Forside:Trøndelag fylke

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Sør-Trøndelag fylke»)
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Møre og Romsdal • Trøndelag
Fosen • Orkdalen • Gauldalen • Strinda • Stjørdalen • Innherred • Namdalen
Hemne • Snillfjord • Hitra • Frøya • Agdenes • Ørland • Bjugn • Åfjord • Roan • Osen • Indre Fosen • Oppdal • Rennebu • Meldal • Orkdal • Røros • Holtålen • Midtre Gauldal • Melhus • Skaun • Klæbu • Trondheim • Malvik • Selbu • Tydal • Meråker • Stjørdal • Frosta • Levanger • Verdal • Inderøy • Verran • Steinkjer • Snåsa • Lierne • Røyrvik • Namsskogan • Grong • Høylandet • Overhalla • Flatanger • Namdalseid • Namsos • Fosnes • Nærøy • Vikna • Leka

Om Trøndelag fylke

Trøndelag fylke er et fylke som sammen med Møre og Romsdal fylke utgjør Midt-Norge. Trøndelag grenser til Møre og Romsdal og Norskehavet i vest, til Innlandet i sør og til Nordland i nord. I øst grenser Trøndelag til Jämtlands län i Sverige. Forløperen til Trøndelag fylke i sin nåværende omtrentlige utstrekning var Trondhjems Amt, som avløste det tidligere Trondheims len i 1662, bare et par år etter at Trondheims len igjen tilfalt Danmark-Norge gjennom freden i København etter to år under Sverige. I 1804 ble amtet delt i Søndre Trondhjems Amt (fra 1919 Sør-Trøndelag fylke) og Nordre Trondhjems Amt (fra 1919 Nord-Trøndelag fylke). Fylket i sin nåværende form ble opprettet den 1. januar 2018 gjennom sammenslåing av Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Administrasjonssetet i Trøndelag er Steinkjer, og det politiske setet er Trondheim.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Portrett av Theodor Sørensen Støp, henta frå artikkelen «Gullgraverekspedisjonen som skulle til «Californien», og som stranda i Rio de Janeiro, Brasil» av Sveinung Havik, utgitt i Årsskrift 1985 for Levanger historielag.
Theodor Sørensen Støp (født 18. mai 1828 i Skogn, død 26. juni 1911 i Verdal) var husmannsson, gardbrukar, utvandrar og gullgravar. Han var mellom dei 106 nordmennene som vart med ein ekspedisjon av Trondhjem i 1850 for å grava gull i California, og som i staden endte i Rio de Janeiro. Støp er ein av desse ekspedisjonsdeltakarane vi veit mest om: Han kom seg etter kvart til California via Chile, og herifrå skreiv han minst to brev heim åt foreldra sine, som vart trykt i Nordre Trondhjems Amtstidende i 1852. Etter at han kom heim, vart han gardbrukar i nabobygda Verdal, men han skal òg ha rukki ein liten gullgravarekspedisjon til Australia.   Les mer …

Annæus Myklevand var en omreisende handelsmann som prøvde seg i mange yrkesgrener, men hadde et avslappet forhold til lov og rett.
Annæus Eriksen Myklevand (født 22. juni i 1875 på Sørplassen ved Møkkelvatnet i Grong, død 1935 i Båtsfjord) var sønn av husmann, tømmerhugger og fergemann Erik Johnsen og Julianna Tobiasdatter. Han bodde hjemme til han var åtte år. Da flyttet han og bodde hos fremmede mens han gikk på skole. Rett etter konfirmasjonen begynt han å reise rundt i Trøndelag, Nordland, Troms og Sverige som handelsmann. Men han var en mann som prøvde seg i mange yrker og hadde et avslappet forhold til lov og rett. Allerede som 18-åring ble han straffedømt, og han hadde flere opphold i fengsel i løpet av livet. Likevel er historien om Annæus Eriksen Myklevand fortellingen om en usedvanlig kreativ og fargerik mann som også hadde sine gode sider. Han ble beskrevet som en urolig sjel som levde sitt eget liv, men samtidig var hjelpsom og raus. I avisene ble han tidlig omtalt som «meget kvik og begavet ungdom», at han var kjent som Skandinavias yngste folketaler, en betegnelse han trolig selv sto bak.   Les mer …

