Forside:Fosen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Møre og Romsdal • Trøndelag
(Sunnmøre) • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen
HeimHitraFrøyaØrlandÅfjordOsenIndre Fosen

Om Fosen
Kart over Midt-Noreg med Fosen innteikna i blått.

Fosen er eit landskap og tidlegare futedømme i Midt-Noreg. Landskapet omfattar dei ytste kommunane på begge sidene av Trondheimsfjorden i Trøndelag fylke. Landskapet utgjorde fram til høgmellomalderen den nordlege halvparten av Norðmǿrafylki, men vart seinare delt av — først som Fosen len, seinare som futedømme under namnet Fosens fogderi.

Kommunane som reknast med er Frøya, Heim (der tidlegare Halsa tilhøyrer Nordmøre), Hitra, Indre Fosen, Osen, Ørland og Åfjord. Tidlegare Agdenes kommune vart dels rekna til Fosen og dels til Orkdalen; då denne kommunen i 2020 gjekk inn i nye Orkland kommune er det grunn til å vente at blikket vendast meir mot Orkdalen i framtida.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Kuløya er ein holme rett nordvest for Værøya i Roan kommune i Fosen. Holmen er flatvoren og ligg blant fleire andre holmar, der dei største er Nørdstøya i aust, Langholmen i sør og Torkelholmen i vest. Landskapstypen er klassifisert som «annan type kyst/havstrand» (G98). Området, som særleg består av kystlynghei, men som og har ein del tangvollar og berggrunn så vel som ein del næringsrike tjørner, er eit viktig hekkeområde for mange sjøfuglartar, inkludert raudlisteartane nordleg sildemåse, teist og smålom. Artsmangfaldet gjer at holmen og naboområdet blir tillagt nasjonal verdi.   Les mer …

Nybygd aurgjeldsfyring.
Foto: Olve Utne
(2017)
Aurgjeldsgeit eller aurgjeldgeit, òg kalla aurgjeldsbåt og rett og slett aurgjelding, er den nordligaste av dei tre geografiske hovudtypane av geitbåtane. Dei skil seg ut frå dei to andre hovudtypane ved at dei er noko smalare; dei har lengre kjøl og brattare stamnar; og dei er rigga enten med symmetrisk råsegl eller med lårsegl («geitbåtsegl»), i motsetning til søfjordingen og romsdalsgeita, som normalt allveg er rigga med lårsegl. Med unntak av dei mest alderdommelige båtane har dei gjerne fleire trekk frå dei nyare åfjordsbåtane enn andre geitbåtar har, inkludert vaterbord, rorkult (i staden for styrvol) og festbetar. I nyare tid er aurgjeldsgeita typisk for det gamle Aure prestegjeld, inkludert Rodal og Engdal og Stemshaug, så vel som Vinjefjorden innover mot Vinjeøra i Hemne kommune, men i eldre tider (føre kring 1800) ser dette ut til å ha vore den tradisjonelle båttypen i Trøndelag òg.   Les mer …

Ola Gresset.
Foto: Fra Trondhjems fylke av D.N.T. gjennem 50 år (1881-1931)
Ola Gresset (født 22. desember 1859, død 5. oktober 1952) var en av de mange lærerne fra sin generasjon som gikk Klæbu seminar. Til sist ble han også klokker; først i ValsøyfjordNordmøre og seinere i hovedkirka i Melhus kommune, der han var til han gikk av ved årsskiftet 1922-1923. I 1884 ble han vakt til innsats for avholdssaken, og meldte seg inn i lokallaget av Det Norske Totalavholdsselskap mens han var lærer i Osen kommune i Sør-Trøndelag.I 1880 hadde han søkt og ble opptatt på Klæbu seminar. Han ble ferdig uteksaminert to år seinere, i 1882 og ble da tilsatt som lærer i Osen i Bjørnør prestegjeld. Her ble han til våren 1887, og samme høst ble han tilsatt som lærer på Otnes skole i Valsøyfjord som ble egen kommune ved fradelingen fra Aure kommune 1. januar 1894. Etter noen tid ble han også klokker ved Otnes kirke. Den lille lærerfamilien ble i Valsøyfjord i ni år, før de flytta til Melhus kommune, der Gresset ble tilsatt som lærer ved Elverhøy skole og som klokker i hovedkirka i Melhus.   Les mer …

Portrett av Amalie Sofie Bekkevold, utført av Carl Peter Lehmann.
Amalie Sofie Bekkevold (født 9. juli 1819 i Moss, død 27. oktober 1889 i Kristiania) var først dikterhustru og deretter prestehustru. Hennes første ekteskap var med Henrik Wergeland (1808–1845), og det andre med presten Niels Andreas Biørn – som året før de ble gift hadde forretta i hennes første manns begravelse. Hun er kjent som inspirasjonskilden til mange av Wergelands dikt. Hun var datter av traktør Peter Svendsen Bekkevold (1780–1851) og Gunhild Marie Ihlen. Lærer og sanger Frederik August Bekkevold var Amalie Sofies bror.   Les mer …

Augusta Aasen som brud 11. februar 1899. Foto eies av Junn Paasche Aasen
Augusta Aasen (født 19. mai 1878 i Osen i Søndre Throndhjems amt, død 2. august 1920 i Moskva) var en aktivist og sosialistisk agitator. Hennes foreldre var Fredrik Christian Paasche og Pauline Sivertsdatter Vaagen, og hun var gift med boktrykker Edolf Aasen (1877-1969), Steinkjer. Augusta Aasen var mor til forfatteren Arne Paasche Aasen (1901-1978). Hun var med å stifte arbeiderkvinneforeningen i Trondheim, og hun ble Arbeiderpartiets første kvinnelige representant i Trondheim bystyre. Fra 1912 begynte hun å opptre som politisk agitator for Arbeiderpartiet, og på Påskelandsmøtet i 1918 kom hun med i det sentrale partiarbeidet. Hun fikk en brå død 2. august 1920 i Moskva der hun var en av partiets delegater til 3. internasjonales 2. kongress.   Les mer …

Beian meieri var et meieri i grenda Beian i Ørland kommune. Det ble opprettet i 1897, og drev den første tiden med hånddrevet separator. Det var i utgangspunktet et smørmeieri, hvor det meste av melka gikk i retur til andelseierne, men både smør og noe melk ble solgt til forbipasserende båter. Meieriet innstilte driften i 1911, og etter dette ble det etablert et smørlag i nabogrenda Garten. I 1905 var produksjonsvolumet 265 100 kg melk (Bentrud).   Les mer …
 


 
Eksterne ressursar
 
Kategoriar for Fosen
 
Andre artiklar