Halden kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Fredrikshald)
Hopp til: navigasjon, søk
Halden
0101 Halden komm.png
Basisdata
Historisk(e) navn Fredrikshald
Kommunenummer 0101
Fylke Østfold
Kommunesenter Halden
Areal 642.35  km²
Areal land 596.41  km²
Areal vann 45.94  km²
Folketall 30 790 (2017)
Målform Bokmål
Nettside Nettside
Elva Tista renner gjennom Halden og var utgangspunkt for den tidlige industriutviklingen i byen
Halden kommune, fra 1665 til 1928 kalt Fredrikshald, er en kommune og by i Østfold. Kommunen grenser til Rakkestad i nord, Aremark i øst, Sarpsborg i vest og til Sverige i sør, øst og vest.

Kommunen består av de tidligere herredene Berg og Idd samt den tidligere bykommunen Fredrikshald. Halden by ligger ved elven Tista, som er nederste del av Haldenvassdraget. Det oppstod tidlig industri langs elven, og Halden regnes som Norges eldste industriby.

Halden er også den eneste byen som er nevnt i «Ja, vi elsker dette landet»: «Thi vi heller landet brente / enn det kom til fall; / husker bare hva som hendte / ned på Fredrikshald». Dette er en referanse til haldensernes handling i 1716, da de satte fyr på byen for å hindre Karl XII i å ta kontroll under det første Norgesfelttoget. Byens strategiske betydning ved grensen til Sverige markeres tydelig av Fredriksten festning som ruver over byen. Festningen er særlig kjent som åstedet for Karl XIIs død i 1718.

En person fra Halden kalles en haldenser.

Historie

Ladested

Halden ble et ladested1500-tallet, da havnen egnet seg godt for utskiping av trelast fra omegnen til England og Holland. Det vokste også frem en del industri langs Tista. Særlig viktige var oppgangssagene som ble drevet av vannkraft fra elven. Det kom i 1538 en bestilling på tusen sagdeler til København, og det var på denne tiden av Halden fikk sin status som ladested.

I 1630 ble Halden kapell innviet; tidligere måtte man bruke kirkene i Idd og Berg, som var fra middelalderen. På grunn av stadige stridigheter mellom Sverige og Danmark-Norge ble Halden befestet, med blokkhus ved havnen og en egen garnison. I 1645 ble Creetzensten, et blokkhus med kanonstillinger, anlagt der Fredriksten festning nå ligger.

By

Borgerne søkte om bystatus i 1656, men fikk avslag. Ved freden i Roskilde i 1658 ble områdene sør for Iddefjorden avstått til Sverige. Med tapet av Båhuslen hadde Halden brått havnet rett ved grensen til Sverige. Etter dette nederlaget begynte en ny krig. Den 13. september 1658 kom 1500 svenske infanterister ledet av Harald Stake for å ta byen, men nordmennene anla raskt forhugninger og evakuerte folk og dyr. Stake tok tilhold i Idd, mens borgeren Peder Olsen Nordmand ledet arbeidet med å forsvare Halden. 16. september ble byen angrepet, men svenskene ble slått tilbake. Jørgen Bjelke fulgte etter med 2500 mann, og klarte å holde Båhuslen frem til vinteren. På nyåret, den 2. februar 1659, kom Stake igjen. Denne gang angrep han fra Berg-siden, men skansene på festningen var forsterket og forsvaret av byen godt forberedt under ledelse av Bjelke og Tønne Huitfeldt. Da Stake angrep over isen tente borgerne på byen, og svenskene ble fanget mellom brannen og de norske styrkene.

I 1660 kom neste svenske angrep, denne gang ledet av feltmarskalk Kagg. Huitfeldt ledet forsvaret, og slo tilbake svenskene. Kagg besluttet å beleire byen, og beskjøt den i to dager. Den 30. januar krevde han overgivelse. Nordmennene begynte å gå tom for ammunisjon og mat, men skaffet seg dette ved å sende ut små avdelinger som gjennomførte geriljaangrep. Det hevdes at de også plukket opp svenske kuler og skjøt disse tilbake; mer sannsynlig er det at de brukte blyet til å støpe nye kuler. Den 12. februar stormet Kagg byen, men ble slått tilbake igjen. Svenskene bad om forsterkninger, som ankom 21. februar. Heller ikke dette var nok, og de måtte trekke seg tilbake.

