Forside:Gjøvik kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres
Gjøvik • Østre Toten • Vestre Toten

Om Gjøvik kommune
0502 Gjovik komm.png
Gjøvik er en kommune i Oppland. Den grenser mot Lillehammer i nord, Østre Toten og Vestre Toten i sør og Søndre Land og Nordre Land i vest. Mot øst ligger Mjøsa, med Ringsaker på den andre siden. Kommunen er målt i folketall den største i fylket, med 28.611 innbyggere (pr. 1. januar 2009). Ved sida av Lillehammer er Gjøvik også den eneste opplandskommunen med vesentlig befolkningsvekst de siste tiåra. Dagens kommune ble opprettet i 1964 da Gjøvik by ble slått sammen med Biri, Snertingdal og Vardal.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Storgata 1 (Østbyegården), oppført 1898 av fabrikkeier Anders Østbye.
Foto: Mahlum

Storgata er den historiske hovedgata i Gjøvik. Den strekker seg fra Jernbanetorvet i øst og løper gjennom bysentrum fra øst til vest før den skifter navn til Raufossvegen ved Brusveen.

Gata ble anlagt i 1855, som første etappe av den nye hovedvegen til Odnes. Alt før 1860 hadde de to handelsmennene H. B. Falk og H. Skattum etablert seg her (i henholdsvis Storgata 3 og 23). I disse to gårdene skulle gjennom fire generasjoner Gjøviks ledende handelshus ha tilhold. Plassen ved Falks gård, Falkehjørnet, ble regna som Gjøviks absolutte sentrum i flere tiår. Her kryssa Storgata Trondhjemsvegen. De øvrige tomtene i Storgata ble bebygd i tiåra fram til 1900, i hovedsak med enkle trehus. Gata ble hovedgata for handel, men her var det også flere kafeer, hoteller og håndverksbedrifter. Håndverkerne hadde verksted i bakgården og utsalg mot gata.

Storgata ca. 1910.
Mobilstasjonen i Gullsmedsvingen (ukjent fotograf, ca. 1960?).
Gata ble opprinnelig kalt Chausseen, da den som nevnt var en del av hovedvegen mot Odnes. Bl.a. i 1875-folketellinga sies det om gårdene her at de ligger «ved Chausseen». I 1901 vedtok bystyret Storgata som offisielt gatenavn.

Storgata går nesten snorrett og med liten stigning fra Jernbanetorvet fram til den såkalte Gullsmedsvingen. Her, i Storgata 33, holdt gullsmed Jens Evensen til fra 1860 til 1880. Herfra slynger gata seg oppover i terrenget. Den neste svingen, der Niels Ødegaards gate nå greiner av, ble før kalt Potetbusvingen etter potetbua på Holmen Brænderi.

Øverst i Storgata, ovafor det egentlige sentrum i Gjøvik, ble bydelen Briskebyen bygd opp i åra før 1865. De fleste husa i Briskebyen ble revet mellom 1960 og 1970. I denne perioden starta også ei sanering av den nedre delen av Storgata. Mange av de gjenværende gårdene, bl.a. Skattumsgården, strøk med i branner. På rivings- og branntomtene kom det opp moderne forretningsgårder.   Les mer …

Odleif og Alma Saksberg med ungene Anne Solfrid og Thore (på nakken). Bildet er tatt i Bjørklund i Hunndalen (1950-åra).
Odleif Saksberg (født 19/10 1910 i Snertingdal, død 24/5 1985 på Biri) var småbrukersønnen som ville bli forstmann. Han ble i stedet fabrikkarbeider i Hunton og deleier i en lastebil. Odleif Saksberg var sønn av Sigurd Saksberg (1887-1977) og Anne, født Sletten (1882-1966). Odleif ble i 1947 gift med hunndalsjenta Alma Bjørklund, datter av Klara og Andreas Bjørklund. De fikk tre barn og bygde i 1962 tomannsbolig i Åslundvegen i Hunndalen, etter å ha bodd til leie i andre hunndalshus. Tomta kjøpte de av poståpner Tobias Aarberg. Hvor mye er det mulig å finne ut om et såkalt vanlig menneskes liv på 1900-tallet, altså århundret før Internett og andre elektroniske spor? Dessuten: Hvor mye ønsker vi at andre skal vite om oss når vi lever, og når vi er borte?   Les mer …

«Brugseier F. Fischer».
Foto: Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914

Fredrik (Lauritz) Fischer (født 19. oktober 1856 på Hamar, død 6. februar 1915 på Gjøvik) var kjent som sagbrukseier og ordfører på Gjøvik. Fischersaga var byens største sagbruk, og gjorde eieren til en velstående mann. Etter Fredrik Fischers død gikk saga konkurs, men et nystarta selskap videreførte den under navnet Gjøvik Bruk. Mellom 1891 og 1907 var Fischer ordfører i mjøsbyen i til sammen 7 år (1891-93, 1897, 1900, 1905, 1907), innvalgt for Høyre.

