Gjøvik kommune
| Gjøvik kommune | |
|---|---|
| |
| Basisdata | |
| Kommunenummer | 3407 |
| Fylke | Innlandet |
| Kommunesenter | Gjøvik |
| Areal | 630.91 km² |
| Areal land | 630.91 km² |
| Areal vann | 0 km² |
| Folketall | 30 563 (2023) |
| Grunnlagt | 1861 |
| Sammenslåing(er) | 1964: Biri, Snertingdal og Vardal innlemmet |
| Målform | Bokmål |
| Nettside | Nettside |
| Liste over ordførere | |
Gjøvik er en kommune i Innlandet. Den grenser mot Lillehammer i nord, Østre Toten og Vestre Toten i sør og Søndre Land og Nordre Land i vest. Mot øst ligger Mjøsa, med Ringsaker på den andre siden.
Dagens kommune ble opprettet i 1964 da Gjøvik by ble slått sammen med Biri, Snertingdal og Vardal. I både 1921 og 1955 hadde det opprinnelige kjøpstadsområdet blitt utvida med større arealer fra Vardal.
Den hvite by ved Mjøsa
Et gammalt kallenavn på Gjøvik er Den hvite by ved Mjøsa. Navnet ble sannsynligvis tatt i bruk først på 1900-tallet. Journalisten og lokalhistorikeren Reidar Dehn Monsen (Reidar Mollgard) tolka i 1936 uttrykket slik: «Et særpreg ved byen har vært den hvite farve på de fleste hus, og den har da også med rette fått navnet 'Den hvite by ved Mjøsa'».[1] Et annet oppnavn er Stolpestad. Da det rundt forrige århundreskifte ble elektrisk lys på Gjøvik, prega nemlig lyssstolpene gatene.[2] Stolpestad-navnet henta sikkert også inspirasjon fra garden Stolvstad (oftest skrevet Stolpestad) i Ringsaker.
Næringsliv
Industrihistorie
Gjøvik Glassverk var det første industrisamfunnet ved Hunnselvas utløp. Produksjonen kom i gang i april 1807, og med noen opphold var verket i drift fram til 1843. Et nytt Gjøvik Glassverk var i drift 1994 – 2017. Produktene i det første verket var vindusglass, senere også drikkeglass av alle slag, apotekerglass, flasker og alle slags nytte- og pyntegjenstander. Verket var det første private glassverk i Norge og representerte starten på industristedet og kjøpstaden/byen Gjøvik.
O. Mustad & Søn er et industrikonsern som ble etablert på Brusveen i 1832 i Vardal kommune, nå Gjøvik. I det store varesortimentet var fiskekrok mest kjent. Ordet fiskekrok heter fortsatt "Mustad" på mange språk. Fiskekrokdelen av konsernet ble solgt i 2011. På det meste var det om lag 1200 ansatte ved bedriften, på 1970-tallet.
Holmen Brænderi er en næringsmiddelbedrift som ble etablert i Vardal i 1854. Potetbrenneriet kom i gang i 1857, fire år før Gjøvik ble kjøpstad. Da ble brenneriet en stor og sentral arbeidsplass i den nye byen og har vært det siden. Anlegget ble bygd på plassen Holmen under Hunn gård der det fortsatt står fabrikkbygninger fra bedriften. Produktspekteret ble sterkt utvidet, med blant annet potetmel, kraftfor fra egen mølle, okseslakt fra eget oksefjøs, mineralvann, tørket potetmos og pommes frites. Nye fabrikkbygninger ble bygget på kommunens gamle søppelfylling på Mjøsstranda og hele dette anlegget ble solgt i 1982. Da ble en ny bedrift etablert: Norske Potetindustrier, senere Hoff Norske Potetindustrier som fortsatt driver stort.
Firmaet Jens H. Bye var en næringsmiddelbedrift som produserte et stort antall kjemisk-tekniske produkter fra 1900 og framover til 1966. Den startet som en assortert forretning i 1862. Grunnleggerens sønn Hans R. Bye startet med de teknisk-kjemiske artikler i 1900 og et hermetikkanlegg i 1908. Produksjonsanlegget lå i i en bygning som vendte mot Sommerfeldts gate, mens adressen var Storgaten 15, der klesbutikken til Rolf Backe lå før gården brant i 1964. Velkjent er de store mengder erteskolmer som lå utenfor fabrikken om høsten. Det ble nedlagt store mengder erter i hermetikkavdelingen.
