Bredvik Totalafholdsforening

Lærer ved Bredvik skole og organist i Trondenes kirke Klaus Tobias Bergersen var en ihuga avholdsmann; Totalist.

Bredvik Totalafholdsforening var et totalavholdslag tilsluttet Tromsø kreds under Det norske Totalafholdsselskab. Vi vet ikke når foreningen ble etablert, men det må ha vært før midt på 1880-tallet. Dette kan vi slutte ut fra et referat fra Tromsø kreds under Det norske Totalafholdsselskabs kretsmøte i Sørreisa den 3. og 4. juli 1886. Her framgår det at Ole Mikkelsen Sama representerte Bredvikens forening på møtet.

Den senere Kina-misjonær Ole Mikkelsen Sama var foreningens utsending til kretsmøtet i Sørreisa i 1886.

Foto: Ukjent fotograf.

Litt historikk

Foran tar vi som en selvfølge at avholdslaget i Bredvik må ha blitt etablert en tid før de ble representert på kretsmøtet i Sørreisa i 1886. Det er altså ikke lyktes å finne ut når laget ble stiftet, men vi ser at det var tilmeldt «Tromsø kreds», som ble stiftet i Tromsø i 1882, noen uker etter at Det Norske Totalavholdsselskaps 15. generalmøte var avviklet i Tromsø. Det vi vet for sikkert er at Tromsø Avholdslag, som ble stiftet 4. mars 1866 og opptatt som medlem av D.N.T. 11.januar 1878, tok initiativet til å få stiftet Tromsø krets. Da må nødvendigvis en del foreninger både i amtet og stiftet vært plausible medlemmer av en slik kretsforening. I annonser foran Det norske Totalafholdsselskabs 15. Generalmøde (Landsmøte) skulle holdes i Tromsø 26. og 27. juli 1882 lød teksten: «(…) Totalafholdsforeningerne inden Stiftet opfordres specielt til at sende Deputerede til dette, da Kredsforening agtes stiftet.(...)». Teksten inviterer altså også lag i Nordland og Finnmark til å slutte opp om denne første nordnorske kretsforeningen som var under etablering i 1882. I følge en notis i avisa Finmarkens Amtstidende skal det ha blitt etablert en totalavholdsforening i Vardø med «en 60 Medlemmer» i 1879. Ellers vet vi at det var etablert store foreninger i Bodø, Mosjøen og andre sentra i Nordland. De kilder vi har hatt tilgjengelige viser imidlertid at finnmarkslaget kun fikk kort tid i kretsen, og ellers er verken finnmarkslaget eller foreninger fra Nordland representert i de kretsmøtene vi har hatt tilgang til fra 1886 og framover.

På kretsmøtet i Sørreisa møtte 18 utsendinger (deputerte) fra disse foreningene: Tromsø, Øvre Bardo, Nedre Bardo, Balsfjords, Øvre Maalselvens, Mellembygdens, Roksfjords, Sørreisens, Stanglandets, Ibestads, Fuskevaagenes og Bredviks.

I boka Det norske totalafholdsselskab av sogneprest A. Halvorsen som ble utgitt på totalavholdsselskapets forlag i forbindelse med alkoholkongressen i Kristiania i 1890 forteller Halvorsen blant annet om Asbjørn Klosters altomfattende arbeid for avholdssaken der vi fester oss ved at «Han (Asbjørn Kloster) reiste om og holdt foredrag rundt hele landets kyst, fra Fredrikshald til Tromsø,(…)». Fra 1877 får selskapet (D.N.T.) statsbidrag til «virksomhed for afholdssagens fremme». Agentvirksomheten skjøt fart, og især merker man seg at «selskapet fikk sine første foreninger i det nordlige Norge idet Throndhjems, Tromsø og Hammerfest foruden endel andre foreninger deroppe etableredes».

