Forside:Gjøvik kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres) KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre TIDLIGERE KOMMUNE: Jevnaker • Lunner Om Gjøvik kommune Gjøvik er en kommune i Innlandet. Den grenser mot Lillehammer i nord, Østre Toten og Vestre Toten i sør og Søndre Land og Nordre Land i vest. Mot øst ligger Mjøsa, med Ringsaker på den andre siden. Dagens kommune ble opprettet i 1964 da Gjøvik by ble slått sammen med Biri, Snertingdal og Vardal. I både 1921 og 1955 hadde det opprinnelige kjøpstadsområdet blitt utvida med større arealer fra Vardal.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Anna Katharina Skeie Selberg (født 29. april 1904 i Hålandsdal, død 8. august 1988 i Gjøvik) var lærer. Hun var datter av matematiker og rektor Ole Michael Selberg (1877–1950) og lærer Anna Kristina Brigtsdatter Skeie (1874–1971). Paret hadde ni barn, hvorav åtte tok artium og fire ble professorer (tre av dem matematikere). Familien levde en noe omflakkende tilværelse, og bodde ei rekke steder på Vestlandet før faren fikk jobb i Langesund i 1908. Det bar videre til Voss i 1917. Anna Selberg tok eksamen artium ved latinlinja—uvanlig i denne matematikerfamilien—på Voss landsgymnas i 1924. I 1932 ble faren rektor ved Gjøvik kommunale høiere almenskole, og i 1938 ble «student med lærerprøve» Anna Selberg ansatt som lærer ved «den ikke statsunderstøttede delen» av Gjøvik kommunale høiere almenskole. Hun bodde da med resten av familien i Haralds gate 8. Hun fikk fornyet jobben etter krigen, og var ved skolen helt til 1974.   Les mer … Staben i 2017. Fra venstre: Jens Erik Kjelstad, Trygve Ramnefjell, Olav Birketveit, Linn T. Sunne, Øystein Stabell, Silje Grøtan Torp, Kari Anita Johansen, Cecilie Lønnum, Karin Heimdal og Tone Nyseter. Foran sitter Turid Skundberg Syversen. Foto: Drengestua kafé Oppland fylkesbibliotek ble oppretta i 1947, som Oppland sentralbibliotek. Siden starten har biblioteket vært samlokalisert med Gjøvik bibliotek, og de to bibliotekene hadde felles sjef til 1999. Seinere har det vært to separate organisasjoner, med hver sin ledelse. Fylkesbiblioteket har siden 1980 holdt til i en sidefløy til Gjøvik rådhus, på adressa Kauffeldts plass 1. Pr. 2017 har biblioteket 9,1 årsverk fordelt på 10 ansatte, leda av Tone Nyseter, som har vært fylkesbiblioteksjef siden 2014. Fylkesbiblioteket er hjemla i Lov om folkebibliotek og yter bibliotekfaglig veiledning og assistanse til folke- og skolebibliotekene i Oppland. Samtidig skal det gi råd til lokale myndigheter og bibliotekeiere. Fylkesbiblioteket arrangerer kurs og møter om bibliotekspørsmål og sørger for samordning og sambruk av boksamlinger som fjernlånsvirksomheten i fylket og organisering av det lokale lånesamarbeidet. I tillegg har fylkesbiblioteket driftsansvar for bokbussen.   Les mer … Hasli er et småbruk i Gjøvik kommune. Stedet var opprinnelig husmannsplass under garden Ås, med navnet Åsenga, men i 1905 ble det fradelt som sjølstendig bruk, kalt Hasli. I 1950-åra besto Hasli av 10 mål jord, 15 mål annet jordbruksareal og 15 mål skau. Dette fødde to kuer, ei kvige og en gris. Det var ku på bruket til omkring 1970. Seinere har jorda blitt bortleid, og i 1990-åra var det grasproduksjon her.   Les mer … Karson i Tordenskjolds gate. Foto: Mjøsmuseet Karson var en konfeksjonsfabrikk som lå i Gjøvik sentrum. Fabrikken ble starta i 1937. Bedriftens grunnlegger var Karsten Onsrud (1903-62), og de første bokstavene i for- og etternavnet hans ga fabrikken navn. Karson hadde lokaler i Ibsens gate 3 i 1945. I 1949 flyttet bedriften inn i nybygg i Tordenskjolds gate 13-15, og i 1978 flytta de til det nye industriområdet på Rambekk. Karson satsa særlig på herrekonfeksjon. I oktober 1986 gikk firmaet konkurs, og 130 ansatte mista jobben.   