Kristian Tønne

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kristian Olsen Tønne, læreren fra Sparbu som ble leder for Jarlsberg og Larvik krets av Det Norske Totalavholdsselskap

Kristian Olsen Tønne (født 1866 på Tønne i Sparbu, som seinere ble innlemmet i Steinkjer kommune, død 20. juni 1908 i Larvik) var en lærer med stort engasjement for avholdssaken. Han startet imidlertid sin yrkeskarriere som lærling i Steinkjer, men onkelen som så det intellektuelle potensialet i gutten ga ham en pangstart ved å finansiere lærerutdanning på ham – slik han også gjorde for Kristians to eldre brødre. Som 19-åring viet han seg til avholdssaken, og ble seinere et viktig aktivum for denne saken i skolen i Vestfold.

Familie

Kristian vokste opp i Sparbu sammen med søsknene Andreas født 1858 og Johan Petter (født 1863), Elen Maria (født 1872) og Lorents Jørginus (født 1873), der de tre eldste brødrene alle var sønner av Ole Anderssen Grande og hustru Hanna Marie Petersdatter Tønne, som ble gift i Leksvik kirke i 1857. De var begge født i Leksvik, og kom til Sparbu i 1858, etter at han ved et tilfelle møtte Kristian Flakkenberg som da var eier og driver av Tønne. De to karene møttes på sildefiske i Beitstadfjorden, og gjorde der en avtale om gårdhandel. Dette var nok en særs god hendelse for forholdet mellom Hannas foreldre og hennes mann, som kom fra små kår, mens hun var av gårdmannsætt. Det fortelles i hvert fall at etter at paret var blitt bønder på egen gård, så kom svigerforeldrene på jevnlige besøk til Tønne.

Lærling

Kristian ble døpt i Mære kirke den 22. april 1866, og konfirmert 2. oktober 1881 – så vet vi ikke mer om ham før i forbindelse med folketellingen i 1885; da var han «læredreng», og bodde i Nedre Elvegade 46, Steinkjer, som var gården til farver Ole Olsen. Men dette behøver ikke nødvendigvis å bety at 19-åringen gikk i farverlære, for i samme gården bodde hele 23 personer som yrkesmessig spredte seg fra farver via gullsmed med familie på 9 personer, en skomaker med sin familie på fem pluss en lærling og sagbruksarbeider Schjevik født i Inderøy kommune med kone, datter og to sønner.

Lærer

Kristian Tønne gikk Klæbu seminar 1887-1889. Skolegangen ble i likhet med hva som var tilfelle for brødrene Andreas og Johan, fullfinansiert av onkel Job Pedersen Tønne (født i Leksvik i 1847). Vi vet det ikke for sikkert, men sannsynligheten taler for at Kristian dro nokså direkte til Larvik hvor han i henhold til opplysninger gitt av fjerne slektninger ble gift, fikk to døtre og slo seg ned som lærer, og i folketellingen for Larvik i 1900 var den da 34-årige ugifte læreren innlosjert hos Paul A. Moe i Kongens gade 34.

Familie

10. oktober 1901 ble folkeskolelærer Kristian Tønne viet til Olga Karoline Hilbert i Larvik kirke. Olga Karoline, født 7. juli 1868, var da ansatt som kassererske ved Larvik Glassverk. Hanne, deres førstefødte ble født 18. november 1904, og døpt i Larvik kirke den 20. desember samme år. Kirsten, parets andre barn, ble født to dager etter farens død, den 22. juni 1908.

Totalist

Vi vet altså heller ikke når han kom til Larvik, men det skal ikke ha gått særlig lenge fra han kom, før han som menig medlem av det stedlige Totalistlaget både fikk og påtok seg flere og flere verv med tilknytning til avholdsbevegelsen. I boka fra 1934 som Haakon Odd Christiansen skrev sammen med Arne Kvam og Kristian Vik om Det Norske Totalavholdsselskaps Ungdomsforbunds 10 første år, kan vi imidlertid lese at debatten i DNTS organ Menneskevennen gikk høyt i 1893, og at «(…) en erfaren D.N.T.-mann som lærer Kr. Tønne mener at de eldre må strekke sig så langt overfor ungdommen at man kan møtes i samarbeid». Vel, hvordan Kristian Tønne allerede i 1893 kan sies å ha vært «en erfaren D.N.T.-mann» får i denne sammenheng stå for forfatternes regning, med det viser oss at den 27 år gamle lærer Tønne allerede da markerte seg i den pågående debatt innen bevegelsen. Fra 1900 ble han formann for Jarlsberg og Larvik krets av DNT. Sogneprest Halvorsen forteller imidlertid i sin bok om DNT fra 1859 til 1909 at Tønnes største engasjement var inn i fremme av avholdsundervisningen. Om dette skal han ha skrevet mye og holdt en rekke foredrag – også da han var delegat til den 6. avholdskongress i København i 1904.

Norsk Læreravhaldslag

Da Norsk Læraravhaldslag ble stifta 1. oktober 1907, så var også dette Tønnes fortjeneste. Han skaffet seg informasjon om læreravholdslaga i andre land, skaffet tilveie lover og vedtekter og ivrer for saken gjennom både skrift og tale. Høsten 1907 skrev han i Menneskevennen og i skolebladene hvor han påpekte den ledende rolle lærerne ofte hadde i både lag og losjer. Han ville at de også skulle samle seg som «stand» og her dyktiggjøre seg for den spesielt viktige rollen han anså edruskapsopplæringa å være. Interesserte kunne melde seg til ham innen 1. oktober 1907. Til da var det 25 som meldte seg, og snart var de blitt 93. Men stiftelsesdagen ble satt til 1. 10. 1907. Han sendte ut forslag til lover og fremmet også forslag på styrets medlemmer til det som cirka hundre år seinere skulle få betegnelsen «Landslaget for Rusfri Oppvekst», der han fortsatt regnes som organisasjonens stifter.

Kilder

Folketellinger fra Larvik 1900.

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kristian_Tønne&oldid=958057»