 Schomraghs bilde av Kjerkgata på Røros (1869). Elen Schomragh (født 10. juni 1820 på gården Skomrag i Lyngdal, død 24. februar 1902 i Kristiania) var fotograf.
Navnet er også skrevet Elen Skomra.
Hun fotograferte i Grimstad i desember 1865, hadde der atelier i kaptein Jørgensens hus i Vestrebugate. I Egersund fotograferte hun rundt 1865-1868 i Salvesens Gaard. Hun flyttet til Moss i 1868. Der finner vi henne i Storgata 43c i folketellinga 1875, oppført som ugift fotograf. Fotograf Albertine Dideriksen bodde på samme adresse. I Moss signerte Schomragh sine bilder også med «Schomragh & Co.» og "«Elen Schomragh & Co.»". Flyttet ca. 1872 til Christiania. Hun begynte antagelig sine reiser oppover Østerdalen i 1869. Les mer …
 Johan Scharffenberg fotografert i 1959. Foto: Atelier Rude/Oslo Museum Johan Scharffenberg (født 23. november 1869 i Moss, død 1. februar 1965 i Oslo) var lege og samfunnsdebattant. Som lege virket han hovedsakelig innen psykiatrien og som fengselslege. Han hadde sterke samfunnsmedisinske interesser, og gjorde seg bemerket som bredt engasjert foredragsholder og skribent, ofte omstridt, gjennom flere tiår.Johan Scharffenberg var sønn av krigskommissær og oberstløytnant Hedevard Scharffenberg (1819-1893) og Caroline Fredrikke Dietrichson (1825-1876). Han var en yngre bror av legen Herman Scharffenberg (1848-1930) og var søstersønn av prest og postmester Johannes Wilhelm Christian Dietrichson (1815-1883). Scharffenberg forble ugift.
Slekten kom på farssiden fra Tyskland, via Danmark til Norge på 1700-tallet. I tillegg til faren var også farfaren og oldefaren offiserer. Les mer …
 M. Peterson & Søn. Foto: Chris Nyborg (2009) var en cellulosefabrikk i Moss. Anlegget ble satt i drift i 1883, på tomta til gamle Moss Jernverk. Fabrikken var basert på patentene til ingeniør Henrik Christian Fredrik Størmer. Størmer var en foregangsmann innen den tidlige celluloseindustrien, og leda bygginga av cellulosefabrikkene på Hafslund, Bamble, Ranheim og Moss. Alle fabrikkene hadde store utslipp til luft og vann, og Størmers navn skapte uttrykket Størmerlukta om den seinere Mosselukta. I april 2012 gikk bedriften konkurs, etter å ha gått med underskudd i flere år. Les mer …
 Sigurd Islandsmoen i 1940 (født 28. august 1881, død 1. juli 1964) var organist, komponist og dirigent. Han søkte i liten grad oppmerksomhet og selv om han mottok strålende kritikk for sine verker var det først etter hans død at han ble anerkjent som en av de store innen norsk kirkemusikk. Han skrev omkring 70 verker, hvorav fem er helaftens verker for orkester, kor og solister. Islandsmoen ble i 1916 tilsatt som organist i Moss kirke, og det var der han tilbrakte resten av sitt liv. Stillingen som organist hadde han helt til 1961. I 1920 stiftet han Moss Korforening, og i 1924 var han med på å stifte Moss Orkesterforening. Han var dirigent for begge i en årrekke, og ledet også flere andre kor og korps i Moss. Allerede i 1920 startet han med store framføringer, først Felix Mendelssohns oratorium Elias. Senere førte han forskjellige kor i byen sammen for å sette opp større verker. Bagn Bygdesamling, som ligger på gården Islandsmoens grunn og ble oppretta av broren Olaus, har en permanent utstilling om Sigurd Islandsmoen. Sigurd Islandsmoens veg på Gjøvik er oppkalt etter han. Les mer …
 M. Peterson & Søn. Foto: Roy Olsen (2012)  Fra Møllebyen i Moss. Industriområdet er restaurert, med museum, kino, bibliotek, serveringssteder og butikker. Foto: Ulf Larsen Industri har preget Moss helt siden stedet ble grunnlagt. Fra siste halvdel av 1800-tallet og fram til 1990-årene var Moss en typisk norsk industriby, hvor særlig mølleindustri, papirindustri, embalasjeindustri, og verftsindustri stod sterkt. Industrien i Moss forsynte det norske markedet med merker som Moss maltextract, regnklær fra Helly-Hansen, kjøkkentøy fra Il-O-Van, Persill såpe, Ballangrud lengeløpsskøyter, og Ving nøkler. Fra 1930-årene var sentrum av Moss preget av 15–25 industribedrifter i alle størrelsesordner, som kan ha gitt arbeid til 4000-5000 mennesker.
Tradisjonen for produksjon og endog en viss type industri går likevel lenger tilbake. Byen ble dannet rundt vannfallet fra Vansjø til Mossesundet, hvor sagbruk og møller ble anlagt fra 1300-tallet av. I løpet av 1700-tallet ble det etablert større og mindre håndverksbedrifter i byen. I første halvdel av 1800-tallet var byen særlig preget av brennevinsproduksjon. Les mer … | 
.jpg)
