Trondenes Totalafholdsforening

Johan M. Jacobsen var en av medlemmene i Trondenes Totalafholdsforening

Foto: Ukjent

Trondenes Totalafholdsforening var et totalavholdslag tilsluttet Tromsø kreds under Det norske Totalafholdsselskab. Laget må ha vært etablert enten før eller midt på 1880-tallet. Dette kan vi slutte ut fra et referat fra Tromsø kreds under Det norske Totalafholdsselskabs kretsmøte i Balsfjord den 8. og 9. juli 1887. Her framgår det at K. Eliassen representerte Trondenesforeningen på møtet.

Litt historikk

Foran tar vi som en selvfølge at totalavholdslaget i Trondenes må ha blitt etablert en tid før det ble representert på kretsmøtet i Balsfjord i 1887. Det er imidlertid ikke lyktes å finne ut når laget ble stiftet, men vi ser at det var tilmeldt «Tromsø kreds», som ble stiftet i Tromsø i 1882, noen uker etter at Det Norske Totalavholdsselskaps 15. generalmøte (landsmøte) var avviklet i Tromsø. Når Trondenes Totalafholdsforening var etablert kan vi altså ikke si for sikkert, men Tromsø Totalafholdsforening, som ble stiftet 4. mars 1866 og opptatt som medlem av D.N.T. 11.januar 1878, og som tok initiativet til å få stiftet Tromsø krets, må nødvendigvis ha hatt en del foreninger både i amtet og stiftet som plausible medlemmer av en slik kretsforening. I annonser før Det norske Totalafholdsselskabs 15. Generalmøde skulle holdes i Tromsø 26. og 27. juli 1882 lød teksten: «(…) Totalafholdsforeningerne inden Stiftet opfordres specielt til at sende Deputerede til dette, da Kredsforening agtes stiftet.(...)» Denne teksten inviterer altså også lag i Nordland og Finnmark til å slutte opp om denne første nordnorske kretsforeningen som var under etablering i 1882. I følge en notis i avisa Finmarkens Amtstidende skal det ha blitt etablert en totalavholdsforening i Vardø med «en 60 Medlemmer» i 1879. Ellers vet vi at det var etablert store foreninger i Bodø, Mosjøen og andre sentra i Nordland. De kilder vi har hatt tilgjengelige viser imidlertid at finnmarkslaget kun fikk kort tid i kretsen, og ellers er verken finnmarkslaget eller foreninger fra Nordland representert i de kretsmøtene vi har hatt tilgang til fra 1886 og framover.

På kretsmøtet i Balsfjord møtte 18 utsendinger (deputerte) fra disse foreningene: Kvæfjord Totalafholdsforening, Fuskevaagene Totalafholdsforening, Reisens Totalafholdsforening, Øverbygdens Totalafholdsforening, Mellembygdens Totalafholdsforening, Lerstrandens Totalafholdsforening, Øvre Bardo Totalafholdsforening, Maalselvens Totalafholdsforening, Malangens Totalafholdsforening, Balsfjords Totalafholdsforening og Tromsø Totalafholdsforening. Fra kretsstyret møtte formannen Eduard B. Erichsen som ble valgt til møtets ordfører med O.B. Hansson som vara. Det ble bestemt at styret fortsatt skulle ha sete i Tromsø, og ved valgene ble Paul Figenschau ny kretsformann som fikk disse med seg i styret: Eduard B. Erichsen, O. Eidissen, Chr. Tobiessen og O.B. Hansson. Det ble og bestemt at neste kretsmøte skulle være i Trondenes. Som sedvanlig var det bønn både foran og etter hver økt i forhandlingene. Oppbyggelser og foredrag ble holdt av Chr. Tobiessen og O.B. Hansson.