Alfstad Garveri og Skofabrikk var et garveri som ble startet i 1875 ved at garver Hans Alfstad (1847–1917) fikk kjøpt garveri med stampe av Hans Mustad. Alfstad utvidet med lær- og skinnhandel, startet skomakerverksted og senere også skofabrikk i 1910. Skofabrikken ble overtatt av brødrene Alf og Lars Onsrud, og det ble starten på Gjøvik Skofabrikk. Etter Alfstads død i 1917 overtok hans datter Anne Alfstad driften under navnet H. Alfstads Garveri.
Hunton Fiber er en treforedlingsbedrift som ble etablert i Gjøvik i 1889. Da hadde firmaet L. A. Enger kjøpt Berghusfallet i Hunnselva, Hunns gamle sag og mølle og store arealer for bedriften. Samme høst startet produksjonen av brunpapp basert på egenprodusert tremasse. Senere gikk man over til å lage bygningsplater og byggesystemer basert på tre og trefiber. Ny fabrikk for trefiberisolasjon ble åpnet på Skjerven i Gjøvik i mars 2019. Det leveres isolasjonsmateriale i plater og til innblåsing.
Gjøvik Støperi og Mekaniske Verksted i Industrigata ble etablert i 1890 av Hans Chr. Hansen og Anders Østbye. Produksjonen var støpegods av forskjellig art, først og fremst ovner og andre gjenstander til hjemmene samt knapper og mekaniske produkter til landbruk og industri. Etter hvert ble produksjoner av turbiner tatt opp på programmet. I 1917 ble støperiet solgt til Felleskjøpet som ønsket å sikre produksjonen av landbruksmaskiner under forsyningskrisa i forbindelse med første verdenskrig. Etter krigen ønsket imidlertid Felleskjøpet å selge bedriften da det oppsto sterk konkurranse fra import og store økonomiske problemer. De fant ingen løsning på dette før de i 1940 solgte aksjemajoriteten til O. Mustad & Søn. I 2002 var det slutt på støperivirksomheten i Industrigata.
Madshus Skifabrikk er i dag Norges desidert største skifabrikk med rundt 100 ansatte og fabrikk med lager på Biri Den ble startet av M. J. Madshus som gjennomførte prøvedrift av skifabrikk på låven hjemme på gården Madshus i Vardal. I 1908 begynte han å produsere ski i Gjøvik sentrum. Han kjøpte i 1916 eiendommen Gjøvik Vognfabrikk og utviklet sin virksomhet til den i 1934 var Norges største skifabrikk med 20-25 ansatte og opptil 40 i de travleste tider på vinteren. Madshus flyttet til Lillehammer i 1938, men kom tilbake til Gjøvik kommune (Biri) i 1973.
Øveraasen AS er en mekanisk bedrift i Gjøvik som produserer snøryddingsutstyr for flyplasser, jernbane og veier. Brødrene Hans og Even Øveraasen startet bedriften som Brødrene Øveraasen motorfabrik i 1908. Det startet på Wangsagtomta i Strandgata, nord for Hunnselva, men flyttet i 1911 lenger sør i gata. Det ble produsert motorer som slo godt an, Trygg-motoren ble laget både for stasjonær drift og som båtmotor. I 1923 startet produksjonen av snøploger og fra slutten av 1950-tallet konsentrerte bedriften seg om snøryddingsutstyr. I 1963 flyttet den til industriområdet på Kirkeby der den fortsatt (2020) ligger.
Toten Cellulose var en treforedlingsbedrift som ble etablert i 1904 som en videreføring av de tidligere bedriftene Gjøvik Træsliberi etablert 1872 og Gjøvik Cellulosefabrikk etablert 1882. Fabrikken lå i tidligere Vardal kommune, fra 1964 Gjøvik kommune. Disse fabrikkene hadde en stor del av æren for dannelsen av tettstedet Hunndalen på slutten av 1800-tallet. Til nedleggelsen i 1981 var "Cellulosen" stedets største arbeidsplass.
