Forside:Halden kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Halden • Moss • Sarpsborg • Fredrikstad • Hvaler • Aremark • Marker • Rømskog • Trøgstad • Spydeberg • Askim • Eidsberg • Skiptvet • Rakkestad • Råde • Rygge • Våler • Hobøl

Om Halden kommune
0101 Halden komm.png
Halden kommune, fra 1665 til 1928 kalt Fredrikshald, er en kommune og by i Østfold. Kommunen grenser til Rakkestad i nord, Aremark i øst, Sarpsborg i vest og til Sverige i sør, øst og vest.

Kommunen består av de tidligere herredene Berg og Idd samt den tidligere bykommunen Fredrikshald. Halden by ligger ved elven Tista, som er nederste del av Haldenvassdraget. Det oppstod tidlig industri langs elven, og Halden regnes som Norges eldste industriby.

Halden er også den eneste byen som er nevnt i «Ja, vi elsker dette landet»: «Thi vi heller landet brente / enn det kom til fall; / husker bare hva som hendte / ned på Fredrikshald». Dette er en referanse til haldensernes handling i 1716, da de satte fyr på byen for å hindre Karl XII i å ta kontroll under det første Norgesfelttoget. Byens strategiske betydning ved grensen til Sverige markeres tydelig av Fredriksten festning som ruver over byen. Festningen er særlig kjent som åstedet for Karl XIIs død i 1718.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Fagforeningsmannen Arthur Berby.
Foto: Dagbladet 1931-06-06.

Arthur J. Berby (født 30. oktober 1892 i Idd, død 1977) vart landskjend då han som ein av leiarane i fagrørsla i Grenland vart arrestert og dømt i samband med dei fyrste demonstrasjonanen under Menstadkonflikten i 1931. Berby hadde vore aktiv i både ungdomsrørsla og den faglege samorganisasjonen i Skien. Han stifta og var leiar i ei rekkje fag- og partiforeiningar, m.a. Herøya Arbeiderforening frå stiftinga i 1929 til 1932.

Han var son av husmann Johan Kristian Eliasen og Augustua Bernhardine Johannesdotter. Faren var frå Idd, og mora frå Sverige. Då han var døypt i Idd kyrkje den 5. februar 1893 budde dei på Kirkebøen. I folketeljinga 1910 står han som losjerande på Løvmon, men under «sedvanlig bosted» står det Bærby, så det er der han fekk det namnet frå.

I 1993 fekk Arthur Berby ein veg oppkalla etter seg i industriparken på Herøya i Porsgrunn. Vegen vart fjerna då det skjedde utbyggingar i industriparken i 2010. Vegnamnet "Arthur Berbys vei", vart samstundes sletta.   Les mer …

Gunnar Sønsteby 2008.
Foto: Arnephoto, Wikimedia Commons.
Gunnar Sønsteby, kjent som «Kjakan» og «Nr. 24» (født 11. januar 1918Rjukan, død 10. mai 2012 i Oslo), var en av de mest kjente motstandsmennene under andre verdenskrig. Han er den eneste nordmann som er dekorert med Krigskorset med tre sverd. Sønsteby var opprinnelig fra Rjukan. Foreldrene var Gustav Sønsteby (1885-1960) og Margit født Lien (1888-1964). De flyttet fra Notodden, der Gustav var anleggsarbeider, til Rjukan i 1912. Der ble Gustav ansatt ved Norsk Hydro som håndverker, arbeidsformann og skiftarbeider. Moren var fra Notodden og var utdannet syerske. Familien bodde i Gunnars oppvekst i en toroms leilighet i en av Hydros firemannsboliger. Gunnar hadde en søster. I motsetning til hva som var vanlig andre steder i mellomkrigstida, var det på Rjukan bevisst lagt til rette for en brei sosial rekruttering til høyere utdanning. Også for arbeiderungdom med lyst og evner i den retning var det naturlig å velge middelskole og gymnas. Gunnar Sønsteby tok artium i 1937. Det dannet seg tidlig et sterkt antinazistisk miljø ikke minst blant skoleungdommen på Rjukan.   Les mer …

Strømfoss i 1917. På bildet ser vi den daværende observatøren og familien hans.
Foto: Ukjent
Strømsfoss sluse målestasjon ligger i Aremark kommune, ved Strømsfoss sluser i Haldensvassdraget. Stasjonen, som ble oppretta i 1883, måler nedbør. Den er en av de eldste manuelle målestasjonene i Norge og er flytta kun fire meter siden oppstarten. Kontinuiteten gjør at stasjonen er svært viktig i klimaforskninga. Målestasjonene Strømfoss og Ørje ble starta av Fredrikshald Kanalselskap, den nåværende Haldenvassdragets Brukseierforening. Selskapet ville ha kontroll med nedbørsmengden i vassdraget som blant annet ble brukt til tømmerfløting.   Les mer …

Minneplakett for andre slag i Moss i 1716, der Budde leda de norske styrkene.
Foto: Chris Nyborg
(2006)

Vincents Budde (født i Halden 31. desember 1660, død 13. april 1729) var en dansk norsk offiser. Ved sin død var han generalmajor

I løpet av sin militære karriere deltok Budde i en lang rekke felttog både i norsk og utenlandsk tjeneste. Budde tjenestegjorde som som kommandant på Fredrikstad festning 1716-17 og var fra 1717 til 1729 kommanderende general nordenfjells. I kraft av denne stillingen ledet han i 1718 forsvaret av Trøndelag under den svenske invasjonen under det andre Norgesfelttoget i 1718.   Les mer …

DS «Turisten» var en båt som trafikkerte Haldenkanalen mellom 1887 og 1963. Båten gikk i passasjertrafikk, men fraktet også mye varer. Kong Haakon VII var med som passasjer fra Skulerud i Høland til Tistedalen i 1909. DS Turisten avløste båten DS Engebret Soot, som hadde gått på Haldenkanalen siden 1877. Etter at DS Turisten gikk ut av trafikk, ble den senket i Femsjøen i 1967. Den ble hevet igjen i 1997, og ildsjeler arbeidet med å sette den i stand og få den på vannet igjen. I juni 2009 kom skipet på vannet igjen og går nå i turisttrafikk om sommeren.   Les mer …

Gamle Svinesundsbru, hovedforbindelse mellom Norge og Sverige 1946-2005.
Foto: Stig Rune Pedersen (1999)
Svinesund er et grensested med broforbindelse nær Halden og Strömstad. Her forenes Norge og Sverige over fjorden, som på svensk side kalles Idefjorden, med én d, men som på norsk side heter Ringdalsfjorden. Når man kommer lengre inn i fjorden, kalles den på norsk side Iddefjorden. Trafikken forbi Svinesund er stor (i 2005 passerte i snitt 16 500 biler pr. dag) og består av grensehandlere, turister og pendlere over bruene – og av fritidsbåter og lastebåter under broene. Den første permanente broen ble åpnet i 1946 og erstattet fergetrafikken som hadde gått minst siden 1500-tallet.Første gang Svinesund nevnes som er fergested i er Jens Nilssøns visitasbøker fra slutten av 1500-tallet. Da biskopen i 1593 visiterte fra Borgersyssel ned til Båhuslen passerte han Svinesund. Han forteller at det da stod slott på begge sider ved fergestedene. Vi må gå ut fra at fergestedet er av eldre dato, i det minste som en provisorisk ordning.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Halden kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Halden kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Idd
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler