Brede meieri

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Brede meieri ca 1910 - personene er ikke identifisert.
Foto: Hentet fra Snåsaboka bd 2, ukjent fotograf

Brede meieriVestbygda i Snåsa kommune ble etablert i 1894, og kom som en følge av et møte mellom interessenter på Nord-Breide i 1893. Meieriet gjennomgikk flere kriser før det «kom opp å stå» ved inngangen til første verdenskrig. Det var andelshaverne i dette meierilaget som så å si innførte samvirkelagstanken i Vestbygda. Men da meieribygningen brant ned i 1924 klarte man ikke å komme til enighet om nymeieriets beliggenhet og beskaffenhet. Man leverte da faktisk ei stund til Levanger, før man vendte seg til Midtbygda og Snåsa meieri i 1933.

Innledende forhandlinger

Etter et møte på Nord-Breide som ble avviklet i 1883, ble det flere sammenkomster som frampå våren 1884 var kommet så langt at man var bestemt på å etablere et ismeieri i Sandbrekka. Navnet skulle være Brede meieri.

Kvinnelig meierske

Meieriet ble oppført samme året det var bestemt, og det ble tatt i bruk allerede 16. novemebr 1884. Fr. Eline Lie fra Følling ble meieriets første meierske, og som formann i styret valgte man Nikolai J. Brede.

Brede meieri og Breide Samvirkelag først på 1920-tallet.

Ustabile priser – små og store kriser

Fram til 1898 ble meieriet drevet for leverandørenes regning, og ble da bortforpaktet, først til O. O. Steinkjer, og fra 1907 til H. Holtan, som er identisk med bestyrer for Binde meieri fra 1888; Hans Holtan fra Sparbu. I 1910 ble drifta igjen overtatt av meierilaget, og samme året gikk man over fra smør- til osteproduksjon. Brede meieri kjempet med de samme vansker som det Snåsa meieri i Midtbygda hadde i sine første år; ustabile priser og leveransesvikt. Fram til første verdenskrig varierte melkemengden per år mellom 100.000 og vel 150.000 kilo, og kiloprisen mellom 5 og 10 øre. I 1911 ble det innført strengere leveringsplikt for leverandørene, til minimum 1.000 kilo per skyldmark.

Krig og prisstigning – fred og krise

Under krigen steg både prisene og melkemengda, og i 1919 ble det innveid nær 282.000 kilo melk til en bruttopris av 60,42 øre per kilo! Men i 1923 var prisen gått ned til 27,57 øre per kilo og leveransene utgjorde da bare 105.583 kilo.

Produktspekter og utvidet samvirke

Hovedproduktene fra Brede meieri ble sveitserost og mysost, men også en del smør og gaudaost. Det var leverandørene til Brede meieri som opprettet kjøpelaget som kom til å få stor omsetning av kraftfôr, kunstgjødsel og en del husholdningsvarer. På den måten, forteller Jørn Sandnes, var det at samvirketanken slo rot på Vestbygda

Brann

Våren 1924 var ulykka ute. I slutten av mai brant meieribygningen ned til grunnen. Styret ble pålagt å finne tomt så nær Jørstad stasjon som mulig, og man utarbeidet tegninger og kostnadsoverslag. Men årene gikk uten at man kom til enighet.

Sørvendt levering som snudde

I 1930 ble det opprettet kontrakt med Levanger melkefabrikk om å sende melka dit med jernbanen. I 1932 kom leveransen opp i 131.558 kilo melk, og i tillett ble det levert 2 960 kilo smør til smørlaget. Denne leveransen fortsatte til sommeren 1933, men da melka stadig gikk ned i pris kom man i stedet til en overenskomst med Snåsa meieri via Trøndelag melkesentral. Brede meieri fikk da oppgjøret for melka gjennom sentralen. Allerede i 1935 var leveransene fra Brede meieri steget til 308.191 kilo, og om lag 42.000 kilo gikk til smørlaget. Om lag halvparten av all melka som ble innveid ved Snåsa meieri kom nå fra leverandører på Vestbygda. Denne avtalen sto ved lag til 1938 da Snåsa meieri ble fellesmeieri for hele bygda, og vestbygdene slutta seg til der.

Kilder

  • Sandnes, Jørn: Snåsaboka bd 2, 1960