 Gjøvik bibliotek i juni 2011, da prosjektet Hele Gjøvik leser ble lansert. Borggården var pyntet til fest. Gjøvik bibliotek har vært kommunalt bibliotek siden 1912. Folkebiblioteket er en videreføring av Arbeidersamfundets bibliotek som startet sin virksomhet i 1875. Gjøvik bibliotek ble i 1947 tildelt rollen som sentralbibliotek for fylket, og fra 1973 har Oppland fylkesbibliotek vært en fylkeskommunal institusjon samlokalisert med Gjøvik bibliotek. I 2013 ble Gjøvik bibliotek og litteraturhus det offisielle navnet. I 2022 ble biblioteket meråpent.
Biblioteket har gjennom sin historie byttet lokaler flere ganger. I 1927 flyttet det fra Arbeidersamfundet til 3.etasje i Gjøvik rådhus, i krysset Øvre Torvgate/ Hunnsvegen. I 1951 ble biblioteket flyttet ned i underetasjen i rådhuset med inngang fra gatenivå, og i 1961 flyttet det inn ved siden av kinoens lokaler i tilknytning til Strand Hotel. Siden 1980 har Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek hatt lokaler i byens nye rådhus. Les mer …
 Karson i Tordenskjolds gate. Karson var en konfeksjonsfabrikk som lå i Gjøvik sentrum. Fabrikken ble starta i 1937. Bedriftens grunnlegger var Karsten Onsrud (1903-62), og de første bokstavene i for- og etternavnet hans ga fabrikken navn.
Karson hadde lokaler i Ibsens gate 3 i 1945. I 1949 flyttet bedriften inn i nybygg i Tordenskjolds gate 13-15, og i 1978 flytta de til det nye industriområdet på Rambekk. Karson satsa særlig på herrekonfeksjon. I oktober 1986 gikk firmaet konkurs, og 130 ansatte mista jobben. Les mer …
Peter (Theodor) Holst (født 7. desember 1843 i Trondheim, død 9. januar 1908 på Gjøvik) var offiser, politiker og gardbruker. Han var amtmann i Kristians amt fra 1900 til 1908.
Holst vokste opp på en av Stiklestad-gardene i Verdal, som sønn av gardbruker og offiser Wilhelm Christian Wessel Holst og Sophie Amalie Holst f. Schmidt. Han gikk på skole i Trondheim, og kom inn på Krigsskolen i 1859. I 1863 var Holst ferdig utdanna offiser, og i 1881 hadde han avansert til rittmester. Etter å ha vært oberstløytnant i kavalleriet ble han i 1899 generalmajor. Holst var samtidig politisk aktiv, og satt fire perioder som stortingsmann for Venstre i tidsrommet 1886-1900, innvalgt fra Nordre Trondhjems amt. Han var også forsvarsminister 1891-93 og 1898-1900. Peter Holst skal i sine yngre år ha vært en radikal Venstre-mann, men ble seinere mer moderat.Forfatteren av Gjøvik bys historie, Reidar Mollgard, hevder at «Til amtmann å være, viste Holst en usedvanlig interesse også for saker som kunne fremme byens ve og vel.» Han bidrog blant annet i kommunikasjonsspørsmål, som ved danninga av Gjøvik dampskipsselskap. På grunn av sitt engasjement for byen ble Holst en populær mann på Gjøvik. Les mer …
 Hans Sverre Sommerfeldt (1820-1907). (født 19. mars 1820 i Moss, død 23. september 1907 på Gjøvik) var jurist og embetsmann. I 1860 ble han utnevnt til fogd på Toten, og året etter ble han også politimester og magistrat på Gjøvik. Sommerfeldt hadde disse embetene helt til 1897, og var blant de mektigste enkeltpersonene i kjøpstaden Gjøviks første tiår. Sommerfeldt vokste opp i Moss, som sønn av sorenskriver Hans Sommerfeldt og Olava Fredrikke f. Weidemann. Skriversønnen Sommerfeldt begynte i 1839 å studere jus, og i 1843 var han ferdig cand. jur. Sin første praksis hadde han på Toten, hos sin morbror Christopher Christian Weidemann. Også Weidemann var sorenskriver, med garden Billerud som kontor og bolig. Hos onkelen var Sommerfeldt først kontorist, og så fra 1847 til 1853 edsvoren fullmektig. I 1849 kjøpte han garden Bakke, et par kilometer fra arbeidsplassen på Billerud. Mjøslia ved Kapp var på denne tida et område med mange embetsmenn. Les mer …
 Mattisrud Foto: Vardal bygdebok (tidlig 1900 tall) , også skrevet Mathisrud og Matisrud, er en tidligere gård i Dalborgskolonien i Gjøvik (gårdsnummer 51, bnr. 2, 6 og 13). Jorda er solgt fra, men både låven og vilkårsbygningen står. Føderådshuset med tomt framstår nå som en villaeiendom, i Sveumvegen 89.
På Mattisrud bodde i tiden omkring 1950 Ludvig Mathisrud (1895 - ) og hans søster Martha (1897 - 1982). Mattisrud hadde i følge Norske Gardsbruk fra 1957 80 dekar dyrket jord, 20 dekar annet jordbruksareal og 300 dekar produktiv skog. Her hadde de da 2 hester og 30 høner. Det var mange hus på garden. Det fine, store våningshuset var bygd cirka 1850. Det var den første selveieren på Mattisrud, Hågen Paulsen (også skrevet Haaken), f. 1814 og gift med Henrikke Olsdatter, f. 1819, som satte opp våningshuset. Les mer … | 
