Lagrette

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Lagrette har gjennom tida hatt flere noe ulike betydninger. Den nyeste var juryen i lagmannsrettene. Eldre bruk av ordet er også knytta til en form for juryordning, men kan brukes om forskjellige varianter av dette. Muligens var det opprinnelig en betegnelse på stedet hvor lagrettemennene var samla, altså stedet og ikke personene. Det gammelnorske ordet var logrétta.

Lagrette i middelalderen

To historikere som tok for seg spørsmålet om lagrette i middelalderen, og som endte med noe motstridende forklaringer, var Ebbe Hertzberg og Jens Arup Seip. Hertzberg mente at lagrette var rettskyndige utvalg, normalt sammensatt av 36 menn, som drøfta og avfatta dom før denne ble lagt fram for lagtinget til vedtak. Seip mente at lagrette opprinnelige var stedet der lagrettemennene var samla, og at dette først senere ble en betegnelse på lagrettemennene som hadde avlagt dommered til lagmannen. Nemndene på forskjellig antall menn var altså ikke identiske med lagrette ifølge Seip, men han mente samtidig at begrepene «alle lagrettemenn» og lagrette var synonyme. Dette kan framstå som spissfindigheter av liten betydning, men uenigheten mellom Hertzberg og Seip har en betydning når man leser middelalderhistorie, fordi begrepsbruken hos historikerne ofte vil reflektere det ene eller det andre synet.

Når man kommer inn i senmiddelalderen har den opprinnelige betydninga av ordet mindre å si. Det ble da vanligere at nemnda av domsmenn ble omtalt som lagrette, og at det åpenbart er dette som var betydningen. På 1500-tallet ble denne bruken av ordet vanlig over hele landet, noe også Seip var enig i. Dette medfører at vi kan finne ordet brukt med to betydninger i kildene, både om alle lagrettemenn ved lagtinget, og om de mindre domsnemndene. Seip løste dette ved å omtale førstnevnte som den store lagrette, og nemndrene som den lille lagrette.

Ved domstolsreformene i 1590-åra ble utvalget av lagrettemenn gitt status som dommerkollegium på bygdetinget, og disse utvalgene ble også kalt lagrette. Man fortsatte også å bruke ordet om nemndene av lagrettemenn på lagtingene. På enkelte herredager er også slike utvalg omtalt som lagrette.

Moderne lagrette

I moderne tid har lagrette kun blitt brukt om juryen i lagmannsrettene. Den skulle bestå av ti personer, og avgjorde skyldspørsmålet i straffesaker. Fire medlemmer av lagretten skulle sammen med fagdommerne avgjøre utmåling av straff og erstatning. Ordninga med lagrette ble avskaffa av Stortinget i 2017, med virkning fra 1. januar 2018. Saker som var anka inn til lagmannsretten før dette ble allikevel ført med lagrette.

Lagretten skulle bestå av ti personer med god vandel. I andre halvdel av 1900-tallet ble det praksis at det skulle være like mange kvinner og menn. Flere enn seks måtte svare ja på skyldsspørsmålet for å dømme, ellers ble det frifinnelse. Ved domfellelse skulle lagrettens ordfører og tre andre medlemmer som ble valgt ved loddtrekning sammen med fagdommerne fastslå straff og eventuell erstatning. Loddtrekningen var helt tilfeldig, så et medlem av lagretten som hadde stemt nei i skyldsspørsmålet kunne bli trukket ut. Hen måtte da forholde seg til at dom var felt. Stemmetallet og hvem som hadde stemt hva ble ikke opplyst. Lagretten kunne også bare svare ja eller nei på om tiltalte var skyldig, og skulle ikke gi noen begrunnelse.

Lagrettens avgjørelse om skyld kunne ikke ankes inn for Høyesterett. Unntaket var dersom det kunne påvises avgjørende saksbehandlingsfeil under forhandlingene. En avgjørelse fra lagretten kunne også settes til side av fagdommerne dersom de mente at en frikjent person åpenbart var skyldig. Både ved saksbehandlingsfeil og tilsidesettelse skulle saken da behandles på nytt med forsterka meddomsrett. Det var da ingen lagrette, men i stedet flere meddommere.

Ordninga ble kritisert av mange, og spesielt ble det sett som problematisk at lagretten ikke begrunna avgjørelsene. Man kunne dermed ikke vite hva som lå bak en domfellelse eller frikjenning. I og med at skyldsspørsmålet i all hovedsak ikke kunne overprøves, førte dette til at det var nær umulig å føre kontroll med om lagretten hadde lagt en korrekt forståelse av rettsreglene og bevisene til grunn.

Siden 1. januar 2018 blir lagmannsretten satt med to fagdommere og fem meddommere. Kun i saker som var anka inn til lagmannsretten før denne datoen ble det satt lagrette. Den siste saken som ble ført med lagrette var ankebehandling av Eirik Jensens sak. Han var dømt i Oslo tingrett i september 2017, og anka innen fristen for behandling etter gammel ordning. Saken starta 28. august 2018, og ble avslutta 28. januar 2019. Dette ble et noe trist sorti for lagretteordninga, ettersom lagrettens avgjørelse ble satt til side av fagdommerne. Saken ble derfor behandla på nytt i meddomsrett i 2020.[1]

Referanser

Kilder og litteratur