 Olga Eggan, senere Grendstad, sammen med søsknene sine. (1927) (født 1907 i Klæbu, død 1969) var første kvinnelige representant i kommunestyret i Klæbu for Arbeiderpartiet, fra 1952. Hun satt alene som kvinne i nesten tre fulle valgperioder, frem til hennes siste år da hun søkte fritak på grunn av sykdom.Olga sin kampsak var helsestell for de eldre i bygda. Hun bidro til at aldershjemmet ble bygget i sin tid. Olga var også delaktig i at helsekontroll for småbarn ble satt igang. Les mer …
 Adelsvåpen tildelt Eiler Gyldenpalms far stiftamtmann Hans Hagerup posthumt ved adelspatent 23. februar 1781. Eiler Hagerup Gyldenpalm (født 16. august 1740 i Trondheim, død 13. oktober 1817 i Porsgrunn var lagmann i Skien fra 1777 til 1797, og samtidig borgermester i samme by.
Hagerup ble utnevnt til lagmann 18. juni 1777 og satt i embetet til det ble opphevet i 1797. Han var borgermester i Skien i samme tidsrom.
Hagerup ble student i Trondheim i 1757. Den 6. desember 1760 ble han cand. theol. og 13. mai 1762 ex. jur. (bekvem).
Den 7. desember 1770 ble han president og borgermester i Kristiansand. Etter at lagmannsembetet ble opphevet i 1797 fortsatte Hagerup i embetet som borgermester i Skien. Han ble innvilget avskjed den 10. februar 1810. Hagerup flyttet til Porsgrunn der han døde 13. oktober 1817. Les mer …
Dagfinn Slettan (født 13. november 1941 i Holum i Vest-Agder, død 5. juni 1999 på Karmøy) var ein av høvdingane i norsk lokalhistorie dei siste par tiåra av 1900-talet. Slettan hadde lærarskule før han tok hovedfag i historie ved Universitetet i Trondheim i 1972 med hovudoppgåva Søren Jaabæk og bondevennbevegelsen i Lister og Mandals amt. Ho kom seinare ut som bok på Universitetsforlaget.
I åra etter avlagt hovudfagseksamen var Slettan m.a. dels assistent og dels vikar for professor Edvard Bull. I 1978 ble han tilsett ved Trøndelag folkemuseum som «trønderamanuensis», ei stilling som var delt mellom universitetet og museet, der han skulle støtte opp om den lokalhistoriske verksemda i trøndelagsfylka i brei forstand. Dette var eit arbeid han gjekk inn i med stor entusiasme og gode resultat. Les mer …
 Nidarosdomen i vintersol. Foto: Morten Dreier , egentlig Nidaros domkirke ( bm.) eller Nidaros domkyrkje nyn., er Norges viktigste kirke. Den er i dag en luthersk domkirke og menighetskirke og betraktes både som Norges nasjonalhelligdom og som kroningskirke (selv om det ikke lenger foretas kongekroninger i Norge). I den norske Grunnloven av 1814 ble det slått fast at Kongeriket Norges regent skal krones i Trondheim. Nidarosdomen ble sist benyttet som kroningskirke i 1906, da Haakon VII ble kronet. Etter at Stortinget avskaffet kroningsseremonien, i 1908, har kirken vært brukt til signing av regenten. De norske kronregaliene har vært oppbevart i kirken. Les mer …
Det jødiske samfunn i Trondheim (DJST), før 2017 Det mosaiske trossamfunn, Trondheim (DMT Trondheim), er den jødiske menigheten i Trondheim. Den første synagogen i byen, synagogen i St. Jørgensveita, ble innvia i 1899, og DMT Trondheim ble stifta noen år senere, i 1905. Det er registrert som et eget trossamfunn, uavhengig av Det mosaiske trossamfund i Oslo. De to omtales ofte under fellesbetegnelsen Det mosaiske trossamfunn.
I 1900 viste folketellinga at det var 119 jøder i Trondheim. De fleste av dem var omreisende handelsmenn, så antallet bofaste jøder i byen var langt lavere. I 1920 hadde DMT Trondheim vokst til 326 medlemmer, og det hadde blitt aktuelt med nye lokaler. Den gamle jernbanestasjonen ble kjøpt i 1924, og den 13. oktober 1925 kunne synagogen i Arkitekt Christies gate innvies.
Da okkupasjonen kom i 1940 hadde en del flyttet, så medlemstallet var rundt 260. Gestapo forlangte senere samme år å få menighetens medlemslister, og i 1941 ble synagogen beslaglagt av Wehrmacht. Den ble utsatt for omfattende ødeleggelse i løpet av krigsårene. Forholdene for jøder ble raskt verre etter den tyske invasjonen, og i 1942 kom deportasjonen av jødene. Mer enn halvparten av medlemmene i DMT Trondheim ble myrdet i konsentrasjonsleire, det største tap i forhold til medlemstall for en nordisk, jødisk menighet. Av de 135 som ble sendt til Auschwitz overlevde bare fem. Les mer …
| ,_S%C3%B8r-Tr%C3%B8ndelag_-_Riksantikvaren-T365_01_0195.jpg)
