 Aksjon Raufoss. Tyskere samlet rundt en drept medsoldat på torvet på Raufoss 27. mars 1944, med forretningen til kjøpmann Christiansen i bakgrunnen. Bildet er tatt av tyske militære. De fikk filmen fremkalt av en fotograf på Gjøvik, og han lurte unna en ekstra kopi. var en hendelse i Vestoppland i mars 1944 da en tysk soldat ble skutt på Raufoss, og 37 mann fra Gjøvik og Vestre Toten ble arrestert. Medlemmer av Osvald-gruppa til Asbjørn Sunde forsøkte å bortføre en angiver fra Gjøvik, men ble stanset av tyskere på Raufoss torv og drepte en tysk soldat. Drapet var den utløsende faktor for arrestasjonene av sivile, men tyskerne hadde lenge sett med skjerpede blikk på hendelser i distriktet. Av de arresterte ble 21 sendt til konsentrasjonsleire i Tyskland, der en av dem døde. De fleste øvrige satt på Grini fram til freden. Også et medlem av Osvald-gruppa døde etter å ha blitt såret i et mislykket forsøk på å komme seg forbi en tysk forlegning. Les mer …
Tibetanerskolen på Gjøvik ble oppretta i 1964. I regi av Tibetanerhjelpen ble i januar 1964 34 tibetanske gutter bosatt på garden Tranberg, ca. 2 kilometer opp for sentrum. To år seinere kom ytterligere 10 gutter, som ei stund hadde bodd hos kunstneren Lillen Dahll Vogt i Kragerø. I motsetning til f.eks. de ungarske flyktningebarna som kom i 1956, som ble spredt over store deler av landet, ble tibetanerne konsentrert på Gjøvik.
Den 16. januar 1964 ble de mottatt med en høytidelig seremoni på Tranberg, med velkomsttaler av bl.a. ordfører Niels Ødegaard, skoleinspektør Gunnar Hvattum og Tibetanerhjelpens formann, Lauritz Johnson (Onkel Lauritz). Etter at «snitter og kaffe var fordøyd dro selskapet til Mjøenhytta, som den nåværende eier, lærer Jan Antzen har leid ut helt gratis.» Skolen fikk altså lokaler i den såkalte Mjøenhytta, ei sportshytte som den tidligere eieren av Tranberg, Alf Mjøen, hadde satt opp. Les mer …
 Det første polutsalget på Gjøvik lå i rådhuskjelleren. (1948) Gjøvik vinmonopol ligger i dag (2025) i kjøpesenteret CC Gjøvik, med adresse Jernbanesvingen 6. Gjøviks første polutsalg, i rådhuskjelleren, ble etablert 4. august 1927. Utsalget var det første i Vestoppland, og fram til slutten av 1980-tallet det eneste i regionen. Lenge var det bare byene som hadde polutsalg i Norge. Denne nyere varianten av kjøpstadsprivilegier var med på å trekke bygdefolk til Gjøvik og andre byer.
Utsalget på Gjøvik ble oppretta kort tid etter at Vinmonopolet ble etablert. Med 25 mot 11 stemmer ga Gjøviks bystyre statsselskapet løyve til å etablere seg i mjøsbyen. Selskapet forhandla med Gjøvik kommune om en lokal ordning, og kommunen fikk gjennomslag for at bare Gjøvik-folk skulle tilsettes ved utsalget. Dette var i tråd med vilkårene kommunen stilte for å gi private industribedrifter støtte.
Les mer …
 Staben i Oplandsposten, fotografert utafor avisas lokaler 1930 eller 1931. var ei avis som kom ut på Gjøvik fra 2. juni 1930 til 19. juni 1931. Bladet var et konservativt organ, som Høyre-mannen Sigbjørn Mustad sto bak. Avisa ble starta opp i forbindelse med stortingsvalget i 1930. Mustad ble seinere, fra 1936 til 1945, stortingsmann. Oplandsposten kom også ut som ei rein valgavis ved noen av de seinere valgene på 1930-tallet. En av de mest kjente pressemennene i Gjøviks historie, Leif Blichfeldt, starta sin karriere som journalist i Oplandsposten, men han slutta før avisa gikk inn. Les mer …
 Niels Ødegaard, Gjøvik-ordføreren som ga navn til begrepet ødegaardismen Foto: Ukjent fotograf Ødegaardismen er navnet på den økonomiske politikken som Arbeiderpartiet på Gjøvik førte i perioden 1927-1940. Betegnelsen er etter Niels Ødegaard, som satt som ordfører i hele dette tidsrommet. Kommunen støtta industribedrifter som trua med nedleggelse, i tillegg til at de hjalp til med å nystarte bedrifter som alt hadde gått konkurs. Målet var hele tida å skape arbeidsplasser for å sikre inntektene til kommunen og arbeidsfolk på Gjøvik. De bedriftene som i første rekke fikk kommunal støtte, var Gjøvik støperi (1927), Gjøvik Bruk (1929) og Hunton (1933). I 1937 var Gjøvik kommune dessuten delaktig under etableringa av den nye Gjøvik Skifabrikk.
Støttepolitikken på Gjøvik skjedde i form av leveringsgarantier, lån til drifts- og startkapital, bevilgninger ved akutt pengemangel og aksjetegning. I alle tilfelle overlot kommunen drifta og den daglige ledelsen til det private næringslivet. Siktemålet med politikken var altså ikke å «kollektivisere» bedriftene. Kommunisten Arvid G. Hansen skal ha funnet på begrepet ødegaardisme. Hansen kritiserte politikken for å ha preg av klassesamarbeid, fordi støtta gikk til private bedrifter og utvikla seg til et nært samarbeid mellom kommunen og private næringsdrivende. Les mer …
Gjøvik tennisklubb (Gjøvik TK) ble stiftet 8. juni 1905. Klubben hadde opprinnelig navnet Gjøvik Lawn Tennisklubb. Stifterne var Anders Furu, Marie Topp, Louise Skonnord, O.N. Paulsen og Marcus Topp. Disse fem utgjorde også Gjøvik-klubbens første styre. Selv om Gjøvik tennisklubb først ble stiftet i 1905, virker det som om sporten hadde fått et visst innpass i byen allerede på slutten av 1800-tallet. Det knytter seg en god del usikkerhet til den tidligste fasen, men det framstår som om tennisen ble introdusert i byen av en gruppe engelske spesialhåndverkere ansatt ved Mustad-fabrikken. I forbindelse med Mustads satsing på produksjon av nål og fiskekroker for det nasjonale og internasjonale markedet importerte bedriften i 1880- og 90-åra en rekke engelske fagspesialister. De tok blant annet med seg kunnskap om binding av fiskefluer, som ble introdusert på det norske marked i 1889. Videre satte engelskmennene i gang produksjon av synåler på begynnelsen av 1890-åra. De fleste engelskmennene forlot byen etter noen få års opphold. Les mer …
| 
