Forside:Strinda

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Møre og Romsdal • Trøndelag
(Sunnmøre) • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen
TrondheimMalvik

Om Strinda
Gården Lerchendal (Lerkendal), som opprinnelig lå i Strinda kommune.

Strinda var en kommune i Sør-Trøndelag. Deler av den opprinnelige kommunen ble utskilt som Malvik kommune i 1891, mens det gjenværende ble innlemmet i Trondheim kommune i 1964. Navnet betyr «strimmel», en henvisning til beliggenheten langs sjøen i strandsonen mellom Byneset og Stjørdalshalsen.

Kommunen omringet opprinnelig Trondheim, idet bykommunen bare omfattet selve byhalvøya. Det ble gjennomført flere endringer av bygrensene slik at større deler ble innlemmet i byen, noe som førte til uklare grenser gjennom boligområder.

Strinda historielag ble dannet i 1996, og jobber med områdets historie på tvers av kommunegrensen mellom Trondheim og Malvik.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Skansevakten 1. mai 1901.
Foto: NTNU UB Billedsamlingen
Kalvskinnet er et strøk med gammel institusjonsarkitektur, og ligger innenfor elveslyngen i Trondheim. Den gunstige beliggenheten bak skanseverket langs hovedinnfartsåren til byen mellom Skansen og Midtbyen er årsaken til at bydelen fra tidlig historie er bebygget med viktige institusjoner for byen. Kalvskinnets grenser har endret seg gjennom tidene, men i dag regnes de å være mellom Prinsens gate i øst og ved den tidligere porten ved Skansen i vest. Videre langs Kongens gate i nord og frem til Nidelva i sør. En vet ikke sikkert hva navnet Kalvskinnet kommer av, men det tidligste kjente tilfellet der navnet er brukt finnes i Christopher Galles lensregnskap fra 1548-49. Videre i i et kongebrev fra juni 1556 der lensherren får Kalvskind til sitt underhold. Navnet er mye eldre enn dette. Opprinnelsen til navnet er trolig at en i eldre tid skyldsatte landskyld eller skatt.   Les mer …

Foto av Philip Hansteen.
Foto: Ukjent/Kobro 1908.

Philip Hansteen (født 18. oktober 1866 på Hå prestegård i nåværende Hå kommuneJæren, død 1. januar 1941 i Bærum kommune) var lege. I første del av karrieren var han distriktslege ulike steder i Nord-Norge, deretter var han i en årrekke tilknyttet ulike psykiatriske sykehus, blant annet var han overlege ved Presteseter sykehus i Vestre Toten, senere overlege ved Østmarka sykehus i Trondheim.

Philip Hansteen var født i Hå på Jæren, men ved folketellingen for 1875 er han registrert i Mandal, der faren var prost og sogneprest på det tidspunktet.

Hansteen tok examen artium ved Bergen katedralskole i 1885, anneneksamen i 1886 og medisinsk embetseksamen i Kristiania i 1892.

Rett etter endt studium arbeidet han for distriktslegen i Trondenes (i nåværende Harstad kommune) Fra juli 1893 ble han midlertidig konstituert som distriktslege i Berg distriktSenja, med bopel i Torsken. I mai 1896 ble han kongelig konstituert i det samme embetet.   Les mer …

1657 Skaun komm.png
Skaun er ein kommune i Trøndelag fylke. Han vart utskild frå Børsa kommune i 1890, og hadde først namnet Børseskognen kommune. Kommunen grensar mot kommunane Orkland i vest og Melhus i sør og aust. I nord har Skaun felles grense med Trondheim kommune i Gaulosen, ei sidearm av Trondheimsfjorden der elva Gaula har utløpet sitt. Skaun kommune fekk nye grenser i 1965 da dei tidlegare kommunane Børsa, Buvika og Skaun vart slått saman. Dei største tettstadene i kommunen er Buvika, administrasjonssenteret Børsa, Venn, Viggja og Eggkleiva.Mange av innbyggjarane i Skaun pendlar til arbeidsplassar i nabokommunane, med unntak av dei som arbeider innan landbruket og offentleg sektor. Den største bedrifta er mølna i Buvika (Norgesmøllene). Sjølv om kommunen har ca 6 000 innbyggjarar, finst det stort sett berre daglegvarebutikkar og eit par blomsterforretningar der. Dette kan komma av stor handelslekkasje til nabokommunane. På grunn av dei mange pendlarane blir Skaun ofte omtala som ein bukommune eller sovekommune, men kommunen arbeider aktivt for å trekkje til seg meir næringsliv.   Les mer …