I boka Det norske totalafholdsselskab av sogneprest A. Halvorsen som ble utgitt på totalavholdsselskapets forlag i forbindelse med alkoholkongressen i Kristiania i 1890 forteller Halvorsen blant annet om Asbjørn Klosters altomfattende arbeid for avholdssaken der vi fester oss ved at «Han reiste om og holdt foredrag rundt hele landets kyst, fra Fredrikshald til Tromsø,(…)». Fra 1877 får selskapet (D.N.T.) statsbidrag til «virksomhed for afholdssagens fremme». Agentvirksomheten skjøt fart, og især merker man seg at «selskapet fikk sine første foreninger i det nordlige Norge idet Throndhjems, Tromsø og Hammerfest foruden endel andre foreninger deroppe etableredes».

Redaktør Peter Oluf Klinge var godtemplar, men så nytten av et godt samvirke mellom avholdsorganisasjonene.

Av dette kan vi i et hvert fall ikke utelukke at Trondenes Totalafholdsforening kan ha vært stiftet så tidlig som på 1870-tallet. Geografisk omfattet foreningen blant annet handelsstedet Harstadsjøen dit Jakob Klæboe kom sist på 1860-tallet og startet handelsvirksomhet omtrent samtidig som også Peder Lie Hansen etablerte seg i 1871, slik også trønderen Ole Huseby gjorde i 1872. I perioden som fulgte gikk det sakte og slett ikke fort med utviklingen av strandstedet. Eksempelvis kom ikke det første «Handelsstevnet paa Harstad» før i 1888. Det eneste «store» som hadde skjedd til da, var at en skrivelærer fra Trondheim; Peter Oluf Klinge hadde fått med seg et par framsynte menn til å etablere Senjens Tidende; Harstads første avis. Denne avisa kom med et prøvenummer like før jula 1886 og sin «førsteutgave» den 2. april 1887. Men; det faktum at handelsstevnet (Markedet) sommeren 1888 trakk over 3000 besøkende forteller oss at stedet hadde et rikt befolket omland. Slik ser vi at det meget vel kan ha vært etablert en totalavholdsforening i herredet en god del år før det årsmøtet vi foran har sett at Trondenes-foreningen deltok på i Balsfjord i 1887.

Lagsaktiviteter

Liksom for å konfirmere hva vi foran har spekulert i, ser vi at redaktøren i den nylig etablerte Harstad-avisa Senjens Tidende, Peter Oluf Klinge, som kom med sitt første nummer 2 april 1887, allerede i mai 1887 inviterte til avholdsmøte i Trondenes kommunes «kommunelokale» i Harstad, søndag kl. 5. Møtet var for «alle totalafholdsforeninger og godtemplarlogen» der møtetemaet var «Er rusdrikhandelen i bygden nødvendig». Andre interesserte ble og innbudt. Når invitasjonen bruker betegnelsen «alle totalafholdsforeninger» betyr det alle totalavholdsforeninger i avisas nedslagsfelt, som da var Trondenes herred. Ved en grundig gjennomgang av mikrofilmer og digitaliserte aviser utgitt i Troms fylke fra tidlig i 1870-åra og fram til ut i 1920-åra er vi kommet til at det i angjeldende annonse fra mai 1887 dreier seg om tre totalavholdsforeninger. Nemlig foreningene med nedslagsfelt i Melvik, Sørvik, Brokvik, Halsebø, Vollstad og Fauskevåg som dannet Fuskevaagenes Totalafholdsforening, mens Kilhus, Berg, Hagan, Sama, Trondenes-halvøya, Harstadhamn, Harstadsjøen, Seljestad, Harstadbotn, Gangsås, Stangnes og Kanebogen dannet Trondenes Totalafholdsforening. Vi skal siden se at det for Kilbotn, Forrahamn, Kila, Osnes, Medkila, Holtet og Breivik ble dannet Bredvik Totalafholdsforening.

Det er ikke funnet noe referat fra møtet i mai 1887, men referat fra møtet i baptistmenighetens forsamlingshus i Balsfjord den 8. og 9. juli 1887, fortalte oss jo at også Fuskevaagenes forening var representert på møtet i Balsfjord. De referatene vi fant i Senjens Tidende for 30. juli 1887 og Nordposten den 2. august 1887 fortalte ikke noe om forhandlingenes gang ut over diverse resolusjoner, så hvorvidt lærer Markussen fra Fauskevåg og K. Eliassen fra Trondenes-foreningen fikk gjort seg gjeldende i noen av dagsordenens åtte saker vet vi ikke.

