Fauskevåg Avholdslag

Fauskevåg Avholdslag var et totalavholdslag tilsluttet Tromsø kreds under Det norske Totalafholdsselskab, som da gikk under betegnelsen Fuskevaagenes Totalafholdsforening. Laget må ha vært etablert før midt på 1880-åra. Dette kan vi slutte ut fra et referat fra Tromsø kreds under Det norske Totalafholdsselskabs kretsmøte i Sørreisa den 3. og 4. juli 1886. Her framgår det at Mikal Larsen fra Melvik representerte Fuskevaagenes forening på møtet.

Litt historikk

Foran tar vi som en selvfølge at avholdslaget i Fuskevaagene må ha blitt etablert en tid før de ble representert på kretsmøtet i Sørreisa i 1886. Det er imidlertid ikke lyktes å finne ut når laget ble stiftet, men vi ser at det var tilmeldt «Tromsø kreds», som ble stiftet i Tromsø i 1882, noen uker etter at Det Norske Totalavholdsselskaps 15. generalmøte var avviklet i Tromsø. Når Fuskevaagenes Totalafholdsforening var etablert kan vi ikke si for sikkert, men Tromsø Avholdslag, som ble stiftet 4. mars 1866 og opptatt som medlem av D.N.T. 11.januar 1878, og som tok initiativet til å få stiftet Tromsø krets, må nødvendigvis ha hatt en del foreninger i Tromsø amt og i stiftet som plausible medlemmer av en slik kretsforening. I annonser før Det norske Totalafholdsselskabs 15. Generalmøde (Landsmøte) skulle holdes i Tromsø 26. og 27. juli 1882 lød teksten: «(…) Totalafholdsforeningerne inden Stiftet opfordres specielt til at sende Deputerede til dette, da Kredsforening agtes stiftet.(...)» Denne teksten inviterer altså også lag i Nordland og Finnmark til å slutte opp om denne første nordnorske kretsforeningen som var under etablering i 1882. I følge en notis i avisa Finmarkens Amtstidende skal det ha blitt etablert en totalavholdsforening i Vardø med «en 60 Medlemmer» i 1879. Ellers vet vi at det allerede var etablert store foreninger i Bodø, Mosjøen og andre sentra i Nordland. De kilder vi har hatt tilgjengelige viser imidlertid at finnmarkslaget kun fikk kort tid i kretsen, og ellers er verken finnmarkslaget eller foreninger fra Nordland representert i de kretsmøtene vi har hatt tilgang til fra 1886 og framover.

På kretsmøtet i Sørreisa møtte 18 utsendinger (deputerte) fra disse foreningene: Tromsø, Øvre Bardo, Nedre Bardo, Balsfjords, Øvre Maalselvens, Mellembygdens, Roksfjords, Sørreisens, Stanglandets, Ibestads, Fuskevaagenes Avholdslag og Bredviks. I boka Det norske totalafholdsselskab av sogneprest A. Halvorsen, som ble utgitt på totalavholdsselskapets forlag i forbindelse med alkoholkongressen i Kristiania i 1890 forteller Halvorsen blant annet om Asbjørn Klosters altomfattende arbeid for avholdssaken der vi fester oss ved at «Han reiste om og holdt foredrag rundt hele landets kyst, fra Fredrikshald til Tromsø,(…)». Fra 1877 får selskapet (D.N.T.) statsbidrag til «virksomhed for afholdssagens fremme». Agentvirksomheten skjøt fart, og især merker man seg at «selskapet fikk sine første foreninger i det nordlige Norge idet Throndhjems, Tromsø og Hammerfest foruden endel andre foreninger deroppe etableredes».

Av dette kan vi i et hvert fall ikke utelukke at Fuskevaagenes Totalafholdsforening kan ha vært stiftet så tidlig som på 1870-tallet. Geografisk omfattet foreningen også handelsstedet Grasholman der trønderen Theodor Bergmann Holst etablerte seg i 1853, kjøpte holmene for 140 spesidaler fra oppsitterne i Fauskevåg – bygde handelshus og gjorde stedet til anløpssted for de første rutegående dampskip fra Bergen og Trondheim. Dette gjør igjen at området rundt Fauskevåg fikk flere impulser utenfra – nettopp i en tid da avholdsrørsla var i vekst.

Lagsaktiviteter

I mai 1887 inviterte redaktøren i den nylig etablerte Harstad-avisa Senjens Tidende Peter Oluf Klinge til avholdsmøte på Trondenes kommunes «kommunelokale» i Harstad, søndag kl. 5. Møtet var for «alle totalafholdsforeninger og godtemplarlogen» der møtetemaet var «Er rusdrikhandelen i bygden nødvendig». Andre interesserte ble og innbudt. Når invitasjonen bruker betegnelsen «alle totalafholdsforeninger» betyr det alle totalavholdsforeninger i avisas nedslagsfelt, som da var Trondenes herred. Ved en grundig gjennomgang av mikrofilmer og digitaliserte aviser utgitt i Troms fylke fra tidlig i 1870-åra og fram til 1920-åra er vi kommet til at det i angjeldende annonse fra mai 1887 dreier seg om tre totalavholdsforeninger. Nemlig foreningene med nedslagsfelt i Melvik, Sørvik, Brokvik, Halsebø, Vollstad og Fauskevåg dannet Fuskevaagenes Totalafholdsforening, Kilhus, Berg, Hagan, Sama, Trondenes-halvøya, Harstadhamn, Harstadsjøen, Seljestad, Harstadbotn, Gangsås, Stangnes og Kanebogen dannet Trondenes Totalafholdsforening og Kilbotn, Forrahamn, Kila, Osnes, Medkila og Breivik ble til Bredvik Totalafholdsforening. Det er ikke funnet noe referat fra møtet i mai, men i juli ble det igjen avviklet kretsmøte for Tromsø kreds under Det norske Totalafholdsselskab. Møtet ble holdt i baptistmenighetens forsamlingshus i Balsfjord den 8. og 9. juli 1887, og fra Fuskevaagenes forening møtte lærer H. Markussen. De referatene vi fant i Senjens Tidende for 30. juli 1887 og Nordposten den 2. august 1887 fortalte ikke noe om forhandlingenes gang ut over diverse resolusjoner, så hvorvidt lærer Markussen ytret seg i noen av dagsordenens åtte saker vet vi ikke.

