Forside:Halden kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold KOMMUNE: Aremark • Fredrikstad • Halden • Hvaler • Indre Østfold • Marker • Moss • Rakkestad • Råde • Sarpsborg • Skiptvet • Våler TIDLIGERE KOMMUNE: Rømskog • Varteig Om Halden kommune Halden kommune, fra 1665 til 1928 kalt Fredrikshald, er en kommune og by i Østfold. Kommunen grenser til Rakkestad i nord, Aremark i øst, Sarpsborg og Hvaler i vest og til Sverige i sør, øst og vest. Kommunen består av de tidligere herredene Berg og Idd samt den tidligere bykommunen Fredrikshald. Halden by ligger ved elven Tista, som er nederste del av Haldenvassdraget. Det oppstod tidlig industri langs elven, og Halden regnes som Norges eldste industriby. Halden er også den eneste byen som er nevnt i «Ja, vi elsker dette landet»: «Thi vi heller landet brente / enn det kom til fall; / husker bare hva som hendte / ned på Fredrikshald». Dette er en referanse til haldensernes handling i 1716, da de satte fyr på byen for å hindre Karl XII i å ta kontroll under det første Norgesfelttoget. Byens strategiske betydning ved grensen til Sverige markeres tydelig av Fredriksten festning som ruver over byen. Festningen er særlig kjent som åstedet for Karl XIIs død i 1718.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Diakonisse Louise Norberg. Fra Diakonissehuset nr. 10 desember 1932. Johanne Louise Norberg (født 26. januar 1867 på Fødselsstiftelsen i Kristiania, død 26. november 1932 i Kristiania), senere kjent som Louise Norberg, utdannet seg til diakonisse ved Lovisenberg sykehus, og arbeidet blant annet som menighetssøster i Sagene menighet. Louise ble tidlig satt bort til en familie på Gjøvik, og i folketellingen 1870 er hun pleiebarn hos Netta Norberg (f. 1829). Her kalles hun «Lovise Olsen», i motsetning til etternavnet pleiemoren og to av de fire andre barna bærer. Forklaringen er trolig at folketelleren ga henne patronymet til Nettas forsvunne mann, Ole Ellingsen Norberg, som bemerkningen i folketellingen 1865 viser: «(S/L: 68/1) Manden har vært fraværende i lang tid».   Les mer … Prospekt av Halden av Jacob Conning fra 1699. Tilhører Norsk Folkemuseum Foto: Jacob Coning /kilde Halden ble grunnlagt som kjøpstad i 1665 med navnet Fredrikshald oppkalt etter Fredrik III. Tollstedet Halden – som før 1660 kaltes enten Idd og Marker len eller Halden med Knivsøy og Svinesund eller bare Svinesund – har røtter lengre tilbake: Det ble utskipet trelast fra munningen av Haldenvassdraget og elva Tista i hvert fall siden 1500-tallet. Tollprotokollenes lister over inn- og utførte varer fra og til Halden er bevart fra midten av 1660-årene. Fra disse varelistene kan vi se at det allerede i 1685 ble innført 3,5 tonn tobakk (7466 pund) samt eksotiske varer som kamelhår, kanel og kapers. Dette i tillegg til de sedvanlige korn- og fetevarer fra Danmark. Eksporten gjennom 1700-tallet bestod i hovedsak av ulike trelastprodukter til England, Frankrike og Danmark. Halden hadde også et sukkerraffineri som bidro med sukker til mange norske havner. Aalborg, København og Rørvig i Danmark var av de viktigste oversjøiske handelspunktene til kjøpmennene i Halden på slutten av 1700-tallet.   Les mer … Faksimile fra Smaalenenes Amtstidende 30. desember 1899; utsnitt av omtale av Kielland i anledning hans 40-årsjubileum som stadsingeniør. Gustav Blom Kielland (født 9. desember 1832 i Finnøy, død 30. oktober 1910 i Kristiania) var stadsingeniør i Fredrikshald, der han og ligger begravet. Han var sønn av sogneprest Gabriel Kirsebom Kielland og Susanne Sophie Caroline Gustava Kielland, og en bror av Hjalmar Christian Kielland. 22. mai 1860 giftet han seg med prestedatteren Eleonore Nilsen Vogt. Sammen fikk de fem sønner og tre døtre. Kielland ble utdannet ved Stavanger Latinskole, den polytekniske høyskolen i Hannover og en tilsvarende skole i Karlsruhe. I Norge arbeidet han blant annet ved Christiania Gasværk og Kongsvingerbanen, men mesteparten av yrkeslivet (1859-1908) var han stadsingeniør i Fredrikshald. Øymark og Tistedal kirker ble reist etter hans tegninger.   