Forside:Trøndelag fylke

(Omdirigert fra «Forside:Sør-Trøndelag fylke»)

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Møre og Romsdal • Trøndelag
Fosen • Orkdalen • Gauldalen • Strinda • Stjørdalen • Innherred • Namdalen
Hemne • Snillfjord • Hitra • Frøya • Agdenes • Ørland • Bjugn • Åfjord • Roan • Osen • Indre Fosen • Oppdal • Rennebu • Meldal • Orkdal • Røros • Holtålen • Midtre Gauldal • Melhus • Skaun • Klæbu • Trondheim • Malvik • Selbu • Tydal • Meråker • Stjørdal • Frosta • Levanger • Verdal • Inderøy • Verran • Steinkjer • Snåsa • Lierne • Røyrvik • Namsskogan • Grong • Høylandet • Overhalla • Flatanger • Namdalseid • Namsos • Fosnes • Nærøy • Vikna • Leka

Om Trøndelag fylke

Trøndelag fylke er et fylke som sammen med Møre og Romsdal fylke utgjør Midt-Norge. Trøndelag grenser til Møre og Romsdal og Norskehavet i vest, til Innlandet i sør og til Nordland i nord. I øst grenser Trøndelag til Jämtlands län i Sverige. Forløperen til Trøndelag fylke i sin nåværende omtrentlige utstrekning var Trondhjems Amt, som avløste det tidligere Trondheims len i 1662, bare et par år etter at Trondheims len igjen tilfalt Danmark-Norge gjennom freden i København etter to år under Sverige. I 1804 ble amtet delt i Søndre Trondhjems Amt (fra 1919 Sør-Trøndelag fylke) og Nordre Trondhjems Amt (fra 1919 Nord-Trøndelag fylke). Fylket i sin nåværende form ble opprettet den 1. januar 2018 gjennom sammenslåing av Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Administrasjonssetet i Trøndelag er Steinkjer, og det politiske setet er Trondheim.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Stiftsgården sett fra sørvest med innkjøringsporten til høyre.
Stiftsgården er den kongelige residensen i Trondheim og er med sin grunnflate på 1150 m², 140 værelser og samlet areal på 4000 m² Nordens største trepalé. Stiftsgården ble bygd av en ukjent arkitekt for geheimerådinne Cecilia Christina Schøller, som var paléets første eier, og det regnes som et av hovedverkene i norsk arkitektur. Bygningen er oppført i barokk-klassisistisk stil med innslag av rokokko og nyklassisisme, og er oppført som en hovedfløy med to sidefløyer bakover mot Stiftsgårdsparken. Fru Schøllers familie eide Stiftsgården fram til 1800. Hun bodde mest i København, og huset ble bebodd av svigersønnen Georg Frederik von Krogh. Fra 1800 var Stiftsgården i statlig eie, først brukt av Trondheim stiftsoverrett. Stiftamtmannen hadde bolig i gården. Fra 1842 ble den i tillegg kongelig residens, og fra 1906 var den utelukkende kongebolig.   Les mer …

Kristoffer Rein
Kristoffer Rein (født 18. februar 1912 i Stadsbygd, død 18. juli 1993 i Rissa) var gårdbruker og politiker (KrF). Fra 1961 til 1973 møtte han fast på Stortinget som representant fra Sør-Trøndelag. Han hadde også en rekke offentlige verv på lokal- og fylkesplan. Videre gjorde Rissa en stor innsats innen dokumentasjon av lokalhistorien for Stadsbygd, blant annet som forfatter av fire bygdebøker.   Les mer …

Ole Richter på et bilde fra 1880-årene
Foto: Solberg, Ole R.: Inderøy Sparebank 100 år : 1864-1964, Orkanger 1964
Ole Jørgensen Richter (født 23. mai 1829Inderøy i Nord-Trøndelag, død 15. juni 1888 i Stockholm) var høyesterettsadvokat og politiker (V). Han var stortingsrepresentant 1862–1879 og statsminister i den norske statsrådsavdelingen i Stockholm 1884–1888. Han var også ordfører i Inderøy i årene 1864–1875. «Richter var kunnskapsrik, språkmektig og selskapelig anlagt, og skjøttet på en utmerket måte sine representative plikter,» mente biograf Per Fuglum. Richter sto hele sitt politiske liv for en liberal og moderat sentrumspolitikk, og forsøkte hele tiden å bygge bro mellom de politiske ytterfløyer på Stortinget, med mål om å skape et sterkt politisk sentrum. Richter er den eneste norske statsministeren som har begått selvmord.   Les mer …