K. T. Bergersen, Johs. Jakobsen og P.O. Klinge sammenkalte til nytt folkemøte på kommunelokalet søndag 18. september 1887. Nå ville man diskutere Forbudsloven. De tre initiativtakerne var alle totalister; Bergersen fra Bredvik Totalafholdsforening og Jakobsen fra Trondenes Totalafholdsforening, mens redaktør Klinge var godtemplar, medlem av «Loge Asbjørn Selsbane». Hvordan dette møtet artet seg etter foredraget som skulle holdes av en av de tre, vet vi heller ikke, men vi kan konstatere at Fuskevaagenes Totalafholdsforening ikke var blant innbyderne, noe vi strengt tatt ikke finner merkelig – all den tid denne foreningas medlemmer den gang måtte i båt for å komme til Harstadsjøen. Men at foreningen ikke manglet arbeidsoppgaver ser vi av en notis i lokalavisa i november 1897: Trondenes herredsstyrelse hadde enstemmig vedtatt å «bevilge øl- og vinrett for handelsstedene Græsholmen, Sandtorv og Skaanland, samt en ølrett til Harstadsøen».

Foreningsmøter

Den første generalforsamling kunngjort for Fuskevaagenes totalafholdsforening fant vi på trykk i Senjens Tidende den 17. desember 1887. Der fortalte annonsen at møtet skulle «afholdes i Melvik den 3die januar 1888». Der skulle det velges bestyrelse, men den sa og at det skulle være møte i foreningens styre dagen før.

10. februar 1888 annonserte foreningen et medlemsmøte på Voldstad søndag 26. februar kl. 5 ettermiddag. 13. april kunngjøres at neste medlemsmøte ble i Melvik søndag den 22. april kl. 6 ettermiddag, og 29. juni annonseres medlemsmøte på Voldstad søndag 8. juli kl.17 ettermiddag. I 1889 finner vi ingen annonser før 20. desember, da annonsertes at årsmøtet skulle være på Græsholmen fredag den 3. januar 1890 i forbindelse med en fest.

Fylkesmøter

Foran har vi sett at avholdslaget i Fauskevåg i hvert fall deltok på fylkesmøtet (kretsmøtet) i Sørreisa sommeren 1886 og i Balsfjord året etter – og begge ganger med en utsending. Til møtet i Balsfjord hadde laget fra Fauskevåg sendt lærer H. Markussen og her var også Trondenes-laget representert med en mann. 12 lag med 18 deputerte representerte Tromsø kreds på møtet i Balsfjord, som ble avsluttet hos Anders Johannessen Hammerbakken hvor Balsfjordlaget serverte et festmåltid før de delegerte dro hver til sitt. Av forretningsordenen ser vi at lærer Markussen ble valgt til møtereferent, og herfra finner vi at Trondenes herred ble valgt til å stå for neste års kretsmøte. I sin tur innebar dette at et av de tre laga fra Trondenes skulle stå som vertskap for kretsmøtet 1888.

Det neste kretsmøtet for Tromsø kreds under det norske Totalafholdsselskab ble lagt til Harstad i tiden 11. og 12. juli 1888, hvilket indikerer at Trondenes Totalafholdsforening var det årets vertskap for fylkesårsmøtet. 13. juli kom et referat fra møtet i Tromsø Amtstidende som sa at 10 av fylkets lag var representert på kretsens 6. kretsmøte, hvilket forteller oss at det ikke var avholdt møter hvert år fra 1882. Referatet fortalte verken hvilke lag som var representert enn si hvor mange og hvem som møtte. Men leserne ble fortalt at møtet startet med «Afsyngelse af Salmen No. 1 i Landstads salmebog, hvorefter Bergersen holdt en hjertelig Bøn til Gud om, at han vilde lægge sin Velsignelse til den Gjærning som Forsamlingen var valgt til at varetage». Etter at møteledelse var valgt ankom en deputasjon fra «losje Asbjørn Selsbane» ledet av redaktør Klinge som frambar en hilsen fra losjen der hovedsaken var å ønske kretsmøtets forhandlinger hell og lykke, og samtidig ønsket om at møtet ville bidra til «et mæktig Samarbeide mellom de forskjellige Afholdsgrene her nord.(…)». Flere små organisatoriske saker ble gjennomgått før møtet ble avsluttet med en anmodning til departementet om å få stoppet øl- og vinserveringen på Tromsø Amts Dampskib. Fra kretsmøtet i 1889 er kun funnet programmet – kunngjort i Tromsøposten 10. juli om at kretsmøtet skulle holdes i Tromsø Totalafholdsforenings lokaler i tiden 12. til 14. juli 1889.

