Forside:Gjøvik kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres) KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre TIDLIGERE KOMMUNE: Jevnaker • Lunner Om Gjøvik kommune Gjøvik er en kommune i Innlandet. Den grenser mot Lillehammer i nord, Østre Toten og Vestre Toten i sør og Søndre Land og Nordre Land i vest. Mot øst ligger Mjøsa, med Ringsaker på den andre siden. Dagens kommune ble opprettet i 1964 da Gjøvik by ble slått sammen med Biri, Snertingdal og Vardal. I både 1921 og 1955 hadde det opprinnelige kjøpstadsområdet blitt utvida med større arealer fra Vardal.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Klara Haugom Foto: Mjøsmuseets fotosamling Klara Haugom (født 13. oktober 1860 i Kristiania, død 10. januar 1932) dreiv moteforretning på Gjøvik. I 1901 var Klara Haugom den første kvinna som ble valgt inn i bystyret i mjøsbyen. Haugom, som som sto på Venstres liste, fikk 286 stemmer, nok til å ta det siste av partiets ti mandater. «Fru Uhrmager Mohn» sto også på Venstre-lista, men fikk bare 147 stemmer.   Les mer … Johannes Volkmann. Foto: Totens bygdebok 1 (1952) Johannes Volkmann (født 24. juni 1833 i Mecklenburg, død 23. juli 1924 i Østre Toten) var murer. Han kom opprinnelig fra Tyskland, men slo seg ned på Gjøvik rundt 1860. Fra slutten av 1870-tallet bodde han i Østlia, Østre Toten kommune. Volkmann satte opp mange store teglsteinsbygg på Opplanda, blant annet flere fabrikkanlegg. Volkmann dreiv altså i stor skala, og skal ha hatt opptil 50-60 mann i arbeid. En av de store fabrikkbygningene som Volkmann førte opp, melkefabrikken på Kapp i Østre Toten, sto ferdig rundt 1890.   Les mer … Johan Nicolai Støren. Foto: Ukjent, hentet fra S. Blom (red.): Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, A. M. Hanches Forlag, 1934. Johan Nicolai Støren (født 22. juli 1871 i Trysil, død 14. november 1956 i Oslo) var teolog. Etter å ha virket flere år som prest både i Norge og i utlandet, som sjømannsprest, ble han biskop, først i Hålogaland, senere i Nidaros bispedømme. Johan Nicolai Støren var sønn av sogneprest Abraham Wilhelm Støren (1829–1910) og Lagertha Johanne Dircks (1835–1896). Farsslekten kom fra Støren i Trøndelag. Han ble gift i Kristiania i 1899 med Sophie Castberg (1875–1952). De fikk ingen barn. Han tok eksamen artium ved Kristiania katedralskole i 1889, og gikk deretter på Krigsskolen. I 1890 ble han vernepliktig offiser og beordret som sekondløytnant ved Trondhjems infanteribrigade. Støren studerte deretter teologi, og ble cand.theol. i 1895.   Les mer … Louise Lysgaard vokste opp på Svennes på Biri. Fra Biri-Snertingdal bygdebok, utgitt 1951. Anna Louise Keilhau Lysgaard (født 9. mars 1843 på Biri, død 5. januar 1917 i Hølen) var telegrafist, telefonist og telegrafbestyrer på Borøya og i Son. Hun var også oppfinner, og hadde patent på en skuremaskin og konstuerte en delvis automatisert telefonsentral. Hun var datter av Anders Lysgaard d.y. (1814–1890) og Dorothea Maria Lysgaard f. Engøe (f. 1816). Faren var tatt inn som pleiesønn hos eidsvollsmannen Anders Eriksson Lysgaard på Svennes på Biri, og tok familienavnet derfra. De fikk åtte barn. Louise Lysgaard ble ikke gift, men minst én beiler hadde hun. Komponisten Rikard Nordraak hadde en del kontakt med hennes familie på Biri, og i flere brev fortalte han om sin forelskelse i Louise Lysgaard.   