Tor Esaissen med sjølvportrett i tre og piggtråd i Galleri Krysset i Sørvågen.
Foto: Olve Utne
Tor Esaissen (f. 30. november 1936 i Trondheim) er ein bildekunstnar som i mange år har budd og arbeidd i Lofoten — sidan 1994 i sitt eige atelier og galleri, Galleri Krysset i Sørvågen i Moskenes kommune. Tor Esaissen begynte studia ved Kunstskolen i Trondheim i 1951 og fortsette ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo, Statens Kunstakademi, Det Kgl. Danske Kunstakademi i København, og endelig ved Académie des Beaux-Arts i Paris i studieåret 1959/60. Frå 1960 til 1971 arbeidde Tor Esaissen i heimbyen Trondheim; først ved Katedralskolen, og seinare ved Charlottenlund realskole/ungdomsskole og Dronning Mauds Minne. I eit tiår frå midten av 1970-åra budde han i Oslo, og i 1986 flytta han til Svolvær, og vidare til Sørvågen i 1992.   Les mer …

Johannes Sejersted. Kunstnar ukjend.
Johannes Klingenberg Sejersted (fødd i Flå i Melhus den 7. april 1761, død i Trondheim den 17. september 1823) var offiser og oppnådde generalløytnants grad. I nær 30 år av sin militære karriere var han i teneste i Danmark. Sejersted fekk ei sentral militær rolle i storhendingane i 1814. Han var fyrste sjefen for den norske generalstaben frå 22. mai 1814 og stabssjef hjå Christian Frederik under krigen i 1814. Sejersted var også med ved viktige politiske hendingar i opptakten til lausrivinga frå Danmark. General Sejersted er den mest kjende representanten for det som kan kallast offisersdynastiet Sejersted. Det starta med bondeguten Hans Knutsen Sejersted (ca. 1666-1750) som vart premierløytnant. Han var frå garden Serstad (Seierstad) i VestbygdaØstre Toten, son av Knut Eynersen Seierstad. General Sejersted var oldebarn (sonesons son) av Hans Knutsen.   Les mer …

Redaktør O. L. Elnan. Skannet fra boka om Stod i fortid og nutid. (Gunnar E. Kristiansen)
Odin Leopold Elnan (født i Beitstad 23. desember 1887, død på Oppdal 28. februar 1957) var lærer, ungdomslagsmann, målmann, redaktør, fredsaktivist, avholdsmann, arbeiderdemokrat og kooperatør. Gjennom sitt politiske samfunnsengasjement kom han til å ha verv både gjennom Beitstad herredsstyre og bystyrene i Steinkjer, Levanger og Trondheim. Det første barnet (Hallgerd), var ikke født før Odin starta sin langsiktige agitasjonskampanje for arbeiderdemokratene. Våren 1912 var det en slik forening i nær alle 14 skolekretsene som da var i Beitstad. Da så høsten kom, var det duket for herredsstyrevalg, og Elnans arbeiderdemokratiske agitasjon ga som resultat at Det radikale Folkeparti fikk 6 av 16 plasser i herredsstyret. Våren 1913 ble det dannet en lignende forening i Egge og utpå sommeren samme år, en i Kvam og en i Stod. Odin ble en av formennene i herredstyret.   Les mer …
 


 
Eksterne ressursar
Forside:Strinda/Eksterne ressursar
 
Kategoriar for Strinda
 
Andre artiklar