Klæbu seminar

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Huset til venstre var den første skolebygningen på Klæbu seminar. Bildet er fra midt på 1900-tallet, da Halsetheimen holdt til der. På den tida ble bygningen kalt for Pikebygget. Huset ble revet i 1965.
Foto: Ukjent

Klæbu seminar var et lærerseminar i Klæbu i Sør-Trøndelag, etablert i 1839. Skolen uteksaminerte 1151 lærere, såkalte seminarister. I 1892 flyttet seminaret til Levanger, der det ble videreført som Levanger lærerskole. Folkeskolen Sletten ble i 1843 bygd som øvingsskole for lærerstudentene.

Etter nedlegginga har seminaret blitt brukt til flere ulike formål. Først holdt Klæbu Blindeskole til her, og deretter (1917-91) fungerte bygningene til den gamle lærerskolen som en del av Halsetheimen, en institusjon for psykisk utviklingshemmede. Tidlig på 1990-tallet ble området omgjort til Seminarplassen Kultur- og Næringspark, der profesjonelle kunstnere, designere og håndverkere arbeider side ved side. Seminarplassen er Klæbus tusenårssted.

Darre og oppstarten

En av årsakene til at seminaret for Trondhjems stift ble lagt til Klæbu, var den dyktige, unge soknepresten Hans Jørgen Darre. Han var interessert i skolesaken og villig til å ta på seg ekstraarbeid. Darre, som var prega av grundtvigianske opplysningsidealer, ble seminarets førstelærer og bestyrer. Han viste også å være en dyktig pedagog. Skolehistorikeren Torsten Høverstad skriver at Darre «gjorde Klæbu seminar til det pedagogiske sentrum for meir enn ein mannsalder».

Undervisninga foregikk først hjemme hos Darre, i prestegarden, men i 1843 ble det satt opp en egen skolebygning. I tillegg til Darre sto Nicolai Ulstad (seinere skolebestyrer) for en del av undervisninga, men tallet på lærere økte seinere til tre.

Darre sleit imidlertid med dårlig helse, og kombinasjonen prest og lærer ble etter hvert for arbeidskrevende. Derfor søkte han i 1848 embetet som biskop i Trondhjems stift, og tiltrådte der året etter.

Bestyrere

Hans Jørgen Darre, den første bestyreren av Klæbu seminar. Maleri i Klæbu kirke.
Foto: Astrid Grendstad (2014)

