Mary Helland Pedersen (født Mogstad 19. februar 1934 i Bjugn, død 30. juni 2001 i Steinkjer var husmor og barnebokforfatter.
Hun utga bøkene Lisbeth og Arnstein (1978) og En sommer med Merete (1980) på Rune forlag, begge med tegninger av Anders Moe-Rognhaug. I den første boka skildres hverdager på en bondegård med søskenparet Lisbeth og Arnstein. Vennskapet med den gamle nabokona Serine er et tema, men også mer dramatiske hendelser med mobbing og farer i naturen. I En sommer med Merete er Merete, 11 år, jeg-fortelleren. Hun bygger sin egen sommerhytte som blir et fristed med venninner og fine naturopplevelser. Hun forteller om gleder og savn, familieliv med pass av småsøsken og omsorg for dyra. Begge bøkene er preget av landskap og miljø fra forfatterens oppvekst, noe som blir tydelig i prologen i den første boka. Les mer …
 Mære samvirkelags forretningsbygg sto ferdig våren 1922. Foto: Ukjent 1922 Mære samvirkelag i daværende Sparbu kommune ble stiftet 17. februar 1922. Lagets første formann ble den utrettelige kooperatør og landbrukslærer Jakob Wang. Lagets første bestyrer ble skogningen Karl Leine, som ble i stillingen til 1947 da sambygdingen Harald Dahling overtok.
Laget kom som en konsekvens av den funksjon «Korsveien» hadde med alle omkringliggende institusjoner. Mære egglag tok initiativet og innkalte interessenter til møtet som i sin tur skapte den interesse og glød som skal til for å lose et slikt prosjekt i havn. Les mer …
 Paul M. Nossum fra Skogn, som ble lærer på Ytterøya og i Beitstad, viet fritid og engasjement til arbeidet for avholdssaken i Det Norske Totalavholdsselskaps avdelinger i Nord-Trøndelag (født 19. november 1840 i Skogn, død 1907 i Beitstad) var en lærer med stort engasjement for avholdssaken, som han kanaliserte gjennom Det Norske Totalavholdsselskap. (Tidvis ser vi også at mellomnavnet skrives Mortinius). Etter eksamenen på Klæbu seminar i 1863 ble han ansatt som lærer i Ytterøy prestegjeld i kommunen med samme navn, og som langt seinere ble innlemmet i Levanger kommune. I 1879 kom han til Beitstad og fortsatte sin lærergjerning der til i 1902. Les mer …
 Sunnan Samvirkelag midt på 1970-tallet. ble stiftet 6. november 1918. Det var jernbanearbeiderforeningen på Sunnan som tok initiativet. De valgte en komité til å forberede stiftelsen av den kooperative handelsforeningen i Stod. Denne komiteen samlet 88 interessenter som til sammen betalte inn kr 869,00 hvorav kr 856,00 ble satt inn på konto i Sparbu og Egge Sparebank. Differansen på 13 kroner var brukt til innkjøp av kvitteringsbøker opplyste komiteens medlemmer på stiftelsesmøtet. Laget startet i det små, vokste seg stor med eget bakeri og filialer både på Stod, i Binde og på Valøya, men bukket under for det man gjerne kaller utviklingens gang og fusjonerte med Stod Samvirkelag i 1981, som starta som ei avdeling av Sunnan Samvirkelag i 1946.I boka som Ole Nordgaard fikk publisert i 1920 om Stod i fortid og nutid, skrev han også om næringsliv, herunder landhandlerier. Av ham får vi vite at det allerede i 1887 ble stiftet et handelslag på Naustvollen, dette første samvirkelaget på Naustvollen ble så overtatt av A/S Naustvollens handelsforening et par år seinere. I 1912 ble forretningen med hus og innbo kjøpt av J. K. Barkhald. Og denne forretningsmannen er det så Sunnan Samvirkelag seinere kommer i basketak og konkurranse med. Les mer …
 Odd Asbjørn Mediås, skoledirektør, lokalhistoriker, fotballentusiast, musiker og fagbokforfatter. Odd Asbjørn Tyldum Mediås (født 11. februar 1930 i Snåsa, død 28. oktober 2014 i Steinkjer) var sønn av Ivar Mediås og hustru Oddlaug født Tyldum. Mediås var nok best kjent som skoledirektør i Nord-Trøndelag, men mange så ham også som ihuga fotballentusiast og en drivende engasjert musiker. Han var gift med Aud født Øksnes fra Kvam, og sammen fikk de tre barn: Ivar Birger (1952), Jorunn Oddfrid (1955) og Geir (1962).
Hans store interesse for musikk ble tidlig vakt, og ga både ham selv og omgivelsene store opplevelser. Hans mange skoleorkestre, paret med yrkesutøvelsen, viste en mann med genuin omsorg for å gi barna han var satt til å danne, vekstmuligheter også på det reint kulturelle plan. Da yngste sønnen Geir ble fotballinteressert, ledet det til at far Odd Asbjørn engasjerte seg i SI&FK, hvor han ble formann i styret fra 1979 og i tre år, foruten å inneha styreverv i flere år. Når han ble voksen nok, tok han også på seg ansvaret med å lede Veteranlauget i Steinkjer fotballklubb. De musikalske og sportslige årer ledet ham likevel ikke av sporet til å stå i bresjen for de mer yrkesfaglige organisasjoner han ble en del av. Som pensjonist ble han dessuten doktor på skoledirektørembetet. Kongens fortjenstmedalje i gull hang han opp på veggen, ved siden av skrivepulten sin, der den inspirerte til videre innsats. Les mer …
 Det nye støyperiet ble tatt i bruk i 1918. (1955) var et jernstøperi i tilknytning til tresliperiet som Helge-Rein-By Brug A/S fikk i drift på Byafossen i daværende Egge kommune (i nåværende Steinkjer kommune) året etter at selskapet var etablert i 1896. Det finnes ingen kjente opptegnelser om når jernstøperiet kom i drift, men man forstår umiddelbart at tresliperiet med sine veldige maskiner og utstyr ikke bare hadde behov for vedlikehold og reparasjoner, men også en viss produksjon av deler, som for eksempel reimskiver og tannhjul i støpegods. Even Grindberg antar med stor grad av sikker sannsynlighet at støyperiet kan ha blitt etablert i tilknytning til verkstedet nokså tidlig etter århundreskiftet. Les mer … | 