Les mer … Rokke kirke sett fra sydøst Foto: Siri Johannessen (2007) Rokke kirke ligger på Rokkeraet i Halden kommune i Østfold, omtrent 15 km nord for Halden ved Rokkeveien. Den er soknekirke for Rokke, og var en periode hovedkirke for Rokke prestegjeld. Kirken ble så en privateiet annekskirke til Berg kirke, men er i dag selvstendig og faller under Halden kirkelige fellesråd, Sarpsborg prosti i Borg bispedømme. Den er en romansk stenkirke, bygget på 1100-1200 tallet, og kirken fikk et tilbygg i øst under restaureringen i 1886. Under restaureringen i 1966 fikk kirken et nytt våpenhus, og i 2010 ble kirkens utvendige murpuss fjernet og vedlikeholdt. Den østre delen har omtrent 1 meter tykke murer, mens skipets vegger er circa 1,60m tykke. Den har to sakristier i østpartiet, begge har egne innganger fra øst. Kirkegården ligger rundt kirken, og den ble utvidet mot syd i 1861 og mot vest i 1886. Da kirken ble restaurert og bygget om i 1886 fant man rester etter flere begravelser under kirkegulvet. Vestenfor kirken ligger et gravkapell. Frem til slutten av 1700-årene bodde kirkens kapellan på Rokke gård, i årene 1785-1857 var gården enkesete.   Les mer … Portrett av Magnus Brostrup Landstad på et litografi av Johan Nordhagen. Foto: Oslo Museum (rundt 1870) Magnus Brostrup Landstad (født 7. oktober 1802 i Måsøy, død 8. oktober 1880 i Kristiania) var prest, salmedikter og folkeminnesamler.I 1832 ble han sogneprest i Hvidesø. Hele familien ble der rammet av lungesykdom, og det første året var hardt for dem. I 1839 tok han over etter faren i Seljord. Neste stopp ble Fredrikshald, der han fikk et presteembete i 1849. Paret hadde da tolv barn. Etter en tid der ble han prost i Borgarsyssel prosti, for så å bli prest i Sandar fra 1859.Landstad huskes spesielt som salmedikter og folkeminnesamler. Landstad-instituttet i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var Anne Golid og Maren Ramskeid. Han samarbeidet også med Olea Crøger om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i Vest-Telemark. En samling tradisjonsoppskrifter og brev etter Landstad er å finne i Norsk Folkeminnesamling. En skulptur av Landstad, laget av Hans Holmen ble reist i Sandefjord i 1928.   Les mer … Generalmajor Johan Andreas Cornelius Ohme. Johan Andreas Cornelius (von) Ohme (født 1746 i Holsten, død 5. mars 1818 i Fredrikstad), generalmajor og interimskommandant på Akershus festning i 1809, kommandant på Fredriksten fra 13. februar 1810 til 16. august 1814 og kommandant ved Fredrikstad festning fra 1815 til 1818. Ohme forble ugift, og ved sin død etablerte han et legat til oppdragelse av foreldreløse offisersdøtre i 9-18 års alder. Generalmajor Ohme startet sin militære karriere som artillerikadett i 1764. Han ble sekondløytnant i Danmark 4. februar 1773, og 4. mars samme år ble han premierløytnant 14. artillerikompani i Trondheim. Den 23. november 1787 ble han kaptein i Danmark, han ble major 12. juni 1795 og oberstløytnant i artilleriet 8. mai 1805 og sjef for Artillerikorpset med obersts karakter fra 8. februar 1809 (overført til infanteriet 6. april 1809). Generalmajor ble han 25. januar 1812.   Les mer …		Se også Bibliografi: Halden kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Halden kommune Halden kommune Avisklipp fra Fredrikshalds Tilskuer ingen underkategorier Enningdalen ingen underkategorier Fredriksten festning ingen underkategorier Haldenkanalen ingen underkategorier Idd ingen underkategorier Sponvika ingen underkategorier   Andre artikler Johan Henrich von Bippen Johan Hübner von Holst Gyldenløve fort Olaf Færden Hallevägen Søndre Borgesyssel prosti Halden Clara Gustava Qværnstrøm Knut Falch Svenskegata (Halden) Hartvig Severin Falchenberg Emilie Gøthilde Borg (1853–1904) Ove Gjerløw Meyer Peter Blix Andersen Heiberg Johan Gunder Adler Haldenkanalen Dorph Berthe Møllerud Chr. Jørgensen (1867–1940) Asak (Halden) Ida (Idd og Enningdalen historielag) Vincentia Tork Anne Beathe Tvinnereim Jakob Keyser Berle Hans Geelmuyden (1844–1920) Haldens Bomuldsspinderi & Væveri Norsk Pencil Aspern Skotsbergelva Skulerud (Aurskog-Høland)