Forside:Strinda

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Møre og Romsdal • Trøndelag
(Sunnmøre) • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen
TrondheimMalvik

Om Strinda
Gården Lerchendal (Lerkendal), som opprinnelig lå i Strinda kommune.

Strinda var en kommune i Sør-Trøndelag. Deler av den opprinnelige kommunen ble utskilt som Malvik kommune i 1891, mens det gjenværende ble innlemmet i Trondheim kommune i 1964. Navnet betyr «strimmel», en henvisning til beliggenheten langs sjøen i strandsonen mellom Byneset og Stjørdalshalsen.

Kommunen omringet opprinnelig Trondheim, idet bykommunen bare omfattet selve byhalvøya. Det ble gjennomført flere endringer av bygrensene slik at større deler ble innlemmet i byen, noe som førte til uklare grenser gjennom boligområder.

Strinda historielag ble dannet i 1996, og jobber med områdets historie på tvers av kommunegrensen mellom Trondheim og Malvik.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Fra arrestkortet i 1945.
Foto: Justismuseet
(1945)

Ragnar Sigvald Skancke (født 9. november 1890 i Ås, død 28. august 1948 i Oslo) var ingeniør og professor ved NTH, og ble under okkupasjonen politiker i Nasjonal Samling. Som kirke- og undervisningsminister i Vidkun Quislings andre regjering sto han sentralt i både kirkekampen og lærerstriden, og under rettsoppgjøret ble han dømt til døden. Han søkte benåding, og fikk støtte fra blant annet noen tidligere studenter, hele 668 prester og noen framtredende personer. Søknaden ble allikevel avslått av Kongen i statsråd. I august 1948 hadde stemninga vendt seg mot dødsstraff, og både Einar Gerhardsen og Jens Christian Hauge hadde blitt motstandere av dødsstraffen. Men for Skancke var det ingen nåde; benådingssøknaden ble avslått mot to stemmer den 27. august 1948.

Han ble dagen etter at benådingssøknaden ble avslått, henretta på Akershus festning som sistemann under rettsoppgjøret etter okkupasjonen.   Les mer …

Kalvskinnet skole sett fra Sverres gate
Foto: Jan Magne Borlaug Rinde/kilde:Foto i eget eie
Kalvskinnet skole, Bispegata 9c, tidligere folkeskole/barneskole på Kalvskinnet i Trondheim. Skolen hadde i 1996 150 elever fordelt på 0. - 6. klasse. Skolebygningene ble oppført 1885-87 i nyrenessansestil, arkitekt Ole F. Ebbell.   Les mer …

Hovedtårnet (donjonen) på Kristiansten festning.
Kristiansten festning er et festningsanlegg som ligger i Trondheim. Festningen ble anlagt i 1682-1684 som et ledd i gjenoppbyggingen etter bybrannen 18. april samme år. Utformingen av byen og festningsanleggene ble utført av Johan Caspar de Cicignon og generalkvartermester Anthony Coucheron. Hovedtårnet på Kristiansten ligger i direkte forlengelse av Nidarosdomens lengdeakse, ca. 700 meter unna. På 1700-tallet ble Kristiansten utvidet til den form den har i dag.   Les mer …

Styret i Barnelaget Bien ved 50-årsjubileet i 1935. Foran: O. P. Sæther, Berit Engan, Ole Mathisen og Margrethe Kvam. Bak: Solveig Moum og Aase Johnsen
Foto: Ukjent
Barnelaget Bien ble stiftet i Trondheim i det første møte som styret i Trøndernes Totalavholdsforening holdt, den 6. februar 1885. Lagets formål var som for hovedlaget; å skape avsky og forakt for rusdrikk i alle dens former. Til å lede arbeidet i barnelaget har man især benyttet seg av kvinner, men eldre menn med lang erfaring innen avholdsarbeidet har gjerne vært barnelagets ledere.

Antallet medlemmer har variert stort gjennom lagets første 50 år. Vi har ingen oppgave over når og hvor mange som møtte på første medlemsmøte, men i 1891 nådde laget å få 260 medlemmer. I de seinere åra, til midt på 1930-tallet har medlemsmassen variert mellom 50 og 70 medlemmer.

Bien har alltid benyttet seg av samme møtelokaler som det hovedlaget; Trøndernes Avholdslag har brukt. Mens man holdt hus i Bikuben, i Kongens gate 16 var det fast møtedag hver søndag ettermiddag. Seinere vekslet det i forhold til hovedlagets møter, og i årene fra 1925 fram mot 1935 var det møte hver tirsdag.   Les mer …

Dagfinn Slettan (født 13. november 1941 i Holum i Vest-Agder, død 5. juni 1999Karmøy) var ein av høvdingane i norsk lokalhistorie dei siste par tiåra av 1900-talet. Slettan hadde lærarskule før han tok hovedfag i historie ved Universitetet i Trondheim i 1972 med hovudoppgåva Søren Jaabæk og bondevennbevegelsen i Lister og Mandals amt. Ho kom seinare ut som bok på Universitetsforlaget. I åra etter avlagt hovudfagseksamen var Slettan m.a. dels assistent og dels vikar for professor Edvard Bull. I 1978 ble han tilsett ved Trøndelag folkemuseum som «trønderamanuensis», ei stilling som var delt mellom universitetet og museet, der han skulle støtte opp om den lokalhistoriske verksemda i trøndelagsfylka i brei forstand. Dette var eit arbeid han gjekk inn i med stor entusiasme og gode resultat.   Les mer …

30 av gruppens gjenværende medlemmer for Frostating lagmannsrett med domsavsigelse 20. september 1946 (klikk på bildet for navn på den enkelte).
Foto: Per Renbjør/Levanger fotomuseum
Sonderabteilung Lola («Underavdeling Lola») var en spesialavdeling i Sicherheitsdienst i Trondheim, i nært samarbeid med Gestapo, med infiltrasjon og opprulling av motstandsbevegelsen som viktigste oppgave og informere Gestapo om politiske motstandere. Gruppa ble ledet av Henry Rinnan, og er derfor også kjent som Rinnanbanden, som også var et betegnelse Rinnan selv brukte. Mellom 50 og 60 angivere var knyttet til gruppa. Flere medlemmer av avdelingen ble dømt til døden under rettsoppgjøret. Navnet Lola skal Rinnan ha brukt som sitt dekknavn allerede fra 1940, men i mars 1942 ble det navnet da Sonderabteilung Lola formelt ble opprettet innen Sicherheitsdienst, og etter hvert ble Rinnan tildelt den laveste offisersgrad i SS som SS-Untersturmführer (fenrik).   Les mer …
 


 
Eksterne ressursar
Forside:Strinda/Eksterne ressursar
 
Kategoriar for Strinda
 
Andre artiklar