 Finnmarka, Steinkjer - omkring 1905. Finnmarka er en bydel i Steinkjer kommune. Og i denne sammenhengen skal det handle om barns oppvekst der i 1950-åra. Unger hadde mer «friland» før, så også på Finnmarka, hvor utfoldelsesmulighetene var mange. Leiken sto sentralt i barnas oppvekst langs Gamle Kongeveg, mellom «Undergangen» ved butikken hans Sverre Bye og «Tusenheimen» på «Borter-Finnmarka».
Unger fra 5 år og opp til ca 14 – 15 år deltok med liv og lyst i de fleste leikene. Du ble ikke satt utenfor. Om det var bevisst eller ikke skal ikke jeg ha sagt noe om, men alle var med; de aller yngste kanskje bare «på kjøtt og blod», men de fikk nå være med og lærte på den måten hvordan reglene for leiken fungerte. Les mer …
Helga Kristiansen (født Aavik den 28. januar 1913 i Støren kommune, død 30. oktober 1990 i Steinkjer) var en sydame med interesse for politikk og korsang. Hun utviklet en rettferdssans der kjernen ble arbeiderklassens frigjøring. Hun ble leder i det lokale arbeiderungdomslaget, og innvalgt i herredsstyret som landets yngste kvinnelige representant, og hun gjorde mer enn sin plikt også da det gjaldt som mest. Hun ble mor til tre og sydde heime for naboer og kjente til hun fikk fast ansettelse som sydame ved Samvirkelaget Steinkjer. Hun stod last og brast med arbeidersangen gjennom hele sitt voksne liv, og var formann i Steinkjer Damekor i åtte av de 20 årene hun satt i styret. Hun mottok flere utmerkelser fra Norsk Sangerforbund. Helga var yngste barn i en søskenflokk på seks med 14 år mellom eldste og yngste. Far Erik ( 1873- 1965) var født på en husmannsplass under Aavik i Åsen, og mor Helene ( 1875- 1941) kom fra samme kår i Sør-Trøndelag. Han tok seg tidlig arbeid utafor heimen og ble ansatt i jernbanen ( NSB), hvor han først tjenestegjorde som banevokter med base på Støren stasjon og seinere ble han banevokter på Hell-Sunnan-banen langs strekningen Byafossen– Sunnan. Familien bosatte seg da på Steinkjerbakken og seinere i Gammelvegen på Byafossen, som lenge etterpå ble til Reinsvegen i det som den gang var Egge kommune. Les mer …
 Ingebrigt Haugum var formann i Stod, Egge og Kvam brannkasse fra 1892 til 1921 Foto: Ukjent har fått stiftelsesdatoen fastsatt til 17. februar 1846. På et møte på gården Følling ble lagets protokoll denne dagen undertegnet av herrene Hannestad, A. Finstad, Christopher Schei, Ole Sneve og Pedre Aasum. Det starta i det små – med om lag 260 interessenter etter åtte måneders drift i Stod, og aukte på etter hvert. I jubileumsåret 1946 oppgis medlemstallet til å være 1.005. I mellomtida var alle sognene som naturlig sognet til laget kommet til; Følling, For, Egge og til sist Kvam, så seint som i 1943. Av protokollen fra et møte holdt på gården Følling den 17. februar 1846 forstår man at brannkassen for sognene For, Følling og Egge må ha startet relativt lang tid i forveien. For allerede 30. desember 1844 hadde man vedtatt foreløpige vedtekter som var blitt konfirmert av statens myndigheter i møte 2. juli 1845. Sistnevnte instans hadde endret litt på vedtektenes paragrafer 19 og 21, men ble vel av de fremmøtte sett på som det de var; kosmetiske endringer. Les mer …
 «Borter-Finnmarka»s best hopper? Ola M. Johnsen i svevet i «Ratsa» - hoppbakken innerst på Finnmarka som ble bygd opp hver vinter - på 1950-tallet. Hopperen ser ut over Ratdongin mot sagbrukene og OffenåsenRatsa var en av de største hoppbakkene barn og ungdom hadde i bydelen Finnmarka på Steinkjer i 1950-åra. Lengste hopp: 22 meter. Betegnende navn hadde den og: Oppkalt etter søppelfyllinga som dannet flata: «Ratdongin». På Finnmarka, som i andre bydeler i Steinkjer - og for øvrig ut over landet, ble det bygd hoppbakker hver vinter. Ovarennet måtte rives når snøen begynte å tine, for da ble det jo tid for våronn på den marka det var satt opp på.
Navnet skjemmer ingen sies det. Betegnelsen Ratsa er igjen en omfortolkning - av begrepet ratdongi, som altså på Innherradsdialekt betyr avfallsplass. Og når man igjen betenker at på Ratdongin så ble hele bysamfunnets søppel tømt; fra husholdninger så vel som industri og annet - inklusive slakteavfall fra Bøndernes Salgslag - ja, så gir det seg sjøl at det tid om annen kunne lukte sterkt fra Auja. Les mer …
 Laksefisker Ole Kristiansen (f. 1854) ved Byaelva, hvor han var roer i 45 somre. Byaelva er ei elv i nåværende Steinkjer kommune (tidligere Stod kommune og seinere Egge kommune) i Nord-Trøndelag fylke. Byaelva danner et tre kilometer langt avløp fra Snåsavatnet som er fylkets største og landets 6. største innsjø. Snåsavassdraget omfatter 1540 kvadratkilometer.
Fra Snåsavatnet er det et stryk med 1 meter fall ved Sunnan. Det er Sundfossen som renner ut i Fossemvatnet. På Fossem dannes ei lita elv som renner ut i Reinsvatnet, som i andre enden danner Byafossen, som har et fall på 12,5 meter. Byalva er utbygd med to mindre kraftverk; Sundfossen og Byafossen.
Byaelva løper sammen med elva Ogna nordøst for bykjernen og renner som Steinkjerelva ut i Beitstadfjorden.
Elva er kjent som ei god lakseelv, noe de tilreisende engelske adelsmenn og offiserer før og etter 1. verdenskrig visste å sette stor pris på. Fiskerne var da gjerne innkvartert enten på By gård eller Hegge gård. De gode fiskehølene i elva fikk selvsagt egennavn. Byaelva kan skilte med fiskeplasser som Jubilee, Fruens plass, The Swirls, Riiskastet, Oberstplass, Øvre Helge, Møllenhull, Ratvålstokka og Bommen. Les mer … | 
