Olaf Olafsen (1843–1932)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Olaf Olafsen (født på Dovre 3. september 1843, død 8. februar 1932 i Bergen) var prest, botaniker og lokalhistoriker. Han skrev en rekke populære bygdebøker om forskjellige lokalsamfunn i Hardanger, og stiftet Hardanger Historielag i 1908, der han var formann og senere æresmedlem. Han bidrog også med en rekke artikler til årskriftene til Romsdal sogelag, fra sin tid i Romsdal.

Olafsen vokste opp i Romsdal, på Nesjestranda, fra han var ett år gammel. Han var sønn av klokker og stortingsmann Jørgen Olafsen, og bror av Arnet Olafsen Han tok eksamen ved Klæbu seminar i 1864, gikk videre på latinskoler i Christiania og ble teologistudent i 1868. Han oppnådde grad som cand.theol. i 1873. Men i stedet for prestegjerningen arbeidet han en stund som emissær for Lutherstiftelsen. Han etablerte en privat folkehøyskole på gården Sandnes ved Vistdal, i Veøy i 1874 og Olafsen fortsatte til han fikk tilbud om å bli styrer for Amtsskolen for NordmøreTingvoll i 1876. Allerede i 1877 forlot han imidlertid den stillingen for å virke som prest i forskjellige sogn. Eid i Møre og Romsdal fra 1879, i Byneset i Trondheim fra 1883, før han til slutt endte opp i Ullensvang i Hardanger i 1889. Hardanger kom til å bli hans lokalhistoriske studieobjekt. I 1913 gikk Olafsen av med pensjon og tilbrakte pensjonstilværelsen på Voss frem til 1932, da han døde etter en øyeoperasjon.

Til tross for hans interesse for teologi og botanikk var det som lokalhistoriker Olafsen skulle sette spor etter seg. I 1907 ble hans bygdebok om Ullensvang utgitt, og i 1920-årene fulgte bygdebøker om Kvam, Granvin, Ulvik og Veøy, i tillegg til en rekke andre historiske skrifter relatert til bygdene på Hardanger. Det var på denne tiden han stiftet Hardanger Historielag, hvor Olafsen var formann fra 1913 og æresmedlem fra 1916. Han styrte òg tidsskriftet Hardanger og kildeskriftserien Hardanger Samlinger fram til 1926. Olafsens engasjement i Hardangers lokalhistorie ga seg også utslag i et legat, Fru Karoline Olafsens Minde, hvor han skjøt inn 4000 kroner som skulle bidra til å fremme studiet av Hardangers fortid.

Det som er verdt å merke seg ved Olafsens lokalhistoriske verker er hvordan han bygget dem på selvstendige og systematiske kildestudier hvis resultater han var i stand til å gi en populær utforming og formidle dem til et bredt publikum. Bydgebøkene hans setter fokus på økonomiske forhold, næringsveier, topografi, geologi, flora og fauna, samt en rekke andre aspekter ved bygdelivet generelt. Dette speiler Olafsens fascinasjoner utover historien. Eiendomsforhold og gårdshistorie, som ble vektlagt av lokalhistorikere som Lorens Berg og Jacob Aaland, viet Olafsen mindre oppmerksomhet. Han fikk heller ikke den samme formative rollen i lokalhistorievitenskapens fremvekst som disse, og Olafsen kritiseres gjerne for sine rotete disposisjoner og usammenhengende artikkelsamlinger. Til en viss grad ble han også overskygget av den samtidige T.S. Haukenæs, som i likhet med Olafsen skrev bygdehistorie for Hardanger-området.

I 1947 ble Olafsens memorarer utgitt i bokform, Mit liv gjenoplevet i mindet, i en utgave ved O. Kolsrud og S. Kolsrud. Boken har komplett biblografi over Olaf Olafsen arbeider.

Lokalhistorisk bibliografi

Kilder

  • Engen, Arnfinn: «Olafsen, Olaf» i Arntzen, Jon Gunnar (red.): Norsk biografisk leksikon. Kunnskapsforlaget, Oslo 1999.
  • Parelius, Nils (red.). 1977. Olaf Olafsen. Korte forfatterbiografier. i Blad av Romsdals historie. Romsdals sogelag. side 176. ISBN 82-90169-01-9
  • Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900 – 1920» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.
  • Olaf Olafsen i Historisk befolkningsregister.