Forside:Strinda

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag
TIDLIGERE FYLKE: Nord-TrøndelagSør-Trøndelag
DISTRIKT: (Sunnmøre) • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen
KOMMUNE: TrondheimMalvik
TIDLIGERE KOMMUNE: Klæbu

Om Strinda
Gården Lerchendal (Lerkendal), som opprinnelig lå i Strinda kommune.

Strinda var en herredskommune i Sør-Trøndelag. Den ble opprettet med Formannskapslovene i 1837 og omringet opprinnelig Trondheim, idet bykommunen bare omfattet selve byhalvøya innenfor elveslyngen. Deler av det opprinnelige herredet ble utskilt i 1891, og det ble seinere gjennomført flere endringer av bygrensene slik at større deler ble innlemmet i byen, noe som førte til uklare grenser gjennom boligområder. Det gjenværende ble innlemmet i Trondheim kommune i 1964.

Før 1837 var Strinda et omliggende geografisk område inndelt i to som utgjorde et gammelt prestegjeld og herred. De to områdene ble kalt Opstrinden og Innstrinden. Opstrinden (Utstrinden) dekket områdene sør og vest for Trondheim, mens Innstrinden var området fra Lade og østover til Malvik. Det var opprinnelig styrt av embetsmenn i «Strinda og Selbu fogderi». Hvert år ble det holdt sommer og vinterting med egne tinglag som for Strinda sin hoveddel ble holdt på «Lykkens Prøve» på Lademoen. I Selbu ble det holdt tinglag på gården Eidum. For Tiller og Klæbu på Krokum. For Leinstrand på Skjetlein. For Børsa, Børseskogn og Buvika på gården Elie. For Byneset på gården Røstum. Dette forteller oss noe om det geografiske området som var omfattet av og innlemmet i Strinda.

Hovedsognet var Lade med annekssognene Malvik, Bratsberg og Byåsen. Hovedkirken var Lade kirke. Berg prestegård ved Jonsvannsveien var hovedprestegården. Geistlig var området underlagt Trondhjems Stift og Strindens Prosti.

Navnet som egentlig var "Strind(e)" henviser trolig til et slakt skrånende landskap mot sjøkanten.

Strinda historielag ble dannet i 1996, og jobber med områdets historie.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Kalvskinnet skole sett fra Sverres gate
Foto: Jan Magne Borlaug Rinde/kilde:Foto i eget eie
Kalvskinnet skole, Bispegata 9c, var en folkeskole/barneskole på Kalvskinnet i Trondheim. Skolen hadde i 1996 150 elever fordelt på 0. - 6. klasse. Skolebygningene ble oppført 1885-87 i nyrenessansestil, arkitekt Ole F. Ebbell.   Les mer …

GunnerusbiblioteketKalvskinnet i Trondheim er Norges eldste vitenskapelige bibliotek, stiftet blant annet av biskop Johan Ernst Gunnerus. Man ønsket å samle inn materiale og litteratur til å opprette et museum, og for å støtte forskning og opplysning om nordenfjeldske forhold. Biblioteket eier uvurderlige primærkilder etter Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Biblioteket og dets kilder er dermed av stor betydning for lokalhistorisk viten. Biblioteket tilhørte DKNVS, som feiret 250-års-jubilem i 2010. Det var tre markante skikkelser i Trondhjems by som stiftet Selskabet i 1760: Biskop Johan Ernst Gunnerus, historiker og etatsråd Peter Frederik Suhm (1728-1798) og rektor Gerhard Schøning (1722-1780). Selskabet fikk sin første bibliotekar i 1768, og dette regnes som bibliotekets stiftelsesår. Selskabets målsetning var å samle inn materiale til et naturvitenskapelig museum. Litteratursamlingen skulle støtte opplysning og forskning om nordenfjelske forhold.   Les mer …

Broder Lysholm Knudtzon (1788-1864)
Foto: NTNU UB, Åge Hojem

Broder Lysholm Knudtzon (født 5. oktober 1788 i Trondheim, død 20. mars 1864 samme sted) var kjøpmann, politiker og mesén. Foreldrene hans var kjøpmann, borgermester og etatsråd Hans Carl Knudtzon (17511823) og Karen Müller (17521818), og bror av blant andre Jørgen von Cappelen Knudtzon (1784–1854).