I dagens Gjøvik (2013) minner to stedsnavn om Fischers betydning for byen. Dette er Fischers vegEngelandsjordet og Fischerparken i Strandgata, rett sør for det tidligere sagbruket.   Les mer …

Niels Ødegaard, Gjøvik-ordføreren som ga navn til begrepet ødegaardismen
Foto: Ukjent fotograf

Ødegaardismen er navnet på den økonomiske politikken som ArbeiderpartietGjøvik førte i perioden 1927-1940. Betegnelsen er etter Niels Ødegaard, som satt som ordfører i hele dette tidsrommet. Kommunen støtta industribedrifter som trua med nedleggelse, i tillegg til at de hjalp til med å nystarte bedrifter som alt hadde gått konkurs. Målet var hele tida å skape arbeidsplasser for å sikre inntektene til kommunen og arbeidsfolk på Gjøvik. De bedriftene som i første rekke fikk kommunal støtte, var Gjøvik støperi (1927), Gjøvik Bruk (1929) og Hunton (1933). I 1937 var Gjøvik kommune dessuten delaktig under etableringa av den nye Gjøvik Skifabrikk.

Støttepolitikken på Gjøvik skjedde i form av leveringsgarantier, lån til drifts- og startkapital, bevilgninger ved akutt pengemangel og aksjetegning. I alle tilfelle overlot kommunen drifta og den daglige ledelsen til det private næringslivet. Siktemålet med politikken var altså ikke å «kollektivisere» bedriftene. Kommunisten Arvid G. Hansen skal ha funnet på begrepet ødegaardisme. Hansen kritiserte politikken for å ha preg av klassesamarbeid, fordi støtta gikk til private bedrifter og utvikla seg til et nært samarbeid mellom kommunen og private næringsdrivende.   Les mer …

Deltakerne i Opplandsmesterskapet i 1934, på en av banene på Gjøvik idrettsplass.
Gjøvik tennisklubb (Gjøvik TK) ble stiftet 8. juni 1905. Klubben hadde opprinnelig navnet Gjøvik Lawn Tennisklubb. Stifterne var Anders Furu, Marie Topp, Louise Skonnord, O.N. Paulsen og Marcus Topp. Disse fem utgjorde også klubbens første styre. Selv om Gjøvik tennisklubb først ble stiftet i 1905, virker det som om sporten hadde fått et visst innpass i byen allerede på slutten av 1800-tallet. Det knytter seg en god del usikkerhet til den tidligste fasen, men det framstår som om tennisen ble introdusert i byen av en gruppe engelske spesialhåndverkere ansatt ved Mustad-fabrikken. I forbindelse med Mustads satsing på produksjon av nål og fiskekroker for det nasjonale og internasjonale markedet importerte bedriften i 1880- og 90-årene en rekke engelske fagspesialister. De tok blant annet med seg kunnskap om binding av fiskefluer, som ble introdusert på det norske marked i 1889. Videre satte den engelskmennene i gang produksjon av synåler på begynnelsen av 1890-åra. De fleste engelskmennene forlot byen etter noen få års opphold.   Les mer …

Johannes Stubberud (født 27. februar 1891 i Østre Toten, død 4. mars 1942 i Sachsenhausen i Tyskland) var pressemann. Han ble i 1924 den første redaktøren av Oppland Arbeiderblad og hadde seinere samme stilling i Kongsvinger Arbeiderblad og Halden Arbeiderblad. Avisa fortsatte å komme ut noen måneder etter at Tyskland okkuperte Norge, under navnet Fredriksten, og Stubberud skreiv på denne tida flere kritiske artikler om tyskerne. Han hjalp også flere flyktninger over grensa til Sverige. Dette førte til at han ble arrestert. Stubberud satt på Møllergata 19 og Grini før han i september 1941 ble sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Gjøvik kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Gjøvik kommune
ingen underkategorier
Biri
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Vardal
ingen underkategorier
 
Andre artikler