Av dette kan vi i et hvert fall ikke utelukke at Bredvik Totalafholdsforening kan ha vært stiftet så tidlig som på 1870-tallet. Geografisk omfattet foreningen også handelsstedet Forrahamn ved Kilbotn der trønderen Johan Johnsen Vold etablerte seg i 1831, han bygde handelshus og gjorde stedet til en yrende havn for trafikken gjennom Tjeldsundet. Dette holdt stedet i godt gjenge til henimot 1880-åra, da også handelsmennene i Breivika og Gressholman snart ble utkonkurrert av veksten i Harstadsjøen.

• 

  Klaus Tobias Borgersen var en av initiativtakerne til avholdsmøtet på kommunelokalet den 18. september 1887. Senjens Tidende 17. september 1887.

• 

  Klaus Tobias Borgersen representerte Bredvik Totalafholdsforening på kretsmøtet i Harstad i juni 1888. Tromsø Amtstidende 29.06.1888.

• 

  Klaus Tobias Borgersen fra Bredvik Totalafholdsforening innledet om Statsmonopolet på avholdsmøtet i Harstad den 3. november 1889. Tromsø Amtstidende 27. oktober 1889.

• 

  Lagets fest i Medkila den 27. juli 1890 ble annonsert i Tromsø Amtstidende 10. og 17. juli 1890.

Lagsaktiviteter

I mai 1887 inviterte redaktøren i den nylig etablerte Harstad-avisa Senjens Tidende, Peter Oluf Klinge til avholdsmøte i Trondenes kommunes «kommunelokale» i Harstad, søndag kl. 5. Møtet var for «alle totalafholdsforeninger og godtemplarlogen» der møtetemaet var «Er rusdrikhandelen i bygden nødvendig». Andre interesserte ble og innbudt. Når invitasjonen bruker betegnelsen «alle totalafholdsforeninger» betyr det alle totalavholdsforeninger i avisas nedslagsfelt, som da var Trondenes herred. Ved en grundig gjennomgang av mikrofilmer og digitaliserte aviser utgitt i Troms fylke fra tidlig i 1870-åra og fram til 1920-åra er vi kommet til at det i angjeldende annonse fra mai 1887 dreier seg om tre totalavholdsforeninger i Trondenes herred. Nemlig foreningene med nedslagsfelt i Kilbotn, Forrahamn, Kila, Osnes, Medkila, Ruggevik og Breivik som ble til Bredvik Totalafholdsforening. Melvik, Sørvik, Brokvik, Halsebø, Vollstad og Fauskevåg dannet Fuskevaagenes Totalafholdsforening og Kilhus, Berg, Hagan, Sama, Trondenes-halvøya, Harstadhamn, Harstadsjøen, Seljestad, Harstadbotn, Gangsås, Stangnes og Kanebogen dannet Trondenes Totalafholdsforening. Det er ikke funnet noe referat fra møtet i mai, men i september samme år ble det igjen sammenkalt til folkemøte på kommunelokalet. K.T. Bergersen, Johs. Jakobsen og P.O. Klinge inviterte til å diskutere Forbudsloven. De tre initiativtakerne var alle totalister; Bergersen fra Bredvik Totalafholdsforening og Jakobsen fra Trondenes Totalafholdsforening, mens redaktør Klinge var godtemplar, medlem av Loge «Asbjørn Selsbane». Hvordan dette møtet artet seg etter foredraget som skulle holdes av en av de tre, vet vi ikke, men vi kan konstatere at foreningen ikke manglet arbeidsoppgaver. Det ser vi blant annet av en notis i lokalavisa i november 1887: Trondenes herredsstyrelse hadde enstemmig vedtatt å «bevilge øl- og vinrett for handelsstedene Græsholmen, Sandtorv og Skaanland, samt en ølrett til Harstadsøen».

Møter

24. og 29. juni 1888 annonserte Kredsbestyrelsen i Tromsø Kreds under Det norske Totalafholdsselkskab henholdsvis i Tromsø Stiftstidende og Tromsø Amtstidende at Kredsmødet for Tromsø Kreds skulle avholdes i Harstad onsdag den 11. og torsdag den 12. juli 1888.

