Lagmannsrett

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Borgarting lagmannsrett i Oslo.
Gulating lagmannsrett i Bergen kort tid før bygget stod ferdig. En snipp av Bergen rådhus er synlig til venstre i bildet.
Foto: Trond Nygård (2011).

Lagmannsretten andre instans i det norske domstolsystemet. Den behandler dermed saker, både sivil- og strafferettslige, som er pådømt i tingretten, og som har blitt anket. Den avgjørelser kan i sin tur bli gjenstand for ankebehandling i Høyesterett etter utsiling i Høyesteretts kjæremålsutvalg. Fram til 1995 var lagmannsretten første instans i alvorlige straffesaker, men dette ble endret med innføringen av to-instansordningen som tilsier at alle skal kunne få prøvet sin sak i to instanser. Domstolens navn er hentet fra den gamle norske rettergangsordningen; lagmann er betegnelse på en lovkyndig person som bisto lagtinget. Begrepet lagmannsrett er kjent fra slutten av 1400-tallet.

Normalt settes lagmannsretten med tre juridiske dommere (lagdommere). Om ønskelig kan retten forsterkes med to eller fire legdommere (meddommere). I tilfeller der anken kun gjelder saksbehandling og/eller lovanvendelse, slik at det kun er juridiske spørsmål og ikke bevis som skal vurderes, settes retten uten meddommere.

Under hovedforhandling i straffesaker med ramme på mer enn seks års fengsel ble det fram til 2017 normalt også satt lagrette, en jury med ti legmedlemmer som med flertall på minst syv avgjør skyldspørsmålet. Fra 2017 er juryordningen avskaffa, og erstatta av meddomsrett. I saker der skyldspørsmålet skal avgjøres blir det da satt rett med to fagdommere og dem meddommere, der fem av de syv må være overbevist om tiltaltes skyld for å kunne avgi fellende dom. I en overgangsfase ut 2018 er juryordninga opprettholdt for saker der handlingene fant sted før 1. januar 2018. Siste sak som ble ført med jury var Eirik Jensen-saken, der juryens kjennelse falt 28. januar 2019.

Lagmannsrettenes geografiske organisasjon, lagdømmene, er inndelt med basis i de gamle lovgivende tingene (som man også har begynt å kalle lagdømmer, selv om dette historisk sett er urpresist[1]). De seks distriktene er:

Referanser

Kilder

  • Lagmannsrett i Store norske leksikon.
  • [1] på Wikipedia på bokmål og riksmål
  • Jury i Store norske leksikon.