Lindeman og Ole Bull
Ludvig Mathias Lindeman (født 28. november 1812 i Trondheim, død 23. mai 1887 i Kristiania) var komponist, organist og folkemusikksamler. Han var den første i Norge etter Olea Crøger som begynte å samle folkemusikk systematisk, og samarbeidet med Crøger og Landstad om utgivelsen av Norske Folkeviser som kom i 1853. Lindeman vokste opp i Trondheim som nummer syv i en søskenflokk på ti. Foreldrene var Anne Severine Hickman og Ole Andreas Lindeman, som også ble hans lærer. Han fikk slik sin musikalske skolering innen musikkteori, klaver- og orgelspill innenfor familien. Fra han var 10 år spilte han offentlig klaver. Da han var 12 år spilte han orgel i Vår Frue kirke. I tillegg fikk han undervisning i cello av Fredrik Carl Lemming. Man ble tidlig oppmerksom på hans spesielle musikalske evner, og faren refererte til ham dersom spørsmål skulle besvares eller særlige oppgaver utføres.   Les mer …

Ole Richter på et bilde fra 1880-årene
Foto: Solberg, Ole R.: Inderøy Sparebank 100 år : 1864-1964, Orkanger 1964
Ole Jørgensen Richter (født 23. mai 1829Inderøy i Nord-Trøndelag, død 15. juni 1888 i Stockholm) var høyesterettsadvokat og politiker (V). Han var stortingsrepresentant 1862–1879 og statsminister i den norske statsrådsavdelingen i Stockholm 1884–1888. Han var også ordfører i Inderøy i årene 1864–1875. «Richter var kunnskapsrik, språkmektig og selskapelig anlagt, og skjøttet på en utmerket måte sine representative plikter,» mente biograf Per Fuglum. Richter sto hele sitt politiske liv for en liberal og moderat sentrumspolitikk, og forsøkte hele tiden å bygge bro mellom de politiske ytterfløyer på Stortinget, med mål om å skape et sterkt politisk sentrum. Richter er den eneste norske statsministeren som har begått selvmord.   Les mer …

Knudtzonsalen
Foto: NTNU UB, Kalle Refsnæs
Knudtzonsalen i Gunnerusbiblioteket i Trondheim viser et gjenskapt bibliotekinteriør fra Trondheim i begynnelsen av 1800-tallet. Broder Lysholm Knudtzon (1788-1864) var medeier i det knudtzonske handelshus i Trondheim. Hans reiser førte ham bl.a. til England, Italia, Frankrike og Danmark, der han ble kjent med samtidens viktige kunstnere og forfattere. Knudtzons vakre bibliotek, med bokhyller og kunstgjenstander, er samlet i en spesielt innredet sal i NTNU UB, Gunnerusbiblioteket. Broder Lysholm Knudtzons store litterære og faglitterære interesser skapte en privat boksamling med mange sjeldenheter. En egen katalog over samlingen ble skrevet av Svend Mosling og trykt i Trondheim 1871. Knudtzon testamenterte hele biblioteket, med boksamling, hyller og kunstgjenstander til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. Han ønsket at det skulle innredes et eget rom for oppbevaring av bøkene og kunstverkene. I 1869 overtok Selskabet arven. Knudtzons bibliotek ble i mange år brukt som Selskabets lesesal.   Les mer …