Det er ikke funnet hverken program eller referat fra kretsmøtene i 1890 eller 1891, så vi vet verken hvor de ble holdt eller hva de behandlet. Det vil si at i Universitetsbibliotekets årbok fra 1893 finner vi at det ble trykt en åtte-siders «Beretning om niende Kredsmøde af Tromsø Kreds under ”Det norske Totalafholdsselskab”» i Tromsøpostens boktrykkeri i 1892, og at dette møtet ble holdt i Ibestad i 1891. Kretsens 10. kretsmøte var berammet til 28. og 29. juni 1892 i Sørreisa. Her finner vi at Fuskevaagenes forening hadde foreslått å få diskutert om ikke kretsen nå burde få engasjert en «kretsagent». Den saken ble satt opp som nummer 3 på dagsordenen. Referat fra møtet kom ikke på trykk før i juni 1893. Salmen «I Jesu Navn skal al vor Gjerning ske» åpnet møtet før fullmaktene for de 13 deputerte fra 8 av kretsens foreninger ble gjennomgått og godkjent. Fra Fauskevåg ser vi at Peder Mathisen møtte, som nok fikk argumentert godt for sin forenings forslag om å engasjere en «Kredsagent». Saken resulterte i hvert fall med at ikke bare var det ønskelig, det var nødvendig å anmode kretsstyret om å få gjort en avtale om dette. Møtet foreslo å engasjere emissær Ernstsen for en periode av to måneder i 1892, samtidig som man ba alle foreninger om å gi sine bidrag til formålet. Man vedtok ellers at neste kretsmøte burde legges til Balsfjord, om ikke en av foreningene i Målselv eller Bardu stilte krav. Møtet ble avsluttet med flere vitnesbyrd og sang før man skiltes etter sjokolade og hvetebrød – «Vederkveget på Sjæl og Legeme». Det 13. kretsmøtet skulle, «om Gud vil» holdes på gården Nymoe i Mellombygd i Målselv 18., 19. og 20. juni 1895. Av referatet i Tromsøposten (som var nektet inntatt i Tromsø Stiftstidende) ser vi at representanter fra åtte lag møttes på Nymo, og at de hadde 7 saker på dagsorden, samt at neste kretsmøte ble lagt til Tromsø. Kretsmøtet i Tromsø 11. og 12. juli 1896 ble det 14. i rekken. Referat fra møtet har navngitt alle de 14 delegerte fra 11 av foreningene i Tromsø kreds, men ingen fra Fauskevåg, ja faktisk bare to fra Sør-Troms: Jørg Berge fra Harstad og garver J. Pedersen fra Kvæfjord. Møtet vedtok at neste kretsmøte skulle være i Harstad. Det 15. kretsmøtet som skulle vært holdt i Harstad i 1897 ble av en eller annen grunn flyttet til Halsebø – en av gårdene som ligger under Fauskevåg-lagets nedslagsfelt. Av referatet fra møtet finner vi ikke hvem de 12 delegerte fra 10 av de 36 foreningene i Tromsø krets var. Men en forklaring blir gitt på hvorfor det var så få lag som lot seg representere: Samtidig med kretsmøtet ble det avviklet store misjonsmøter både i Harstad og på Buksnes i Lofoten. Av årsberetningen får vi vite at Tromsø krets besto av 36 lag med 2166 medlemmer i 1896, mot 1750 året før, som derved hadde gitt en økning på 416 fra 1895 til 1896. Møtene begynte og sluttet med andakt. Neste kretsmøte skulle være i Rossfjord. Siste dag på Halsebø holdt emissær Nils Ellefsen oppbyggelse for en stor forsamling. Deretter ble det avskjedsstund der Fuskevaagenes forening serverte både kaffe og sjokolade og man hygget seg under taler og sang. De deputerte kunne ikke få fullrost foreningen og befolkningen for dens gjestfrihet og vennlighet. Under festen fikk Fuskevaagenes Totalafholdsforening mange nye medlemmer.

Det 17. kretsmøtet ble holdt i Sørreisa 30. og 31. juli 1899. I referatet fra møtet ble det ikke opplyst hvor mange delegater som møtte og hvor de kom fra. Sakene er heller ikke så godt referert at de lar seg gjengi, da med unntak av at neste kretsmøte skulle arrangeres i Harstad.

Det 18. kretsmøtet ble holdt i Harstad 8. og 9. juli 1900 med Harstad Totalafholdsforening som vertskap. Møtet åpnet i Bethel søndag den 8. kl. 1600 ved at forsamlingen sang verset «I Jesu navn» og en bønn som ble framsagt av emissær O. S. Olsen, som så holdt et foredrag. Hans manende appell til ungdommen om å vie sitt liv til selvfornektende virke for edle formål sa han ville skape karakter og bringe lykke. Kl. 1800 talte sogneprest Due over Neb. 4, 19-23: «Arbeidet er stort og vidløftig». I mellom og etter foredragene var det anledning til å ta nummer på en del gjenstander til inntekt for kretsens avholdsarbeid. Dessuten kunne man kjøpe forfriskninger. Disse tiltakene ga i overkant av 141 kroner i kretskassa.