De var blant Trondheims rikeste familier. Farfaren til Broder var borger Nicolay Knudtzon i Flensburg, og flere håpefulle i familien reiste herfra til Trondheim for å søke lykken. Hans Carl kom til Trondheim bare 16 år gammel. Han ble i voksen alder en rik medinnehaver av et av Trondheims største handelshus, det lysholmske handelshus fra 1777. Han var kjent for sine store, overdådige selskaper. Broder var ansvarlig medeier av firmaet etter farens død i 1823. Han var ikke aktiv i forretningsdriften, men tok seg av firmaets omfattende utenlandskorrespondanse.   Les mer …

I. Thv. Thronæs
Foto: Anton Røske. Fra Nidaros Avholdslag 50 år: 1894 24/2 1944.
Ivar Thorvald Thronæs (født 8. juli 1871 i Trondheim, død samme sted 3. oktober 1936) var en sersjant som ble bokholder, og endte opp som bestyrer ved folkeregisteret i Trondheim. Hans store interesser ble litteratur og historie, som han til stor glede for sine avholdskamerater i Det Norske Totalavholdsselskaps lokalavdeling; Nidaros Avholdslag og i andre fora lot dem få del i gjennom sine foredrag og historier. Han ble og en skattet organisasjonsmann innen avholdsrørslas mange andre organer i Trondheim, samt i Bestillingsmennenes forening.   Les mer …

<onlyinclude>
Matthias Conrad Peterson portrett.
Foto: Faksimile fra Trondhjemske samlinger. 1955 Vol. 3 Nr. 1-2
Matthias Conrad Peterson (født 21. september 1761 i Slesvig, død 14. februar 1833 i Trondheim) er kjent som den første som feiret 17. mai offentlig, noe han gjorde i Trondheim i 1815. Han var også journalist i og fra 1795 redaktør for Throndhjemske Tidende, senere Adresseavisen, og regnes som en foregangsmann innen norsk journalistikk. I tillegg til dette var han blant annet handelsmann og direksjonsmedlem i Norges Bank.

Slekt og familie

Han var sønn av skomaker Jørgen Peterson. Moras navn er ikke kjent.

Den 3. november 1790 ble han gift med Sara Johanna Dons (1765–1851). Hun var datter av major Lorentz Dons og Cornelia Susanne Klingenberg. Både Dons og Klingenberg var framtredende Trondheimsslekter.

Liv og karriere

Som skomakersønn vokste han opp i små kår. Det var ikke uvanlig for unge menn fra hertugdømmene å flytte til Norge. Trondheim trakk spesielt mange, ettersom ryktet hadde spredd seg om at flere hadde slått seg opp der. Peterson begynte som betjent hos kjøpmann Falck, som var innflytter fra Jämtland. Han fikk seg så jobb hos Alexander H. Friedlib i handelshuset Alexander H. Friedlieb & Comp.. Peterson fortsatte der under Friedliebs stesønner Johan Møllmann Lysholm og Nicolay Lysholm. Han begynte å stige i gradene, og ble bokholder og sekretær.

Peterson fant seg godt til rette i Norge, og ble en av de som fremma norsk selvhevdelse på slutten av 1700-tallet og i tida fram mot 1814. Fra 1790 begynte han å skrive i Throndhjemske Tidende, og markerte seg som en tydelig stemme der. Blant annet argumenterte han allerede i 1791 for at kjøpmennene i byen burde opprette en forening, noe han rett nok ikke fikk gjennomslag for. I 1795 ble han redaktør for avisa, og han satt i den jobben fram til 1799. Han redigerte også flere mindre aviser og tidsskrifter, og skrev også mye i dem. En av de mer kjente er Qvartbladet, som han grunnla i 1798. Da det i 1799 kom strengere sensurregler, gjennom forordningen med det noe misvisende navnet Trykkefrihedsforordningen, måtte han gi opp dette bladet. Han gikk også av som redaktør i Throndhjemske Tidende. Peterson sørga for at alle fikk vite hvorfor; før han gikk av trykte han hele forordningen og forklarte at dette var grunnen til at han gikk av. I 1815 ble han medarbeider i Den lille Trondhjemske Tilskuer, som ble et slags personlig talerør for ham.

