Det andre Norgesfelttoget

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
«Karl XIIs likfärd», malt i 1878 av den svenske historiemaleren Gustaf Cederström (1845-1933)
Foto: Göteborgs kunstmuseum

Det andre Norgesfelttoget var det siste forsøket den svenske kongen Karl XII gjorde under store nordiske krig for å kunne nå sine mål overfor Danmark-Norge. Dette kom etter en to år lang planlegging etter hans mislykkede første felttog i Norge.

Under det første felttoget to år tidligere var målsetningen å innta Christiania. Utgangspunktet for den svenske invasjonen var Strömstad, men forsøktet på å innta Christiania mislyktes da de norske styrkene i Smaalenene avskar de svenske forsyningslinjene. I tillegg manglet de svenske styrkene tilstrekkelig artilleri for å kunne innta Akershus festning.

Svenske målsetninger

Den svenske målsettingen var også denne gangen å innta Norge, og i første rekke Christiania og Trøndelag for på denne måten tvinge fram en fredsavtale med Danmark. Slik skulle blokaden av den svenske kysten bli hevet, de svenske marinefartøyene kunne igjen operere og slik kunne svenskene få frigitt styrker til å gjenerobre Finland og de tapte provinsene i Nord-Tyskland.

Angrepet mot Fredriksten

Minnesmerket over Karl XII på Fredriksten festning i Halden ble reist i 1938 på stedet det antas at han falt.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Ved den neste innmarsjen ble det derfor viktig for svenskene å sikre seg kontroll over Smaalenene. Også denne gang med utgangspunkt og hovedkvarter i Strömstad, rykket de svenkse styrekene inn i Enningdalen i Norge under ledelse av Karl XII 8. november 1718 med rundt 13 300 kavalerister med 11 500 hester, 20 700 infanterister og 630 artillerister, til sammen nærmere 35 000 mann. De ble samlet i to større korps, ett ved Vestra Ed i Dalsland og ett ved Strømstad i nordre Bohuslän, i tillegg var det samlet en mindre gruppe på rundt 5 000 mann ved Eda skanse i Värmland.

Fredriksten festning i Fredrikshald sto under kommando av generalløytnant Barthold Nicolay von Landsberg, og var i god stand og godt utrustet for å møte en langvarig beleiring.

Ti dager etter at de svenske styrkene hadde krysset grensen, ble Fredriksten beleiret. De norske styrkene på Østlandet trakk seg tilbake til vest for Glomma, og etter kort tid var hele området øst for Glomma så langt nord som til Fetsund og Blaker skanse ble beleiret av svenskene. I angripende svenske styrkene måtte grave løpegraver mens de ble beskutt før artilleriet kunne beskyte festningsverklene. 8. desember ble Gyldenløve fort inntatt, og de kunne da rette oppmerksomheten mot hovedfestningen. Under utgravning løpegraver mot denne, ble Karl XII drept av et skudd gjennom hodet i 21:30-tiden 11. desember 1718 (etter juliansk kalender, 30. november etter datidens svenske kalender) mens han besøkte de fremste skyttergravene som var under videre utgraving under beskytning fra hovedfestningen, Overberget fort og Stortårnet.

Ved kongens død bestemte den svenske øverstkommanderende, prins Fredrik av Hessen umiddelbart at felttoget skulle avsluttes, og allerede et par dager senere var svenskene ute av landet. På festningen var 9 mann drept, 10 mann såret og 22 døde av sykdom. Svenskenes tap er anslått til mellom 800 – 900 mann.

Angrepet mot Trøndelag

Kart over framrykningen og tilbaketrekningen. Datoene er i henhold til juliansk kalender.

Utdypende artikler: Armfeldtfelttoget og Karolinernes dødsmarsj

I tillegg rykket general Carl Gustaf Armfeldt med 8 000 mann inn i Trøndelag fra Jemtland. Armfeldt hadde fått ordre om å innta Trondheim så snart som mulig, men møtte sterkere motstand enn forutsatt fra de norske styrkene under Vincents Buddes kommando og de svenske soldatene hadde for dårlig utrustning og proviant. Armfeldt besluttet derfor heller å avvente situasjonen og avskjere byen forbindelseslinjer over land.

Da meldingen flere uker senere nådde de svenske styrkene i Trøndelag om at den svenske kongen hadde falt, bestemte general Armfeldt for å trekke seg tilbake og lede styrkene i Trøndelag over til Sverige. De sto da i Haltdalen, og bestemte sdeg for å evakuere gjennom Tydalen og deretter over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. De ble imidlertid overrasket av en voldsom storm med snø og bitende kulde. Neste to tredjedeler av de omkring 6000 soldatene omkom, og av de rundt 2100 som overlevde hadde 600 varige mén på grunn av forfrysninger og andre skader.

Kilder

  • C. O. Munthe: Frederikshalds og Frederiksstens historie indtil 1720, Kristiania 1906
  • Alf E Bjerke: Nordens løve, Aschehoug 1996
  • Kjeld Th Magnussen: Ved Karl XIIs død, Valdisholm 2007
  • Korstad, Reidar: Armfeldt og karolinernes innfall i Trøndelag 1718. Stjørdal. 1984. Digital utgaveNettbiblioteket.