Forside:Moss kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Halden • Moss • Sarpsborg • Fredrikstad • Hvaler • Aremark • Marker • Rømskog • Trøgstad • Spydeberg • Askim • Eidsberg • Skiptvet • Rakkestad • Råde • Rygge • Våler • Hobøl

Om Moss kommune
0104 Moss komm.png
Moss kommune ligger i Østfold. Kommunen grenser i nord til Vestby, i øst til Våler og i sør til Rygge.Byens utvikling har vært preget av industri og handel, noe som utviklet seg tidlig på grunn av vannkraft fra Mossefossen og beliggenheten ved Oslofjorden. Det har lenge vært fergeforbindelse til Horten, og Moss havn har vært en viktig innskipingshavn til Oslofjord-området. I løpet av 1900-tallet ble kommunen utvidet ved innlemmelse av Jeløy kommune, som omfattet ikke bare Jeløya men også omlandet på andre sider av byen. Tettbebyggelsen har i senere år spredd seg utover, slik at Son i Vestby kommune nå inngår i tettstedet Moss/Son.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Flere generasjoner Gerner 1886
Foto: Ukjent

Melløs var en gård i dagens Moss kommune. Den er første gang nevnt skriftlig i 1368. Da var det en stor gård som strakte seg helt til Mosseelva ved Storebro. Værne kloster fikk Melløs i gave fra Norges kansler Ivar Vikingsøn på 1400-tallet. Melløs var fullgård i 1593, men lå øde flere ganger på 1600-tallet.

På 1800-tallet var Melløs eid av Gerner-familien, en av byens rikeste. Store deler av eiendommen ble solgt unna på slutten av 1800-tallet. I 1917 kjøpte Moss kommune resten av eiendommen og startet aldershjem i hovedbygningen.

Hovedbygningen ble revet på 1960 tallet og ble erstattet med aldershjemmet som ligger der i dag (2017). Nå er det bare de store trærne i parken og Melløsallèen som minner om forums prakt med eik, ask, lønn og alm.   Les mer …

Portrett av Jens Rennord Schreiner
Foto: 1925

Jens Rennord Schreiner (født 4. august 1858 i Christiania, død 18. februar 1949) var filolog, rektor og politiker i Moss. Han begynte i Venstre og representerte partiet som varamann på Stortinget, gikk så med i Arbeiderpartiet i 1907 og befant seg i Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti mellom 1921 og 1927. Han var sønn av Peter Andreas Schreiner og Margareta Maria Rennord. Etter eksamen artium i 1876 tok han språklig-historisk lærereksamen i 1886 og kom til Moss i 1889 som adjunkt ved Moss middelskole.

I Norges filologer og realister står det at han skreiv «En del journalistikk» på si. Dette er en kraftig underdrivelse. Som ekstrajobb ved siden av skolen tok han over som redaktør av Moss Avis i 1889. Raskt kom det klager over at hans sammenblanding av redaktørjobben i ei venstreavis, og jobben som lærer, hadde «vakt anstøt». I Moss bys historie er dette kalt for en liten «lærerstrid», men Schreiner overlevde angrepene på «et møte blant skolens forstandere» i desember 1890.   Les mer …

Refsnes gods var et gods beliggende på Jeløya i Moss. Siden 1970 bedrives det hotelldrift i hovedbygningen på det tidligere godset under navnet Hotell Refsnes Gods. Restauranten har vært drevet siden 1938.

Den særpregede hovedbygningen fra 1767 med sine to tårn er lett gjenkjennelig fra fjorden. I snart 250 år har Refsnes Gods vært sentrum for selskapeligheter. Det startet med 2. generasjon Chrystie (opprinnelig fra Skottland) som bygget Refsnes som sin "lystgård". Deres sønn David og hans vakre frue Sophie var et meget populært vertskap, og selskapene samlet borgerskap og notabliteter fra fjern og nær.

Mange kjente personligheter har spist og nydt gjestfriheten ved godset bl.a. Edvard Munch, Hans Gude og kong Oscar II. Også Camilla Collett likte seg på Refsnes Gods, og vi kan lese fra hennes nedtegnelser at "… denne rige og smukt innrettede familie hadde opbudt alt for å gjøre os dette besøk fornøjieligt og behagelig."   Les mer …

Vansjø strekker seg østover fra Moss. Den røde streken er E6, den tykke og rette grå streken er Moss Lufthavn Rygge.
Vansjø er en innsjø i kommunene Moss, Rygge, Råde og Våler i Østfold. Den har et areal på 36,9 km², og er med dette fylkets største innsjø. Med samla strandlinje på rundt 250 km, muligheter for overnatting på en rekke øyer og nærheten til Moss og veinettet i Østfold er Vansjø et viktig friluftsområde for regionen. Navnet antas å komme fra varna sjor, etter det gamle navnet på Rygge sogn. En annen mulighet er at det kommer fra norrønt vorn, «vern», men denne muligheten er det vanskelig å finne bakgrunnen for. Vannsjø ble dannet av at landheving etter siste istid kombinert med raet stengte havet ute slik at ferskvann samlet seg i området. Folk bosatte seg der i løpet av yngre steinalder, antagelig før innsjøen var ferdig dannet. Havet sto dengang rundt 25 meter høyere enn i dag, det vil si på høyde med dagens normalvannstand i Vansjø.   Les mer …

Mossemarka er et skogområde i den østlige delen av Moss kommune og tilgrensende områder i Våler, Hobøl og Vestby. Navnet har vært i bruk siden 1950-åra, etter at Moss bystyre i samarbeid med grunneiere i 1953 servituttbela et 13 500 dekar stort område til friluftslivsbruk. Initiativet til dette kom fra konsul H.B. Peterson, som var en av grunneierne. Moss skiklubb har et omfattende løypenett, rundt 200 km, og ei skihytte i marka, og har gitt ut turkart over området.   Les mer …

Røyken fra Peterson & Søn var kilden til Mosselukta.
Foto: Chris Nyborg

Mosselukta var den beryktede lukta fra cellulosefabrikken M. Peterson & Søn i Moss, som gikk konkurs i 2012. Den satte tidligere et skarpt og vedvarende preg på byen. I nyere tid har pipene blitt forlenget, slik at det meste føres vekk og spres for alle vinder, unntatt når visse spesielle værforhold inntreffer. Dette kombinert med en sterk reduksjon av utslippene har ført til at Mosselukta er historie.

I Moss var det sulfat som var årsaken til lukta. Sulfatecelluslose framstilles ved at tømmer hugges til flis og kokes på 150 til 170 grader sammen med en kjemikalieblanding som kalles hvitlut. Koket bryter ned flisa og frigjør fibrene. Sulfat er en av hovedkomponentene i hvitluten. Sulfatcellusloseproduksjon er mer effektiv, og faktisk mindre forurensende enn andre måter å framstille cellulose på.

Produksjonen av sulfatcellulose begynte i 1883, omtrent samtidig som cellulosefabrikkene i Bamble og på Ranheim. Alle disse lokalsamfunnene fikk luktproblemer, men på grunn av den sentrumsnære beliggenheten ble mossefabrikken til plage for flere mennesker. Dette er trolig grunnen til at lukta i Moss er mer kjent enn tilsvarende lukt på andre steder med cellulosefabrikker. Tidligere ble lukta kalt Størmerlukta, da produksjonen var basert på patentene til ingeniør Henrik Christian Fredrik Størmer.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Moss kommune
ingen underkategorier
Kambo
ingen underkategorier
 
Andre artikler