Bien var en butikk i Steinkjer. 15. oktober 1889 kom «Aktie Handelsforeningen Bien» i gang i Even Hals' gård; Kongens gate 82 på Nordsia. Hals hadde fram til da drevet egen forretning i de samme lokalene.
Lagets første bestyrer ble Johan Petter Tønne fra Sparbu. Han var uteksaminert fra Klæbu seminar det året, og ble lagets bestyrer i halvannet år. I 1891 ble fullmektig Andreas Sakariassen Oksvold, som til da hadde tjent hos Carl Vodahl, ansatt som forretningens bestyrer. I 1895 ble Kristian Fridtjof Hegstad, som hadde vært lagets betjent den nye bestyreren. Han forble i stillingen til 1901, da han startet egen virksomhet. Det er interessant å merke seg at både Oksvold og Hegstad seinere etablerte seg som gode handelsborgere og som også ble ordførere i byen. Men like interessant er det at både Tønne og Oksvold var frontfigurer i Det Norske Totalavholdsselskap i Steinkjer og på Innherred. Les mer …
 Boktrykker, faktor, sanger, musiker og dirigent Gustav Christiansen. En vekstfaktor for Steinkjers sang og musikkliv fra 1912 til 1949. Gustav Christiansen (født 26. oktober 1877 i Trondheim, død samme sted 13. desember 1949) hadde et stort musikalsk talent, som han øste av for flere kor og orkestre både i Trondheim og Steinkjer.
Han var sønn av Johan Kristiansen Jule og Grethe Røvik fra Inderøy. Christiansen vokste opp hos nære slektninger på Jule i Inderøy kommune fra 1885 til 1890. Han dro til sjøs (med jekt) allerede før han ble konfirmert. Det falt seg slik at han ble konfirmert i Trondenes kirke. I 20-årsalderen ble han utsatt for en ulykke som ledet til amputasjon av en fot, og han måtte da oppgi sjømannslivet.
Christiansen utdannet seg til boktrykker med håndverksbrev fra 31. desember 1903 i Waldemar Janssens trykkeri i Trondheim. Der ble han til 1907. Fra 1907 til 1912 var han typograf i arbeideravisa Ny Tids trykkeri, Trondheim. I 1912 reiste han til Steinkjer hvor han var han faktor i A/S Indtrøndelagens trykkeri i Steinkjer til 1916. Han ble innvilget et stipendium til den grafiske verdensutstillingen i Leipzig i 1914. I 1916 reiste han tilbake til Trondheim og var faktor i Adresseavisens trykkeri til 1920. Fra 1920 var han tilbake i Steinkjer og var først trykker hos A/S Nord-Trøndelag fra 1920 til 1940 og bestyrer i Steinkjer trykkeri A/S 1940–1947. Les mer …
 Christoffer Olaus Mikalsen Hjelde, en av Beitstadens mænd. Christoffer Olaus Mikalsen Hjelde (Kr. Hjelde) (født 25. august 1837, død 25. mai 1892) var gardbruker på Øver-Hjellan i Sprova i Beitstad i nåværende Steinkjer kommune. Han tok lærerutdannelse på Klæbu seminar og ble lærer i heimbygda. Seinere ble han klokker, og engasjerte seg sterkt innen avholdsbevegelsen hvor han etter hvert fikk og påtok seg flere verv. Han fikk også tid til å drive politikk; satt i formannskapet og ble ordfører i Beitstad i et år.
Han tok lærerutdannelse på Klæbu seminar med eksamen i 1857, og ble en av de lærerne i heimbygda som skal ha hatt et godt gemytt, men som også ble kjent for å være rettvis men streng. Lærerposten beholdt han fra sitt 21. år i 1858 til han døde knapt 55 år gammel.
I 1868 ble stillingen som klokker ledig, og som anerkjent lærer – og ihuga avholdsmann fikk han også den posten. Han var da blitt gift med Johanna Lorentse Eriksdtr. Opdahl i 1862. Hun var datter av klokker Erik Opdahl og hustru Karen Marta på Vikan. Deres førstefødte ble Mikal (1864-1879), så kom Sara (ukjent fødselsår), Eline (1869 ugift), Martin (1871 – døde ung) og Magnus (1873) som ble gift med Hilda Mikalsdatter Benum og bosatte seg på Hamar.
