Martin Stokken (født 6. januar 1923 på småbruket Snegeldal i Snillfjord, død 27. mars 1984 i Trondheim) var skiløper og friidrettsutøver. Han representerte vesentlig bydelsklubben Selsbakk IF i Trondheim og deltok i to sommer-OL (London i 1948 og i Helsingfors i 1952) og to vinter-OL (i Oslo i 1952 og i Cortina d'Ampezzo i 1956) og ble tildelt Egebergs ærespris i 1949 og Holmenkollmedaljen i 1954.
I tiden fram til 1950 så Stokken på skisporten mest som en trening til friidretten, men deretter ble fikk han stadig større fokus på langrenn. Han vant fem Norgesmesterskap i langrenn, deltok i to vinter-OL og to verdensmesterskap. Han fikk stafettsølv under vinter-OL i Oslo i 1952. Hans største prestasjon regnes seieren på 5-mila i Holmenkollen i 1954.
Han var etter sin aktive karriere trener i både langrenn og skiskyting. Les mer …
 Huset til venstre var den første skolebygningen på Klæbu seminar. Bildet er fra midt på 1900-tallet, da Halsetheimen holdt til der. På den tida ble bygningen kalt for Pikebygget. Huset ble revet i 1965. Foto: Ukjent Klæbu seminar var et lærerseminar i Klæbu i Sør-Trøndelag, etablert i 1839. Skolen uteksaminerte 1151 lærere, såkalte seminarister. I 1892 flyttet seminaret til Levanger, der det ble videreført som Levanger lærerskole. Folkeskolen Sletten ble i 1843 bygd som øvingsskole for lærerstudentene.
Etter nedlegginga har seminaret blitt brukt til flere ulike formål. Først holdt Klæbu Blindeskole til her, og deretter (1917-91) fungerte bygningene til den gamle lærerskolen som en del av Halsetheimen, en institusjon for psykisk utviklingshemmede. Tidlig på 1990-tallet ble området omgjort til Seminarplassen Kultur- og Næringspark, der profesjonelle kunstnere, designere og håndverkere arbeider side ved side. Seminarplassen er Klæbus tusenårssted. Les mer …
Thomas Angells Stiftelser ble oppretta etter at Thomas Albertsen Angell døde den 19. september 1767. Etter at Thomas Angell hadde brutt med sin niese Karen Angell og hennes mann Peter Fredrik Suhm hadde den rike kjøpmannen ikke lenger noen naturlige arvinger. Den 28. september 1762 skrev han derfor et testamente, der han ga sin arv til flere forskjellge veldedige formål, til fordel for innbyggerne i Trondheim. Stiftelsene eksisterer fortsatt, og ledes per 2017 av direktør Ingrid Stenboe Svendsen.
Da Angell døde, besto formuen av 18 av 180 parter i Røros kobberverk, et stort antall gårdparter – blant annet 143 i Nordland og 70 i Selbu og Tydal – med tilhørende kongetiende, flere kirker i Strinda prestegjeld, aksjer, obligasjoner, utestående fordringer og en kontantbeholdning på 11 845 riksdaler. Totalt var det verdier for 300 000 riksdaler, og mye av dette var også eiendommer som ville gi inntekter i lang tid framover. Det regnes som en av de aller største formuene i landet i 1760-åra. Les mer …
Dagfinn Slettan (født 13. november 1941 i Holum i Vest-Agder, død 5. juni 1999 på Karmøy) var ein av høvdingane i norsk lokalhistorie dei siste par tiåra av 1900-talet. Slettan hadde lærarskule før han tok hovedfag i historie ved Universitetet i Trondheim i 1972 med hovudoppgåva Søren Jaabæk og bondevennbevegelsen i Lister og Mandals amt. Ho kom seinare ut som bok på Universitetsforlaget.
I åra etter avlagt hovudfagseksamen var Slettan m.a. dels assistent og dels vikar for professor Edvard Bull. I 1978 ble han tilsett ved Trøndelag folkemuseum som «trønderamanuensis», ei stilling som var delt mellom universitetet og museet, der han skulle støtte opp om den lokalhistoriske verksemda i trøndelagsfylka i brei forstand. Dette var eit arbeid han gjekk inn i med stor entusiasme og gode resultat. Les mer …
| ,_S%C3%B8r-Tr%C3%B8ndelag_-_Riksantikvaren-T365_01_0195.jpg)