K. T. Bergersen, Johs. Jakobsen og P.O. Klinge sammenkalte til nytt folkemøte på kommunelokalet søndag 18. september 1887. Nå ville man diskutere Forbudsloven. De tre initiativtakerne var alle totalister; Bergersen fra Bredvik Totalafholdsforening, Jakobsen fra Trondenes Totalafholdsforening, mens redaktør Klinge var godtemplar, medlem av Loge «Asbjørn Selsbane». Hvordan dette møtet artet seg etter foredraget som skulle holdes av en av de tre, vet vi heller ikke, men vi kan konstatere at Trondenes Totalafholdsforening ikke manglet arbeidsoppgaver. En notis i lokalavisa i november 1897 fortalte at Trondenes herredsstyrelse enstemmig hadde vedtatt å «bevilge øl- og vinrett for handelsstedene Græsholmen, Sandtorv og Skaanland, samt gitt en ølrett til Harstadsøen».

Foreningens møter

Det første møte kunngjort for Trondenes totalafholdsforening fant vi på trykk i Senjens Tidende den 8. juni 1888. Der fortalte annonsen at møtet skulle være «Søndag den 10de Juli Kl. 4 efterm.» og at «Medlemmerne anmodes paa det indstendigste om at afgive Møde. Adgang for alle». Vi kan godt se at dette møtet nok var innkalt for å drøfte og forberede kretsmøtet som Balsfjord-møtet i 1887 hadde bestemt skulle arrangeres i Trondenes i 1888.

• 

  Avholdsmøte i kommunelokalet i Harstad 18. september 1887. Senjens Tidende 17. september 1887.

• 

  Møte i foreningen 10. juli 1888. Senjens Tidende 8.juni 1888.

• 

  Medlemsmøtet hos Johan Mikkelsen på Sama den 6. januar 1889 ble kunngjort i Tromsø Amtstidende 04. januar 1889.

• 

  Møte for å drøfte hva som kunne gjøres for å stanse den ulovlige omsetning av alkohol under markedet i Harstad. Tromsø Amtstidende 17. juli 1890.

24. og 29. juni 1888 annonserte Kredsbestyrelsen i Tromsø Kreds under Det norske Totalafholdsselskab henholdsvis i Tromsø Stiftstidende og Tromsø Amtstidende at Kredsmødet for Tromsø Kreds skulle avholdes i Harstad onsdag den 11. og torsdag den 12. juli 1888.

Allerede 13. juli kunne Tromsø Amtstidende publisere referat fra møtet. Her gikk det fram at møtet startet med «Afsyngelse af Salmen No. 1 i Landstads salmebog, hvorefter Bergersen holdt en hjertelig Bøn til Gud om, at han vilde lægge sin Velsignelse til den Gjærning som Forsamlingen var valgt til at varetage». Til å lede møtet ble kjøpmann Paul Figenschau fra Tromsø valgt som ordstyrer. Sekretær ble lærer P.C. Aronsen fra Indre Gryta Totalafholdsforening og som referenter valgte man lærer Nilsen fra Trondenes-foreningen og Jakobsen fra Kvæfjord. Før forhandlingene startet ble det og bestemt at emissær Mons Olsen og redaktør Klinge fikk delta i forhandlingene – dog uten stemmerett. I mellomtiden hadde en deputasjon fra «losje Asbjørn Selsbane» ankommet. Den ble ledet av redaktør Klinge som frambar en hilsen fra losjen der hovedsaken var å ønske kretsmøtets forhandlinger hell og lykke, og samtidig ønsket om at møtet ville bidra til «et mæktig Samarbeide mellom de forskjellige Afholdsgrene her nord.(…)».

