norge Sør-Odal Innlandet 3415
Valgkrets 7 Sør-Norge Time Rogaland 1121
Valgkrets 7 Sør-Norge Tingvoll Møre og Romsdal 1560
Valgkrets 7 Sør-Norge Tinn Telemark 3818
Valgkrets 7 Sør-Norge Tokke Telemark 3824
Valgkrets 7 Sør-Norge Trysil Innlandet 3421
Valgkrets 7 Sør-Norge Tvedestrand Agder 4213
Valgkrets 7 Sør-Norge Tysnes Vestland 4616
Valgkrets 7 Sør-Norge Tysvær Rogaland 1146
Valgkrets 7 Sør-Norge Tønsberg Vestfold 3905
Valgkrets 7 Sør-Norge Ullensaker Akershus 3209
Valgkrets 7 Sør-Norge Ullensvang Vestland 4618
Valgkrets 7 Sør-Norge Ulstein Møre og Romsdal 1516
Valgkrets 7 Sør-Norge Ulvik Vestland 4620
Valgkrets 7 Sør-Norge Utsira Rogaland 1151
Valgkrets 7 Sør-Norge Vaksdal Vestland 4628
Valgkrets 7 Sør-Norge Valle Agder 4221
Valgkrets 7 Sør-Norge Vang Innlandet 3454
Valgkrets 7 Sør-Norge Vanylven Møre og Romsdal 1511
Valgkrets 7 Sør-Norge Vegårshei Agder 4212
Valgkrets 7 Sør-Norge Vennesla Agder 4223
Valgkrets 7 Sør-Norge Vestby Akershus 3216
Valgkrets 7 Sør-Norge Vestnes Møre og Romsdal 1535
Valgkrets 7 Sør-Norge Vestre Slidre Innlandet 3452
Valgkrets 7 Sør-Norge Vestre Toten Innlandet 3443
Valgkrets 7 Sør-Norge Vik Vestland 4639
Valgkrets 7 Sør-Norge Vindafjord Rogaland 1160
Valgkrets 7 Sør-Norge Vinje Telemark 3825
Valgkrets 7 Sør-Norge Volda Møre og Romsdal 1577
Valgkrets 7 Sør-Norge Voss herad Vestland 1235
Valgkrets 7 Sør-Norge Vågå Innlandet 3435
Valgkrets 7 Sør-Norge Våler Innlandet 3419
Valgkrets 7 Sør-Norge Våler Østfold 3114
Valgkrets 7 Sør-Norge Ørsta Møre og Romsdal 1520
Valgkrets 7 Sør-Norge Østre Toten Innlandet 3442
Valgkrets 7 Sør-Norge Øvre Eiker Buskerud 3314
Valgkrets 7 Sør-Norge Øyer Innlandet 3440
Valgkrets 7 Sør-Norge Øygarden Vestland 4626
Valgkrets 7 Sør-Norge Øystre Slidre Innlandet 3453
Valgkrets 7 Sør-Norge Ål Buskerud 3328
Valgkrets 7 Sør-Norge Ålesund Møre og Romsdal 1507
Valgkrets 7 Sør-Norge Åmli Agder 4217
Valgkrets 7 Sør-Norge Åmot Innlandet 3422
Valgkrets 7 Sør-Norge Ås Akershus 3218
Valgkrets 7 Sør-Norge Åseral Agder 4224
Valgkrets 7 Sør-Norge Åsnes Innlandet 3418

Struktur

Sametingets plenum

Sametingets plenum er Sametingets øverste organ og består av 39 sametingsrepresentanter, som normalt møtes i plenum fire ganger i året. I forkant av plenumsmøtene holdes det komitémøter. Se mer i artiklene om de ulike sametingsvalgene for eksempel Sametingsvalget 2025.

Plenumsledelse

Sametingets plenum velger etter Sametingets forretningsorden paragraf 8 blant de valgte representantene fem representanter med personlige vararepresentanter til Sametingets plenumsledelse. Plenumsledelsen består av plenumsleder, nestleder og tre medlemmer. Valget av plenumsleder og nestleder skjer gjennom et plenumsvedtak. Plenumslederen rangerer høyere enn Sametingspresidenten, på lik linje med at stortingspresidenten rangerer høyere enn statsministeren.

Plenumsledelsen får sine fullmakter fra Sametingets plenum gjennom Sametingets forretningsorden paragraf 9. Plenumsledelsen delegerer beslutningsmyndighet videre til plenumsleder og administrasjonen i saker som krever fortløpende saksbehandling.

