 Randi Solem. Etter samtidig maleri. Randi Andersdotter Solem (fødd 1775 eller 1776 i Tiller, død 27. august 1859 i Strinda) var ein framståande haugianar, men også ein tidleg representant for grundtvigianismen i Noreg. I si fyrste og ivrigaste tid som haugiansk forkynnar i ungdomen var ho kjend som Randi Løvaas.
Randi vart religiøst vakt i 1799 under eitt av Hauge sine besøk i Trondheim og omliggjande bygder. Hauge skal ofte ha teke inn på Lauvåsen når han var distriktet. Randi byrja tidleg med å halde oppbyggingar i heimetraktene. Det blir også fortalt at ho gjekk på ski over Dovrefjell for å drive forkynning på Austlandet. I 1802, da ho var 26 år, omtalar Hans Nielsen Hauge Randi som ein «eldste», dvs. ein leiande tillitsperson innan det haugianske venesamfunnet. Ho var ei av fem kvinner av i alt ca. 30 personar som Hauge gav slik status i skriftet hans der dette framgår. Les mer …
 Lagmann Jacob Pedersen i sin embetsmannsuniform. Dette er det eldste maleriet av en norsk lagmann. Ukjent maler. Foto: Per Fredriksen Jacob Pedersen (født 1536 på Jylland, død 3. september 1633 i Trondheim) var lagmann i Trondheim og Jemtland fra 1609 til 1623, og var tidligere fogd i Romsdal og på Sunnmøre.
Jakob Pedersen fikk bestallingsbrev på Trondheim og Jemtland lagstol datert 11. september 1609.
Han var da 73 år gammel. Han fikk innvilget avskjed «fra dette besværlige dommerembede» 22. februar 1623.Jacob Pedersen gikk på regne- og skriveskole i Viborg fra han var ca. 12 til han var 16 år gammel. Etter to års tjeneste hos Henrik Gyldenstjerne på Vitskøl kloster tjente han Gyldenstjernes mor i to år; hun hadde Vestervik kloster i forlening. Senere tjente han Axel Wiffert på Riberhus. Deretter gikk han på skole i Lübeck. Han lærte seg da tysk og kom i tjeneste hos borgeren Henrik Gysebeer. Han var der i fem år. Deretter tjente han Jørgen Bildes fogd i Melstadherred (i Blekinge) i to år. Faren døde på denne tiden. Deretter var Jacob Pedersen hos Hans Offesen (Rød) og deretter hos Jacob Huitfeldt. Huitfeldt sendte ham som fogd på Berritsgård i Lolland. Han var der først i tre år og etter Huitfeldts død i samme stilling for Christian Friis i tre nye år. Friis innsatte ham som forvalter over Romsdals len som Otte Brockenhuus hadde i forlening. Pedersen var deretter fogd i Romsdal i ni år, forvalter over Giske gods i 14 år og i tre av disse årene også fogd over Sunnmøre. Deretter var han igjen fogd i Romsdal i syv år. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 25. juli 1936. Utsnitt av nekrolog over Edvard Torget. (født 23. januar 1882 på gården Torget i Brønnøy kommune, død 24. juli 1936) var ingeniør. De siste 15 årene av sitt liv var han ansatt som overingeniør ved Nylands verksted i Oslo. Edvard Torget var sønn av fiskerbonde Edvard Martin Christensen (Innre-Torget) (1843-1890) og Maren Johanna Pedersdatter (Torghatten) (1846-1932), og var gift med Olga f. Johansen (1878-1969). Navneskifte foretatt fra Christensen/Kristensen til Torget, etter fødestedet, en gang etter 1900. Les mer …
 Johan Petter Tønne, fra Tønne i Sparbu - høyt respektert organisasjons- og avholdsmann. (født 20. november 1863 på Tønne i Sparbu, død 30. juni 1918 i Trondheim) var utdannet lærer, men så vidt vites praktiserte han knapt i det faget. I 1885 var han handelsbetjent på Steinkjer. Når han kom til Trondheim vet vi ikke for sikkert, men at han ble avholdsmann i sitt 19. år har vi fra Aake O. Verdal, som han kom til å ha mye med i forbindelse med sitt engasjement i Det Norske Totalavholdsselskap, der han først fikk sine oppgaver mens han var i Steinkjer. I Trondheim ble han formann både i lokallaget og fylkesavdelingen for D.N.T. Her arbeidet han først som bokholder ved en mineralvannfabrikk og seinere som revisor i Trondheim kommune. Joh. P. Tønne redigerte også avholdsavisa Trøndelagens Avis fra den kom ut i 1901 og fram til sin død i 1918. Les mer …
 Sølvi Sogner var Norsk lokalhistorisk instiutts første vit.ass., og ble senere professor i historie og mangeårig styreleder ved NLI. Foto: Ukjent / NLIs arkiv Professor Sølvi Sogner (født 15. mars 1932 i Trondheim, død 23. mars 2017 i Oslo) har satt sitt tydelige preg på norsk historieforskning i mer enn 40 år. Gjennom sine fagbøker har hun nådd et stort publikum, og hun har bidratt sterkt til å synliggjøre kvinner og barn i moderne historieskriving. Samtidig har hun skapt forståelse for at de må være med i historiske framstillinger som skal gi virkelig innsikt i fortidens samfunn som helhet. Hun har vært en pionér innenfor sin spesialitet, historisk demografi (befolkningshistorie) og har medvirket til å utvikle denne disiplinen til å bli et nasjonalt fagmiljø som har øvd stor tiltrekning på både etablerte og yngre forskere.
Sølvi Sogner har lagt vekt på å vise hvordan vanlige folks handlinger har innvirket på små og nesten umerkelige endringer i hverdagen og samfunnslivet. Hun har vært en høyt verdsatt forskningsorganisator, og mange studenter og stipendiater har nytt godt av hennes inspirerende og omsorgsfulle veiledning. Innenfor sitt fagfelt har hun vært internasjonalt orientert. Dette ses i hennes tallrike engelsk-språlige artikler og publikasjoner og hennes utgivelser på fransk. Hun har knyttet solide bånd til fagmiljøer i utlandet, og det er karakteristisk at det festskriftet som ble laget til hennes ære på 70-årsdagen, er utgitt på engelsk for å nå ut til hennes brede kontaktnett. Les mer … | 
