Forside:Gudbrandsdalen

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres
LesjaDovreSkjåkLomVågåSelNord-FronSør-FronRingebuØyerLillehammerGausdal

Om Gudbrandsdalen
Johannes Flintoe: «I Guldbrandsdalen». Påskrift nedst: “Blanke Knapper. NB smalere fine, grønne Kanter paa Knaphuller &c”. Bildet er truleg frå andre halvdel av 1820-åra, men kan kanskje vera frå så seint som 1830.
Gudbrandsdalen er et dalføre og distrikt i Innlandet fylke (før 1. januar 2020 i Oppland). Hoveddalføret strekker seg langs Gudbrandsdalslågen, fra Lesjaskogvatnet på 612 moh. til Mjøsa på 124 moh., en strekning på ca. 200 km. De viktigste sidedalene er Ottadalen, Sjoa-dalføret (Heidalen), Vinstra-dalføret (Kvikne og Skåbu) og Gausdal.

Distriktet omfatter tolv kommuner: Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Gausdal og Lillehammer. Pr. 1. januar 2007 var det 69 602 innbyggere i Gudbrandsdalen, fordelt på 15 342 km². I nord er Otta regionsenter, mens Lillehammer er senter i sør.Som distriktsbetegnelse er Gudbrandsdal først og fremst knyttet til fogderiet med samme navn. Embetsdistriktet tilsvarte de tolv kommunene som er nevnt ovenfor. Fram til 1862 hørte også Sollia i Hedmark til Gudbrandsdal fogderi. Fogderiet ble fra 1861 delt i Nordre- og Søndre Gudbrandsdalen fogderier med skille mellom Nord-Fron og Sør-Fron. Fogderiembetene i Gudbrandsdalen ble avskaffet i 1909. Fra samme år ble Gudbrandsdal politimesterembete opprettet, og Gudbrandsdalen var et eget politidistrikt fram til 1. januar 2016, da det inngikk i det nye Innlandet politidistrikt.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Kristian Tollersrud rundt 1930.
Foto: Norske landbrukskandidater

Kristian Tollersrud (født 12. april 1885 i Fåberg, død 24. oktober 1985) var agronom. Fra 1917 til 1955 var Tollersrud styrer for Oppland småbruks- og hagebruksskole (Valle) på Lena i Østre Toten. Han var også engasjert i husflidssaken og arbeidde mye med lokalhistorie, blant annet som en av hovedforfatterne av Totens bygdebok (bind I og III).

Tollersrud var i perioden 1931-34 medlem av Østre Toten formannskap, innvalgt på Arbeiderdemokratenes liste. Han ble æresmedlem av Oppland bonde- og småbrukarlag og hadde Oppland Landbruksselskaps gullmedalje. Tollersrud vokste opp på garden med samme navn i Fåberg, som sønn av Simen Pedersen og Karen Kristiansdatter. Faren var gardbruker og utskiftingsformann.   Les mer …

Den øvste gropa i i fangstanlegget.
Foto: Arnfinn Kjelland (2018)

Ved Gravranden på fjellet ovanfor Lesjaskog finst eit tydeleg fangstanlegg for villrein.

Gravranden er ein avlang markant haug («rande» i lokaldialekten) orientert tilnærma vest-aust. Det syner ein tydeleg sti etter reinstrekket mellom haugen og ei lita tjønn, som avgrensa området og freista dei gamle fangstfolka til å bygge eit fangstanlegg her.

Anlegget er kartlagt av Øystein Mølmen (1979). Han meinte det er usikkert om namnet på haugen har med fangstgropene her å gjere.   Les mer …

Mattia Prestgarden, ca. år 1900. Utsnitt frå foto i Skjåk Historielags biletsamling.
Foto: Ukjent.
Karen Mathea Olsdatter Prestegård (fødd i Skjåk 5. mars 1832 død same stad 7. oktober 1912) var gardbrukar og skysstasjonhaldar i Skjåk. I lokal daglegtale heitte ho Mattia Prestgarden. Ein finn også stavemåten Mathia i samtidige kjelder.Ho var fødd og oppvaksen på Søre Prestgarden i Skjåk, og levde heile livet der, gjennom to ekteskap. Foreldra var Karen Dorthea Hansdotter Torp (fødd ca. 1795) og hennar mann i andre ekteskap Ola Olsen Prestgard (fødd 1805). Mathea voks opp saman med ein 10 år eldre stebror, Erik, (Erik O. Hagen,) som seinare vart kjend som lekpredikant.   Les mer …

Erik Rudser.
Foto: Ukjent
Erik Johannessen Rudser (fødd i Skjåk 17. desember 1867, død i Lom 25. august 1949) var lærar og kyrkjesongar i Lom hovudsokn i meir enn ein mannsalder. Han var ein oppglødd norskdomsforkjempar, og som skulestyreformann fekk han mykje å seie for språkskiftet til nynorsk i Lom.Han var fødd på garden Nistun Russar på Ramstadstronda i Skjåk, der foreldra var brukarar. Faren var Johannes Gregoriussen (1830-1907). Mora Marit Erlandsdotter (fødd 1834) var frå Kvåle i Skjåk. Erik var den sjette av i alt ni born.   Les mer …

Uppigard Streitlien består av Raabetunet og Folldalstunet og har etter 1976 fungert som bygdetun for Folldal kommune. Det er en del av Anno museum. Uppigard Streitlien ble skylddelt i 1944 og skjøte gitt 1948, fra Anton og Maria Streitlien til Anton Raabe. Det er flott utsikt fra stedet, som opprinnelig var korntrøe. Anton Raabe og kona, skuespilleren Tore Dyveke Segelcke, brukte eiendommen som feriested, og det var de som samlet husene som etter hvert ble museum.   Les mer …

Hovedgruva i Folldal.
Foto: Tommy Gildseth (2010)

Folldal Gruver i Folldal kommune startet driften i 1748 og var i drift frem til nedleggelsen i 1993. Gruvedriften var av avgjørende betydning for utviklingen av Folldal og de fleste bygdene i kommunene rundt.

I 1745 fant Ole Husum malm i Folldal, og tre år senere startet gruvedriften. Det ble vunnet sink, kobber og svovel fra hovedgruven frem til 1941 da den var tømt for grunnstoffer. Andre forekomster ble funnet, og det ble startet produksjon ved gruvene i Nordre og Søndre Geitryggen, Nygruva, Grimsdalsgruva og Hjerkinn. Hjerkinn var den yngste av disse, produksjon ble startet i 1968 og driftet frem til nedleggelsen i april 1993.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Gudbrandsdalen
 
Andre artiklar