Forside:Strinda

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag
TIDLIGERE FYLKE: Nord-TrøndelagSør-Trøndelag
DISTRIKT: (Sunnmøre) • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen
KOMMUNE: TrondheimMalvik
TIDLIGERE KOMMUNE: Klæbu

Om Strinda
Gården Lerchendal (Lerkendal), som opprinnelig lå i Strinda kommune.

Strinda var en herredskommune i Sør-Trøndelag. Den ble opprettet med Formannskapslovene i 1837 og omringet opprinnelig Trondheim, idet bykommunen bare omfattet selve byhalvøya innenfor elveslyngen. Deler av det opprinnelige herredet ble utskilt i 1891, og det ble seinere gjennomført flere endringer av bygrensene slik at større deler ble innlemmet i byen, noe som førte til uklare grenser gjennom boligområder. Det gjenværende ble innlemmet i Trondheim kommune i 1964.

Før 1837 var Strinda et omliggende geografisk område inndelt i to som utgjorde et gammelt prestegjeld og herred. De to områdene ble kalt Opstrinden og Innstrinden. Opstrinden (Utstrinden) dekket områdene sør og vest for Trondheim, mens Innstrinden var området fra Lade og østover til Malvik. Det var opprinnelig styrt av embetsmenn i «Strinda og Selbu fogderi». Hvert år ble det holdt sommer og vinterting med egne tinglag som for Strinda sin hoveddel ble holdt på «Lykkens Prøve» på Lademoen. I Selbu ble det holdt tinglag på gården Eidum. For Tiller og Klæbu på Krokum. For Leinstrand på Skjetlein. For Børsa, Børseskogn og Buvika på gården Elie. For Byneset på gården Røstum. Dette forteller oss noe om det geografiske området som var omfattet av og innlemmet i Strinda.

Hovedsognet var Lade med annekssognene Malvik, Bratsberg og Byåsen. Hovedkirken var Lade kirke. Berg prestegård ved Jonsvannsveien var hovedprestegården. Geistlig var området underlagt Trondhjems Stift og Strindens Prosti.

Navnet som egentlig var "Strind(e)" henviser trolig til et slakt skrånende landskap mot sjøkanten.

Strinda historielag ble dannet i 1996, og jobber med områdets historie.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Samfundet.
Foto: Alex Brasetvik
Studentersamfundet i Trondhjem ble grunnlagt 1. oktober 1910 og var i utgangspunktet beregnet på studenter fra Norges Tekniske Høgskole (NTH), derav det opprinnelige navnet Norges Tekniske Høiskoles Studentersamfund. Nåværende navneform er fra 1911. Fra 1959 ble medlemskap i foreningen mulig også for studenter fra andre læresteder. Samfundet eies av sine rundt 13 680 medlemmer (2019), hvor øverste organ er Samfundsmøtet. Møtet velger Samfundets leder, som igjen velger eget styre. Medlemmer til Finanskomiteen og Rådet velges også her. Huset driftes av studenter, hovedsakelig på frivillig basis. Dagens røde runde bygning ble oppført på grunnlag av arkitektene Carl og Eystein Michalsens tegninger i perioden 1927-1929, grunnsteinen ble lagt ned av kronprins Olav. Bygningen åpnet på samfunnets 19. årsdag, 1. oktober 1929, formann (nå: leder) ved åpningen var arkitektstudenten Frode Rinnan. Bygningen ble tildelt Houens fonds diplom for god arkitektur i 1931, og er en markant figur i Trondheims bybilde.   Les mer …

Komponist Ole Olsen i uniform, 1909.

Ole Olsen (født 7. april 1850 i Hammerfest, død 11. april 1927) vokste opp i Hammerfest. Han var sønn av snekker og kjøpmann Iver Olsen (1813–79), som også var organist i byen, og Olava Magdalene Brun (1830–1851). Han gikk på skole i Tromsø før han 15 år gammel kom til Trondheim. Her gikk han først i urmakerlære, men han skulle bli en av sin tids store komponister med utdannelse fra Leipzig, og karrière som militærmusiker. I 1870 dro han til Leipzig for å studere musikk, hvor han var i fire år før han bosatte seg hovedstadsområdet. I 1879 giftet han seg med Marie født Hals (1855 – 1941), datter av pianofabrikant Karl Hals (1822–98), og flyttet så igjen til Tyskland i en fireårsperiode.

Ved hjemkomsten i 1883 ble han militærmusiker, og i 1899 ble han Norges første armémusikkinspektør med faglig ansvar for de militære musikkorpsene. I denne perioden samlet han gamle norske melodier som han brukte til militærmarsjer. Han løftet også fram Gammel Jegermarsj ved at han skrev nytt arrangement for den, og den inngikk fra 1888 i det seremonielle liv på Slottet.