Plenumsledelsens oppgaver er etter forretningsorden paragraf 9 å forestå forvaltningen av Sametingets valgmanntall og sametingsvalget. Plenumsledelsen innkaller til og leder forhandlingene i Sametingets plenum og har blant annet ansvar for oversendelse av saker fra sametingsrådet til behandling i fagkomiteene og plenum. Plenumsledelsen kan fremme saker til Sametingets fagkomitéer og plenum, for eksempel forslag til endringer i Sametingets forretningsorden og annet regelverk for Sametingets politiske virksomhet.

Plenumsleder representerer Sametinget i en rekke offisielle sammenhenger, slik som ved slottsmiddager og offisielle statsbesøk. Sametingets plenumsleder har øverste rang blant Sametingets politikere og ved representasjoner følger Sametinget følgende rangorden jf. forretningsorden paragraf 34: plenumsleder, president, plenumsledelsens medlemmer og sametingsrådets medlemmer.[3]

Komiteer og utvalg

Alle representanter er også medlem av en av fagkomiteene. De er plan- og finanskomiteen, oppvekst-, omsorg og utdanningskomiteen og kulturkomiteen. Det finnes i tillegg et kontrollutvalg og en valgkomité. Sistnevnte har ansvar for å gi innstilling til valg av representanter til organer i og utenfor Sametinget.

Alle sametingsrepresentanter er medlem av en fagkomité som arbeider med en bestemt type saker. Komiteene møtes før møtene i plenum avholdes, og gir innstilling på saker til plenum.

Sametingets ungdomspolitiske utvalg blei oppretta i 2003. Medlemmene utpekes av sametingsrådet. Leder per 2017 er Anná Káisá Partapuoli.

Sametingets eldreråd blei oppretta i 2013, og ledes per 2017 av Inga Karlsen.

Sametinget har også en klagenemnd for tilskuddssaker, som blei opprettet i 2011.

Administrasjonen ledes av sametingsdirektøren, som per 2020 er Inger Marit Eira-Åhrén .[4]

Sametingspresidenten

Sametingspresidenten velges av og blant plenum. Silje Karine Muotka blei valgt til sametingspresident i oktober 2021 og gjenvalgt i oktober 2025. Presidenten peker ut sitt sametingsråd (sin "regjering"). I praksis gjøres dette på grunnlag av avtaler som er inngått på forhånd. Sametingsrådet regjerer på en erklæring. Silje Karine Muotka sitt sametingsråd regjerer på Mánočalbmi-erklæringen, som utgjør den politiske plattformen for samarbeidet i sametingsperioden 20252029.[5]

Sametingsrådet

Sametingsrådet fungerer som Sametingets regjering, og står for den daglige politiske virksomheten. Sametingsrådet består av fem sametingsråder som sametingspresidenten plukker ut. I februar 2010 vedtok et knapt flertall i plenum at disse fem medlemmene i Sametingsrådet skulle tre ut av plenum og erstattes av varaer. Ordningen trådte i kraft fra juni-møtet i 2010. I tillegg til å lede plenumsmøtene utpeker Sametingsrådet deltakere til møter og konferanser hvor Sametinget er representert. I 2013 ble Jørn Are Gaski fra Arbeiderpartiet (Bargiidbellodat) leder for organet, mens Anita Persdatter Ravna fra NSR ble nestleder. Normalt er det opposisjonen som har plenumsledervervet, men da en koalisjon leda av Arbeiderpartiet overtok sametingsrådet i 2016 ble den tradisjonen brutt da Gaski fortsatte i vervet. De fem som kommer fra sametingets plenum blir altså erstatta med sine respektive varamedlemmer så lenge de sitter i sametingsrådet. Det er mulig å dele en sametingsrådspost mellom flere, det gjøres gjerne ved for eksempel at to deler posten og sitter i to år hver seg, slik det gjøres etter valget i 2025. Hver sametingsråd (minister) har sine felt som de er ansvarlige for. Se utfyllende artikkel - Sametingsrådet.


Billedgalleri Sametingets plenum

Referanser

  1. .Stein Halvorsen Arkitekter: Sametinget. Besøkt 11.11.2025.
  2. Sametingets joik.
  3. Sametinget: Plenumsledelsen. Sametinget, 16.10.2025. Besøkt 18.11.2025.
  4. Inger Marit Eira-ÅhrénWikipedia på bokmål og riksmål
  5. Sametinget: Mánočalbmi-erklæringen. Besøkt 28.10.2025.

Litteratur

Eksterne lenker

Koordinater: 69.471029° N 25.4963189° Ø