Forside:Trondheim kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag TIDLIGERE FYLKE: Nord-Trøndelag • Sør-Trøndelag DISTRIKT: (Sunnmøre) • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen KOMMUNE: Trondheim • Malvik TIDLIGERE KOMMUNE: Klæbu Om Trondheim kommune Trondheim kommune (samisk navn: Tråanten tjïelte) er en kommune i Trøndelag fylke. Den har navn etter byen Trondheim, historisk kjent som Nidaros. Byen ligger ved Nidelvas utløp i Trondheimsfjorden. Kommunen grenser mot Malvik, Selbu og Melhus kommuner. I 1930 ble byens navn endra fra Trondhjem til Nidaros, men allerede året etter ble det endra tilbake – med skrivemåten Trondheim – etter en bitter strid. I 1964 ble kommunene Strinda, Tiller, Leinstrand og Byneset innlemma. Dette førte til en økning av arealet fra 41 til 342 km², og en nær dobling av innbyggertallet. 1. januar 2020 ble også Klæbu innlemma i Trondheim kommune.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Gunnar Qvenild. Foto: Faksimile fra Det Norske samfund, Stockholm (1970) Gunnar Qvenild (født 30. januar 1906 i Trondheim, død 23. april 2007 i Djursholm utenfor Stockholm) var en norskfødt næringslivsleder som fra 1938 til sin død bodde og virket i Stockholmsområdet. Han var sentral i det norske miljøet i den svenske hovedstaden. I 1938 flyttet familien til Stockholm. Bare to år seinere invaderte Tyskland Norge, og under krigen var Gunnar og Cissy Qvenild svært engasjerte i arbeidet med å hjelpe norske flyktninger som hadde kommet til byen. Broren Arne Qvenild var for øvrig en viktig person i den norske motstandsbevegelsen, som Milorg-sjef i Telemark. Gunnar Qvenild ble i 1949 direktør (vd) i Industrimetoder AB, som han ifølge Håkon-Stein Korshavn «ledde fram till ett starkt företag som gav många kontakter både inom- och utomlands.» Samme år ble familien svenske statsborgere. Etter at Gunnar Qvenild ble pensjonist, ble firmaet overtatt av sønnen Birger Qvenild.   Les mer … Randi Solem. Etter samtidig maleri. Randi Andersdotter Solem (fødd 1775 eller 1776 i Tiller, død 27. august 1859 i Strinda) var ein framståande haugianar, men også ein tidleg representant for grundtvigianismen i Noreg. I si fyrste og ivrigaste tid som haugiansk forkynnar i ungdomen var ho kjend som Randi Løvaas. Randi vart religiøst vakt i 1799 under eitt av Hauge sine besøk i Trondheim og omliggjande bygder. Hauge skal ofte ha teke inn på Lauvåsen når han var distriktet. Randi byrja tidleg med å halde oppbyggingar i heimetraktene. Det blir også fortalt at ho gjekk på ski over Dovrefjell for å drive forkynning på Austlandet. I 1802, da ho var 26 år, omtalar Hans Nielsen Hauge Randi som ein «eldste», dvs. ein leiande tillitsperson innan det haugianske venesamfunnet. Ho var ei av fem kvinner av i alt ca. 30 personar som Hauge gav slik status i skriftet hans der dette framgår.   Les mer … Klaus Ingebrigtsen Grendstad rundt 1890. Klaus Ingebrigtsen Grendstad (født 2. februar 1861, død 19. september 1908) bodde i Klæbu. Han ble drept av et vådeskudd. Klaus Ingebrigtsen Grendstad ble født på Teigtrøa i Klæbu i 1861. Hans foreldre var Randi Olsdtr. Teigtrø (1824-1898) og Ingebrigt Jonsen Engan (1830-1908) fra Flå i Melhus. Klaus hadde søskena Jon f. 1859, Marit f. 1863 og død ugift i Trondheim i 1952, og Oline f. 1867 og død ugift i Trondheim i 1959. Klaus var «angler» for engelskmenn som kom til Klæbu for å fiske i Nidelva og i innsjøene rundt omkring både i bygda Klæbu og i nabobygdene. Når det ble jaktsesong var han guide for utenlandske jegere. Salg av trevare fra Huitfeldts sagbruk på Hyttfossen førte til at både engelskmenn og andre utlendinger kom med trelastbåtene til Norge for å drive både jakt og fiske. Dette var i sommerseongen og tidlig på høsten, før det ble sesong på sagbruket, enn attåtnæring for enkelte. Således også for Klaus, som likte dette. Han kom fra en slekt med sterke tradisjoner for å høste av naturen. Han var en person som var godt likt av mange, også av kvinnene. Dette førte til at Klaus fikk to kjente barn utenfor ekteskap. Med Johanna Larsdtr. Bjørklimark fikk han sønnen Ingebrigt Ludvig Bjørklimark i 1891. Han utvandret sammen med sin mor, besteforeldre til Amerika i 1892. I 1895 blir han far til datteren Karen Martha Teigås, der mor er Ingeborg Teigås f. 1872. I 1896 gifter Klaus seg med Eli Nilsdtr. Målsjøås (1865-1959). De får barna; Ole f. 1896, Ingebrigt f. 1898, Reidar f. 1900 og Nils f. 1907.   