Blant hans verker kan nevnes «Solefaldssang» fra eventyrkomedien Svein Uræd med tekst av Nordahl Rolfsen, samt bestillingsverk til Holbergfesten 1884, Hammerfest byjubileum 1889 (kantater) og Trondheims 900-årsjubileum 1897 (oratorium).   Les mer …

Dundas fotografert i forbindelse med rettssaken.
Foto: Per Renbjør/Levanger fotomuseum
(1945)
Gunlaug Julie Dundas (født 30. oktober 1923 i Dverberg i Andøy kommune, død 1. juli 1978 i Canada) ble etter andre verdenskrig dømt for sitt arbeid til fordel for okkupasjonsmakten og sine relasjoner inn i landssvikermiljøene under krigen.

Etter det tyske angrepet var det ikke vanskelig for henne å få arbeid for okkupasjonsmakten, først i Trøndelag som kontordame og tolk tilknyttet den tyske byggetjenesten. Her sluttet hun våren 1942 etter litt for mye uønsket oppmerksomhet fra sin tyske sjef.

Hun tok da en to-måneders stenografi- og maskinskrivningsutdannelse og ble deretter ansatt hos Luftwaffe. Først var hun noen uker ved flyplassen på Lade, deretter ved den nyopprettede sjøflyhavnen i Sørreisa.

I Statspolitiet skulle den 20 år gamle jenta bli en av de fire av rundt 350 ansatte i Statspolitiet som ikke var medlem av Nasjonal Samling. Hun hevdet selv etter krigen at hun var helt apolitisk, og at hun ved ansettelsen trodde at Statspolitiet var en mer forvaltningsmessig politienhet, ikke et operativt politisk politi. Like fullt hadde hun blitt advart mot å begynne der av moren og en onkel.   Les mer …

Philip Hansteen.
Foto: Ukjent/Kobro 1908.

Philip Hansteen (født 18. oktober 1866 på Hå prestegård i nåværende Hå kommuneJæren, død 1. januar 1941 i Bærum kommune) var lege. I første del av karrieren var han distriktslege ulike steder i Nord-Norge, deretter var han i en årrekke tilknyttet ulike psykiatriske sykehus, blant annet var han overlege ved Presteseter sykehus i Vestre Toten, senere overlege ved Østmarka sykehus i Trondheim.

Philip Hansteen var født i Hå på Jæren, men ved folketellingen for 1875 er han registrert i Mandal, der faren var prost og sogneprest på det tidspunktet.

Hansteen tok examen artium ved Bergen katedralskole i 1885, anneneksamen i 1886 og medisinsk embetseksamen i Kristiania i 1892.

Rett etter endt studium arbeidet han for distriktslegen i Trondenes (i nåværende Harstad kommune) Fra juli 1893 ble han midlertidig konstituert som distriktslege i Berg distriktSenja, med bopel i Torsken. I mai 1896 ble han kongelig konstituert i det samme embetet.   Les mer …

Trøndelagens Avis - avishodet fra 19. desember 1906

Trøndelagens Avis ble etablert i 1900 og var et organ for Trondheims fylke av DNT. Avisa kom med sitt første nummer i 1901 og holdt det gående fram til i 1919, da den ble slått sammen med avisa HEIMKJÆR. De første numrene, ja faktisk fram til i 1903, ble den redigert av henholdsvis kretsstyret og fylkesstyret, som i denne sammenhengen i begge tilfelle skal bety det samme som styret i Trondhjem fylke af D.N.T..

Det ble Johan Petter Tønne som fikk eneansvar for redigeringen fra 1903 til cirka midt i 1911, da H. N. Osnes overtok til våren 1914. De to siste som redigerte avisa var O. Ødegaard og Johan Houen som fikk æren av å føre avisa over i ei ny tid – med navnet SVERRE.   Les mer …

Strandgata 19, Harstad - «Apotekergården» - ble bygd i 1894 av apoteker Harald Dahl
Foto: Gunnar Reppen 2009.

Harald Dahl, født 7. februar 1856 i Trondheim, tok farmasieksamen i 1877, ble apoteker i Harstad 1892-1905, ugift, død i Harstad 11. januar 1905, gravlagt på Domkirkegården i Trondheim. Han tok eksamen i farmasi i 1877 og kom til Harstad i 1891. Her var han apoteker, overformynder og styremedlem i Harstad Sparebank. I 1894 bygde han den kjente Apotekergården i Strandgata 19, Harstad.I Harstad Tidende 12. januar 1905 framgår det at han døde av tyfoidfeber, og hadde vært syk i en måned. Dahl ble framhevet som en nobel, rettsindig mann med mange venner - fjernt og nært, som også var en samfunns-bevisst og tjenende mann.

Thor C. Conradi skrev i en artikkel i Harstad Tidende i 1980 at Dahl var en «verdensmann» - meget bereist, særlig besøkte han ofte Italia. Han holdt «stort hus», hadde mange besøk, bl.a. av malerinnen Erika Bodom som dekorerte taket i storstuen med blomstermotiver.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Strinda
 
Andre artiklar