Lærere

Personer med eksamen fra Klæbu seminar

Navn Eksamen Yrkeskarriere Samfunnsvirke
Jon Angel Bakken (1867-1948) 1890 Lærer i Vefsn, Ringsaker og Nes på Hedmarken (fra 1897). Venstre-politiker, bygdebokforfatter m.m.
Henriette Benum (1871-1947) 1890-åra? Lærer ved Solberg skole i Beitstad Aktiv Avholds- og sanitetskvinne
Alfred Dollis (1867-1940) 1890 Lærer ved Gjøvik skole fra 1896. Samfunnsengasjert person som sokna til partiet Venstre
John Evensen (1843-1907) 1862 Lærer ved Bergenget skole i Markabygda fra 1862, Steinaunet skole fra 1880 og Nidarvoll skole fra 1884 til 1907. Høyt respektert lærer som ga av sitt overskudd. Engasjert i Det Norske Totalavholdsselskap
Ola Five (1846-1930) 1865 Lærer på Namdalseid 1865–1866, amtskolebestyrer i Inntrøndelag 1876–1892, lærer ved Kristiansand seminar 1892-96. Skytterlagsorganisator, formann i folkevæpningssamlaget i åra før 1905. Stortingsmann for Venstre 1901-03.
Paul Andreas Fjermstad (1841-1921) 1861 Lærer i Børsa, Nesset og Trondheim Sentral venstremann (innvalgt på Stortinget), bankmann og totalavholdsmann.
Hanna Th. Flittie (1863-1932) 1880-åra? Arbeidde aldri som lærer, men dreiv butikk og et lite småbruk på Lesja. Innvald som fyrste kvinnelege medlem i Lesja heradsstyre i 1904, landsmåls- og ungdomslagspioner.
Ola Gresset (1859-1952) 1882 Lærer i Osen, Valsøyfjord og Melhus, og var også kirkesanger. Formann i Uttrøndelag lærerlag. Aktiv i Det Norske Totalavholdsselskap, også som "agent" = reisende emmisær.
Christoffer Hjelde (1837-92) 1857 Lærer i Beitstad. Kooperatør og aktiv i Det Norske Totalavholdsselskap. Ordfører i Beitstad 1878-79.
Engebret Hougen (1826-1891) Ca. 1845 Lærer, skolebestyrer i Fredrikstad, Nes i Hedmark og i Tønsberg Også redaktør, bl.a. for Tønsbergs Blad, skoleorganisasjonsmann og bygdemålsdikter.
Andreas Hølaas (1832-1907) 1855 Lærer i Namsos og Skogn, studerte seinere jus og var fut i Setesdal 1888-1907. Venstre-mann, sekretær for Johan Sverdrup
Jens Jensen (1833-1885) 1854 Folkeskolelærer, deretter bestyrer for Tynset seminar. Tredjelærer ved Hamar seminar 1868-85. Konservativ politiker, ordfører i Hamar 1883-85.
Ole Jystad (1837-1911) 1858 Lærer i Meldal og Børsa og overlærer i Trondheim i mange år. Meget aktiv i avholdsbevegelsen - en av stifterne av Trondhjems og omegns totalafholdsforening i 1878.
Johan Killingberg (1858-1913) 1881 Lærer i Bjugn ca. 1881-1885, i Leksvik fra 1886. Eide garden Ner-Killingberg i Leksvik, som ble bygdemuseum etter hans død.
Eskild Lysklæth (1819-1887) 1840-åra? Lærer og gårdbruker i Klæbu i mange år. Ordfører i Klæbu i flere perioder.
Paul M. Nossum (1840-1907) 1863 Lærer på Ytterøy og i Beitstad, hvor han også ble gardbruker. Styremedlem og formann i Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag gjennom mer enn 14 år.
Andreas S. Oksvold (1862-1914) 1882 Lærer og seinere både kjøpmann og bankmann på Steinkjer. Leder av Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag gjennom mer enn 12 år.Venstre-politiker. Møtte, som varamann, på Stortinget 1901-03. Ordfører i Steinkjer.
Olaf Olafsen (1843-1932) 1864 Studerte også teologi og var prest i flere sogn (i Ullensvang fra 1889). Botaniker og lokalhistoriker, skreiv flere bygdebøker for Hardanger.
Ole Larssen Solem (1843-1926) 1865 Fikk sin første lærerpost i Bjørnør, ble seinere lærer på Ørlandet. Lærer og kirkesanger i Buvika i 1885. Gjennomgikk en "åndelig krise" i Bjørnør i 1874. Dette bestemte hans livssyn. Stiftet Ørlandet Totalafholdsforening i 1880. Virket som avholdsagent i Sør- og Nord-Trøndelag + Møre. Tok ett års permisjon fra læreryrket i 1900-1901, for å virke som heltidsagent for D.N.T. Stiftet 16 lag i Trondhjems fylke av D.N.T.
Ole Olsen Tilseth (1860-1936) 1880 Lærer ved Åsvang skole i Bratsberg sogn, Strinda herred, 1882-1902. Jonsvatnet skole 1902-07, førstelærer ved Nidarvoll skole 1907-27. Sentral avholdsmann og Venstre-politiker.
Andreas Olsen Tønne (1858-1933) 1880 Lærer i Åfjord og deretter i Ogndal (1898-1920), der han også var kirkesanger. Engasjert i avholdsbevegelsen på Innherred.
Johan Petter Tønne (1863-1918) 1889 Usikkert hvor mye han praktiserte som lærer. Bokholder og kommunerevisor i Trondheim. Sentral i totalavholdsbevegelsen i Trøndelag. Redaktør for avholdsavisa Trøndelagens Avis i nær 13 år.
Kristian Tønne (1866-1908) 1889 Lærer i Larvik fra 1890-åra. Formann for Jarlsberg og Larvik krets av DNT fra 1900. Tønne var svært engasjert i å fremme avholdsundervisningen.
Ole Vig (1824-1857) 1843 Lærer i Kristiansund og Kristiania. Redaktør bl.a. i Folkevennen. Sekretær i Selskabet til Folkeopplysningens Fremme Folkeopplysningspioner. Hans pedagogiske reformarbeid hadde stor betydning for utviklingen av den norske folkeskolen.
Karl Wanderås (1862-1948) 1882 Privatlærer på gården Lund ved Steinkjer før han ble tilsatt ved Sjem skole i Følling i det som den gang var Kvam kommune, seinere innlemmet i Steinkjer kommune. Wanderås var styremedlem og formann i Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag i mange år.
Olaus Jonsen Aalmo (1862-1949) 1882 Lærer i Aure 1882-88 og 1892-99, på Frøya 1888-92, Jøssund 1899-1902 og Byåsen skole, i Strinda ved Trondheim, 1902-27. Førstelærer på Byåsen fra 1915. Lokalpolitiker, bankrevisor, kirkeverge m.m.
Ole Aalmo (1861-1937) 1881 Lærer i Bøfjorden, Stangvik, 1881-1903. Lærer og kirkesanger i Sandstad 1903-28. Ordfører i Sandstad 1920-28.
Knut Aarnes (1870-1955) 1892 Lærer ved Årnes skole i Stangvik 1896-1933. Mangeårig medlem/formann i skolestyret i Stangvik.
Haakon Aasvejen (1862-1919) 1882 Lærer flere steder før han ble styrer for Fjordenes amtsskole i 1898. Redaktør, venstrepolitikar og målmann.

