Oslo tingrett
Oslo tingrett, tidligere Christiania/Oslo byrett, holder til i C.J. Hambros plass 4, og har Oslo kommune som rettskrets. Med en stab på omkring 250 personer, hvorav 70 dommere og 38 dommerfullmektige (2018) er Oslo tingrett Norges største domstol. Også i saksmengde er den størst, da den behandler nær en femtedel av alle landets sivile tvistemål og straffesaker som førsteinstansdomstol.
Historie
Domstolen ble oppretta gjennom lov om Christiania byrett av 17. mars 1866, og begynte sitt virke da loven trådte i kraft i 1867. Med det ble flere eldre rettinstitusjoner, den gamle byretten og skifteretten samla. Dette var Norges eneste byrett fram til Bergen byrett ble etablert i 1900. Ved opprettelsen hadde den en leder, justitiarius, og seks assessorer. En sjuende assessor ble tilsatt allerede i løpet av det første året.
Virkefeltet ble i stor grad overtatt fra byfogden. Det hadde i 1867 ikke vært noen byfogd i Christiania siden 1856, da embetsinnehaveren døde. I stedet for at en ny byfogd ble utnevnt hadde arbeidet blitt fordelt mellom en sivildommer, en kriminaldommer og en skifteforvalter. De sivile sakene og straffesakene ble lagt til Christiania byrett I loven om Christiania byrett ble rådstueskifteretten avskaffa, og Christiania skifterett ble oppretta som egen domstol.
Ankeordninga ble noe spesiell for Christiania byrett. Domstolen ble apellinstans for fogdeforretninger og skiftedesisjoner, og overtok dermed denne rollen fra Christiania stiftsoverrett. Byretten kunne da ikke ha stiftsoverretten som ankeinstans, og man måtte i stedet gå direkte til Høyesterett. En årsak til at man valgte denne løsninga var at byretten, i likhet med stiftsoverretten, var en kollegial domstol, der hoveddommeren hadde bisittere.
I 1890 kom en ny rettsordning som førte til at alvorlige kriminalsaker ble sendt til førsteinstansbehandling i lagmannsretten. Dette ble endra først i 1995, da vi fikk to-instansordningen der tingretten er førsteinstans uansett sakens alvorsgrad. Dette ble gjort blant annet fordi man så at det var uheldig at de som ble dømt i de mest alvorlige sakene mista en ankemulighet, i og med at man fra lagmannsretten bare kunne gå videre til Høyesterett, og ikke gjennom en mellomliggende domstol.
I 1927 ble lov om Christiania byrett oppheva, og Oslo byrett – byen hadde skifta navn i 1925 – ble harmonisert med de andre byrettene, som det totalt var fire av den gang.
Dommerfullmektige ble innført ved byretten i 1947. En viktig årsak til dette var det enorme presset på rettssystemet etter krigen, som førte til at man måtte ta inn jurister som ikke hadde lang nok fartstid til å bli utnevnt til faste dommere.
Borgarting lagmannsrett er siden 1995 ankedomstol for Oslo tingrett. Tidligere var det Eidsivating lagmannsrett som hadde denne funksjonen, men da den ble delt ble Oslo, Buskerud, Østfold og den sørlige delen av Akershus lagt under Borgarting.
I 2002 ble navnet endra fra byrett til tingrett. Samtidig ble tittelen til rettens leder endra fra justitiarius til sorenskriver.
Oslo har en særordning ved at Oslo byfogdembete består som skifterett. Dette er nå den eneste førsteinstansdomstolen som ikke har navnet tingrett.
Lokaler
De første lokalene var i Møllergata 19. Bare justitiarius hadde kontor der; assessorene hadde hjemmekontor. Det førte til travle dager for byrettens bud, som måtte gå i skytteltrafikk mellom forskjellige dommere.
I 1902 sto Justisbygningen i Apotekergata (Oslo) klar, og byretten flytta inn der. Navnet på bygningen ble endra til Oslo tinghus i 1935. Et tilbygg mot Grubbegata ble oppført, og der flytta byretten inn etter andre verdenskrig.
Byretten og Eidsivating lagmannsrett]] flytta i 1994 inn i nye Oslo tinghus på C.J. Hambros plass.
Litteratur og kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket..
- Oslo tingrett på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Oslo tingrett : organisasjon, domstol.no.
- Oslo tingrett : historikk, domstol.no.