Dagen etter; mandag morgen den 9. juli kl. 0900 startet forhandlingene med sang og bønn. Følgende lag var representert på møtet: Harstad 2, Fauskevåg 2, Indre Grytøy 1, Ytre Grytøy 1, Kvæfjord 1, Sørreisa 1, Balsfjord 1 og Tromsø 3. Dertil møtte for kretsstyret; formann, lærer Sev. Ytreberg. Dessuten innvotertes som medlemmer av møtet fylkets representant på landsmøtet for Fælleskomiteen for Norges afholdssamfund, garver J. Pedersen fra Kvæfjord og formannen i Lofoten krets hr. O. S. Olsen, som begge var innbudte til møtet. Det ble en del diskusjon omkring forslaget til nye lover som var fremmet av foreningene i Fauskevåg, Harstad og Nedre Bardu – Sundlia, som endte med at forslaget ble vedtatt – og dermed ga medlemmer og lag større arbeidsevne. Etter innbydelse fra garver Pedersen ble det bestemt at neste kretsmøte skulle være på Borkenes i Kvæfjord. Det var flere punkter på dagsorden, men vi innskrenker oss til å si litt om pkt. 9 hvor man vedtok å rette ny henvendelse til hovedstyret om å få laget særtrykk av særlig bestemmelser i brennevinsloven som kunne egne seg til massespredning over hele landet. Når den diskusjonen var ferdig brøt Harstad-laget inn og forlangte å få disponere alle delegatenes tid: Det ble servert sjokolade og smørbrød. Harstadforeningens hornmusikk muntret opp med kjekt spill, og det ble fortalt historier som satte lattermusklene i helsebringende virksomhet.

Delegatene takket vertskapet for arbeidet, gjestfriheten og rettet en spesiell takk til foreningens formann, blikkenslager Kristoffersen. Det hadde vært et særs vellykket og hyggelig møte, som gjorde det vanskelig å skille lag. Men klokka skred mot midnatt.

Det 19. kretsmøte ble ikke avholdt i Kvæfjord, tross vedtak om det på Harstad-møtet. Dette skyldtes at Generalmødet (Landsmøtet) i D.N.T. var lagt til Tromsø i tiden 10.-14. juli 1901. Derfor inviterte kretsformannen til møte i Tromsø, dit lagene kunne sende en deputert for hvert påbegynt 100 medlem. Til kretsmøtet møtte 16 delegerte fra 10 foreninger: Tromsø 4, Balsfjord 1, Malangen 1, Øvre Bardu 2, Harstad 1, Fauskevåg 2, Rossfjord 2, Ånstad i Ibestad 1, Sørreisa 1, Kvæfjord 1 samt kretsformannen. Møtets hovedsak synes å ha vært økonomi og agentvirksomhet. I referatet går det da også fram at kretsen skulle benytte pastor Claussen som agent i to måneder, men «foreningerne maa være forberedt paa at tilveiebringe penge. Uden ofre ingen seier for vor store sag».

Antagelig på grunn av at det 19. kretsmøtet ble lagt til Tromsø, ble Kvæfjord igjen aktualisert til det 20. Annonser om møtet fortalte at det skulle avvikles på Borkenes den 18. og 19. juli 1902. Ingen opptegnelser fra møtet er funnet.

Tromsø fylke under Det norske Totalafholdsselskab la sitt 22 møte til Storsteinnes i Balsfjord i tiden 14.-17. juli 1904. Ingen opptegnelser fra møtet er funnet.

Det 23. fylkesmøtet for «Tromsø fylke» skal ha vært arrangert av Fuskevaagenes Totalafholdsforening i tiden 14.-16. juli 1905. Heller ikke fra dette møtet er det funnet opptegnelser. Fra det 24. til og med det 26. fylkesmøtet for Tromsø fylke under D.N.T. vet vi ingen ting. Det er ikke funnet verken annonseringer, program enn si referat fra noen av dem.

I 1909 var det bestemt at det 27. fylkesmøtet skulle være på Bjarkøya den 16. 17. og 18. juli. Viktige saker skulle opp til behandling så laga ble oppfordret til å velge utsendinger og melde fra til frøken Elen Hagen, Bjarkøy afholdslag. Fylkesbasaren ble man og påminnet om, gaver eller kontanter kunne sendes til frøken Hagen. Programmet for årsmøtet inneholdt foruten de vanlige regnskaps og valg-saker også fem diskusjonsemner. Et kortfattet referat fra møtet kom på trykk i Harstad Tidende 22. juli, der hovedsaken var valget av det nye styret, som etter sedvane fikk sete i Tromsø. Et par dager seinere fikk Nordlys` abonnenter et fyldig referat over 6 spalter som blant annet fortalte at K. Madsen fra Halsebø var møtt for Fauskevåg Avholdslag. Han ble blant annet en av de fire som ble valgt til å ordne med hvordan «fylket» skulle deles. Formannen i Bjarkøy Avholdslag, frøken Elen Hagen var møtt fram på dampskipskaia for å ønske velkommen og anvise losji for de 24 delegatene. Kl. 10 samlet de seg i baptistmenighetens lokale, som for anledningen var rikt dekorert med bjørkelauv, faner og flagg. J. Jensen begynte med andakt og ba om Guds velsignelse over møtet og dets forhandlinger. Så ble møtets funksjonærer valgt der K. Madsen fra Fauskevåg ble visedirigent etter O.B. Hanson fra Tromsø. Ettermiddagsmøtet startet kl. 4 med sangen «Deilig er jorden». Dagens første diskusjonstema var «Er det ønskeligt og i sakens interesse at fylket deles i to dele og i tilfælde hvordan? Resolusjonskomiteens formann; Eriksen fra Harstad Avholdslag innledet, og sa blant annet at fylket var for stort. Ble det mindre ville reiseutgiftene bli mindre, men de dårlige kommunikasjonsmuligheter innen fylke talte og for deling. Et mindre fylke ville gjøre det lettere å samles til møter som igjen ville holde interessen vedlike lagene i mellom. Etter innledningen fulgte en lang, skarp debatt der især O.B. Hanson, O. Mikkelsen og Edv. B. Eriksen fra Tromsø framholdt at Tromsø fylke var et av selskapets minste og at en deling ville svekke og lamme virksomheten. Flere talere var i stor tvil, og unnlot å avgi stemme. Men resultatet ble at resolusjonen for deling ble vedtatt med 11 mot 9 stemmer. Etter opplesning av en rekke hilsningstelegram gikk man til valg på fylkesstyret, som igjen fikk sete i Tromsø og der formannen O. B. Hanson ble gjenvalgt med akklamasjon.

