 Gravminnet, Hunn gravlund. (født 13. september 1932 på Hunn i Vardal, død 22. februar 2009 i Gjøvik) var forstmann. Han gjorde seg særlig bemerka som fylkesskogmester/fylkesskogsjef i Oppland fra 1962 til 1998. Dæhlen var også ordfører i Det norske Skogselskap 1985-2000. Dæhlen var sterkt samfunnsengasjert, blant annet som Høyre-representant i Gjøvik kommunestyre. Han ble tidlig opptatt av drivhuseffekten, og argumenterte ved mange høve for at skogen var en viktig klimaregulator. I spalten «I de dager» i Oppland Arbeiderblad fikk han skrive om klima- og naturspørsmål, og ikke minst om oppveksten på garden Hunn. Dæhlens familie var de siste som dreiv jordbruk her, før den på 1950-tallet ble helt nedbygd. Etter at Dæhlen-familien flytta fra Hunn, kjøpte de garden Synsteby i Vardal. Les mer …
Midtre Mattisrud eller Borter-Mattisrud er et småbruk (boligeiendom?) i Gjøvik kommune. Det har i 2009 adresse Sveumvegen 93, gardsnummer 51, bruksnummer 20. Bruket eies nå av Øivind Hagen. Det ligger i området Mathisrud til Nygard (Gjøvik) - Dalborgskolonien.Det er blitt fortalt at bruket i tidligere tider het Bekkemellom, noe som sannsynligvis kommer av at det lå mellom to bekker. Piperbekken renner i dalsøkket vest for Borter-Mattisrud (Habodalen) og en liten bekk som renner i fra Mathisrudskogen rett mot Mathisrud og under vegen der videre mot nord.
Borter-Mathisrud har fra tidlig på 1900-tallet tilhørt familien Jemtland. Familien kom fra Østbybakken ved Landheimkrysset. Ingrid Jemtland Knapp forteller at hennes far, Ole Jemtland, ble født på Østbybakken i 1901, men at hans foreldre flyttet til Borter-Mattisrud før han begynte på skolen. Oles foreldre var Maurits Jemtland 1870 -1934 og Inga 1875 - 1959. Ole var deres eneste barn. Ifølge tinglysningsdokumentene i Hunn sogn kjøpte Maurits Jemtland Midtre Mattisrud 20. august 1908. Maurits tinglyste overdragelse av eiendommen til Ole Jemtland i 1920. Les mer …
 Det første polutsalget på Gjøvik lå i rådhuskjelleren. (1948) Gjøvik vinmonopol ligger i dag (2025) i kjøpesenteret CC Gjøvik, med adresse Jernbanesvingen 6. Gjøviks første polutsalg, i rådhuskjelleren, ble etablert 4. august 1927. Utsalget var det første i Vestoppland, og fram til slutten av 1980-tallet det eneste i regionen. Lenge var det bare byene som hadde polutsalg i Norge. Denne nyere varianten av kjøpstadsprivilegier var med på å trekke bygdefolk til Gjøvik og andre byer.
Utsalget på Gjøvik ble oppretta kort tid etter at Vinmonopolet ble etablert. Med 25 mot 11 stemmer ga Gjøviks bystyre statsselskapet løyve til å etablere seg i mjøsbyen. Selskapet forhandla med Gjøvik kommune om en lokal ordning, og kommunen fikk gjennomslag for at bare Gjøvik-folk skulle tilsettes ved utsalget. Dette var i tråd med vilkårene kommunen stilte for å gi private industribedrifter støtte.
Les mer …
Johan Fredrik Voss (fødd i Haus ved Bergen 29. juli 1883, død 18. august 1966) var skulemann og nynorskforkjempar. Han var ein sentral person for målrørsla i akademiske krinsar, mellom anna som leiar i Studentmållaget og hovudmann bak Pønskarlaget ved Universitetet i Kristiania. Yrkesgjerninga og samfunnsinnsatsen hans kom særskilt landsgymnasa til gode. Landsgymnas var ei viktig fanesak for målfolket. Voss starta på privat basis det fyrste av desse i Volda. Han var sidan lektor ved Voss offentlege landsgymnas og rektor ved Eidsvoll offentlege landsgymnas. Som rektor på Eidsvoll 1922-1945 var han ein dugande skuleleiar, men også omstridd. Det siste hang både saman med hans kompromisslause standpunkt i målsaka og med hans politiske haldningar. Under krigen gjekk han inn i NS og hadde fleire viktige verv særleg lokalt, men også i fylket og til dels i kulturpolitikken på nasjonal basis. Han vart avsett som rektor i 1945 og dømt for landssvik. Les mer …
 Kart over Gjøvik by fra 1901. Gule hus er i tre, røde i mur. Tettstedet har i dag en større utstrekning. Gjøvik er en by i Innlandet. Tettbebyggelsen rundt Gjøvik sentrum har om lag 18000 innbyggere, og er nest største tettsted i tidligere Oppland etter Lillehammer. Gjøvik er administrasjonssenter for og har gitt navn til Gjøvik kommune. Navnet Gjøvik kommer fra Gjøvik gård (Ner-Gjøvik), som nevnes første gang i et diplom fra 1432. Grunnlaget for tettstedet var blant annet industrien ved Mjøsa og Hunnselva. Gjøvik fikk i 1861 bystatus, som den siste av mjøsbyene.
Gjøvik sentrum ligger i hovedsak nord for Hunnselva, der Storgata er den gamle hovedgata. I Øvre Torvgate 9 ligger Kaffistova som er stedets eldste kafé. I den nordlige utkanten av sentrum, ned mot Mjøsa og Lillehammervegen, befinner det store kjøpesenteret CC Gjøvik seg. Nord for sentrum ligger villastrøket Nordbyen. Les mer … | 
.jpeg)
