Forside:Strinda

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag
TIDLIGERE FYLKE: Nord-Trøndelag • Sør-Trøndelag
DISTRIKT: (Sunnmøre) • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen
KOMMUNE: Trondheim • Malvik
TIDLIGERE KOMMUNE: Klæbu

Om Strinda
Gården Lerchendal (Lerkendal), som opprinnelig lå i Strinda kommune.

Strinda var en herredskommune i Sør-Trøndelag. Den ble opprettet med Formannskapslovene i 1837 og omringet opprinnelig Trondheim, idet bykommunen bare omfattet selve byhalvøya innenfor elveslyngen. Deler av det opprinnelige herredet ble utskilt i 1891, og det ble seinere gjennomført flere endringer av bygrensene slik at større deler ble innlemmet i byen, noe som førte til uklare grenser gjennom boligområder. Det gjenværende ble innlemmet i Trondheim kommune i 1964.

Før 1837 var Strinda et omliggende geografisk område inndelt i to som utgjorde et gammelt prestegjeld og herred. De to områdene ble kalt Opstrinden og Innstrinden. Opstrinden (Utstrinden) dekket områdene sør og vest for Trondheim, mens Innstrinden var området fra Lade og østover til Malvik. Det var opprinnelig styrt av embetsmenn i «Strinda og Selbu fogderi». Hvert år ble det holdt sommer og vinterting med egne tinglag som for Strinda sin hoveddel ble holdt på «Lykkens Prøve» på Lademoen. I Selbu ble det holdt tinglag på gården Eidum. For Tiller og Klæbu på Krokum. For Leinstrand på Skjetlein. For Børsa, Børseskogn og Buvika på gården Elie. For Byneset på gården Røstum. Dette forteller oss noe om det geografiske området som var omfattet av og innlemmet i Strinda.

Hovedsognet var Lade med annekssognene Malvik, Bratsberg og Byåsen. Hovedkirken var Lade kirke. Berg prestegård ved Jonsvannsveien var hovedprestegården. Geistlig var området underlagt Trondhjems Stift og Strindens Prosti.

Navnet som egentlig var "Strind(e)" henviser trolig til et slakt skrånende landskap mot sjøkanten.

Strinda historielag ble dannet i 1996, og jobber med områdets historie.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Frå møte i Den skandinaviske tannlegeforening 1886. Alle dei fire tannlegesyskena Bræck og Bræck Aurlie er med her. Lina sitjande som nr. 3 frå venstre. Ståande: Syver nr. 3 frå venstre, Gudbrand Julius nr. 6, Hans nr. 9. For komplett namneliste: Klikk på biletet og vidare til kjelda.
Foto: Ukjent.
Lina Breck (fødd i Skjåk 5. april 1858, død i Oslo 14. desember 1948) var tannlege. Lengste praksisen sin hadde ho i Drammen. Ho var ein pioner som kvinneleg utøvar av dette yrket, som framleis var nokså nytt i landet som offentleg autorisert profesjon. Da Breck tok tannlegeeksamen i 1883, var ho den fjerde kvinna i Noreg som hadde gjort det. Hennar val av yrke er ikkje minst slåande med tanke på at ho var ei jente frå ein vanleg bondefamilie i ei noko avsidesliggjande fjellbygd. Lina var forresten ikkje den einaste i syskenflokken som etter tid og omstende gjorde utradisjonelle livsval. Ikkje mindre enn tre av brørne var som henne tannlegar.   Les mer …
Susanne Pedersdotter Krabbe (f. 1627) var dotter av Aure-presten Peder Lauritsen Krabbe (f. 1596). Ho vart gift med borgarmeistaren i Trondheim, Lars Bastiansen Stabell (ca. 1604-1669). Etter ei tid tok dette ekteskapet slutt (av uviss årsak), og Susanne kom fattig attende til Aure. Ho enda sine dagar på husmannsplassen Skiphamna. Folketradisjonen frå Aure framstiller Susanne som overlegen og fæl til å skryta, etter som ho var dotter til den rikaste mannen på Nordmøre. Etter kvar har det utvikla seg ei segn omkring dette, der det finst visse historiske drag.   Les mer …
Johan Caspar de Cicignon
Johan Caspar eller Jean Gaspar de Cicignon (født rundt 1625 i Oberwampach i Luxembourg, død 7. desember 1696 i Fredrikstad). Han var generalmajor, festningsingeniør og byplanlegger. Han er særlig kjent som arkitekten bak reguleringen av de sentrale deler av Trondheim etter bybrannen i 1681 og utarbeidet også festningsverkene der, samt tilsvarende også i Bergen som kommandant på Bergenhus festning (1664–1669) og Fredrikstad. Han var fra 1679 til sin død bosatt på gården Trosvik ved Fredrikstad, etter at han i 1677 var blitt kommandant i Fredrikstad festning. Cicignons posisjon var etter hvert så sterk at han i det sterkt antikatolske Danmark-Norge fikk ha katolske prester i sin stab som også leste offentlige messer, og det ble innvilget religionsfrihet i Fredrikstad 1682–1691 for å ikke miste ham. I 1686 ble han utnevnt til ridder av Dannebrogsordenen. Bydelen Cicignon i Fredrikstad kommune er oppkalt etter skansen som bar hans navn.   Les mer …
Waisenhuset i Trondheim, bygning fra 1772.
Foto: Jensens
(2007)

