Igeland Avholdslag

Igeland Avholdslag var et totalavholdslag på Igeland i Andørja i Ibestad kommune som gjennom overbygningen Trondenes fylke av D.N.T. var et lokallag av Det Norske Totalavholdsselskap.

Det har ikke lyktes å finne etableringsåret for dette avholdslaget som den eldste skriftlige kilden til er Venstre-avisa Haalogaland i Harstad datert 7. juli 1914. Flere ting tyder imidlertid på at laget ble dannet en del år før det ble tilsluttet Trondenes-fylkingen som ble etablert i 1913. Vi finner med andre ord at laget var stiftet mens den eneste overbygningen for totalavholdslag av D.N.T. i Troms var Troms fylke av D.N.T., ja mest sannsynlig mens overbygningen enda ble kalt Tromsø kreds under Det norske Totalafholdsselskab. I siste tilfelle må derfor laget opprinnelig vært kalt «Igelands Totalafholdsforening». Begrunnelsen for denne antagelsen ligger i at det i nabokommunen Trondenes ble etablert flere totalavholdsforeninger i perioden ca. 1875-1885. Eksemplene vi her sikter til er Fauskevåg Totalafholdsforening, Trondenes Totalafholdsforening, Bredvik Totalafholdsforening og Kastfjord totalafholdsforening. I tillegg må også nevnes totalavholdsforeningen på Borkenes i Kvæfjord kommune som kom til å bære betegnelsen Bygdas Vel. Her skal vi og tilføye at betegnelsen Totalafholdsforening/Totalavholdsforening ble endret til Avholdslag i 1907.

Slik ble det kunngjort hvordan man på beste og billigste måte kunne komme fram til avholdsstevnet i Sørvika sommeren 1914. Haalogaland 7. juli 1914.

Da Trondenes fylke av D.N.T. med Fauskevåg Avholdslag som vertskap skulle arrangere sitt store avholdsstevne i forsamlingslokalet i Sørvik i det som enda var Trondenes kommune på ettersommeren 1914, ble det sendt invitasjoner og oppfordringer til alle lag innen fylkingen om å komme til møtet. Blant annet oppfordret fylkesformann Johan M. Jacobsen lagene om å samarbeide for å gjøre det rimeligst mulig å ta seg fram til Sørvik. Blant annet ble alle oppfordret om å «Ta faner og flag med!» og lagene rundt Astafjorden fikk rådet; «Og det er jo en ting som angaar lagene selv naturligvis, men jeg vilde gjerne at alle lag skulde møte frem, og da vilde det jo være hensigtsmessigst at lagene Fram avh.l., Salangsværket, og Indlandets avh.l. Myrlandshaug, Ytre Andorgøy og Igeland Avholdslag f. eks. slaar sig sammen og leier en motorskjøyte og tar de folk fra fjorden der, som vil reise.»

Til fylkesmøtet 1917 i regi av Sørdalen Avholdslag i Bardu i var Igeland Avholdslag representert ved Alfred Johnsen, som der ble pålagt å skrive referat fra møtet for selskapets organ Menneskevennen i tillegg til at han også ble medlem av årsmøtets «valgnævnd». Årsberetningen fortalte at av de 14 lag fylkingen hadde i 1915 var Kasfjord Avholdslag oppløst – og ved landsstyrets fastsettelse av fylkets nye grenser var fire nye lag kommet til, slik at fylket nå besto av 17 lag med i alt 976 medlemmer – barn inkludert. Ved valg av fylkesstyret ble Igeland Avholdslags Alfred Johnsen varamedlem.

Det er ikke gjort flere funn på trykk om Igeland Avholdslag, men i de arkivene vi har hatt tilgang til etter Trondenes fylke av D.N.T. finnes en del opptegnelser om avholdsbarnelaget Solgløt som var tilknyttet Igeland Avholdslag. I mai 1919 rapporterte Anne Styrvold fra Brokvik og medlem av Fauskevåg Avholdslag i egenskap av å være sekretær i barnelaga i Trondenes fylke av Det Norske Totalavholdsselskap om at det i 1918 hadde vært seks barnelag i fylkingen, der vi blant annet ser at barnelaget Solgløt med 28 medlemmer (14 gutter og 14 jenter) da hadde vært ledet av John P. Simonsen. I 1920 finner vi ikke at Solgløt er nevnt, men i 1921 er det notert at lagets 17 medlemmer (8 gutter og 9 jenter) var ledet av Elise Hansen.