Neste fylkesmøte ble man enige om skulle være på Evenskjer, og dessuten ville man ha et avholdsstevne i Sørreisa i løpet av sommeren. Neste tema til diskusjon var hvorvidt det var ønskelig å få ansatt en fast reisesekreær, noe innleder Eriksen uttalte seg imot, idet han henviste til det faktum at man nå var inne i en prosess der fylket ville bli delt. Dette ledet til at saken ble utsatt til neste fylkesmøte. Før dagsordens tredje tema kom opp sang forsamlingen «Gud signe Norrigs land»: «Hva kan og bør gjøres for å vekke og vedlikeholde interessen innen lagene?» Her innledet O.B. Hanson som tok utgangspunkt i et kjedelig faktum: Det var vanskelig å holde interessen oppe. Mye skyldtes mangel på disiplin og punktlighet. For eksempel var det ofte vanskelig å få svar på skriv fra styret. Ett punkt taleren hadde henvendt seg til landsstyret om, var nødvendigheten av å vektlegge en høytideliggjørelse av stiftelsen av et lag så vel som opptakelsen av nye medlemmer. Videre ville han ha en bestemmelse i lovene som sa at et medlem som unnlot å betale kontingent i mer enn seks måneder burde fratas stemmerett. Ja, kontingenten til fylket og landsstyret måtte og betales mer regelmessig; det var lag i fylket med mer enn 100 medlemmer som ikke hadde betalt kontingent på flere år. Til sist nevnte han nødvendigheten av å få med flere ungdommer i laga – ikke bare som medlemmer, men som medarbeidere. Dette ville lede til større interesse for edruelighetsarbeidet. Men den største forsiktighet med hensyn til lek innen lagene måtte man iaktta. Til det siste responderte Elen Hagen at man burde satse på å få mer lek inn i møtene, og tok man dette valget med skjønnsomhet ville «neppe nogen ta fordærvelse derav». Flere opponerte på en del av Hansons forslag til lags- fylkes- og sentralledelsesorganisasjon. Men Madsen fra Fauskevåg hadde et positivt innspill til saken som vi forstår flere støttet. Det gikk i korthet ut på å gi de av laga som ikke holdt medlemsorganet Menneskevennen et gratis-abonnement. Det var for galt at i hele Troms fylke var det bare 80 abonnenter på tidsskriftet, som nøt stor tillit – også utenfor Det Norske Totalavholdsselskap. Saken endte med følgende resolusjon: «Møtet henstiller til styret at ta under overvejelse, hvad som bør gjøres i post 3, og så sende resultatet rundt til lagene i fylket».

Sak 4 gjaldt hvordan man skulle stille seg til at Stortinget hadde besluttet å sette ned tollen på vin. Her hadde avholdskjempene Aarrestad og Abrahamsen stemt for nedsettelse, noe innlederen, Mikkelsen fra Evenskjer stilte seg svært kritisk til. Dette fikk han da også hele forsamlingen med seg i.

Madsen fra Fauskevåg innledet til sak 5 som handlet om hvordan man burde stille seg overfor avholdsprogrammet foran det tilstundende Stortingsvalg. Madsen minte om at alle politiske partier hadde gitt sin tilslutning til programmet, unntatt «Østlandets højre». Og rent oppskriftsmessig vedtok man en resolusjon som fastholdt avholdsprogrammet og henstilte til velgerne om ikke å vike fra de opptrukne linjer og «Få gjennomført hva gjennomføres kan!»

Forhandlingene var gjennomført. Formann O.B. Hanson takket i velvalgte ord for all den vennlighet og gjestfrihet møtets deltakere var blitt vist på Bjarkøya, og han uttalte ønske om at disse dagenes forhandlinger måtte bli til velsignelse for Bjarkøy avholdslag, og avholdsarbeidet i det hele tatt innen fylket.

Søndag var avsatt til festligheter. På formiddagen ankom et dampskip med fullastet med folk fra Harstad og ei motorskøyte fra Grøtavær, også den stuvende full av folk, inklusive Grøtavær sangforening. Kl. 4 på ettermiddagen hold pastor Taranger fra Harstad foredrag om avholdssaken for en stor forsamling. Et par glimt fra talen: Politikerne ville især hefte seg ved to ting i framtida: Krig og alkohol. Han nevnte noen svimlende tall om militarismen, men hevdet at det gikk mer til de forskjellige rusdrikkene. «Det er intet som har bragt så meget vondt i verden som rusdriken!» Så; hvordan kunne man på beste måte få vekk dette ondet? Taleren nevnte fem forhold. 1: Opplysning om alkoholens skadelige virkninger. 2: Vi må organisere oss. 3: Rekkene må sluttes; stå sammen i enighet! 4: Vår sak må fram, og vi når målet. 5: Ingen grunn til å ta hensyn til våre motstandere!

