Jacob Norman

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Jac. Norman var lærer i Harstad og Bjarkøy, skoleinspektør i Kvæfjord og ordfører i tre kommuner. Han var dessuten en allsidig kultulturpersonlighet.
Jac. Norman som elev på 6. Divisjons skole i 1919.

Jacob Peder Kristian Norman (født 30. mars 1897Vebostad i Kvæfjord, død på Harstad sykehus 20. januar 1983) var lærer, skoleinspektør, offiser og ordfører i tre kommuner. Han må også kunne betegnes som en betydelig kulturpersonlighet med allsidige samfunnsinteresser. Selv forkortet han ofte navnet sitt til Jac. Norman, som også ble alminnelig for andre å omtale ham.

Bakgrunn og yrkesliv

Han var sønn av småbruker og fisker Ole Nikolai Norman (1869-1942) og Ingeborg Iversdatter Wulff (1874-1929).

Frem til 21-årsalderen drev han fiske, jordbruk, veiarbeid og gruvearbeid. Som så mange andre som kom fra små kår, ble det 6. Divisjons Underoffisersskole i Harstad som ga inngangsbilletten til boklig lærdom.

Han virket som lærer i Bjarkøy og på Seljestad i Sandtorg kommune før han kom til Kvæfjord som skoleinspektør i 1948.

Politiker

Hele sitt voksne liv var han Arbeiderparti-politiker. Sitt ideologiske ståsted kan man tenke seg han fikk skjerpet da han ble engasjert i Mot Dag da han tok videreutdanning i Oslo i 1924/25. Hans politiske virksomhet resulterte i at han fikk verv som ordfører både i Bjarkøy, Sandtorg og Kvæfjord. Avholdssaken og det norske språket lå også hans hjerte nært, og han skrev for det meste på nynorsk. Innen Det Norske Totalavholdsselskap var han en ledende person.

Normans samfunnsengasjement spente over mange strenger, men kultur, natur og det å bevare arven fra våre forfedre går som en rød tråd gjennom alle de dikt, prologer og artikler han har skrevet. Han drev slektsgransking, skrev bygdehistorie og fikk reist bygdemuseet på Borkenes, for å nevne noe.

For sitt samfunnsengasjement ble Jac. Norman hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull.

Norman deltok i krigenNarvik-fronten 1940 som stabskompanisjef 1/IR 16 under bataljonssjef, major Nils J. Hunstad.

Familie

Norman var gift med Anna Benedikte Pedersen Husby (1903-1994 ), datter av Bendiks Anders Fredrik Pedersen (1864-1920) og Mathea Christiansdatter Iversen (1873-1955). De hadde tre barn: Ole Nicolai Norman, f. 1939; Ingeborg Anna Norman, f.1945 og Bendiks Norman, f. 1931.

Utdannelse

Praktisk arbeid

Offentlige verv

Norman ble tildelt Klostermedaljen i 1951.
Foto: Hilde Rivera 2015

Kulturarbeid

  • Medlem av DNTs landsstyre 1946-1951.
  • Medlem av bygdebok- og museumsnemnda i Kvæfjord kommune.
  • Initiativtaker for reising av Kvæfjord Bygdetun.
  • Medarbeider/initiativtaker for utgivelse av Bind nr.1 av Kvæfjord Bygdebok.
  • Redaktør for Bind nr. 2 av Kvæfjord Bygdebok - Slektsboka.
  • Kordirigent bl.a. For blandakor i Bjarkøy og Kvæfjord og guttekor i Sandtorg.
  • Styremedlem Troms ungdomsfylking i 30 år.
  • Medarbeider i Norsk Målførearkiv.
  • Diktsamlinga Dikt og prologar – Ei lita samling, utgitt i 1966.
  • Skrev og utga en rekke prologer og dikt ved større merkedager.
  • Meget benyttet bygdedikter, foredragsholder og lignende.
  • Et utall avisinnlegg opp gjennom tidene.

Utmerkelser

Anekdote

Da Norman var ordfører i Bjarkøy, sto han bak et initiativ for å få Karl Evang til bygda for å holde foredrag om abortspørsmålet. Det ble det stort oppstyr av. Etter flere avbrudd måtte møtet avblåses. Norman har bl.a. fortalt at en deltakerne kom med et følelsesmessig hjertesukk under møtet: «Silda ska dem frede, men banet i mors liv ska dem ta!»

Kilder og litteratur

Eksterne lenker