Ole Martin Eid. Meierist, handelsmann og ordfører - samt første formann i Inntrøndelag skyttersamlag
Foto: Ukjent
Ole Martin Eid (født 19. februar 1859 i Levanger, død 6. mars 1940) ble meierist, handelsmann og ordfører i det som den gang var Sparbu kommune. Han kom til Mære som lærling på meieriet i 1879. Her bosatte han seg og etablerte seg som handelsmann etter noen år som meieribestyrer i Sokndal og på Mære. Ellers var Eid en ihuga skytterlagsmann og hadde ellers mange kulturelle interesser, hvorav hans innsats for Mære folkeboksamling nok rager høyest. Ole Martin ble født og vokste opp i Levanger. Han var sønn av Bergitte og Lorns Eid, som kom dit fra slektsgården Eid i Ytterøy. Etter at Mære meieri ble etablert 1. februar 1879, begynte Eid som lærling under den sveitsiske bestyreren Jacob Schärer. Allerede etter et års tid søkte han og fikk stillingen som bestyrer ved Sokndal meieri. Han ble i Sokndal til Schärer forlot Mære. Og i 1882 fikk Eid stillingen som bestyrer ved Mære meieri. Meieriet på Mære ble et mønsterbruk som O. M. Eid har fått mange lovord for å ha lagt suksessgrunnlaget for i løpet av de 15 år han fungerte som bestyrer.   Les mer …

Redaktør og boktrykker Johan Bernhard Andersens gravminne på Steinkjer gravlund ved Furuskogen.
Foto: Arvid Skogseth
Johan Bernhard Andersen (født 15. januar 1834 i Bergen, død 11. juni 1878 i Steinkjer) var boktrykker. Han var sønn av skomakermester Johan Andersen (født 1810) og hustru Sophie Katrine Helene Køppe (født 1811) som giftet seg i Bergen i 1832, der Johan Bernhard ble døpt den 23. februar 1834. I 1861 etablerte han Indhereds-Posten, Steinkjers første avis, som kom med sitt første nummer 3. januar 1862 og som han redigerte med god og forstandig hånd til sin død. Den partipolitiske problemstillingen nådde ikke Indhereds-Posten før henimot 1870-åra. Et illustrerende eksempel: I 1866 skulle det velges en del nye representanter til kommunestyret. Indhereds-Postens innsats begrenset seg da til et par meget korte innlegg. Men om det var årsaken til at bare 15 menn avga stemme, vet man selvsagt ikke for sikkert. Avisa hadde under hele den perioden Johan B. Andersen redigerte den, en lettere konservativ ånd, uten å være partipolitisk bundet til noen front. Men konservatismen skulle bli sterkere etter at han selv «gikk fra borde» 11. juni 1878.   Les mer …

Den unge A.L. Welde
Aleksander Leopold Olsen Welde (1850-1940) ble født på Øvre Velle i Beitstaden herred i Nordre Trondhjems amt den 13. januar 1850 som sønn av seinere stortingsmann Ole Sivert Mortensen Welde og Serina Anfindsdatter fra Bartnes øvre. Da Ole Sivert i 1881 valgte å gå av som lensmann, var det en selvfølge at A. L. Welde, som han gjerne skrev seg, så å si arvet vervet etter faren. Welde skapte seg stor tillit blant bygdefolket, og tjente også som formann i forstanderskapet i herredets sparebank. I ungdommen ble Aleksander en flittig premiesanker på skytterstevner, både i og utenfor bygda. Han var mangeårig formann i Beitstaden skytterlag og ble et respektert medlem av styret i Indtrøndelagen og Namdals Folkevæpningssamlag etter at Ola Five fikk det i gang og det ble formelt stiftet i januar 1881. Allerede 1874, 24 år gammel kjøpte han en part av Ner-Ulstad.   Les mer …

Styret i «Samhold» ved 50-årsjubileet i 1948. (Trykk på bildet for å få fram navna).
Foto: Martin Knoph, Steinkjer.
Brandforsikringsforeningen «Samhold» ble formelt etablert på Vinje skole i Snåsa herred den 9. oktober 1898. Allerede i 1860 hadde mange snåsninger slått seg sammen i Snåsa Brandkasse. Hvorfor var det da nødvendig å etablere en ny brannkasse i herredet? «Samhold» kom godt i gang, de hadde inntegnet for 170.000 mer enn nødvendig i forsikrete verdier da selskapet ble etablert. Gode menn slo ring om den nye foreninga og valgte seg et meget habilt styre der lærer Ole Tømmerås ble lagets første formann. Han ble sittende i vervet i 34 år. Samvirket ble utvidet fra 1924 da man gikk inn i reassureringskooperativet «Samtrygd». Heldigvis hadde selskapet ikke flere enn 17 branner i de første 50 år, som denne framstillingen omfattes av.
  Les mer …

Innsida av eit typisk avlettjønn frå Skjåk. Merk rutemønsteret, som er så karakteristisk for avlett- eller jønnbrødjønn i nyare tid.
Foto: Hans P. Hosar
Jønnbrød eller avlettor, òg kalla tynnbakels nokre stader, er ein type tynne og sprøe kaker laga av ei røre av vatn, fløyte/rømme og mjøl og blir i våre dagar ofte steikte i krumkakejarn — eller nokre stader i litt tjukkare utgåve i gorojarn. I tidlegare tider vart jønnbrøda steikte i grua, så dei riktig gamle jønnbrødjønna (avlettjarna, tynnbakelsjarna) har oftast svært lange skaft. I nyare tid har jønnbrødjønna vorte tilpassa kjøkenkomfyren, så dei nyare jarna ser ut på lag som vanlege krumkakejarn eller vaffeljarn utvendig.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Trøndelag fylke
 
Andre artikler