 Julianne Sverklie Foto: Norske skolefolk, 1952 , født 27. januar 1888 i Evenes, død 26. juli 1973 på Hitra, var lærerinne. Hun tok eksamen på Tromsø lærerskoles lavere lærerprogram i 1911. En tid underviste hun i Beiarn kommune før hun flyttet til og Hitra og giftet seg med gardbruker Sverre Sverklie fra Hitra kommune. Hun var aktiv i sjømannsmisjonen og Barmanfjord sanitetsforening på Hitra.
Foreldrene hennes var gardbruker Aron Pedersen Vasvik og Jonette i Evenes. Les mer …
Mary Helland Pedersen (født Mogstad 19. februar 1934 i Bjugn, død 30. juni 2001 i Steinkjer var husmor og barnebokforfatter.
Hun utga bøkene Lisbeth og Arnstein (1978) og En sommer med Merete (1980) på Rune forlag, begge med tegninger av Anders Moe-Rognhaug. I den første boka skildres hverdager på en bondegård med søskenparet Lisbeth og Arnstein. Vennskapet med den gamle nabokona Serine er et tema, men også mer dramatiske hendelser med mobbing og farer i naturen. I En sommer med Merete er Merete, 11 år, jeg-fortelleren. Hun bygger sin egen sommerhytte som blir et fristed med venninner og fine naturopplevelser. Hun forteller om gleder og savn, familieliv med pass av småsøsken og omsorg for dyra. Begge bøkene er preget av landskap og miljø fra forfatterens oppvekst, noe som blir tydelig i prologen i den første boka. Les mer …
 Gravminne i marmor på Lokknes kirkegård. er en kirkegård i Frøya kommune, Sør-Trøndelag. Kirkegården ligger beskyttet for vær og vind i en bukt like ovenfor havoverflata på øyas sørøstlige side ikke langt fra tettstedet Hammarvik. Dette er en kun en kirkegård, nærmeste kirke er på Hallaren lengre sørvest. På Frøya som mange andre øyer og kystkommuner i Norge har det alltid vært et problem å annlegge kirkegårder. Dette skyldes mangelen på jord med nok dybde til å foreta gravlegginger. Dette er løst med å bygge en forstøtningsmur i nordenden ned mot bukta, og så fylle på med jord i høyden innover mot kirkegårdens naturlige bakside. En gruslagt vei svinger seg ned mot kirkegården, og med et kystklima som på vinteren fører til mye glatte veier, har dette vært et problem på stedet. Det har vært flere nestenulykker der gravfølger omtrent har kjørt utenfor veien og havnet nesten i sjøen på vinteren. Les mer …
Ei kokse ( nordmørsk) «ko’ks») eller prame ( nordmørsk) «pra’m») er ein liten, flatbotna robåt hovudsakleg bruka til heimefiske, småærend og lett transport. Typiske særtrekk inkluderer spiss framstamn, akterspegel, flat botn med tverrbord og langsgåande kjøl, og eitt par tollepinnar. Botnen kan elles vera forsterka med eit langsgåande bord på kvar side av kjølen. Koksa har normalt to band med tofter, og i tillegg kan dei ha ein sess ved akterspegelen. I rorsrommet er det gjerne ei opa tilje med tversgåande ribber som er gode å ta spenntak mot når ein ror. Framskotten og akterskotten blir gjerne bruka til last. Lengda på koksa er normalt kring 10–12 fot. Geografisk sett er koksa vanleg på Nordmøre og i Fosen (kysten av Trøndelag fylke sør for Flatanger). Namnet kokse kjem frå sørsamisk guksie (uttala goksie i namdalssamisk), som elles tyder ei lita drikkeause av tre og med eitt skaft. Les mer … | 
