Forside:Åfjord kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Møre og Romsdal • Trøndelag
(Sunnmøre) • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen
HeimHitraFrøyaØrlandÅfjordOsenIndre Fosen

Om Åfjord kommune
1630 Afjord komm.png
Åfjord kommune er ein kommune på Fosenhalvøya nord i det tidligare Fosen futedømme i Trøndelag fylke. 1. januar 2020 vart Roan kommune innlemma i Åfjord.

I nord grensar Åfjord til Osen kommune, i aust til Namsos og Steinkjer og i sør til Ørland og Indre Fosen. Ute i havet i vest ligg Froan, som høyrer til Frøya kommune.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Kuløya er ein holme rett nordvest for Værøya i Roan kommune i Fosen. Holmen er flatvoren og ligg blant fleire andre holmar, der dei største er Nørdstøya i aust, Langholmen i sør og Torkelholmen i vest. Landskapstypen er klassifisert som «annan type kyst/havstrand» (G98). Området, som særleg består av kystlynghei, men som og har ein del tangvollar og berggrunn så vel som ein del næringsrike tjørner, er eit viktig hekkeområde for mange sjøfuglartar, inkludert raudlisteartane nordleg sildemåse, teist og smålom. Artsmangfaldet gjer at holmen og naboområdet blir tillagt nasjonal verdi.   Les mer …

Ola Gresset.
Foto: Fra Trondhjems fylke av D.N.T. gjennem 50 år (1881-1931)
Ola Gresset (født 22. desember 1859, død 5. oktober 1952) var en av de mange lærerne fra sin generasjon som gikk Klæbu seminar. Til sist ble han også klokker; først i ValsøyfjordNordmøre og seinere i hovedkirka i Melhus kommune, der han var til han gikk av ved årsskiftet 1922-1923. I 1884 ble han vakt til innsats for avholdssaken, og meldte seg inn i lokallaget av Det Norske Totalavholdsselskap mens han var lærer i Osen kommune i Sør-Trøndelag.I 1880 hadde han søkt og ble opptatt på Klæbu seminar. Han ble ferdig uteksaminert to år seinere, i 1882 og ble da tilsatt som lærer i Osen i Bjørnør prestegjeld. Her ble han til våren 1887, og samme høst ble han tilsatt som lærer på Otnes skole i Valsøyfjord som ble egen kommune ved fradelingen fra Aure kommune 1. januar 1894. Etter noen tid ble han også klokker ved Otnes kirke. Den lille lærerfamilien ble i Valsøyfjord i ni år, før de flytta til Melhus kommune, der Gresset ble tilsatt som lærer ved Elverhøy skole og som klokker i hovedkirka i Melhus.   Les mer …

Karl Seip.

Karl Seip (født 5. april 1850 i Christiania, død 16. september 1909 i Lillehammer) var prest, skolemann og politiker (V), kirkeminister i Gunnar Knudsens første regjering fra mars 1908 til sin død, og han var også utgiver av en visebok som kom i en rekke utgaver gjennom nesten 100 år. Karl Seip vokste opp i Gausdal, hvor faren ble prest i 1855, og i Odalen, der faren var prest fra 1864. Familien hadde sterke sympatier for Grundtvigs folkekirkekristendom og folkeopplysningsideer. Han gikk på Nissens latin- og realskole i Christiania, tok examen artium i 1867 og ble cand.theol. i 1873.

Etter endt studium var Seip vinteren 1873–1874 hos Christopher BruunVonheim folkehøgskole i Gausdal. Mens han var på Vonheim ble den nærliggende gården Aulestad til salgs. Seip kjente Bjørnstjerne Bjørnson og gjorde ham oppmerksom på dette. Slik medvirket han til at dikteren kjøpte gården, som ble hans hjem livet ut.

Seip var misjonslærer ved Botsfengselet i Christiania de neste ni årene, og underviste også i morsmål ved Den kvinnelige industriskole og Ihles pikeskole. I 1883 ble han utnevnt til sogneprest i Åfjord, hvor han også opprettet han en folkehøgskole i sitt eget prestegjeld. I Åfjord var han dessuten ordfører 1885-1890. I 1890 ble Seip utnevnt til sogneprest i Frosta.

Seip ble i 1898 beskikket til skoledirektør i Trondhjems stift, en stilling han hadde i ti år, fram til han i mars 1908 ble utnevnt til statsråd og sjef for Kirkedepartementet i Gunnar Knudsens første regjering. Seip satt som statsråd til sin død året etter.

  Les mer …

Åfjordbåten kystlag er en del av Åfjordsmuseet. Organisasjonen har som mål å ta vare på tradisjonene som er knyttet til Åfjordsbåten. I tillegg til anlegget i Kuringvågen har de et eget verksted for båtreparasjoner. Kuringvågen er kjent som et meget godt ankringssted. På vinters tid ligger lokale båter i "hvile" ved flytebrygga. I sommerhalvåret er det mye besøk av båtturister som "overnatter". Laget ble stiftet 1990 og er medlem av Forbundet KYSTEN. Laget har 11 medlemmer.   Les mer …

Åfjord meieri var et andelsmeieriÅ i Åfjord kommune. Det ble stiftet i 1949, og kom i drift i 1953. Meieriet kom til erstatning for en omfattende virksomhet med smørlag i Åfjord og Roan, hvor særlig Åfjord smørlag (1935-1953) hadde en oppfattende virksomhet med flere ansatte. Meieriet innstilte driften 1.9. 1995, på samme dag som det jevngamle Hitra meieri.   Les mer …

Fredmoen var ei engelsk laksefiskestue i Åfjord. Den ble kjøpt av foreningen Fredmoens Venner i 1989 og er nå en del av Åfjordsmuseet. Opprinnelig en husmannsplass under prestegården, etablert på 1840-tallet. Plassen ble i 1899 solgt til engelskmannen Edwin Martin, som bygde hovedhuset. Det stod ferdig i 1905. Uthuset er bygd av materialer fra gamle Åfjord kirke, bygd i 1772, revet tidlig på 1880. Ytterdøra er sakristidøra fra den gamle kirka. I 1910 ble eiendommen solgt til John de Grey, som senere ble adlet til Lord Walsingham. Han gjestet Åfjord om sommeren fram til 1927, med unntak av årene under 1. verdenskrig, da han tjenestegjorde i den britiske hær i Østen.   Les mer …
 
Sjå òg
 
Eksterne ressursar
Forside:Åfjord kommune/Eksterne ressursar
 
Kategoriar for Åfjord kommune
Roan
ingen underkategorier
 
Andre artiklar