Lånke historielag er et av fire historielag i Stjørdal kommune, og har arbeidsområde innenfor kommunegrensene av gamle Lånke kommune. Laget ble stiftet 19. april 1977, og det første styret besto av Magnar Rønning som leder, og Jo Sætre, Tormod Aune, Kari Iversen og Sivert Gulaker som styremedlemmer. Historielaget «har som formål å verne om fortidsminner, historiske byggverk og innretninger innen gamle Lånke herred. Det skal arbeides for større forståelse av den gamle bygdekulturen, slik at folk bedre kan ta vare på og verne om gamle innretninger, redskap og ting som ennå finnes kring heimene». Les mer …
 Selbu kirke. Foto: herese Foldvik (2019) Selbu kirke ligger i Selbu sokn i Selbu kommune, Trøndelag.
Selbu kirke datert til midten av 1100-tallet. Kirken defineres som en korskirke i mur i romansk stil, selv om korsarmene ikke er fremtredende. Da kirken ble oppført var det en enskipet langkirke, og den ble oppført i flere etapper. Antakelig ble koret oppført først, da grunnmuren til selve kirken står skjevt mot korets grunnplan. Under ombygging i perioden 1804–06 ble det middelalderske koret revet, i dag kjennes vi kun det opprinnelige korets grunnplan. Samtidig ble det bygget et tverrskip i øst.
I 1959 ble det lagt nytt gulv i kirken, og det ble funnet 118 svenske og norske mynter fra middelalderen under det gamle kirkegulvet. De norske myntene er hovedsakelig preget under Håkon Håkonsson (1204–1263), mens de svenske er datert mellom 1275 og 1560. Les mer …
Sørsamisk (sørsamisk åarjelsaemien gïele, åarjelsaemien) er eit samisk språk med tre nolevande hovuddialektar som blir snakka blant sørsamar. Det tradisjonelle utbreiingsområdet til sørsamisk er sørom Korgen i Noreg og Umeälven i Sverige. Hovuddialektane av sørsamisk er vefsnsamisk (i Sverige: vilhelminasamiska), jamtlandssamisk og rørossamisk (i Sverige: härjedalssamiska eller sydlig jämtlandssamiska). Umesamisk blir òg ofte rekna til sørsamisk, men ligg med sin kombinasjon av omlyd og stadieveksling nært opp til pitesamisk. I Noreg blir samiske stadnamn i det tradisjonelt umesamiske området offisielt normert til sørsamisk. Les mer …
 Første malmutskipning fra Narvik, 1903. Damplokomotiv med malmvogner på kaia og dampskip som lastes. Foto: Thorstein Eliasson Brændmo, Nasjonalbiblioteket (født i Meråker i 1838, død i Stanley, Wisconsin, 28. september 1912) var fotograf. Han virket i Nordland fra omkring 1870 til 1904, og deretter i USA. Brændmo fotograferte særlig utendørs, med motiver fra hverdags- og arbeidsliv. Mange fotografer har gått i lære hos Brændmo, som hadde atelierer flere steder i Nordland. Det var særlig arbeids- og hverdagsliv Brændmo spesialiserte seg på. Blant annet dokumenterte han utbyggingen av Ofotbanen og gruvearbeid i Sulitjelma. Flere av Brændmos bilder er senere kopiert av andre fotografer og utgitt for å være deres egne. Han utga sine beste bilder som serien Norske prospekter, med motiver fra blant annet Bodø, datert 1885, Svolvær 1898 og Narvik 1897 og 1904. Antakelig tok han mesteparten av arkivet med seg da han emigrerte til USA. Les mer …
 Foreningens første butikk, Charlottenlund. ble stiftet 13. august 1906 ved at Mandfjeld grubearbeiderforening da besluttet å opprette et utsalg for varer, og allerede i oktober samme året var drifta i gang. I nyere tid fulgte laget opp og ble til Coop Meråker BA, men i 2006 møtte også fusjonsspøkelset opp i Fossestupet og tok med seg Byggmix, Best og det nye Prix-konseptet i Trondos.
Det var gruvekarer fra Mannfjellet som møttes i hagen hos Sigrid og Elias Tømmerås som først løftet ideen om å stifte en handelsforening. En komite bestående av Hans Blæstervold, Lars Aunet og stiger Wongraven ble valgt. De gikk ut og tegnet medlemmer blant gruvearbeidere og bygdas øvrige innbyggere, og arbeidet skred fram. I det konstituerende møtet fikk grubearbeiderforeninga driften i gang fra 13. august 1906 ved at da ble lagets første styre valgt og konstituert. Olaf Tidemann ble første formann i styret.
Les mer … | 
.jpg)