Allerede 13. juli kunne Tromsø Amtstidende publisere referat fra møtet. Her gikk det fram at Bredvik-foreningens lærer Bergersen var en av delegatene. Møtet startet med «Afsyngelse af Salmen No. 1 i Landstads salmebog, hvorefter Bergersen holdt en hjertelig Bøn til Gud om, at han vilde lægge sin Velsignelse til den Gjærning som Forsamlingen var valgt til at varetage». Til å lede møtet ble kjøpmann Paul Figenschau fra Tromsø valgt som ordstyrer. Sekretær ble lærer P.C. Aronsen fra Indre Gryta Totalafholdsforening og som referenter valgte man lærer Nilsen fra Trondenes-foreningen og Jakobsen fra Kvæfjord. Før forhandlingene startet ble det og bestemt at emissær Mons Olsen og redaktør Klinge fikk delta i forhandlingene – dog uten stemmerett. I mellomtiden hadde en deputasjon fra Losje «Asbjørn Selsbane» ankommet. Den ble ledet av redaktør Klinge som frambar en hilsen fra losjen der hovedsaken var å ønske kretsmøtets forhandlinger hell og lykke, og samtidig ønsket om at møtet ville bidra til «et mæktig Samarbeide mellom de forskjellige Afholdsgrene her nord.(…)».

Et av dagsordenens punkt var om hvor skadelig bruken av alkohol er. Den ble innledet av emissær Olsen som gikk sterkt ut med at både moral og sedelighet led mye under bruken av berusende drikk. Etter en lang debatt omkring temaet fremkom tre forslag til resolusjon hvor redaktør Klinges forslag ble vedtatt:

«Kredsforsamlingen udtaler, at den Indvending som ofte gjøres ligeoverfor Afholdsfolket, at det totale Afhold fra berusende Drikke ikke fremmer Moral og Sædelighed mere end Maadehold er ved daglige Erfaringer godtgjort at være fuldstændig feilagtige, idet den mest maadeholdne Brug af Rusdrikke let leder til Misbrug og Brud paa Moral og Sædelighed».

Etter at regnskapet var opplest og vedtatt ble det foretatt valg på formann, to styremedlemmer og en suppleant: Formann ble kjøpmann Paul Figenschau, styremedlem; menighetsforstander O.B. Hansson og kjøpmann Eduard Erichsen. Suppleant: Kjøpmann Karl Hall – alle Tromsø. Flere små organisatoriske saker ble gjennomgått før møtet ble avsluttet med en anmodning til departementet om å få stoppet øl- og vinserveringen på Tromsø Amts Dampskib – etter forslag fra representanten fra Balsfjord.

Det stilner, og vi finner ikke noe verken fra eller om laget i Breivika før langt ut på høsten 1889. Men da inviterte disse seks til Afholdsmøde der både sakens meningsfeller og motstandere var velkommen: Lærer Bergersen, kaiarbeider Jakobsen, lærer Aronsen, lærer Aas, lærer Markussen og redaktør Klinge. Vi skjønner at de seks mennene er fra forskjellige steder rundt om i det store Trondenes herred; Fauskevåg, Breivika, Grytøya, Sama og Harstad. Fem punkter ville bli tatt opp til diskusjon:

• 1: Om statsmonopol ved Bergersen.
• 2: Om forbud ved Klinge.
• 3: Om skolen og avholdssaken ved Markussen.
• 4: Alkoholens virkning på det menneskelige legeme ved Aronsen.
• 5: Om avholdsarbeidets berettigelse på sitt nåværende stadium og dets fremtidige konsekvenser ved Aas.

Til sist poengterte annonsen at leger og motstandere av temaene ble ønsket særlig velkommen.

Referat fra dette møtet fant vi i Amtstidende en ukes tid senere. Her går det fram at to av sakene som skulle vært behandlet; pkt. 4 og 5, ble utsatt til et seinere møte. Møtelokalet var fylt med folk, som tyder på stor interesse for saken blant strandstedets allmue. Til Breivikas lærer Bergersens innledning om statsmonopol fremmet redaktør Klinge et forslag som vant enstemmig tilslutning i det overfylte lokalet. Klinge poengterte da at det ikke var lurt å gi staten monopol på brennevinshandelen, både av hensyn til hvilke følger det ville få for beskatningen, men også at folkets direkte innflytelse på innskrenkingen av handel med rusdrikk derved ville bli vanskeliggjort.