Les mer … Diakonisse Louise Norberg. Fra Diakonissehuset nr. 10 desember 1932. Johanne Louise Norberg (født 26. januar 1867 på Fødselsstiftelsen i Kristiania, død 26. november 1932 i Kristiania), senere kjent som Louise Norberg, utdannet seg til diakonisse ved Lovisenberg sykehus, og arbeidet blant annet som menighetssøster i Sagene menighet. Louise ble tidlig satt bort til en familie på Gjøvik, og i folketellingen 1870 er hun pleiebarn hos Netta Norberg (f. 1829). Her kalles hun «Lovise Olsen», i motsetning til etternavnet pleiemoren og to av de fire andre barna bærer. Forklaringen er trolig at folketelleren ga henne patronymet til Nettas forsvunne mann, Ole Ellingsen Norberg, som bemerkningen i folketellingen 1865 viser: «(S/L: 68/1) Manden har vært fraværende i lang tid».   Les mer … Mattisrud Foto: Vardal bygdebok (tidlig 1900 tall) Mattisrud, også skrevet Mathisrud og Matisrud, er en tidligere gård i Dalborgskolonien i Gjøvik (gårdsnummer 51, bnr. 2, 6 og 13). Jorda er solgt fra, men både låven og vilkårsbygningen står. Føderådshuset med tomt framstår nå som en villaeiendom, i Sveumvegen 89. På Mattisrud bodde i tiden omkring 1950 Ludvig Mathisrud (1895 - ) og hans søster Martha (1897 - 1982). Mattisrud hadde i følge Norske Gardsbruk fra 1957 80 dekar dyrket jord, 20 dekar annet jordbruksareal og 300 dekar produktiv skog. Her hadde de da 2 hester og 30 høner. Det var mange hus på garden. Det fine, store våningshuset var bygd cirka 1850. Det var den første selveieren på Mattisrud, Hågen Paulsen (også skrevet Haaken), f. 1814 og gift med Henrikke Olsdatter, f. 1819, som satte opp våningshuset.   Les mer …		Se også Bibliografi: Gjøvik kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Gjøvik kommune Gjøvik kommune Bilder av Hilda Julin ingen underkategorier Biri Redalen Breiskallen ingen underkategorier Dalborgskolonien Paulsbergslekten (Gjøvik) Gjøvik kirkegård ingen underkategorier Hunn gravlund ingen underkategorier Hunndalen ingen underkategorier Gjøvik kommunearkiv ingen underkategorier Nordbyen (Gjøvik) ingen underkategorier O. Mustad & Søn ingen underkategorier Paulsbergslekten (Gjøvik) ingen underkategorier Redalen ingen underkategorier Snertingdal ingen underkategorier Sørbyen (Gjøvik) ingen underkategorier Vardal ingen underkategorier   Andre artikler Otto Wedøe Kolbjørn Nesje Enge (Gjøvik gnr. 192) Melby (Gjøvik gnr. 183) Thore G. Aaberg Bjørnstad (Gjøvik gnr. 107 og 108) Steig (Gjøvik gnr. 137) Alset (Gjøvik gnr. 146) Galtestad (Gjøvik gnr. 171) Syversveen (Gjøvik gnr. 169) Stenslivegen 101 (Gjøvik) SigvartSørensen-sofaen Branner i Gjøvik Ludvig Skattum Kristian Nyjordet Ludvig Skjerven Oppland Arbeiderblad Fredevik (villa på Gjøvik) Skogro (Gjøvik gnr. 64/35) Tilfluktsrommet på Nytorvet (Gjøvik) Ås (Gjøvik gnr. 102/1) Gjøvik bibliotek Johannes Johannesen Engelien TOPRO Bondelia barnehage Viberg skole Våstad skole Haakons gate (Gjøvik) Drogset (Gjøvik gnr. 214) Vestre Totenveg Vardals Sparebank