Klæbu seminars 50-årsjubileum i 1889

Fanen til Klæbu seminar ble overrakt under markeringen av seminarets 50-årsjubileum 15. august 1889.
Foto: Ukjent/Forfang 1902.

I forbindelse med Klæbu seminars 50-årsjubileum ble det holdt et jubileumsarrangement i Klæbu 15. august 1889. Tre tidligere Klæbu-semenarister, J. Flønes, O. Stav og J. Præsthus (den gang stortingsmann) hadde utgjort en komité som skulle samle inn midler og anskaffe en ny fane for seminaret. Fanen ble presentert på jubileumsarrangementet. Den fikk påskriften ”Livssæd for kommende dage!”

Stortingsmann Præsthus holdt talen ved faneoverrekkelsen, og sa blant annet (i følge Norsk Skoletidende 31. august 1889, gjengitt i Forfangs minneskrift for Klæbu seminar fra 1902):

Sitat I denne fane har Klæbu-seminarister ved seminariets 50-aarsjubileum villet reise et fylkningsmerke, et symbol på det, som er fælles for os i den livsgjerning, for hvilken anstalten giver fordannelse. … Saa være vor fane et vidnesbyrd for hver Klæbu-seminarist, som er, eller kommer, om det herlige som om det ansvarsfulde i gjerningen! Maatte de altid erkjende, at vort kjære folks lykke beror paa, at livssæden saaes og bærer frugt, og i den erkjendelse som en mand virke i sit kald. Sitat

Etter faneoverrekkelsen gikk hele selskapet i prosesjon til Klæbu kirke med sin nye fane. I kirken ble det holdt festgudstjeneste der kun forhenværende Klæbu-seminarister forrettet.

Etter festgudstjenesten var det festmiddag i seminarets store spisesal. Stiftsamtmann Carl Motzfeldt holdt en av flere taler.

Kilder

Litteratur til utbygging av artikkelen

  • Karl Ræder og Ånund Vatne. Frå Levanger lærarskole til 125-års minnet for Klæbu seminar. Levanger, 1966
  • Levanger lærarskole, Klæbu seminar 150 år. Redigert av Tov Solheim. Levanger, 1989. ISBN 82-991499-1-6
  • Birger Sivertsen. Klæbu seminar : et intellektuelt arnested på bygda 1839-1892. Tapir forlag, 2001. ISBN 82-519-1693-3