Christian Nygaard

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Christian Nygaard (født 1844 i Ringsaker, død februar 1897 i Kristiania) var samlagsbestyrer og ordfører på Gjøvik. Nygaard representerte Venstre.

Han ble i 1878 ansatt som den første bestyreren av Gjøvik Samlag for Brændevinshandel. Bystyret hadde bestemt at brennevinsomsetningen måtte styres sterkere, og samlaget fikk enerett på salg og skjenking av dette nytelsesmidlet. Nygaard og familien fikk leilighet i samlagets gård i Hunnsvegen. Han var gift med Johanne (1838-1891). I 1885 bodde fire av barna hjemme hos foreldrene.

Nygaard var aktiv Venstre-mann og var alt i 1884 kandidat til formannskapsvalget. I 1894 ble han valgt til ordfører. Dette året bestemte Stortinget at Gjøvikbanen (Nordbanen) skulle bygges, og Samhold meldte at ordfører Nygaard i spissen for et stort tog med glade gjøvikensere utbrakte et "leve" for parlamentarikerne.

Beslutningen om Gjøvikbanen førte til tomtespekulasjon på Gjøvik. Nygaard var en av de de ivrigste spekulantene. Alt to uker før den formelle avgjørelsen ble fatta, sendte han og politifullmektig Kreutz et brev til rådstueskriveren, der de krevde å få kjøpt all ubebygd grunn i Gjøvik. De to fikk medhold av skriveren, men de forlangte så høye grunnavgifter av eventuelle kjøpere at mange gjøvikensere i stedet valgte festetomter utafor bygrensa. Nygaard og Kreutz hadde visstnok kontakt med en rikmann som ønska å oppføre boliger for velbeslåtte her. Dette fant bystyret så uheldig at de henvendte seg til Indredepartementet. Departementet bestemte at masseutvisningen av tomter skulle annuleres, og dette ble etter Nygaards død også utfallet i Kristiania byrett og til slutt i Høyesterett. Saken fikk stor oppmerksomhet, også nasjonalt.

Nygaard flytta rundt 1895 til Kristiania, etter at en folkeavstemning på Gjøvik hadde resultert i at samlaget skulle nedlegges. Nygaard jobba der som brennevinsdestillatør. Han døde også i hovedstaden, alt i 1897. Han ble imidlertid gravlagt på Hunn kirkegård, visstnok "under stor deltagelse", sjøl om tomtesaken neppe gjorde han populær på Gjøvik.

Kilder og litteratur