 Banken slik den tok seg ut i Nordre gate i 1910 ble opprettet i 1873 på foranledning av en snikende mistanke om at folk i Sparbu ikke ble tilgodesett på samme vis som de som soknet til sparebankene i Steinkjer og Inderøy. Det kan se ut som om det var det noe diffuse bygdedyret som fikk brave menn til å aksjonere. Banken tok sin del av markedet og utviklet en sunn bankvirksomhet uten de store bravader. Blant de mange menn som har stått i ledelsen for «indretningen» må nevnes advokat og seinere statsminister Ole Anton Qvam, men også brukseier til By gård, ingeniør Jakob Skavlan Gram d.y. og til sist forfatteren av 25-årsjubileumsskriftet, bankens sjef gjennom 20 år, Gustav R. Strugstad.
Etter en særs omflakkende tilværelse havnet banken «midt i smørøyet» da den bygget sin nye gård i Kongens gate 31, hvor den flyttet inn i 1954 og holdt til inntil storfusjonen blant sparebankene i 1967. Les mer …
 Christoffer Olaus Mikalsen Hjelde, en av Beitstadens mænd. Christoffer Olaus Mikalsen Hjelde (Kr. Hjelde) (født 25. august 1837, død 25. mai 1892) var gardbruker på Øver-Hjellan i Sprova i Beitstad i nåværende Steinkjer kommune. Han tok lærerutdannelse på Klæbu seminar og ble lærer i heimbygda. Seinere ble han klokker, og engasjerte seg sterkt innen avholdsbevegelsen hvor han etter hvert fikk og påtok seg flere verv. Han fikk også tid til å drive politikk; satt i formannskapet og ble ordfører i Beitstad i et år.
Han tok lærerutdannelse på Klæbu seminar med eksamen i 1857, og ble en av de lærerne i heimbygda som skal ha hatt et godt gemytt, men som også ble kjent for å være rettvis men streng. Lærerposten beholdt han fra sitt 21. år i 1858 til han døde knapt 55 år gammel.
I 1868 ble stillingen som klokker ledig, og som anerkjent lærer – og ihuga avholdsmann fikk han også den posten. Han var da blitt gift med Johanna Lorentse Eriksdtr. Opdahl i 1862. Hun var datter av klokker Erik Opdahl og hustru Karen Marta på Vikan. Deres førstefødte ble Mikal (1864-1879), så kom Sara (ukjent fødselsår), Eline (1869 ugift), Martin (1871 – døde ung) og Magnus (1873) som ble gift med Hilda Mikalsdatter Benum og bosatte seg på Hamar.
Da Christoffer døde, brått og uventet – av tarmslyng den 25. mai 1892 ble det svigersønnen Georg Sigurd Guneriusen Sprauten som kjøpte bølet. Les mer …
 Hallstein Ruud, snart 15 år, ble konfirmert 23. august 1953. En måneds tid seinere startet han karrieren som samvirkelagsbetjent på Sandvollan. er født i Beitstad lørdag den 10. desember 1938. Han kom vel egentlig alt for tidlig ut i arbeidslivet, noe som skyldtes hans iver etter å virke praktisk etter for så vidt gode år i folkeskolen under lærer Odin Rostad. Snart 15 år gammel fikk han arbeid på Sandvollan Samvirkelags avdeling i nybutikken til Helselaget på Heggstad. Her hadde han rimelig greie dager under bestyreren Ola Overrein, som både viste forståelse og aktpågivenhet overfor guttungen som den 1. oktober 1953 ble ansatt som «gutt». Les mer …
 Stien opp til Brennberga fra Bjønnskardet er stedvis sikret med gjerde. Foto: Morten Stene (2000) er et 30 kvadratkilometer stort fjellparti som ligger mellom E6 og Riksveg 763/276, i triangelet Steinkjer, Sunnan og Følling, nord for Steinkjer sentrum i Nord-Trøndelag fylke. Les mer …
 Tømmerfløytere i Ogna. Foto: Ogndal historielags fotoarkiv Ogna er ei elv i Steinkjer kommune. Fra kildeområder omkring Roktsjøen i Snåsa kommune (304 moh.) nordøst i vassdraget renner elva 64 km gjennom store skogstrakter før det renner sammen med Byaelva ca. 1 km fra Steinkjer sentrum. Her dannes Steinkjerelva 2 kilometer ovenfor dennes utløp i Beitstadfjorden.
De største sideelvene er Tverråa, Sørrokta og Lauva. Tverråa drenerer de nordligste delene av feltet og renner sammen med Rokta ca 10 km nedenfor Roktsjøen. Sørrokta kommer inn fra øst ca 3 km nordøst for Skjølågrinda og drenerer Lustadvatnet og Mokkavatnet som begge ligger i en del av Steinkjer som utgjorde gamle Ogndal kommune. Ved Myr renner Lauva inn fra sør og drenerer de sørlige myrområdene av vassdraget med bl.a. Lauvvatnet (391 moh) som er i en del av Steinkjer kommune som tidligere var Sparbu kommune. Les mer … | 
