Martin Stokken (født 6. januar 1923 på småbruket Snegeldal i Snillfjord, død 27. mars 1984 i Trondheim) var skiløper og friidrettsutøver. Han representerte vesentlig bydelsklubben Selsbakk IF i Trondheim og deltok i to sommer-OL (London i 1948 og i Helsingfors i 1952) og to vinter-OL (i Oslo i 1952 og i Cortina d'Ampezzo i 1956) og ble tildelt Egebergs ærespris i 1949 og Holmenkollmedaljen i 1954.
I tiden fram til 1950 så Stokken på skisporten mest som en trening til friidretten, men deretter ble fikk han stadig større fokus på langrenn. Han vant fem Norgesmesterskap i langrenn, deltok i to vinter-OL og to verdensmesterskap. Han fikk stafettsølv under vinter-OL i Oslo i 1952. Hans største prestasjon regnes seieren på 5-mila i Holmenkollen i 1954.
Han var etter sin aktive karriere trener i både langrenn og skiskyting. Les mer …
 Klæbu kirke ca. 1860–70. Foto: ukjent står i Klæbu i Trondheim kommune, og er en åttekantet tømmerkirke fra 1790. Ved kirken er det også kirkegård. Når den første kirken i Klæbu ble bygget vet en ikke med sikkerhet. Et diplom fra 1430 nevner «Bœar kirkja» i «Clæppa», og også senere omtales kirken og prestegården som By. Det som en også kjenner fra skriftlige kilder er fra en tegning datert 1690- 1700 med en kirke. Denne kirken er på samme sted som dagens kirke er på. Ligger på gamle By gård, som nå er Klæbu prestegård. Dagens kirkebygg stod ferdig i 1790. Kirkebyggeren var Lars L. Forseth. Han tegnet en åttekantet kirke i tømmer. Dette er sannsynligvis ikke tilfeldig da morgenstjernen har åtte kanter/tagger. Dagens kirke ble bygget utenpå den gamle kirken, slik at den kunne være i bruk mens det ble bygget en kirke. Les mer …
 Harmonien i 1938, fire år før bygningen brant. Harmonien i Trondheim, også kalt Mølmanns palé, Møllmanngården og Schmettows palé, lå i Munkegata 22. Bygningen var et større trepalé som ble oppført av lagmann, stiftamtmann Hans Ulrich Mølmann og hans hustru Gudlov Mølmann (født Hveding) (1722–1799) i perioden 1769–ca. 1773 som bolig for familien. Bygningen var da den ble oppført byens klart største bolighus.
Bygningen fikk kallenavnet «Harmonien» etter at klubben med samme navn kjøpte bygningen i 1825 og disponerte denne fram til den brant i 1942. Brannårsaken lot seg ikke påvise, men det sannsynlige var at kulden (–26°C), stormen om natten og sterk fyring i vedovnene over lang tid som medførte at hele bygningen tok fyr. Mangel på koks og elektrisitet gjorde at disse fyringalternativene var uaktuelle, som man ellers var gått over til før krigen, og vedfyringen krevde mange offer. Les mer …
 Hans og Hannah Ryggen, fotografert mellom 1935 og 1940. Foto: Ukjent / Oslo Museum Hannah Josefina Maria Ryggen f. Jönsson (født 21. mars 1894 i Malmø, død 2. februar 1970 i Trondheim) var en av våre fremste billedvevere. Hun var den første norske tekstilkunstneren som ble kjøpt inn av Nasjonalgalleriet og som ble antatt på Høstutstillingen, og hennes verk har vært utstilt i en rekke land.
Da hun etter at læretida var over i 1930 begynte å markere seg som kunstner, tilførte hun noe nytt til norsk billedvev. Den hadde tidligere først og fremst vært dekorativ, basert på tegninger av andre kunstnere. Tidligere hadde Frida Hansen brutt med denne tradisjonen, uten å nå fram på samme måte som Ryggen kom til å gjøre. Hennes bakgrunn fra kunstmaleri ble brukt til å lage motiver for billedvev, og inspirasjonen ble i starten gjerne henta fra hjemmet og lokalsamfunnet. I 1934 lagde hun teppene Vi og våre dyr og Ørlandssyn har en slik lokal tilknytning. Hun tok også for seg sosiale motiver, blant annet i Ugift mor fra 1937 og Fiske ved gjeldens hav fra 1932. Sistnevnte viser til gjelda mange fiskere og småbrukere slet med i 1930-åra. Les mer …
Harald Dahl, født 7. februar 1856 i Trondheim, tok farmasieksamen i 1877, ble apoteker i Harstad 1892-1905, ugift, død i Harstad 11. januar 1905, gravlagt på Domkirkegården i Trondheim. Han tok eksamen i farmasi i 1877 og kom til Harstad i 1891. Her var han apoteker, overformynder og styremedlem i Harstad Sparebank. I 1894 bygde han den kjente Apotekergården i Strandgata 19, Harstad.I Harstad Tidende 12. januar 1905 framgår det at han døde av tyfoidfeber, og hadde vært syk i en måned. Dahl ble framhevet som en nobel, rettsindig mann med mange venner - fjernt og nært, som også var en samfunns-bevisst og tjenende mann.
Thor C. Conradi skrev i en artikkel i Harstad Tidende i 1980 at Dahl var en «verdensmann» - meget bereist, særlig besøkte han ofte Italia. Han holdt «stort hus», hadde mange besøk, bl.a. av malerinnen Erika Bodom som dekorerte taket i storstuen med blomstermotiver. Les mer …
| 