Jemtland as er en metallbearbeidende bedrift i Thomasdalen, stiftet i 1919 av blikkenslager Olaf Jemtland. Han leide et verksted i bakgården til Storgata 5. Det ble produsert store mengder blikk dagligvareartikler i dette verkstedet i mange år. Nye lokaler for produksjon ble innredet i Ø. Totenveg 106 i 1954 og i Storgata holdt man på til 1975. I 1980 ble nytt bygg innviet på Rambekk og den stadige utvidelse av produktspekter og salgsvolum førte bedriften videre til Thomasdalen, i det tidligere «Norbokbygget».
Gjøvik Bruk var en treforedlingsbedrift som ble etablert i 1929 på tomta nord for Gjøvik brygge der CC ligger i dag. Produksjonen i sagbruket og høvleriet startet opp i lokalene etter tidligere Fischers Dampsag og Høvleri som hadde måttet gi opp på grunn av sviktende konjunkturer. Før Fischers Bruk hadde overrettssakfører M. E. Hoff drevet sagbruk her fra 1875. Gjøvik Bruk drev jevnt og trutt fram til 1984. På det meste, rundt 1970, var det 110 ansatte ved bedriften. I 1976 ble det klarlagt at veien langs Mjøsstranda ville komme over industriområdet til Gjøvik Bruk. Som erstatning for denne nedleggelsen kom det i gang et samarbeid med Moelven Bruk og Lillehammer Dampsag. Disse tre dannet da Mjøsbruket på Biri.
Gjøvik Trevarefabrikk var i virksomhet fra tidlig 1900-tall til 1977. Den holdt lenge til i Strandgata 13, men på 1950-tallet var Gjøvik kommune ute etter tomt for nye buss-sentral. I 1958 fikk derfor fabrikken bytte sin tomt med en på Kirkebyjordet, nå Ringvegen 8. Der holdt den til, til den ble nedlagt i 1977.
Engers Lefsebakeri i Åslendet er en gammel familiebedrift som har bakt lomper og lefser fra 1930-tallet. Beskjeftigelsen har økt fra noen få familiemedlemmer på 1930-tallet til dagens ca. 30 årsverk, men med opp mot 70 personer i sving i høysesongene mot jul, påske og grillsesongen.
Gjøvik Persiennefabrikk var en fabrikk som lagde og monterte rullegardiner, persienner og gardinbrett, etablert i 1959 av Nils Trandokken. Tor Arne Rudsengen overtok i 1998 og flyttet produksjonen til Rotstigen-bygget i Ringvegen. Rudsengen la ned fabrikken i 2015.
Mustad Autoline er et datterselskap i Mustad-konsernet, med tilhold på Gjøvik. Det ble etablert for å betjene linefiskeflåten med maskinell håndtering av liner. Kilometervis med line påsettes agn automatisk, settes i havet og trekkes inn med fangsten etterpå. De første reelle prøvene foregikk i 1971 og allerede i 1972 vistes gode erfaringer som smittet til stor interesse i markedet. Produksjonsbedriften holdt til i de gamle lokalene etter Gjøvik Støperi og fikk snart 70 ansatte. Her holdt Autoline- og Spiromaskin-produksjonen til fram til 2002 da de kunne bli flyttet til frigjorte lokaler i Brusveen. I 2004 ble konsernet omstrukturert og linemaskinene ble utskilt i eget selskap, Mustad Longline AS. Nå var mannskapet redusert til noe over femti, men med en omsetning på 120 millioner. Selskapets navn ble igjen Mustad Autoline AS i 2011. [3]
Natre er en trevarebedrift i Hunndalen som produserer vinduer og heve- skyvedører. De norske Natre-fabrikken er en del av Dovista Group. Fabrikken har sin bakgrunn i tidligere Fredheim Trevare, grunnlagt i 1958 av Olaf A. Pedersen.