Det heroiske forsvaret av byen må ha gjort inntrykk i København, og i 1665 innvilget Frederik III kjøpstadsprivilegier og gav byen navnet Frederikshald, som ble fornorsket til Fredrikshald.

Året etter ble Latinskolen grunnlagt. Skolebygningen gikk tapt bybrannen i 1703. En ny skole ble reist i 1707; den brant ned i 1716.

Store nordiske krig

Under store nordiske krig utspilte det seg kamphandlinger i og ved Halden. Under det første Norgesfelttoget i 1716 forsøkte Karl XII å ta byen, men hans planer ble forpurret da borgerne natt til 4. juli satte fyr på den slik de hadde gjort i 1659; som nevnt ovenfor fikk denne hendelsen plass i nasjonalsangen.

Under det andre Norgesfelttoget i 1718 ble Fredriksten festning beleiret. Etter nesten to måneder falt Karl XII ved festningen. Beleiringen ble brutt og felttoget avsluttet, og den store nordiske krig ebbet i løpet av de neste to årene ut.

Industribyen

Halden og Fredriksten festning omkring 1890
Foto: Axel Lindahl

1800-tallet var Fredrikshald et viktig kommersielt sentrum i området. I 1813 ble Mads Wiels Bomuldspinneri i Tistedalen åpnet. Dette var den første mekaniske industribedriften i Norge; det skulle gå flere tiår for den industrielle revolusjon for alvor begynte å forandre Norge.

Saugbrugsforeningen ble grunnlagt i 1859, og ble et ikon for moderne trelastindustri i Norge. På denne tiden var Fredrikshald også en viktig sjøfartsby, med 133 skip og 1200 sjøfolk i 1875. Dette begynte å endre seg, og byen fikk færre skip og flere industribedrifter. I 1879 ble Dalslandbanen åpnet. Selv om jernbanestrekningen for det meste lå i Sverige var det for det meste norske investorer som finansierte den, blant dem borgere i Halden som ville ha bedre tilgang til det svenske markedet.

Fra slutten av 1800-tallet til 1960-tallet var Halden også kjent som skoby. På slutten av 1950-tallet sto byens 14 skofabrikker for 20 % av den norske skoproduksjonen.

Brev fra Fredrikshald Mineralvandfabrik 1914

1900-tallet

I 1901 ble det valgt inn fem kvinnelige kommunestyrerepresentanter i byen. Disse var Justine Gundersen, Lina Gustavsen og Marie Nordby for Venstre, og Sofie Calmeyer og Anna Davidsen for Høyre.

I Karlstadforliket, som satte betingelsene for unionsoppløsningen i 1905, ble det bestemt at grenseområdet mot Sverige skulle demilitariseres. Festninger og skanser nær grensen skulle avvæpnes og gjøres ubrukelige. Fredriksten festning ble spart, men opphørte å være en aktiv festning.

Unionsoppløsningen førte til at byen mistet mye av sitt handelsområde, ettersom det kom en tollgrense mot Sverige. Samtidig gikk en steinindustrien, som blant annet hadde basert seg på Iddefjordsgranitt fra en rekke steinbrudd langs Iddefjorden, under da billigere bygningsmaterialer ble populære.

En ny industrigren kom også til. Fra slutten på 1800-tallet til slutten av 1900-tallet har det vært hele sytten skofabrikker i Halden. I 1950-årene var 800 mennesker ansatt i skotøyindustrien, og lagde 800 000 par i året. Hvert femte par sko i landet ble laget i Halden, som fikk tilnavnet Norges skotøyhovedstad. Det hele begynte da Johannes Carlsson etablerte en skofabrikk i Tistedalen med fire ansatte. Den flyttet til Kongens Brygge i sentrum i 1896, og fikk navnet A/S Haldens Skotøifabrik. I 1936 hadde fabrikken hele 250 ansatte. Ti tiår senere, i 1956, ble fabrikken den første av de store skofabrikkene som måtte legge ned. En annen kjent skofabrikk var J.T. Halvorsens Skofabrikk, grunnlagt i 1896. Den var særlig kjent for Halvorsens sjøstøvler, som ble brukt av fiskere langs hele kysten, og Folkestøvelen fra 1920-årene. Under andre verdenskrig ble det laget sko av papp, papir og fiskeskin, de fleste av dem behørig merket med «Skoen garanteres ikke». Den siste fabrikken som var igjen var Casko Skofabrikk A/SØberg i Tistedalen, som stengte dørene i 1998.

I 1994 åpnet Høgskolen i ØstfoldRemmen.

Eksterne lenker