Forside:Trondheim kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Møre og Romsdal • Trøndelag
(Sunnmøre) • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen
KlæbuTrondheimMalvik

Om Trondheim kommune
1601 Trondheim komm.png
Trondheim kommune er en kommune i Trøndelag fylke. Den har navn etter byen Trondheim, historisk kjent som Nidaros. Byen ligger ved Nidelvas utløp i Trondheimsfjorden. Kommunen grenser mot Malvik, Selbu, Klæbu og Melhus kommuner.

I 1930 ble byens navn endra fra Trondhjem til Nidaros, men allerede året etter ble det endra tilbake – med skrivemåten Trondheim – etter en bitter strid.

Kommunen fikk dagens grenser i 1964, da kommunene Strinda, Tiller, Leinstrand og Byneset ble innlemma. Dette førte til en økning av arealet fra 41 til 342 km², og en nær dobling av innbyggertallet. 1. januar 2020 skal også Klæbu innlemmes i Trondheim kommune.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Waisenhuset i Trondheim, bygning fra 1772.
Foto: Jensens
(2007)

Thomas Angells Stiftelser ble oppretta etter at Thomas Albertsen Angell døde den 19. september 1767. Etter at Thomas Angell hadde brutt med sin niese Karen Angell og hennes mann Peter Fredrik Suhm hadde den rike kjøpmannen ikke lenger noen naturlige arvinger. Den 28. september 1762 skrev han derfor et testamente, der han ga sin arv til flere forskjellge veldedige formål, til fordel for innbyggerne i Trondheim. Stiftelsene eksisterer fortsatt, og ledes per 2017 av direktør Ingrid Stenboe Svendsen.

Da Angell døde, besto formuen av 18 av 180 parter i Røros kobberverk, et stort antall gårdparter – blant annet 143 i Nordland og 70 i Selbu og Tydal – med tilhørende kongetiende, flere kirker i Strinda prestegjeld, aksjer, obligasjoner, utestående fordringer og en kontantbeholdning på 11 845 riksdaler. Totalt var det verdier for 300 000 riksdaler, og mye av dette var også eiendommer som ville gi inntekter i lang tid framover. Det regnes som en av de aller største formuene i landet i 1760-åra.   Les mer …

Smelthytta på Røros.
Foto: Chris Nyborg
(2014)

Rørosmuseet er et museum i Røros med ansvar for å bevare og utvikle de kulturhistoriske verdiene i området. Spesielt viktig er byen Røros som er et verdensarvsted, den sørsamiske kulturhistorien, bergverkshistorien og bygningsvern.

Samlingen har blitt bygget opp siden 1930, da Røros Museumsforening ble stiftet. Sommeren det året ble det holdt en stor utstilling i Aasen-gården. Først 25 år senere fikk samlingen permanente lokaler i steinhuset ved Doktortjønna. Den ble så i 1988 flyttet til et nytt museumsbygg i Smelthytta. I tillegg til gjenstandssamlingene eier museet et trettitalls bygninger, samt at det forvalter 57 bygninger og omkring 50 tekniske anlegg som er i statens eie.

Museets besøkssteder er Smelthytta, Olavsgruva, Doktortjønna og Sleggveien.

  Les mer …

David Glick, frå J : historien om kristiansundsjødene
David Glick (fødd 4. oktober 1907 i Trondheim, død 23. januar 1943 i Auschwitz) var transportarbeidar på Sunndalsøra frå 1941 av. Ettersom han var jøde vart han deportert til konsentrasjonsleir i 1942, og han vart drepen i dødsleiren Auschwitz. Han var son av Elias Glick (1876–1914) og Jenny Glick f. Wolf (1874–1942). Faren var frå Russland, medan mora var fødd i Tyskland. I folketeljinga 1910 finn vi mora, faren og to eldre sysken i Mellomveien 8 i Trondheim. Faren var handelsmann. Ei eldre syster, Anna Glick gift Matulsky, vart også drepen i Auschwitz. David hadde òg ein eldre bror, Israel Glick som døydde ung i 1919.   Les mer …

Lagmann Jacob Pedersen i sin embetsmannsuniform. Dette er det eldste maleriet av en norsk lagmann. Ukjent maler.
Foto: Per Fredriksen

Jacob Pedersen (født 1536 på Jylland, død 3. september 1633 i Trondheim) var lagmann i Trondheim og Jemtland fra 1609 til 1623, og var tidligere fogd i Romsdal og på Sunnmøre. Jakob Pedersen fikk bestallingsbrev på Trondheim og Jemtland lagstol datert 11. september 1609.