Les mer … Foto av Caro Olden fra 1930-tallet. Foto: Ukjent/Oslo Museum Caroline (Caro) Amalie Olden (født 16. september 1887 i Jøssund i daværende Åfjord formannskapsdistrikt i dagens Bjugn kommune, død 4. august 1981) var journalist med et langt virke, fra starten i Trondheim i 1908, via Stavanger til Oslo i mellomkrigstiden. Her arbeidet hun blant annet for Arbeiderbladet og Dagbladet. Caro Olsen var også en mye benyttet radiokåsør i NRK.Caro Olden fikk sin første journalistjobb ved Trondhjems Adresseavis i 1908. Etter ti år der arbeidet hun noen måneder som redaksjonssekretær i Ålesunds Avis, for så å gå over til Stavanger Aftenblad. Her var hun til 1923. I sju år etter det var Olden ansatt i Arbeiderbladet i hovedstaden. Fra 1933 til andre verdenskrig var Caro Olden redaktør i Yrkeskvinnen, samtidig som hun var freelancejournalist. Under krigen ledet hun Kvinners Arbeidshjelp i Oslo.   Les mer … Johan Andreas Matheson, fotografi fra boka Norske militærlæger. Johan Andreas Matheson (født 13. oktober 1870 i daværende Strinda kommune, død 3. januar 1964) var lege, offiser og brukseier. Som idrettsmann er han kjent for å være førstemann som hoppet i Holmenkollbakken. Matheson deltok også som ekspedisjonslege på Svalbard ved Amundsen-Ellsworths polflygning i 1925. Johan Andreas Matheson var sønn av grosserer Jacob Paul Seierskjold Matheson (1826-97) og Augusta Amalie Bødtker (1836-1910), og ble gift i 1898 med Kirsten Haneborg (1875-1940), datter av Holm Haneborg (1838-1878) og Valborg Bjurstedt (født 1851). Han var lege i Kristiania fra 1914, i Aker fra 1922, konstituert distriktslege i Rollag kommune i Numedal 1925-1927 og lege i Ulefoss 1927-31. Matheson deltok som ekspedisjonslege på Svalbard ved Amundsen-Ellsworths polflygning i 1925. Han deltok også i det første Holmenkollrennet i 1892, som aller første hopper.   Les mer … Ole Andreas Lindeman. Avfotografert portrettmaleri av ukjent kunster. Foto: Erik Olsen (1897) Ole Andreas Lindeman (fødd 17. januar 1769 i Surnadal, død 26. februar 1857 i Trondheim) var ein pianist, organist og musikkpedagog frå Surnadalen på Nordmøre. Lindeman tok eksamen artium ved Trondheim katedralskole før han reiste til København i 1788 for å studere juss. Etter kvart brukte han stadig meir av tida på musikk, og han avbraut jusstudia. Ole Andreas Lindeman vart elev av kapellmeister Israel Gottlieb Wernicke og heldt konsertar med klavér eller fiolin i København. På oppmoding frå biskop Johan Christian Schønheyder flytta Lindeman til Trondheim for å bli organist i Vår Frue kyrkje der i 1799.   Les mer …		Se også Bibliografi: Trondheim kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Trondheim kommune Trondheim kommune Avisklipp fra Trondhjems Adresseavis ingen underkategorier Bakklandet (Trondheim) ingen underkategorier Byneset ingen underkategorier Domkirkegården (Trondheim) ingen underkategorier Erkebispegården ingen underkategorier Heimdal ingen underkategorier Ila (Trondheim) ingen underkategorier Klæbu Klæbu kirkegård Nea-Nidelvvassdraget Kristiansten festning ingen underkategorier Lade ingen underkategorier Lademoen ingen underkategorier Lerkendal ingen underkategorier Midtbyen (Trondheim) Domkirkegården (Trondheim) Historisk guide for Kalvskinnet Nidarosdomen Tilfredshet gravlund Museene i Sør-Trøndelag Trøndelag folkemuseum Nea-Nidelvvassdraget ingen underkategorier Nidarosdomen ingen underkategorier NTNU ingen underkategorier Ranheim ingen underkategorier Strinda Malvik kommune Trondheim kommune Tiller ingen underkategorier Avisklipp fra Dagsposten ingen underkategorier Avisklipp fra Trønderen ingen underkategorier   Andre artikler Bakklandet bokkafé St. Elisabeths hospital (Trondheim) Jacob Hersleb Darre Forseth skole Drukningsulykker i Nidelva (Klæbu) Engum (Klæbu) Storvoll II (Klæbu) Skifersteinsdalen Konrad Gjerde Sport- og Lærvarefabrikk Målsjøsve Garder i Klæbu kommune Grendstad (Klæbu) Karen Isabella Gundersen Svean kraftverk Midtbyen (Trondheim) Grambowgården (Trondheim) Bikuben (Trondheim) Brattørgata Trondheim tukthus Tilfredshet kapell Birgitta Berglund Nils Kristian Thompson Eikeland Harald Ljøen Vessingsjøen Sylsjön Lødølja Carl von Schmettow Reisebeskrivelser fra Trøndelag Eva Elisabeth Børresen Povel Juel