| Om Strinda
|
 Gården Lerchendal (Lerkendal), som opprinnelig lå i Strinda kommune. Strinda var en herredskommune i Sør-Trøndelag. Den ble opprettet med Formannskapslovene i 1837 og omringet opprinnelig Trondheim, idet bykommunen bare omfattet selve byhalvøya innenfor elveslyngen. Deler av det opprinnelige herredet ble utskilt i 1891, og det ble seinere gjennomført flere endringer av bygrensene slik at større deler ble innlemmet i byen, noe som førte til uklare grenser gjennom boligområder. Det gjenværende ble innlemmet i Trondheim kommune i 1964.
Før 1837 var Strinda et omliggende geografisk område inndelt i to som utgjorde et gammelt prestegjeld og herred. De to områdene ble kalt Opstrinden og Innstrinden. Opstrinden (Utstrinden) dekket områdene sør og vest for Trondheim, mens Innstrinden var området fra Lade og østover til Malvik. Det var opprinnelig styrt av embetsmenn i «Strinda og Selbu fogderi». Hvert år ble det holdt sommer og vinterting med egne tinglag som for Strinda sin hoveddel ble holdt på «Lykkens Prøve» på Lademoen. I Selbu ble det holdt tinglag på gården Eidum. For Tiller og Klæbu på Krokum. For Leinstrand på Skjetlein. For Børsa, Børseskogn og Buvika på gården Elie. For Byneset på gården Røstum. Dette forteller oss noe om det geografiske området som var omfattet av og innlemmet i Strinda.
Hovedsognet var Lade med annekssognene Malvik, Bratsberg og Byåsen. Hovedkirken var Lade kirke. Berg prestegård ved Jonsvannsveien var hovedprestegården. Geistlig var området underlagt Trondhjems Stift og Strindens Prosti.
Navnet som egentlig var "Strind(e)" henviser trolig til et slakt skrånende landskap mot sjøkanten.
Strinda historielag ble dannet i 1996, og jobber med områdets historie. Les mer ...
|
|
|
| Smakebitar fra artiklar
|
 Nicolai Ulstad. Foto: Faksimile fra Forfang: Klæbu seminar (1902) Nicolai Ulstad (født på Torven i Klæbu 8. mars 1808, død 8. mars 1875) var utdannet teolog. Da Klæbu seminar ble opprettet i 1839, ble han andrelærer der. I årene 1860 til 1874 var han styrer for seminaret.
Han var representant for Søndre Trondhjemske Amt på Stortinget i 1857, 1858, 1859 og 1860. I tillegg var han ordfører i Klæbu fra 1856 til 1863 og direktør for Klæbu Sparebank fra 1858 til 1860. Les mer …
Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet i Trondheim er Norges eldste vitenskapelige bibliotek, stiftet blant annet av biskop Johan Ernst Gunnerus. Man ønsket å samle inn materiale og litteratur til å opprette et museum, og for å støtte forskning og opplysning om nordenfjeldske forhold. Biblioteket eier uvurderlige primærkilder etter Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Biblioteket og dets kilder er dermed av stor betydning for lokalhistorisk viten. Biblioteket tilhørte DKNVS, som feiret 250-års-jubilem i 2010. Det var tre markante skikkelser i Trondhjems by som stiftet Selskabet i 1760: Biskop Johan Ernst Gunnerus, historiker og etatsråd Peter Frederik Suhm (1728-1798) og rektor Gerhard Schøning (1722-1780). Selskabet fikk sin første bibliotekar i 1768, og dette regnes som bibliotekets stiftelsesår. Selskabets målsetning var å samle inn materiale til et naturvitenskapelig museum. Litteratursamlingen skulle støtte opplysning og forskning om nordenfjelske forhold. Les mer …