Thomas Angells Stiftelser ble oppretta etter at Thomas Albertsen Angell døde den 19. september 1767. Etter at Thomas Angell hadde brutt med sin niese Karen Angell og hennes mann Peter Fredrik Suhm hadde den rike kjøpmannen ikke lenger noen naturlige arvinger. Den 28. september 1762 skrev han derfor et testamente, der han ga sin arv til flere forskjellge veldedige formål, til fordel for innbyggerne i Trondheim. Stiftelsene eksisterer fortsatt, og ledes per 2017 av direktør Ingrid Stenboe Svendsen.

Da Angell døde, besto formuen av 18 av 180 parter i Røros kobberverk, et stort antall gårdparter – blant annet 143 i Nordland og 70 i Selbu og Tydal – med tilhørende kongetiende, flere kirker i Strinda prestegjeld, aksjer, obligasjoner, utestående fordringer og en kontantbeholdning på 11 845 riksdaler. Totalt var det verdier for 300 000 riksdaler, og mye av dette var også eiendommer som ville gi inntekter i lang tid framover. Det regnes som en av de aller største formuene i landet i 1760-åra.   Les mer …
Styret i Barnelaget Bien ved 50-årsjubileet i 1935. Foran: O. P. Sæther, Berit Engan, Ole Mathisen og Margrethe Kvam. Bak: Solveig Moum og Aase Johnsen
Foto: Ukjent
Barnelaget Bien ble stiftet i Trondheim i det første møte som styret i Trøndernes Totalavholdsforening holdt, den 6. februar 1885. Lagets formål var som for hovedlaget; å skape avsky og forakt for rusdrikk i alle dens former. Til å lede arbeidet i barnelaget har man især benyttet seg av kvinner, men eldre menn med lang erfaring innen avholdsarbeidet har gjerne vært barnelagets ledere.

Antallet medlemmer har variert stort gjennom lagets første 50 år. Vi har ingen oppgave over når og hvor mange som møtte på første medlemsmøte, men i 1891 nådde laget å få 260 medlemmer. I de seinere åra, til midt på 1930-tallet har medlemsmassen variert mellom 50 og 70 medlemmer.

Bien har alltid benyttet seg av samme møtelokaler som det hovedlaget; Trøndernes Avholdslag har brukt. Mens man holdt hus i Bikuben, i Kongens gate 16 var det fast møtedag hver søndag ettermiddag. Seinere vekslet det i forhold til hovedlagets møter, og i årene fra 1925 fram mot 1935 var det møte hver tirsdag.   Les mer …
Ole Olsen Tilseth
Foto: Ukjent
Ole Olsen Tilseth (født 24. september 1860 på tettstedet Støren, som i dag er administrasjonssenter i Midtre Gauldal kommune, død 7. januar 1936 i Trondheim) var en lærer som ble uteksaminert fra Klæbu seminar i 1880. Året etter meldte han seg inn i Strinda avholdslag som var den lokale avdeling av Det Norske Totalavholdsselskap. Tilseth ble etter hvert en ressursperson for totalistene, først og fremst i Sør-Trøndelag, hvor han fikk verv innen alle de mangslungne aktiviteter organisasjonen driftet der, men også blant frender i Totalavholdsselskapets mange tusen lag rundt om i hele landet. Lærer Tilseth bosatte seg på Sundland vestre. Her arbeidet han for skolen og «saken», gjennom lærerlaget, totalavholdslaget og partiet Venstre.   Les mer …
  


 
Kategoriar for Strinda
Strinda
Malvik kommune
Trondheim kommune
 
Andre artiklar
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forside:Strinda&oldid=134253»