Les mer … Johan Castberg (1862-1926). Foto: Mjøsmuseet Johan Castberg (født 21. september 1862 i Brevik, død 24. desember 1926 i Oslo) var jurist og politiker. Han er særlig kjent for de såkalte castbergske barnelover, som sikra barn født utafor ekteskap rett til navn og arv fra faren. Castberg var partiet Arbeiderdemokratenes ubestridte leder.Castberg var sønn av Johan Christian Tandberg Castberg (1827-99) og Hanna Magdalena Frisak Ebbesen (1839-81). Faren var ansatt i tollvesenet, og avanserte etter hvert til tollinspektør. Han var også politiker og representerte Venstre på Stortinget. Castberg senior var en av initiativtakerne til venstrebladet Varden i Skien. Dit flytta den store familien, som etter hvert skulle inkludere 13 barn, i 1871. Blant Johan Castbergs søsken var musiker og musikkpedagog Torgrim Castberg, lærer, forfatter og samfunnsdebattant Hanna Castberg von der Lippe og ordfører i Gjøvik Leif Castberg.   Les mer … Foto fra ca. 1900, da boktrykker Lange hadde gården. Foto: Mjøsmuseet Kauffeldtgården er en bygård i Gjøvik sentrum, på Kauffeldts plass 2. Bygningen ble oppført rundt 1820, i empirestil, sannsynligvis som garverbolig. Den ble fredet i 1985. Det er mye uklart rundt tilblivelsen av bygningen som siden 1960-tallet har blitt kalt Kauffeldtgården. Det er imidlertid sikkert at byggherren var glassverkseier Caspar Kauffeldt (1773-1843). Det har lenge blitt sagt at bygningen var administrasjonsbygget for verket, men dette kan ikke være riktig. Gjøvigs Glasværk eksisterte fra 1807-1843, med noen års forberedelse i forkant og noen års avbrekk i årene 1818-1823. Det første Kauffeldt gjorde av rent bygningsmessig art, var å få reparert den laftede saga på plassen Nedre Kvernvollen. Sag, mølle og husmannsplassens bygninger ble Kauffeldts eiendom, området derimot forpaktet han og hans etterkommere for all fremtid (forpaktningskontrakt 22. september 1804). Nedre Kvernvollen lå på nordsida av Hunnselvas utløp, nedenfor dagens Strandgate.   Les mer …		Se også Bibliografi: Gjøvik kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Gjøvik kommune Gjøvik kommune Avisklipp fra Vestopland (avis) ingen underkategorier Bilder av Hilda Julin ingen underkategorier Biri Redalen Breiskallen ingen underkategorier Dalborgskolonien Paulsbergslekten (Gjøvik) Gjøvik kirkegård ingen underkategorier Hunn gravlund ingen underkategorier Hunndalen ingen underkategorier Gjøvik kommunearkiv ingen underkategorier Mjøsmuseet Bilder fra Mjøsmuseet Nordbyen (Gjøvik) ingen underkategorier O. Mustad & Søn ingen underkategorier Avisklipp fra Oppland Arbeiderblad ingen underkategorier Paulsbergslekten (Gjøvik) ingen underkategorier Redalen ingen underkategorier Snertingdal ingen underkategorier Sørbyen (Gjøvik) ingen underkategorier Vardal ingen underkategorier Vardal (tidligere kommune) Nordbyen (Gjøvik) Vardal Øverbygda (Vardal) Avisklipp fra Gjøviks Blad ingen underkategorier Avisklipp fra Opland Arbeiderblad ingen underkategorier Avisklipp fra Samhold ingen underkategorier Avisklipp fra Velgeren ingen underkategorier Avisklipp fra Vestopland ingen underkategorier   Andre artikler Lars Jensen (1784–1852) Snertingdal Sigmund Myhre Kielgata Frithjof Bodding Marit Brekke Biring Kolbjørn Nesje Olave Skundberg Biri Sparebank Haugland (Gjøvik) Paul Paulsbergs rokkeproduksjon Gjøvik kommune Galgebakken (Gjøvik) Vardal prestegjeld Martin Dehli Johs. Engelien Vardal Meieri Holmen (Gjøvik) Onsrud (Gjøvik gnr. 212) Jørgen Bernhard Rustad Thekla Victoria Svendsen Johan Bojers veg (Gjøvik) Sigurd Simensens veg Storgata (Gjøvik) Drogset (Gjøvik gnr. 214) Helga Marie Seeberg Helgerudvegen (Gjøvik) Nelly Westby Knutsen Skolegata (Gjøvik)