Til saken om forbud var det igjen Klinge som fikk sitt forslag godkjent av forsamlingen. Her heter det blant annet at selv om det ble gjennomført forbud så ville samfunnet; land og folk, få betydelige fordeler, så mente man likevel at det for tiden ikke var tjenlig å gå hele linja ut, men at man skulle aktsomt påse å støtte all innskrenkning av salget av alkohol. Det ble samtidig påpekt at staten måtte øke sin støtte til avholdsorganisasjonene. Ved valgene ble nødvendigheten av å få nominert og valgt kompromissløse avholdsfolk inn i så vel herredstyrer som Storting sett som veldig viktig.

I saken om avholdssaken og skolen fremmet innlederen; lærer Markussen forslaget som vant hele forsamlingens tillit til uttalelse: «I erkjennelsen av den skade som alkoholen forvolder må det være skolens oppgave å gi elevene opplysning om den skade rusdrikkene forvolder på sjel og legeme. Totalt avhold fra alkoholholdige drikker er det sikreste middel til å unngå den skade de forvolder.»

Sluttord

Det siste som er funnet om Bredvik Totalafholdsforening er to annonser om at laget arrangerte fest i Medkila søndag den 27. juli 1890 kl. 1600. Festen var åpen for alle – også ikke-medlemmer, og til overmål var det også gratis adgang for alle.

Gjennom de få kilder vi har hatt tilgang til, kan det se ut som at lærer K.T. Bergersen var lagets drivkraft i de år det besto. Et moment det er god grunn til å undre seg over er at Ole Mikkelsen Sama som representerte Bredvik Totalafholdsforening på kretsmøtet i Sørreisa i juli 1886 bodde på Sama, ca. 1 a 2 kilometer nord for sentrum av Harstad, mens Breivika er om lag 8 kilometer sør for Harstad sentrum. Hvorfor han da ville stå i Breivik-laget og ikke meldte seg til Trondenes Totalafholdsforening kan vi jo spekulere litt i: Ni år gammel flyttet han til Kvæfjord, sannsynligvis på grunn av sykdom i familien. Her kom Ole Mikkelsen Sama til å få Hans Christian Bergersen, en bror av Klaus Tobias Bergersen, som lærer. Dette kan ha vært det som i sin tur ledet Ole til å foretrekke Bredvik Totalafholdsforening foran Trondenes. Enn videre ser vi at Ole hadde mistet begge foreldrene per 1886, som igjen kan ha ført ham til å knytte seg nærmere til Klaus Tobias.

Kilder

• Digitaliserte aviser fra perioden juli 1886 til og med desember 1893 og klipp fra mikrofilm fra avisene Senjens Tidende, Senjens Folkeblad og Tromsø Amts Folkeblad fra mai 1887, samt noen eksemplarer av Tromsø Amtstidende som ikke er blitt digitalisert.
• Johnsen, Hartvig: Norsk Avholdslitteratur II Organisasjonstrykk fra Totalavholdsarbeidets begynnelse 1859. Oslo 1954.
• Halvorsen, A.: Det Norske totalafholdsselskab 1859-1890. Kristiania 1890
• Universitetsbibliotekets årbok fra 1893, Christiania 1896.
• Beretning til Det norske Totalafholdsselskabs 34. generalmøde i Tromsø 10, 11, 12 og 13 Juli 1901, Kristiania 1901.
• Braadland, Arne og Nils Høgevold: Det Norske Totalavholdsselskap 1859-1934, Oslo 1934.
• Lysaker, Trygve: Trondenes bygdebok: Trondenes sogns historie, Harstad UÅ (1978)
• Lysaker, Trygve: Trondenes bygdebok: Gårdshistorie for Sandtorg herred, Harstad 1978.