 Årgård i Namdalseid. Bygningen var reist av Hans Barlien i 1813, men har vore ombygd etter det. Fotografiet er udatert, men teke før 1954. Foto: Ukjent (fødd i Overhalla 29. februar 1772, død i Sugar Creek, Iowa, USA 31. oktober 1842) var bonde, handverkar, industrigründar, opplysningsmann og politikar. Han er mest kjend som agitator for bondepolitikken i tidsrommet frå 1814 til han emigrerte til USA i 1837. Les mer …
 Lærer, klokker og legpredikant Johannes Jørgensen Foto: Ukjent  Tegning av klokker Jørgensen i Menneskevennen 26. november 1892 under en av flere omtaler av ham etter hans død 20. oktober 1892 (født 22. desember 1850 på Dombås (eller Lesja), død 20. oktober 1892 i Kristiania) ble lærer i Sørøysund, klokker og lærer i Trondheim og Kristiania, og ble grepet av ideen om totalt avhold fra alkohol i tillegg til at han hadde et meget nært forhold til Kristus og religionen, som gjorde ham til legpredikant. Han ble den femte i rekken av formenn i det som den gang het Trondhjems fylke af D.N.T. i februar 1885. Seinere kom han under innflytelse av nyevangelisme og ble en vel aktet medarbeider i spredningen av Guds ord. Men dette skapte og store problemer for ham, vis a vis Johan Storjohann. Les mer …
 Eduard Strøm avholdsmann, møbelsnekker, bygningssnekker og feierinspektør Foto: Ukjent (født 2. mai 1837 i Trondheim, død 17. august 1919 samme sted) var en snekkermester som i 1882 ble tredje formann for Trondhjems fylke av D. N. T.
Eduard Strøm var sønn av Ole Olsen Strøm (født 1796 på Strømme i Røros) og hustru Anne Christine Øyen (født 16. juli 1798 i Trondheim, død 2. august 1886 samme sted).
Kildene er noe vage, men de kan tolkes til at Strøm tidlig kom med i Trondhjems og omegns totalafholdsforening. Tillit må han i alle fall ha hatt, i det han den 18. juli 1881 ble valgt til nestformann i styret for Trondhjems fylke av D. N. T. Og da kredsbestyrelsens formand (som det den gang het) «gik ud af selskabet», på våren 1882, rykket Strøm opp – og ble med det fylkesstyrets tredje formann. I denne posisjonen skal han ha nedlagt et «innsiktsfullt og et meget verdifullt arbeide».
Etter et år trakk han seg fra dette vervet med den begrunnelse at han hadde for mange gjøremål. Han fortsatte imidlertid som ordinært styremedlem i ett år til – fram til årsmøtet 1884. Les mer …
 Torleiv Farnes, ukjent fotograf, hentet fra Anton Aure, Prestar som talar nynorsk, 1924. Torleiv Farnes (født 12. desember 1866 i Årdal, død 16. september 1933) var prest og aktiv målmann og avholdsmann. I yngre år arbeidet han ved sjømannsmisjonen i Italia, og som sogneprest virket han blant annet i Stryn og i Strandebarm.Farnes var lærer ved Kristiania oppforstringshus 1893-94 og arbeidet ved sjømannsmisjonen i Genova i Italia 1894-98. Han var sekretær for Trondheim yngligeforening og vikar ved katedralskolen i Trondheim 1898-99.
I 1901 ble Torleiv Farnes konstituert som sogneprest i Lavik i Sogn, og i 1903-07 var han stiftskapellan i Kristiania bispedømme. Han var i samme periode hjelpesekretrær i Sjømenns kristelige forening og medarbeider i bladet «Signal».
Han var sogneprest i Stryn 1907-16 og i Strandebarm fra 1916 til han døde i 1933.
Farnes var aktiv i avholdsbevegelsen, og var storkapellan i Norges storlosje av IOGT. Han var også målmann. Les mer … |
|
|
|
|
|
|
| Kategoriar for Strinda
|
|
|
|
|
| Andre artiklar
|
|
|
|
,_S%C3%B8r-Tr%C3%B8ndelag_-_Riksantikvaren-T365_01_0195.jpg)
.jpg)