Han var da 73 år gammel. Han fikk innvilget avskjed «fra dette besværlige dommerembede» 22. februar 1623.Jacob Pedersen gikk på regne- og skriveskole i Viborg fra han var ca. 12 til han var 16 år gammel. Etter to års tjeneste hos Henrik Gyldenstjerne på Vitskøl kloster tjente han Gyldenstjernes mor i to år; hun hadde Vestervik kloster i forlening. Senere tjente han Axel Wiffert på Riberhus. Deretter gikk han på skole i Lübeck. Han lærte seg da tysk og kom i tjeneste hos borgeren Henrik Gysebeer. Han var der i fem år. Deretter tjente han Jørgen Bildes fogd i Melstadherred (i Blekinge) i to år. Faren døde på denne tiden. Deretter var Jacob Pedersen hos Hans Offesen (Rød) og deretter hos Jacob Huitfeldt. Huitfeldt sendte ham som fogd på Berritsgård i Lolland. Han var der først i tre år og etter Huitfeldts død i samme stilling for Christian Friis i tre nye år. Friis innsatte ham som forvalter over Romsdals len som Otte Brockenhuus hadde i forlening. Pedersen var deretter fogd i Romsdal i ni år, forvalter over Giske gods i 14 år og i tre av disse årene også fogd over Sunnmøre. Deretter var han igjen fogd i Romsdal i syv år.   Les mer …

Broder Lysholm Knudtzon (1788-1864)
Foto: NTNU UB, Åge Hojem
Broder Lysholm Knudtzon (født 5. oktober 1788 i Trondheim, død 20. mars 1864 samme sted) var kjøpmann, politiker og mesén. Foreldrene hans var kjøpmann, borgermester og etatsråd Hans Carl Knudtzon (17511823) og Karen Müller (17521818). De var blant Trondheims rikeste familier. Farfaren til Broder var borger Nicolay Knudtzon i Flensburg, og flere håpefulle i familien reiste herfra til Trondheim for å søke lykken. Hans Carl kom til Trondheim bare 16 år gammel. Han ble i voksen alder en rik medinnehaver av et av Trondheims største handelshus, det lysholmske handelshus fra 1777. Han var kjent for sine store, overdådige selskaper. Broder var ansvarlig medeier av firmaet etter farens død i 1823. Han var ikke aktiv i forretningsdriften, men tok seg av firmaets omfattende utenlandskorrespondanse.   Les mer …

Ole Kallem (bilde skannet fra boka om Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag 25 aars minne (1891-1915).
Ole Kallem (født 1813 i Sand i Ryfylke – død i mars 1885 i Skien) var en husmannssønn som ble landskjent misjonær (emissær) og avholdsagitator for Det Norske Totalavholdsselskap. I 1879 stiftet Oscar Nissen Trondhjems og omegns totalafholdsforening der Kallem var tilstede og ble inspirert til å agitere for avholdssaken. Det fortelles at Kallem stifta over 100 avholdsforeninger over det ganske land, og når en betenker at dette skjedde i løpet av hans siste sju leveår, blir man imponert, ikke minst med tanke på tidens kommunikasjonsmidler. Det var for øvrig Kallem som i forbindelse med at Lånke lag av D.N.T. ble stifta, også førte Enok Berg inn på avholdssporet, da vekkelsen gikk opp Stjørdalen på 1880-tallet.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Trondheim kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
NTNU
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Tiller
ingen underkategorier
 
Andre artikler