Foreningens hus slik den tok seg ut i Strandvegen i 1917 - etter at Steinkjer kommune gjorde det om til kommunehus.
Stenkjær og omegns totalavholdsforening ble stiftet 14. juli 1879. Det var emissær Ole Kallem som da var på si første reise i ei lang rekke av turneer for avholdssaken på Innherred, der han fikk stifta og vedlikeholdt så mange foreninger. Vi har ingen oversikt over hvor lenge dette laget «overlevde». Denne foreløpige framstillinga går kun fram til 1917. Det kan virke som at totalistenes første lag på Steinkjer var et familieforetak, i den forstand at de som møtte og tegnet seg på møtet der lærer Henning åpnet møtet og Ole Kallem holdt foredrag. I hvert fall når vi ser på den fortegnelsen som Aake O. Verdal har gitt av møtet. Foruten skomaker Wold, var disse blitt beveget til avholdsinnsats på Steinkjer i 1879: «arbeidsmann Ole Jensen og hustru, snekker O. A. Barstad og hustru og sønn Marius Barstad». Disse sju var det altså som under påsyn og vegledning av Ole Kallem stiftet «Stenkjær og omegns totalavholdsforening».   Les mer …

Michael Østgaard, tegnet av sønnen N.R. Østgaard i 1841.
Michael (Mikkel) Solandsen Østgaard (født 21. januar 1779 i Dalsbygda, Os kommune i Østerdalen, død i Trondheim 22. august 1852) var kjøpmann og privatskoleholder i Trondheim. Han var i samtida også kjent som leilighetsdikter, særlig i forbindelse med 17. mai-feiringene i Trondheim. Han ble en sentral skikkelse i en periode da disse feiringene der fikk brodd mot storborgerskap og embetselite. Han har også etterlatt seg en mengde humørfylte viser og vers som lenge levde på folkemunne i Trondheim og i hans opprinnelige hjemtrakter.

Michael Østgaard var bondesønn fra Dalsbygda, ei lita fjellbygd i nærheten av Røros. Han ble bergverksfunksjonær, bymann, grosserer og inngiftet i embetsstanden. Så gikk han fallitt, og ble samtidig skandalisert ved sin skilsmisse fra Maren Magdalene Ramm. Resten av sin levetid livnærte han seg ved å drive en privatskole. Østgaards livsløp og karriere illustrerer muligheter og betingelser for sosial mobilitet i bygde-, bergverks- og bymiljøer mot slutten av eneveldet og i de første tiåra etter 1814. I Knut Myklands Trondheims-historie er Østgaards etterlatte papirer benyttet som kilde til å beskrive sosiale forhold i byen, spesielt forholdet mellom småborgerskapet og det øverste sosiale sjikt i byen.

Michael Østgaard var far til forfatteren og fogden Nikolai Ramm Østgaard.   Les mer …

1. mai 1951 i Folkeparken i Verdal med konsert av Arbeidernes sangkor.
Foto: Ukjent

Fagforeningens Sangkor i Verdal ble stiftet 10. februar 1948 på initiativ av den ikke ukjente Olav Lillesand. Det er dessverre ikke gjort funn av noe nedskrevet materiale om koret. Men av korets notemateriale ser vi at dette var et av de korene blant de 16 arbeiderkorene som har eksistert i Nord-Trøndelag som hadde en særdeles høy klassebevissthet.

Politisk har Verdal kommune skilt seg markert ut mellom de rike landsbruksområdene langs Trondheimsfjorden. Omkring halvparten av verdalingene hadde først på 1950-tallet inntekta si fra jord- og skogbruk, men det var også slik at over 63 prosent stemte sosialistisk. Dette må først og fremst tilskrives de store klasseskillene, der småkårsfolk plasserte seg sosialt og politisk både i forhold til godskonsentrasjonen Verdalsbruket og til et sterkt sjikt av storbønder. Kommunistpartiet i Verdal sto forholdsvis sterkt og fikk 12 % av stemmene så seint som i 1953, noe som også ga seg utslag i det som fra 1950 ble hetende Arbeidernes Sangkor.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Trøndelag fylke
 
Andre artikler