Bjarkøys sogneprest, Landmark holdt foredrag med tittelen: «Et tidsbilde». Han tok utgangspunkt i den britiske lady Sommerseth som tilhørte en av de største adelsslekter i England som arvet store landeiendommer. 20 år gammel ble hun gift og deltok i selskapslivet, men ble snart lei av å være «ballets dronning». Hun ble kjent med Bibelen og ble grepet av den kjærlighet som åndet ut av hver side i denne. Hun tok en beslutning om å vie sitt liv til kjærlighet for de menneskene som lå nede i synd og elendighet. Hun bygde hjem for forkomne barn og «falne kvinner» og tok snart opp avholdssaken. For tiden representerte hun organisasjonen Det Hvite Bånd. Hennes navn var kjent verden over, og da hun for noen år siden besøkte Amerika fikk hun en mottagelse som noen aldri før hadde fått. «La oss fylkes om den samme interessen for å løfte opp det som er knust og trampet ned». Talen fikk sterkt bifall. Søndags kveld kl. 8 returnerte dampskipet til Harstad. Seinere samme kveld ble det opplesning av Chr. Eriksen fra Tromsø og sang av Grøtavær sangforening. Ved midnatt dro motorskøyta tilbake til Grøtavær med sangforeningen og de øvrige derfra. Mandag reiste så de siste deputerte med lokalbåten. Med handtakk og takk for samværet og et vel møtt til nytt samvær på avholdsstevnet i Sørreisa var avskjeden gjort og skipet gled ut fra kaia med vink og sang.

Til det 28. kretsmøtet i Harstad med Harstad Avholdslag som vertskap i tiden 15.-17. juli 1910, møtte 22 deputerte og fylkesformann O. B. Hanson. Fauskevåg Avholdslag, som var et av 15 lag på møtet, var representert med Ole Henriksen og J. Augustinussen. Dette forteller oss og at laget må ha hatt over 100 medlemmer, etter som lagene kunne sende en representant per påbegynt 100. medlem. De 14 øvrige lag var Harstad Avholdslag, Bjarkøy Avholdslag, Meløyvær Avholdslag, Skånland Avholdslag, Indlandet Avholdslag, Balsfjord Avholdslag, Hjemmets Vel, Rossfjord Avholdslag, Sandsøy Avholdslag, Lundenes Avholdslag, Ytre Grytøy Avholdslag, Tromsø Avholdslag, Kasfjord Avholdslag og Kvæøens Avholdslag.

Formann O.B. Hanson leste beretningen for 1909, som fortalte at det var 57 lag i fylket med 3142 medlemmer, ni barnelag med 339 medlemmer, seks sangforeninger med 100 medlemmer, fem ungdomslag med 222 medlemmer, tre musikkorps med 42 medlemmer og to kvinneforeninger med 24 medlemmer. Regnskapet ble så lest og vedtatt. Tromsø fikk som sedvanlig hele styret – med O.B. Hanson som formann.

Fylkesmøtet 1911 var invitert både til Rossfjord og Rusten i Målselv, valget falt på Rossfjord. Blant de sju tema møtet fikk til diskusjon ser vi at saken om å få delt fylket i to ikke lot seg gjennomføre nå – grunnet: «Delingskomiteen ble av gyldige grunde forhindret fra at samle det nødvendige stof til en alsidig utredning av saken». En ny komite bestående av fem menn ble derfor valgt til å utrede og legge den fram for fylkesmøtet 1911.

Det er ikke funnet verken annonser, program eller referat fra fylkesmøtet i 1911. Det 30. fylkesårsmøtet ble avviklet på Borkenes i Kvæfjord i tiden 12.-14. juli 1912. Fra referatene ser vi ikke hvor mange og hvem som møtte, men som et utslag av divergensene omkring deling av fylket ble fylkesstyret gjenvalgt og lagt til Tromsø med knappest mulig margin. Årsberetningen fortalte at antall medlemmer var gått noe ned, men fortsatt var det godt 3000 organiserte totalister i Troms. Dessuten kunne beretningen fortelle at de som gikk ut av selskapet nå var tilmeldt andre foreninger med samme formål. Endelig ble det og fortalt at en del nye barnelag var stiftet. Neste fylkesmøte ble besluttet lagt til Rusten i Målselv med Lundenes som «supleant».

Det 31. fylkesmøtet i Tromsø fylke av D.N.T. ble annonsert til Tromsø den 5. juli 1913. Av referatene ser vi at her ble det endelig vedtatt å få delt fylket, slik at det som kom til å bli hetende Trondenes fylke av D.N.T. omfattet den søndre valgkrets, fikk Olaf Hegdal fra avholdslaget Bygdens Vel på Borkenes i Kvæfjord som formann og frøken Hagen fra Bjarkøy som barnelagssekretær.

