Forside:Strinda

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag
TIDLIGERE FYLKE: Nord-TrøndelagSør-Trøndelag
DISTRIKT: (Sunnmøre) • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen
KOMMUNE: TrondheimMalvik
TIDLIGERE KOMMUNE: Klæbu

Om Strinda
Gården Lerchendal (Lerkendal), som opprinnelig lå i Strinda kommune.

Strinda var en kommune i Sør-Trøndelag. Den ble opprettet med Formannskapslovene i 1837 og omringet opprinnelig Trondheim, idet bykommunen bare omfattet selve byhalvøya innenfor elveslyngen. Deler av det opprinnelige herredet ble utskilt i 1891, og det ble seinere gjennomført flere endringer av bygrensene slik at større deler ble innlemmet i byen, noe som førte til uklare grenser gjennom boligområder. Det gjenværende ble innlemmet i Trondheim kommune i 1964.

Før 1837 var Strinda et omliggende geografisk område inndelt i to som utgjorde et gammelt herred. De to områdene ble kalt Opstrinden og Innstrinden. Det var opprinnelig styrt av embetsmenn (Strindens fogderi) og var geistlig underlagt biskopen. (Strindens prestegjeld). Sognekallet bestod foruten hovedsognet Lade av annekssognene Malvik og Bratsberg.

Navnet som egentlig var "Strind" kan bety strimmel, en henvisning til randsonen langs sjøen mellom Byneset og Stjørdalshalsen.

Strinda historielag ble dannet i 1996, og jobber med områdets historie på tvers av kommunegrensen mellom Trondheim og Malvik.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Herlof Harstad er gravlagt på Ris kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)
Herlof Harstad (født 13. januar 1909 i Kristiansund, død 22. desember 1968 i Oslo) var NS-redaktør før andre verdenskrig, seinere en respektert redaktør av Vi menn. Han var sønn av lagersjef Kristian Harstad og Jonetta f. Sjømæling, som begge var fra Øre. Etter eksamen artium på reallinja ved Kristiansunds offentlige skole begynte karrieren i pressen. Han var Kristiansunds-korrespondent for aviser i Oslo (Aftenposten) og Trondheim, og var så «en tid i Oslo som pressemann og ved forlag». Her redigerte han nærmere bestemt Nasjonal Samlings partiavis Nasjonal Samling fra mars 1934 til mars 1936, om enn Vidkun Quisling sto som «politisk redaktør» og liknende titler. I 1935 var Harstad også sjef for lokalavisa Oslo-Arbeideren i en periode. Da NS bytta navn på sitt hovedorgan, kom Harstad så over til Fritt Folk fra starten i 1936 og redigerte den ut året. Ved starten av 1937 gikk NS nærmest i oppløsning.   Les mer …

Olga Eggan, senere Grendstad, sammen med søsknene sine. (1927)
Olga Grendstad (født 1907 i Klæbu, død 1969) var første kvinnelige representant i kommunestyret i Klæbu for Arbeiderpartiet, fra 1952. Hun satt alene som kvinne i nesten tre fulle valgperioder, frem til hennes siste år da hun søkte fritak på grunn av sykdom.Olga sin kampsak var helsestell for de eldre i bygda. Hun bidro til at aldershjemmet ble bygget i sin tid. Olga var også delaktig i at helsekontroll for småbarn ble satt igang.   Les mer …

Fra arrestkortet i 1945.
(1945)

Ragnar Sigvald Skancke (født 9. november 1890 i Ås, død 28. august 1948 i Oslo) var ingeniør og professor ved NTH, og ble under okkupasjonen politiker i Nasjonal Samling. Som kirke- og undervisningsminister i Vidkun Quislings andre regjering sto han sentralt i både kirkekampen og lærerstriden, og under rettsoppgjøret ble han dømt til døden. Han søkte benåding, og fikk støtte fra blant annet noen tidligere studenter, hele 668 prester og noen framtredende personer. Søknaden ble allikevel avslått av Kongen i statsråd. I august 1948 hadde stemninga vendt seg mot dødsstraff, og både Einar Gerhardsen og Jens Christian Hauge hadde blitt motstandere av dødsstraffen. Men for Skancke var det ingen nåde; benådingssøknaden ble avslått mot to stemmer den 27. august 1948.

Han ble dagen etter at benådingssøknaden ble avslått, henretta på Akershus festning som sistemann under rettsoppgjøret etter okkupasjonen.   Les mer …

David Glick, frå J : historien om kristiansundsjødene
David Glick (fødd 4. oktober 1907 i Trondheim, død 22. januar 1943 i Auschwitz) var transportarbeidar på Sunndalsøra frå 1941 av. Ettersom han var jøde vart han deportert til konsentrasjonsleir i 1942, og han vart drepen i dødsleiren Auschwitz. Han var son av Elias Glick (1876–1914) og Jenny Glick f. Wolf (1874–1942). Faren var frå Russland, medan mora var fødd i Tyskland. I folketeljinga 1910 finn vi mora, faren og to eldre sysken i Mellomveien 8 i Trondheim. Faren var handelsmann. Ei eldre syster, Anna Glick gift Matulsky, vart også drepen i Auschwitz. David hadde òg ein eldre bror, Israel Glick som døydde ung i 1919.   Les mer …

Lagets fane
Foto: Svein Tømmerdal
Nidaros Avholdslag ble stiftet under navnet Nidaros Totalafholdsforening den 24. februar 1894. Det var «en del medlemmer av Trondhjems Totalafholdsforening» som var kommet sammen for å vurdere hvorvidt det ville være i avholdssakens interesse å starte en ny totalavholdsforening i Trondheim. Da var dette den andre grupperingen som brøt med den gamle Trondheimsforeningen, idet Trøndernes Totalafholdsforening også var blitt stiftet av en utbrytergruppe – den 18. januar 1885. Drøftelsene omkring sakens kjerne ble ikke langvarig, og en lovkomite bestående av fire mann ble valgt for å utarbeide lovforslag for den nystiftede foreningen, som økte raskt i medlemsoppslutning og styrket dermed initiativtagerne i tanken på at også avholdsarbeidet må gå i takt med tiden. Akkurat det argumentet kan ha vært en medvirkende årsak til at navnet snart ble endret til Nidaros Avholdslag.   Les mer …

Trøndelagens Avis - avishodet fra 19. desember 1906

Trøndelagens Avis ble etablert i 1900 og var et organ for Trondheims fylke av DNT. Avisa kom med sitt første nummer i 1901 og holdt det gående fram til i 1919, da den ble slått sammen med avisa HEIMKJÆR. De første numrene, ja faktisk fram til i 1903, ble den redigert av henholdsvis kretsstyret og fylkesstyret, som i denne sammenhengen i begge tilfelle skal bety det samme som styret i Trondhjem fylke af D.N.T..

Det ble Johan Petter Tønne som fikk eneansvar for redigeringen fra 1903 til cirka midt i 1911, da H. N. Osnes overtok til våren 1914. De to siste som redigerte avisa var O. Ødegaard og Johan Houen som fikk æren av å føre avisa over i ei ny tid – med navnet SVERRE.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Strinda
 
Andre artiklar