Da Christoffer døde, brått og uventet – av tarmslyng den 25. mai 1892 ble det svigersønnen Georg Sigurd Guneriusen Sprauten som kjøpte bølet. Les mer …
Karl Eystein Kvam (født 30. september 1868 i Steinkjer, død 26. juli 1946 i Drøbak) var major i intendanturen og stadsingeniør. Bosatt i Steinkjer, hvor han var stadsingeniør 1900-1903 og i Harstad, hvor han var ordfører fra 1914-1917, innvalgt i bystyret for Harstad Venstre. Han var døpt Karl Esten Qvam, sønn av skolelærer og kirkesanger Esten Estensen Qvam og Marit Varmbo. Han var gift første gang i Kristiania 21. november 1896 med Magda Carlsen, født i Horten 16. januar 1868, død 20. desember 1926, og de hadde barna Kåre Eysteinson Kvam (1897), Sverre Eysteinson Kvam (1901) og Sigrid Kvam (1907). Gift andre gang i Oslo 26. september 1928 med Hedvig Eid, født på Eid i Blakar 3. desember 1886.
Kvam kom til Harstad i mai 1910 som distriktsintendant med majors grad - sjef for intendanturen for Tromsø Stifts Forsvar, som hadde hovedkvarter i Harstad. Da 6. Brigade ble ble oppsatt i 1911 ble han distriktsintendant her. Han engasjerte seg straks i politisk arbeid og var 1912-1917 formann i skolestyret, formann i brannstyret og medlem av ulike komiteer - blant annet komiteen for bygging av Harstad folkeskole. Vi finner ham dessuten engasjert i avholdsrørsla. Under Harstadutstillingen 1911 var han en av talerne under en demonstrajon i regi av alle avholdskorporationer som protesterte mot at det ble gitt alkoholbevilling under utstillingen.
I tre år var han byens ordfører, og i hans ordførertid ble det ifølge Harstad Tidende fremmet og gjennomført flere store saker.
Han var dessuten formann i Haalogaland avdeling av Norske Fortidsminnesmerkers Forening fra den ble stiftet i 1913 og til han flyttet fra byen. Les mer …
 Westerhus Landhandel ble en del av forbrukerkooperasjonen i Stod i 1929, året etter at Johannes Westerhus døde. på Binde i Stod, i nåværende Steinkjer kommune kan, etter de opptegnelser som Ole Nordgaard har gjort, ha blitt etablert i 1907. Johannes Westerhus (1871-1928), som da kom fra Mære landbruksskole, overtok bestyrerstillingen ved Binde meieri i 1890. i 1900 kjøpte han en part av nordre Binde, dyrket opp jorda og bygde hus på gården han navnga Vesterhus, etter sin fedreheim på Ytterøy. Sunnan Samvirkelag overtok driften i 1929 ved at de tegnet et antall aksjer og betinget leveransen av varer til butikken. Da Stod Samvirkelag ble utskilt fra Sunnan-laget og ble eget selvstendig lag i 1946, fulgte Westerhus Landhandel med «på handelen», og opphørte ved sanering en gang ut på 1950-tallet.På styremøte i Sunnan Samvirkelag den 7. januar 1929 lå det en henvendelse fra Johan Mikalsen Wollan m/flere med krav om opprettelse av filial på Binde i Johannes Andreassen Westerhus` tidligere lokaler. Styret vedtok å forsøke å få startet et utsalg under navnet «Sunnan Samvirkelags Filial». Det måtte løses handelsbrev på navn, for å unngå problemer for forretningens drift. Styret satte som betingelse at minst 30 andeler på tilsammen minimum 300 kroner ble tegnet før forretningen kom i gang.
Allerede 1. mars forelå tegningslista med beløp etter de betingelser styret hadde satt. Det ble foreslått at filialen skulle settes i drift så snart det formelle var ordnet. På årsmøtet, 1. mars 1929, med 20 medlemmer til stede, og der NKL var representert med Randolf Arnesen, ble det vedtatt å åpne filialen i samsvar med styrets innstilling.
Etter årsmøtet vedtok man å tegne åtte aksjer i Westerhus Landhandel A/S på Binde, Aksjene sto på Alf Rønning som da var bestyrer av Sunnan Samvirkelag. Betingelsen styret satte var at Sunnan Samvirkelag fikk all leveranse av varer. Driften av denne avdelingen gikk lenge greit, men i mai 1937 måtte aksjekapitalen utvides med 2.000 kroner, som i sin helhet ble tilført av samvirkelaget. Les mer …
| 