Et av dagsordenens punkt var om hvor skadelig bruken av alkohol er. Den ble innledet av emissær Olsen, som gikk sterkt ut med at både moral og sedelighet led mye under bruken av berusende drikk. Etter en lang debatt omkring temaet fremkom tre forslag til resolusjon hvor redaktør Klinges forslag ble vedtatt: «Kredsforsamlingen udtaler, at den Indvending som ofte gjøres ligeoverfor Afholdsfolket, at det totale Afhold fra berusende Drikke ikke fremmer Moral og Sædelighed mere end Maadehold er ved daglige Erfaringer godtgjort at være fuldstændig feilagtige, idet den mest maadeholdne Brug af Rusdrikke let leder til Misbrug og Brud paa Moral og Sædelighed».

Etter at regnskapet var opplest og vedtatt ble det foretatt valg på formann, to styremedlemmer og en suppleant: Formann ble kjøpmann Paul Figenschau, styremedlem; menighetsforstander O.B. Hansson og kjøpmann Eduard Erichsen. Suppleant: Kjøpmann Karl Hall – alle Tromsø. Flere små organisatoriske saker ble gjennomgått før møtet ble avsluttet med en anmodning til departementet om å få stoppet øl- og vinserveringen på Tromsø Amts Dampskib – etter forslag fra representanten fra Balsfjord.

Ole Heide Aas, oftest benevnt Ole Aas var en høyt respektert lærer, som tidlig ble høyt verdsatt innen avholdsbevegelsen.

Neste møte i regi av Trondenes Totalafholdsforening som vi har funnet ble holdt hos Johan Mikkelsen på Sama den 6. januar 1889 kl. 1700.

Det stilner, og vi finner ikke noe verken fra eller om laget før langt ut på høsten 1889. Men da inviterer disse seks til Afholdsmøde der både sakens meningsfeller og motstandere var velkommen: Lærer Bergersen, kaiarbeider Jakobsen, lærer Aronsen, lærer Aas, lærer Markussen og redaktør Klinge. Vi skjønner at de seks mennene er fra forskjellige steder rundt om i det store Trondenes herred; Fauskevåg, Breivika, Grytøya, Sama og Harstad. Fem punkter ville bli tatt opp til diskusjon:

• 1: Om statsmonopol ved Bergersen.
• 2: Om forbud ved Klinge.
• 3: Om skolen og avholdssaken ved Markussen.
• 4: Alkoholens virkning på det menneskelige legeme ved Aronsen.
• 5: Om avholdsarbeidets berettigelse på sitt nåværende stadium og dets fremtidige konsekvenser ved Aas.

Til sist poengterte annonsen at leger og motstandere av temaene ble ønsket særlig velkommen.

Referat fra dette møtet fant vi i Amtstidende en ukes tid senere. Her går det fram at to av sakene som skulle vært behandlet; pkt. 4 og 5, ble utsatt til et seinere møte. Til lærer Bergersens innledning om statsmonopol fremmet redaktør Klinge et forslag som vant enstemmig tilslutning i det overfylte lokalet. Klinge poengterte at det ikke var lurt å gi staten monopol på brennevinshandelen, både av hensyn til hvilke følger det ville få for beskatningen men også at folkets direkte innflytelse på innskrenkingen av handel med rusdrikk derved ville bli vanskeliggjort.

Til saken om forbud var det igjen Klinge som fikk sitt forslag godkjent av forsamlingen. Her heter det blant annet at selv om det ble gjennomført forbud så ville samfunnet; land og folk, få betydelige fordeler, så mente man at det for tiden ikke var tjenlig å gå hele linja ut, men at man skulle aktsomt påse å støtte all innskrenkning av salget av alkohol. Det ble samtidig påpekt at staten måtte øke sin støtte til avholdsorganisasjonene. Ved valgene ble nødvendigheten av å få nominert og valgt kompromissløse avholdsfolk inn i så vel herredstyrer som Storting sett som veldig viktig.

I saken om avholdssaken og skolen fremmet innlederen; lærer Markussen forslaget som vant hele forsamlingens tillit til uttalelse: «I erkjennelsen av den skade som alkoholen forvolder må det være skolens oppgave å gi elevene opplysning om den skade rusdrikkene forvolder på sjel og legeme. Totalt avhold fra alkoholholdige drikker er det sikreste middel til å unngå den skade de forvolder.»

