Sorenskriver

Sorenskriver er i dag tittelen til dommeren som leder en tingrett, altså en domstol i første instans. Sorenskriveren er også skiftedommer, namsdommer og notarius publicus. Tittelen ble innført i 1591, men da med et annet innhold, og den har vært gjennom flere endringer gjennom tida. Tittelen skille egentlig være 'svoren skriver', altså en som skrev under ed, men dette ble raskt forvanska til sorenskriver.

Den norske adelen krevde under kongehyllinga av Christian IV i Oslo i 1591 at det måtte opprettes et skriverembete ved bygdetingene. Året før hadde bygdetingene blitt den regulære førsteinstansen i rettsapparatet, og dette medførte mye ekstraarbeid for lagretten, som var det dømmende organet. Bygdetinget trengte en sekretær som kunne skrive ned det som hadde blitt bestemt der, og som så kunne være medhjelper for lagretten. Han fikk ingen domsmyndighet, men kunne gi råd. En viktig rolle var å skrive ned referater av rettsforhandlinger og dommer. Dette hadde allerede blitt gjort i noe tid, men lagmennene hadde det med å skrive dette på norsk (gammelnorsk) med særnorske uttrykk. Når en sak havna i København slet embetsverket der til tider med å forstå referatene. Sorenskriveren skulle skrive på dansk, og dermed falt behovet for stadig å kreve oversettelser bort.

Allerede etter få år, helt i begynnelsen av 1600-tallet, ser man at sorenskriveren noen steder hadde blitt meddommer i lagretten. Det gikk mot at sorenskriveren fikk en stadig større og viktigere rolle, men først gjennom arbeidet til Bjelke-kommisjonen i 1632 ble tingenes tilstand formalisert. Ved en kongelig forordning fra 1634 ble sorenskriverne formelt meddommere i lagretten. Dette var et viktig skritt i utviklinga fra det gamle bygdetinget mot en profesjonell embetsdomstol. Fra 1687 definerte Christian Vs Norske Lov sorenskriveren som bygdetingets enedommer, mens lagrettemennene ble rettsvitner. I odels- og eiendomstvister samt i livs- og æressaker skulle riktig nok lagrettemennene fortsatt fungere som meddomsmenn.

Fra 1736 ble det krevd juridiske studier, men dette ble ikke alltid overholdt. Først etter 1814 ble det ført en streng praksis på dette.

Fra slutten av 1800-tallet ble det oppretta en rekke nye sorenskriverembeter. Etter flere endringer i justisvesenet økte arbeidsmengden, og særlig ble dette påvirka av den nye straffeprosessloven av 1887 og sivilprosessreformen av 1927. Siden sorenskriveren skulle være enedommer, ble det oppretta nye embeter når arbeidsmengden ble for stor. Siden slutten av 1900-tallet har trenden i stedet vært at man slår sammen embetene til større, kollegiale domstoler

Kilder og litteratur

• Sorenskriver i Norsk historisk leksikon.
• Sorenskriver i Store norske leksikon.
• Sorenskriver på Wikipedia på bokmål og riksmål.