I 1801 ble Peterson kaptein for et artillerikompani i borgergarden, som han selv hadde foreslått oppretta.

I 1812 kjøpte han Eli Plass gård på Lademoen.

Etter 1814 ble Peterson enda tydeligere i sitt politiske engasjement. En av de store sakene kom i 1815, da han gikk inn for å oppheve Eidsvollsgarantien. Denne ordninga regulerte verdien av pengesedlene som var utstedt for å dekke Norges del av den dansk-norske statsgjelda. Her var han enig med opposisjonen på Stortinget, og Den lille Trondhjemske Tilskuer ble et viktig organ i kampen mot garantien. I 1816 ble garantien oppheva av Stortinget. Samme år ble Peterson innvalgt i direksjonen for Norges Bank, og han ble sittende der til sin død.

I 1818 ble han handelsborger i Trondheim, og gikk i kompaniskap med Hans Geelmuyden. Gjennom handelsvirksomheten satte han i gang den første kimen til børsvirksomhet i Trondheim.

Peterson var en stor tilhenger av Grunnlovens § 100 om trykkefrihet. I 1818 kom det en kongelig proposisjon som skulle forby fornærmelser mellom Norge og Sverige. Peterson gikk til angrep på denne innskrenkninga av trykkefriheten. Han fortsatte å skrive åpent og frimodig, og i 1821 ble det tatt ut tiltale mot ham fordi han i myndighetenes øyne hadde gått for langt i sin omtale av Karl III Johan. Etter at Peterson var frikjent i alle lavere instanser endte saken i Høyesterett i 1823 – og han ble frikjent der også. Begrunnelsen var at han hadde talt med frimodighet og varme, uten noe forsett om å fornærme noen.

Allerede tidlig i 1820-åra skal han ha begynt med feiring av grunnlovsdagen i byens herreklubber. I 1823 nevnte man tanken om å gjøre 17. mai til en nasjonal høytidsdag i Trondheimsavisene, og året etter agiterte Peterson for dette i Throndhjemske Tidende. I 1826 tok han så initiativet til det første borgertoget, og sørget for kanonsalutt og samling på Ilevolden. I 1997 ble det reist en bauta i Ilaparken til minne om feiringen, og han har utallige ganger blitt nevnt i 17. mai-taler i Trondheim.

I 1832 ble Peterson foreslått som stortingsrepresentant, men han takka nei til dette. Grunnen han oppga var dels han prinsipielle mening om at bare de som var født med norsk språk burde kunne sitte på Stortinget, og dels det mer personlige at han mente han var for gammel.

Litteratur


Augusta Aasen som brud 11. februar 1899. Foto eies av Junn Paasche Aasen
Augusta Aasen (født 19. mai 1878 i Osen i Søndre Throndhjems amt, død 2. august 1920 i Moskva) var en aktivist og sosialistisk agitator. Hennes foreldre var Fredrik Christian Paasche og Pauline Sivertsdatter Vaagen, og hun var gift med boktrykker Edolf Aasen (1877–1969), Steinkjer. Augusta Aasen var mor til forfatteren Arne Paasche Aasen (1901–1978). Hun var med å stifte arbeiderkvinneforeningen i Trondheim, og hun ble Arbeiderpartiets første kvinnelige representant i Trondheim bystyre. Fra 1912 begynte hun å opptre som politisk agitator for Arbeiderpartiet, og på Påskelandsmøtet i 1918 kom hun med i det sentrale partiarbeidet. Hun fikk en brå død 2. august 1920 i Moskva der hun var en av partiets delegater til 3. internasjonales 2. kongress.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Strinda
 
Andre artiklar