Midt i juli 1890 ble det igjen mobilisert. Trondenes Totalafholdsforening innbød da befolkningen til å diskutere hva som kunne gjøres for å hemme den omseggripende ulovlige alkoholomsetningen under Handelsstevnet (markedet). Foreningen hadde engasjert redaktør Klinge til å innlede, og man ønsket spesielt presten og legestanden velkommen til kommunelokalet. Det er ikke funnet referat fra dette møtet, som ser ut til å ha vært det siste møtet i regi av Trondenes Totalafholdsforening. Derimot fant vi et oppslag i Tromsø Amtstidende som forteller om et meget godt besøkt marked, der det enkelte dager var kommet henimot 4000 besøkende. Handelen blomstret og folk moret seg – og: «Der sporedes iaar en bedre Orden end tidligere, hvilket formentlig maa tilskrives Folkets tiltagende Afsky for misbrug af berusende Drikke.» Så hvorfor da skrike opp om ulovlig alkoholomsetning?.

Andreas Mikal Gjertsen laget denne hyldesten til Trondenes Totalafholdsforening

Sluttord

Foran har vi sett at andre aktører også engasjerte seg i avholdssaken i Harstad i den tiden Trondenes Totalafholdsforening var i aktivitet. Trondenes Samtalelag, som i sin tid ble initiert av og fikk som første formann redaktør Peter Oluf Klinge var en av disse andre:

30. september 1888 ble det holdt massemøte i kommunelokalet i Harstad hvor forhandlingsemnet var «Skal der bevilges Øl- og Vinhandel iaar?» Samtalelaget ba myndige kvinner og menn om å møte til debatten. Men dessverre har vi ikke funnet noe referat fra møtet.

Så ser vi og at avholdssaken rent generelt inspirerte folket. Skipstømmermann, fisker, gardbruker og instrumentmaker A.M. Gjertsen viser med sin Afholdssang hvor høyt han – og andre – verdsatte totalavholdssaken.

Det gikk tre år fra de siste tegn fra Trondenes Totalafholdsforening før lokalavisene i Harstad igjen varslet om totalavholdsaktivitet i regionen. En mann som kalte seg J. Berge, agent for Det Norske Totalavholdsselskap var kommet til stedet og innbød til foredrag om avholdssaken i kommunelokalet. Møtet var vellykket, og Berge rykket inn ny annonse om å ville stifte en avholdsforening. Dette ledet i sin tur til følgende kommentar fra redaktør Klinge: «Afholdsmødet Søndag bringes i Erindring. Det turde maaske nettop nu være paatide igjen at optage Afholdsarbejdet her paa Stedet. Mødet anbefales til talrig Tilslutning». I dag kjenner vi resultatet: Harstad Avholdslag ble stiftet 17. desember 1893. Sannsynligvis med en del av Trondenes Totalafholdsforenings tidligere medlemmer.

Kilder

• Digitaliserte aviser fra perioden juli 1886 til og med desember 1893 og klipp fra mikrofilm fra avisene Senjens Tidende, Senjens Folkeblad og Tromsø Amts Folketidende fra mai 1887, samt noen eksemplarer av Tromsø Amtstidende som ikke er blitt digitalisert.
• Johnsen, Hartvig: Norsk Avholdslitteratur II Organisasjonstrykk fra Totalavholdsarbeidets begynnelse 1859. Oslo 1954.
• Halvorsen, A.: Det Norske totalafholdsselskab 1859-1890. Kristiania 1890
• Universitetsbibliotekets årbok fra 1893, Christiania 1896.
• Beretning til Det norske Totalafholdsselskabs 34. generalmøde i Tromsø 10, 11, 12 og 13 Juli 1901, Kristiania 1901.
• Braadland, Arne og Nils Høgevold: Det Norske Totalavholdsselskap 1859-1934, Oslo 1934.
• Christiansen, Haakon Odd, Arne Fjørtoft, Stein Fossgard, Per Fuglum og Jens Risdal: 125 år for Alles Vel Det norske totalavholdsselskap 1859-1984, Oslo 1984.