Delingen av Tromsø fylke av D.N.T. førte til at det ikke ble arrangert noe 32. fylkesmøte. 1. fylkesmøte i Trondenes fylke av D.N.T. ble kunngjort til 2. og 3. påskedag 1914 i Harstad. I referatene ser vi at landsstyret ville utvide den nye fylkingen til også å omfatte den sydlige del av Senjens valgkrets; kommunene Torsken, Berg, Tranøy, Dyrøy, Sørreisa og Bardu. Årsberetningen viste at 13 lag hadde sendt inn sine årsberetninger, mens to hadde unnlatt å sende og to lag var å anse som opphørt. Innen fylket var det avholdt 179 lagsmøter og fire styremøter. Det var 8 barnelag med i alt 319 medlemmer. I løpet av første møtedag kom losje Haalogaland med sine lykkeønskninger og la særlig vekt på det positive ved samvirke mellom avholdsorganisasjonene. Ved valgene ble Aronsen-Lunde valgt til formann og fikk disse med seg i styret: Johannes M. Jakobsen, Hagan, fru politimester Dahl og skolebestyrer Bjørhovde – alle fra Harstad Avholdslag samt sogneprest Kr. Nordlid fra avholdslaget Bygdens Vel på Borkenes. Det ble ikke bestemt hvor det neste fylkesmøtet skulle være, man overlot til det nye styret å bestemme det, men poengterte at man ville ha et avholdsstevne i Fauskevåg i løpet av sommeren. Møtet ble avsluttet med et festlig lag på Bethel.

På fylkesstyrets møte i juni besluttet man å få «avholdt et fylkesstevne i «Fauskevaagens lag» omkring den 5. juli». Noen dager seinere ble stevnet annonsert å skulle være i Sørviks forsamlingshus av Trondenes fylke av D.N.T. til den 12. juli med gudstjeneste til vanlig tid ved pastor Kreutz, taler av fru «politimester Dahl» samt hr. politimester Dahl og formann Aronsen-Lunde. Dessuten skulle Fauskevåg Avholdslags fane innvies og på kvelden ville det bli pakkefest. Et par uker seinere ble annonsen gjentatt, men da med en litt forandret tekst. Nå het det at stevnet skulle avholdes i Fauskevaagens avholdslag. Det ble siktet mot å lage et stor-stevne, ja «kanskje det største her nord». Stevnet skulle være i forsamlingshuset i Sørvika. Man regnet som sikkert at fylkesstyrets medlemmer kom, og siktet mot å gjøre stevnet så allsidig og underholdende som mulig. For å sikre at så mange som mulig kunne komme ble det satt opp motorskøyte fra Weltzien Holsts kai søndag 12. juli kl. 09.30. Den ville returner samme kveld.

I november 1914 hadde Aronsen-Lunde fått satt sammen en ny og nokså dristig organisasjonsplan der Trondenes fylke var inndelt i fem avdelinger, hvor Fauskevåg-laget var satt inn i Hindøyens avdeling sammen med Kasfjord Avholdslag, Harstad Avholdslag, Skånland Avholdslag og Fauskevåg Avholdslag.

Det er ikke funnet hverken annonser, program enn si referat fra fylkesmøtene i 1915 og 1916. Men fylkesmøtet 1917 ble arrangert i Sundlia i Bardu den 8. og 9. juli. Her deltok Fauskevågens avholdslag med Mette Storhaug sammen med delegater fra Ytre Grytøy Avholdslag, Igeland Avholdslag på Andørja i Ibestad, Ytre Andørja Avholdslag, avholdslaget «Fremover» på Kveøya, Sørdalen Avholdslag i Bardu, Nedre Bardu Avholdslag og Skøelv Avholdslag, samt formann Aronsen-Lunde og Peder Madsen fra fylkesstyret. Årsberetningen viste at av de 14 lag fylket hadde i 1915 var Kasfjord Avholdslag oppløst. Så ved landsmøtets vedtak om nye fylkesgrenser hadde Trondenes fylke fått fire nye lag, slik at det nå talte 17. I tillegg var det fire barnelag. Det samlede medlemstallet for barn og voksne ble derved 976. Noen lag økte, mens andre gikk ned. Fauskevåg-laget var det laget som hadde mistet flest medlemmer, mens «Ljosglimt» på Lundenes hadde økt mest. Diskusjon om årsaker til nedgang i medlemsmassen ga som svar: Enkelte lagsformenn hadde «syknet hen». «Sørdalens sangkor ga til bedste nogen meget vakkert utførte numre.» Selve møtet med forhandlinger var lagt til stedets skolehus. Her ble opplyst at styret ville bestemme hvor neste fylkesmøte skulle være. Arrangørene i Sørdalen Avholdslag hadde bygd ei lauvhytte og der ble alle møtedeltakerne servert rømmegrøt som hovedrett. Denne restauranten ble hyppig besøkt. Kjøkkenet var anlagt i en annen lauvhytte.

Etter at forhandlingene var tilendebrakt ble ungdommen invitert ut på vollen til folkeviseleik, innimellom at de stakk innom restauranten. Møtet ble avsluttet med stor takk til «sørdalingene» for gjestfrihet og ønske om gjensyn «om ikke før hinsides graven».

For 1918 er det ikke funnet noe om fylkesmøtet.

11. – 13. juli 1919 ble det arrangert fylkesmøte i forsamlingshuset i Sørvika med Fauskevaagens Avholdslag som vertskap. Annonsene fortalte at møtet ville starte kl. fem ettermiddag den 11. juli og at representanter skulle melde seg for J.M. Jakobsen-Hagan. Det ble og kunngjort at landssekretær O. St. Isene kom til møtet. I forbindelse med at Isene kom kunngjorde D.N.T. at han skulle «virke her etter følgende rute»: *Lørdag 12. juli - foredrag i Sørvik kl. 5 ettermiddag. *Søndag 13. juli – gudstjeneste i Sørvik formiddag. *Søndag 13. juli – foredrag i Harstad Bethel kl. 5 ettermiddag. *Mandag 14. juli – foredrag i Harstad Bethel kl. 8.30 ettermiddag.

