Hans Sverre Sommerfeldt

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Hans Sverre Sommerfeldt (1820-1907).
Foto: Mjøsmuseet

Hans Sverre Sommerfeldt (født 19. mars 1820 i Moss, død 23. september 1907 på Gjøvik) var jurist og embetsmann. I 1860 ble han utnevnt til fogd på Toten, og året etter ble han også politimester og magistrat på Gjøvik. Sommerfeldt hadde disse embetene helt til 1897, og var blant de mektigste enkeltpersonene i kjøpstaden Gjøviks første tiår.

Bakgrunn

Sommerfeldt vokste opp i Moss, som sønn av sorenskriver Hans Sommerfeldt og Olava Fredrikke f. Weidemann. Skriversønnen Sommerfeldt begynte i 1839 å studere jus, og i 1843 var han ferdig cand. jur. Sin første praksis hadde han på Toten, hos sin morbror Christopher Christian Weidemann. Også Weidemann var sorenskriver, med garden Billerud som kontor og bolig. Hos onkelen var Sommerfeldt først kontorist, og så fra 1847 til 1853 edsvoren fullmektig. I 1849 kjøpte han garden Bakke, et par kilometer fra arbeidsplassen på Billerud. Mjøslia ved Kapp var på denne tida et område med mange embetsmenn. Sommerfeldt var konstituert skriver fra 1853 til 1854, og deretter praktiserte han som sakfører.

Sommerfeldt ble i 1848 gift med søskenbarnet Thora Weidemann (f. 1826), datter av marineoffiseren Joachim Godske Moltke Weidemann og Maren Nilsen. Ekteparet Sommerfeldt hadde ni barn.

Fogd

Amtmann Christian Jensen innstilte Sommerfeldt til det ledige fogdeembetet på Toten i 1860. Dette gjorde han fordi den relativt unge sakføreren hadde rukket å bli en populær mann i distriktet. Mer erfarne søkere nådde ikke opp. Etter at Sommerfeldt ble utnevnt, fikk han bolig og kontor i kjøpmann Haagen Skattums nye bygård på Gjøvik. Ca. 1863/64 flytta han til sin egen, nybygde gård (Sommerfeldtgården) i nåværende Storgata 12. Mens tidligere fogder hadde holdt til i Østre Toten, ble Gjøvik fra og med Sommerfeldt sete for dette embetet. Dette fordi fogden samtidig skulle være politimester og magistrat på Gjøvik, som fikk kjøpstadsprivilegier i 1861.

Sommerfeldts gate på Gjøvik.
Foto: Trond Nygård (2012)

Sommerfeldt hadde gjennom sitt sammensatte embete en mengde administrative oppgaver, både for staten og kommunen. Han skulle blant annet bestyre distriktsfengselet, føre firmaregisteret og politijournalen, tildele handels- og håndverksbrev og oppnevne rettsvitner. Sommerfeldt måtte også bistå amtmannen og sentraladministrasjonen ved forberedelsen av ulike saker. I byens administrasjon tilsvarte stillinga som magistrat omtrent rådmannens. Han utarbeidde budsjettforslag og deltok i de fleste kommunale administrasjonsgreinene, blant annet som formann i fattigkommisjonen og reguleringskommisjonen. Magistraten forberedte i mange tilfeller også sakene som formannskapet skulle behandle.

Ettermæle

Sommerfeldt skal gjennom sitt lange virke på Gjøvik ha blitt en populær mann. Bystyret hedra ham da også med å kalle en av sidegatene mellom Storgata og Gamletorvet for Sommerfeldts gate. Denne embetsmannen ble en svært innflytelsesrik person, og mens ordførerne kom og gikk, satt Sommerfeldt på sin post i 37 år. På slutten av yrkeslivet kom han imidlertid i konflikt med bystyret. Sommerfeldt utviste nemlig store deler av den ubebygde bygrunnen til to eiendomsspekulanter, deriblant ordfører Christian Nygaard. Indredepartementet greip til slutt inn og annulerte fogdens vedtak.

Kilder og litteratur


Forgjenger:
 Jens Mørk Friis 
Fogd på Toten
Etterfølger:
 Alfred Hagbart Nærup