5. juni 1925 skrev Hans Vaskinn en rapport fra Heimly folkehøgskole ved Finnsnes om sin reise blant avholdslaga i Trondenes fylke av D.N.T. i en måned høsten 1924 som han starta den 20. november. Blant annet forteller han å ha besøkt Igeland Avholdslag. I alle lagsmøtene og møter der det ikke var lag møtte til sammen 1220 tilhørere – og det ble tatt opp kollekt som totalt innbrakte kr. 129, 14. I møtet hos Igeland Avholdslag var det godt frammøte som ga kr. 14,11 i kollekt. Dette laget arbeidet bra skrev Vaskinn som også skrøt av formannen Alfred Johnsen. De manglet imidlertid barnelag, som skyldtes mangel på ledere.

Et av de siste funn om Igelandslaget står i en opplisting med adressene til lag og barnelag i Trondenes fylke fra 1925, hvor Igeland Avholdslag er oppført med adressen Igeland i Senja. I denne lista er Barnelaget Solgløt også fraværende.[4] – men vi vet ikke for sikkert om det da var nedlagt.

Reisetalere søker å blåse nytt liv i laget

En reiserapport fra reisesekretær Sigurd Haugen datert 26. august 1927 forteller fra møte med Igeland Avholdslag at laget hadde ligget nede en stund etter at formannen meldte seg ut da laget ikke ville ta avstand fra en heimebrenningssak på stedet, der medlemmer var implisert(!). Om stedets edruelighetstilstand heter det at «Hjemmebrenningen har særlig i den seneste tid vært meget utbredt her.» Den dagen reisesekretæren var der gjorde lensmannen en større vellykket razzia. «Etter en lengre fruktbringende samtale etter foredraget ble man enige om å gå i gang igjen med arbeidet i avholdslaget».

Så dukker det opp et notat fra 1928 der det framgår at styret i fylkingen har sendt to loddbøker til Igeland Avholdslag, men noen rapport om utfallet av lotteriet er ikke funnet.

Høsten 1930 var reisesekretær Edvard Nyhamar på reise for Trondenes fylke. 26. oktober kom han til Igeland hvor laget var lagt ned for noen år siden. Likevel; det møtte 86 mennesker til avholdsforedraget hans på skolen. Etter møtet ble noen igjen og taleren fattet håp om at laget kunne rekonstrueres. Men det endte med at de som møtte der bare rippet opp igjen i den gamle striden – og folk la skylda på hverandre for at laget lå nede. Dagen etter gikk han fra hus til hus i et forsøk på å få opprettet en viss form for forsoning og nyetablering. 10 -12 stykker sa seg villige til å være med igjen, men ingen ville ha ansvar. Det så dårlig ut med å få igang laget igjen.

Høsten 1937 er Sigurd Haugen på ny engasjert som reisetaler. Han ankom Igeland 7. september og konstaterer at «laget har ligget nede noen år grunnet en gammel strid.» Det kom 48 mennesker til det tillyste møtet og fem av dem meldte seg for å ta opp igjen laget; blant annet siste formann Alfred Johnsen. Marie Berg ville og stille seg i spiss for reorganiseringa. Man enedes om å tegne flere og så be fylkesformannen; Jacob Norman om å lede det konstituerende møtet.

I en opptegnelse i Astafjord bygdebok: Nøkkelbind IV, Familiekatalog del 2 finner vi at «fisker Alfred Martin Berg Johnsen (1894-1941) ble gift (ca 1927) med tjenestepike Inga Pedersdtr. (1897-1988) fra Harstad, og fikk barna Alf (år ikke oppgitt), Johanna (1928) og Klara (1930)». Det er og gjennom opptegnelser i folketellingen fra Ibestad i 1900 klargjort at fisker og husmann med jord, John P. Simonsen, som ledet Barnelaget Solgløt i 1918 var Alfred Johsens far.

Kilder

• Deler av arkivet etter Trondenes fylke av D.N.T.
• Digitaliserte aviser og bøker fra perioden juli 1886 til og med desember 2020.
• Meyer, Tore: Astafjord bygdebok: Nøkkelbind IV, Familiekatalog del 2, Harstad og Oslo 1992.