I referatet fra møtet fortelles at det startet fredag ettermiddag kl. 5. Det var formannen i Trondenes fylke, Johannes M. Jakobsen som da holdt et greit og innholdsrikt foredrag. Men da det kom fram at landsstyrets utsending, Isene først kunne komme lørdag morgen, ble man enige om å slutte for den dagen. Lørdag formiddag startet med oppbyggelse av O. St. Isene kl. 10. Så fikk J.M. Jakobsen ordet til å åpne møtet. 15 utsendinger møtte og fylkesstyret med barnelagsstyret var også til stede. Deriblant ser vi frk. Anna Styrvold fra Fauskevåg Avholdslag. Om fylkets økonomi ser vi at man hadde 440 kroner i kassa, som etter forholdene var bra.

Møtet drøftet den forestående forbudsavstemning etter en brennende innledning fra Isene. Blant annet ble det besluttet å gå til innkjøp av 1600 eksemplarer av et avholdsskrift som skulle fordeles blant lagene til spredning. Isene manet alle til innsats! Møt opp på avstemningsdagen(e) 5. og 6. oktober. «Ungdom kan òg gjøre sitt ved å trå til i heimen så de voksne får gått og stemt».

Det ble flere taler, foredrag og appeller av Ole Steffensen Isene. Ja, han fikk det tilmed så travelt at han måtte biles til Harstad for å rekke foredraget sitt der. Møtefolk og interesserte holdt det gående ut over kvelden med sang og religiøs forkynnelse. Referenten avslutter med en hjertelig takk til avholdslaget i Fauskevåg, og hver enkelt som hadde bidratt til et så vel gjennomført møte. «Vel mødt igjen i kampen for et ædruelig Norge».

Barnelaget Vaarbud

I en oversikt over alle seks barnelag i Trondenes fylke fra 1918 til og med 1925, da det var ni barnelag, ser vi at barnelaget Vaarbud i Fauskevåg Avholdslag hadde 64 medlemmer i 1918: 29 gutter og 35 jenter. Anny Mathisen, Brokvik var lagets leder. I 1920 har barnelaget Vårbud 49 medlemmer; 19 gutter og 30 jenter. I 1921 har laget 47 medlemmer: 2o gutter og 27 jenter. I 1922 er ikke barnelaget Vårbud nevnt, antagelig har det gått inn, for i 1925 er det heller ikke nevnt.

Sluttord Det er ikke gjort flere funn verken av eller om Fauskevåg Avholdslag i trykte skrifter. Det er også gjort søk i eksisterende arkiver etter Trondenes fylke av D.N.T. Der er en rapport om barnelagsarbeidet innen Trondenes fylke for 1918 skrevet av Anna Styrvold den 15. mai 1919, hvor vi finner at «barnelaget Vaarbud» var en del av Fauskevaag Avholdslag. Men det er og funnet en del korrespondanse mellom enkeltpersoner med forskjellige verv innen fylket og lagene. Blant annet ser vi at stifteren av barnelaget Solgløtt i avholdslaget Fram på Salangsverket skrev til lærer Bendiks Heide i 1923. Der ser vi at Heide hadde en lederposisjon innen barnelagene i Trondenes fylke. Heide som var lærer i Fauskevåg og mangeårig medlem av stedets avholdslag får i brevet en forklaring om hvorfor et skjema fra Solgløtt manglet stiftelsesdato, som derved bekrefter at Fauskevåg Avholdslag må ha vært i drift så sent som i februar 1923. Dermed avslutter vi historien om et velfungerende avholdslag i det som en gang var ei viktig fiskeribygd i den delen av Trondenes kommune som i 1926 ble til Sandtorg kommune. Men vi kan ikke helt avslutte fortellingen før vi har nevnt brevet som den nyvalgte lederen i Trondenes fylke av D.N.T.; Jacob Norman skrev til fylkessekretæren sin på Senja seinhøsten 1937. Der forteller Norman at han hadde vært i Sørvika sammen med lærer Nils Bjørhovde og fått stiftet nytt avholdslag i bygda, som ved starten fikk 10 medlemmer. Mye tyder på at en del av de tidligere medlemmene i Fauskevåg Avholdslag så å si var «kommet tilbake til faderhuset».

Kilder

• Digitaliserte aviser fra perioden juli 1886 til og med desember 2020 og klipp fra mikrofilm fra avisene Senjens Tidende, Senjens Folkeblad og Tromsø Amts Folketidende fra mai 1887, samt noen eksemplarer av Tromsø Amtstidende som ikke er blitt digitalisert.
• Johnsen, Hartvig: Norsk Avholdslitteratur II Organisasjonstrykk fra Totalavholdsarbeidets begynnelse 1859. Oslo 1954.
• Halvorsen, A.: Det Norske totalafholdsselskab 1859-1890. Kristiania 1890
• Universitetsbibliotekets årbok fra 1893, Christiania 1896.
• Beretning til Det norske Totalafholdsselskabs 34. generalmøde i Tromsø 10, 11, 12 og 13 Juli 1901, Kristiania 1901.
• Braadland, Arne og Nils Høgevold: Det Norske Totalavholdsselskap 1859-1934, Oslo 1934.
• Christiansen, Haakon Odd, Arne Fjørtoft, Stein Fossgard, Per Fuglum og Jens Risdal: 125 år for Alles Vel Det norske totalavholdsselskap 1859-1984, Oslo 1984.