Ottar Dahl (født 5. januar 1924 i Nannestad, død 4. april 2011 i Bærum) var historiker. Knut Kjeldstadli har kalt han «sin generasjons dominerende norske historieteoretiker». Dahl jobba særlig med historieforskningens historie (historiografi) og teori/metode. Han kalte sjøl sitt historiske grunnsyn for kritisk empirisme, med vekt på kildenær gransking og løsbare problemer, men skepsis til store teoretiske systemer. Ottar Dahl var dosent ved Universitetet i Oslo fra 1960, og professor samme sted 1966-91. Ottar Dahl ble født i Nannestad, men vokste opp i Vardal nord for Gjøvik. Han var sønn av Alfred Dahl (1894–1968) og Karen Teoline Koll (1899–1973), begge fra jevne bondekår. Faren var nest eldste sønn på garden Dal. Les mer …
Lier er en gard i Redalen i nåværende Gjøvik kommune. Garden omfattet i 2023 rundt 330 da fulldyrket mark, rundt 200 da innmarksbeite og 400 da produktiv skog, fordelt på sjølve gardseiendommen og to eiendommer som har fulgt garden over lenger tid: Enga av Bøvre ligger rett nord for Lier, og har fulgt garden iallfall sia 1886; Lierstykket av Enger er et skogstykke lenger opp i åsen, og har fulgt Lier iallfall sia 1838.Det meste av bygningsmassen på Lier er av nyere dato, men våningshuset er fra 1700-tallet, er SEFRAK-registrert og ble restaurert rundt 1970, ifølge Norske Gardsbruk. Ellers hadde garden per 1999 to kårbygninger bygd i 1968 og 1984, sommerfjøs fra 1943, redskapshus med gardsverksted og stall fra 1977, driftsbygning fra 1985 og garasje fra 1988.
Redalen brygge (Sveabrygga) er utgått fra gardens grunn, pakkhuset virker å være fradelt. Sveabrygga er registrert som kulturminne (ID 160983), ble høyst sannsynligvis bygd før 1875, og er et av de best bevarte bryggeanlegga i Gjøvik kommune. Det er ingen øvrige registrerte kulturminner på eiendommen.
Les mer …
D/S «Nord» var en dampbåt som gikk på Glomma, Vorma og Mjøsa. Båten ble bygd i 1876 av Motala Werkstad i Sverige og sjøsatt samme år på Årnes, som D/S «Vormen». I sine første leveår skifta båten flere ganger eier og navn. Fra 1881 til 1892 het den D/S «Gjøvik», men i 1892 kom navnet «D/S Nord». Sin mest stabile periode hadde den som del av Eidsvold Dampskibsselskabs flåte, fra 1898 til slutten av 1930-tallet. Nord gikk da i tømmertrekking og varetransport. Båten ble hogd på Gjøvik i 1953. Les mer …
 Garden Haug i 1951. Foto: Mjøsmuseet/Widerøe Haug landbruksskole lå i Vardal i Kristians amt. Her var det skolevirksomhet fra 1857 til 1896.
Christians amt (det seinere Oppland fylke) kjøpte garden Haug til skolegard i 1856, og fikk arkitekt Otto Hjort Friis til å planlegge bebyggelsen. Husa på skolegarden ble bygd 200 meter nordøst for det gamle tunet. I løpet av sine 39 år uteksaminerte skolen 395 elever, i tillegg til de som hadde vært innom uten å ta eksamen. Haug var den første landbruksskolen i Christians amt og et av de første store prosjektene til formannskapet i amtet. Les mer …
Reidar Mollgard (født Reidar Dehn Monsen 4. juni 1900 i Biri, død 1980 i Gjøvik) var pressemann og lokalhistoriker. Mollgard var ansatt i forskjellige borgerlige aviser i Gjøvik samt i Østlendingen i Elverum. Hans mest kjente bok er Gjøviks byhistorie, På fedres gamle veier, som kom ut til 100-årsjubileet i 1961.
Mollgard var redaksjonssekretær i Gjøvik-avisa Vestopland fra 1924 til 1940. Under krigen hadde han samme stilling i den nazifiserte Østlendingen. Hans opptreden under okkupasjonen var sikkert en viktig årsak til at han ca. 1946 bytta etternavn til Mollgard. Men han fikk alt i 1946 ny pressejobb, da som redaktør i Bondeparti-organet Samhold. Da avisa fire år seinere fusjonerte med Venstre-bladet Velgeren, fikk Mollgard stilling som nyhetsredaktør. Les mer …
Gjøvik tennisklubb (Gjøvik TK) ble stiftet 8. juni 1905. Klubben hadde opprinnelig navnet Gjøvik Lawn Tennisklubb. Stifterne var Anders Furu, Marie Topp, Louise Skonnord, O.N. Paulsen og Marcus Topp. Disse fem utgjorde også Gjøvik-klubbens første styre. Selv om Gjøvik tennisklubb først ble stiftet i 1905, virker det som om sporten hadde fått et visst innpass i byen allerede på slutten av 1800-tallet. Det knytter seg en god del usikkerhet til den tidligste fasen, men det framstår som om tennisen ble introdusert i byen av en gruppe engelske spesialhåndverkere ansatt ved Mustad-fabrikken. I forbindelse med Mustads satsing på produksjon av nål og fiskekroker for det nasjonale og internasjonale markedet importerte bedriften i 1880- og 90-åra en rekke engelske fagspesialister. De tok blant annet med seg kunnskap om binding av fiskefluer, som ble introdusert på det norske marked i 1889. Videre satte engelskmennene i gang produksjon av synåler på begynnelsen av 1890-åra. De fleste engelskmennene forlot byen etter noen få års opphold. Les mer …
| 
