 Omslaget til 1910-utgaven av Landmarks kokebok. Marie Amalie Landmark (født 5. august 1845 i Ytre Holmedal, død 25. april 1935 i Fjaler) var husstellærer og kokebokforfatter. Hun reiste gjennom mange år rundt i landet for å lære unge jenter å lage ernæringsmessig mat og å utføre et rasjonelt husstell.
Hun var datter av distriktslege Lars Stub Heiberg Landmark (1808–1883) og Martha Dorothea Rasch. Sjøl ble hun ikke gift.
Marie Landmark hadde ingen formell utdanning. Hun fikk undervisning av ei lærerinne i hjemmet, på Leite i Ytre Holmedal. Dette var farens embetsbolig som distriktslege. Det var ingen stor gård, men en tidligere husmannsplass som han hadde gjort om til et lite mønsterbruk. Da faren døde ble hjemmet gjort om til en privat husholdningsskole som ble drevet av Marie Landmark og hennes søster Barbra.
Hun hadde ingen formell utdannelse, men hadde fått undervisning av en “Lærerinde i Hjemmet”, som hun selv kalte det i en selvbiografisk opplysning. Hjemmet var Leite, distriktslegegården i Ytre Holmedal, opprinnelig en husmannsplass som faren hadde gjort til litt av et mønsterbruk. Kompetansen i husstell fikk Marie Landmark også hjemme, og da faren døde, ble hjemmet en privat husholdningsskole, ledet av Marie og søsteren Barbra. Les mer …
 Henrik Mathiesen (1847-1927), kona Karoline Agnes fødd Nielsen og mora Karen Ingebrigtsdotter Mathiesen fødd Ranum eller Ramm. (fødd i Strinda 9. juli 1847, død same stad 8. oktober 1927) var forretningsmann, historikar, forfattar og illustratør. Spesielt kjend og populær vart han som Trondheims og Trøndelags historikar. Han var ei drivkraft i kulturminnevernet, særleg kva gjeld Nidarosdomen og andre byggverk med opphav i mellomalderen. Han gav ut eit stort tal bøker, hefte, tidsskrift og enkeltartiklar, og har illustrert ei rad historiske og arkeologiske publikasjonar.Han rekna «den trønderske stamme» som det ypparste av «det gamle folk». Det manifesterer seg tydeleg til dømes i hans argumentasjon for eit folkemuseum i Trøndelag: «Dersom en søndenfjeldsk centralisation skulde faa magt til efterhaanden at udviske den thrønderske nationalkarakter, saa vilde dette være den største skade, ikke blot for thrønderne selv, men for hele landet.»Han meinte å kunne påvise at «nasjonalånden» var meir utvikla i dei nordafjelske enn i dei sønna- og austafjellske bygdelaga. Les mer …
 Paul Andreas Olsen Fjermstad Paul Andreas Fjermstad (født 8. november 1841, død 11. mars 1921) ble en av Strinda kommunes mest fremtredende personligheter; seminarutdannet lærer, gårdbruker, støperiarbeider, kirkesanger, venstremann, styremedlem, bankmann. Det var nok stortingsmannen Fjermstad som satte flest spor etter seg.
At han fra sin tidlige ungdom også var totalavholdsmann, synes å være gått i glemmeboka for de langt fleste oppslagsverk, leksika og større og mindre biografier som er skrevet om ham. Hans foreldre var sjøleiende gårdbruker Ole Paulsen Fjermstad (1815-?) og hustru Marit Pedersdatter Kvam (1805-?). Fra oppgavene i tilgjengelige folketellinger går det fram at Paul Andreas kan ha hatt to brødre. Les mer …
 Utsyn over «barndommens rike». Til høgre nede ved vegen ser vi Sæterbakken. Sentralt i bildet huset til bakaren. Han hadde bakeri i kjellaren og leverte ferske brød i nabolaget og vidare utover Strinda. Litt bak til venstre heimen min, Sæterhaugen. Foto: Fjellander Widerøe (1958) Eg voks opp på Strinda utanfor Trondheim, på ein villaeigedom frådelt Sæterbakken. Det er berre ca 8 km frå torget i Trondheim, men på slutten av 1950- og 1960-talet var dette rein landsbygd, sjå Fjellanger-Widerøe-bildet frå 1958 på lenka under. Sæterbakken var framleis i vanleg drift med mjølkeproduksjon, og den viktigaste kraftkjelda på garden var hesten, ein fjording. Eg hugsar eg spurte om – eller i alle fall fekk vete – kvifor brukaren ikkje hadde traktor, låvebrua var for bratt og krapp.
For oss ungane var slåttonna ei morosam tid, særleg etter at graset var kome opp i hesjene og vi kunne springe rundt dei, krype under og gøyme oss mellom. For ikkje å nemne når høykøyringa starta – da stilte vi opp for å trakke høylasset saman, og fekk av og til sitte på ned til garden og opp att. Les mer … | 