Moelven Mjøsbruket er et moderne og automatisert sagbruk på Svennesvollene på Biri, like nord for Madshus Skifabrikk. Anlegget har sin opprinnelse i Gjøvik Bruk som ble fratatt sine tomtearealer ned mot Mjøsa på grunn av planene om vegutbygging der på 1970-tallet. Gjøvik Bruk gikk derfor inn i en avtale med Moelven Brug som fra før hadde et lite sagbruk, men som trengte store mengder bord og plank til sin husbygging. Dette endte i enighet om et stort sagbruk på Biri. De eksisterende sagbrukene på Gjøvik, Moelv, Biri og Lillehammer skulle innstille sin skurprodukdjon. Dette medførte at tømmerforbruket til disse fire bruk tilsvarte det nye brukets behov og tømmersituasjonen forble uendret. I desember 1979 var sagbruket i full gang: A/S Mjøsbruket. Ved oppstart var det antatt det ville bli beskjeftiget ca. 30 mann på bruket, fem år seinere var sysselsettingen 35 mann. Moelvenkonsernet delte da i 1984 opp virksomheten og skilte ut sagbruket på Biri som til da hadde vært en divisjon i Moelven Brug til å bli eget datterselskap: Moelven Mjøsbruket A.S. I dag (2021) har Moelven Mjøsbruket 36 ansatte og en omsetning på 270 millioner. 70% går til eksport. Kilder: [4]
Kjells Markiser var et firma i Gjøvik som produserte solskjermingsutstyr, levegger og annet til terrasser, vinduer osv. Det ble stiftet i 1980 av Kjell Neråsen og eksisterer fortsatt som merkenavn i det firmaet som til slutt overtok og fortsatt eksisterer med produksjonsanlegg i Molde: Hunter Douglas Norge AS.
Scandic Markiser er en produksjonsbedrift som lager og monterer solskjermingsartikler, levegger og annet for bygninger. Den ble stiftet 1. mai 1995 etter en uoverensstemmelse mellom ansatte i Kjells Markiser og det firmaets ledelse.
Gjøvik har også hatt betydelig konfeksjonsindustri, blant annet Karson, Strøms Konfeksjonsfabrikk, Merit Konfeksjon / Stormark i Snertingdal, Norheim Trikotasje, Opplandske Luefabrikk, Skjortefabrikken, Snertsøm og Opkofa.
Øvrig næringsliv
Rørleggerbedriften Knut Malmberg A/S holder til på Gjøvik. Den ble grunnlagt i 1921 av Knut Malmberg fra Helsingborg i Skåne.
Bedriften H. Remborg, som spesialiserte seg på kontorrekvisita, lå også på Gjøvik.
Gartneribedriften J. Løfgren Handelsgartneri holdt til på Gjøvik fra 1897 til 1999. Grunnleggeren var Johan Løfgren som kom fra Sverige. Han startet med ett drivhus og litt forpaktet jord i Wergelands gate og utvidet med Nedre Bondelia gård i 1936. Blomsterforretningen ble solgt til det som nå (2020) er Plantasjen på Mjøsstranda.
Organisasjonsliv
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Oppland (FFO Oppland) flyttet fra Lillehammer til Gjøvik i 2009, og holder til i Storgata 8.
Gjøvik har egen avdeling av Lions Club.
Gjøvik, Toten og Land fikk i 2019 sin første katolske kirke siden reformasjonen da St. Andreas kirke ble innviet i lokaler kjøpt av Frelsesarmeen.
Se også
Referanser
- ↑ Monsen, Reidar Dehn: «Gjøvik og omegn som turiststrøk», i Kjenn ditt land - Gjøvik og Vardal, 1936, s. 10, Kjenn Ditt Land
- ↑ Mollgard, Reidar: På fedres gamle veier, Gjøvik 1960, s. 221.
- ↑ Samhold-Velgeren 02.06.1971. Nordlys 19.05.1972. Oppland Arbeiderblad 16.06.2001, 04.05.2004, 18.02.2014
- ↑ Glåmdalen 04.05.1977. Samhold Velgeren 04.05.1977. OA 24.12.1977. OA 03.09.1984. Ringsaker Blad 28.06.1988. OA 17.03.2021.
Kilder og litteratur
Koordinater: 60.79475° N 10.69286° Ø