Forside:Gauldalen

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Møre og Romsdal • TRØNDELAG Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen Røros • Holtålen • Midtre Gauldal • Melhus Om Gauldalen Gauldalen er et dalføre i Trøndelag. Gjennom dalen renner elva Gaula fra Gaulhåen og ned til Trondheimsfjorden ved Gaulosen. Den er et av de lengste dalførene i Norge, og strekker seg gjennom kommunene Holtålen, Midtre Gauldal, Melhus og Røros. Gaul som navnet er utledet av betyr bukt eller arm av fjorden. Tidligere utgjorde de fire kommunene Guldalens fogderi, og de utgjør fortsatt sammen med Rennebu og Oppdal Gauldal prosti i Den norske kirke. Næringslivsmessig er distriktet delt, da Holtålen og Røros tilhører Fjellregionen mens Melhus og Midtre Gauldal er i Trondheimsregionens regionråd. I 1345 ble dalen ramma av Gauldalskredet, et ras som utløste en flodbølge som strømma gjennom en strekning på fjorten kilometer og ødela det meste i sin vei. Over femti gårder og sju kirker skal ha blitt ødelagt, og rundt 500 mennesker skal ha omkommet. Omkring halvparten av de omkomne skal ha vært veifarende, antagelig pilegrimer.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Jens Aakerli Foto: Norske skolefolk, 1952 Jens Aakerli (fødd 20. januar 1891 i Soknedal, død 31. januar 1980) var lærar. Han var son av bonde Erik Aakerli og Kjersti f. Fossum, Soknedal i noverande Midtre Gauldal kommune. Jens Aakerli tok eksamen ved Levanger lærarskule i 1912 og videreutdanna seg ved Noregs lærarhøgskule i 1923-24. Aakerli var tilsett ved Åsenhus-Hage skule i Soknedal.   Les mer … Rokk laga av John Pedersen Gylland. Foto: Alice Coppa (2015) John Pedersen Gylland (fødd 1878 i Horg, død 1947 same staden) var rokkmakar og tømrar i grenda Gylland i Horg, no i Melhus kommune. Han var son av gardbrukar og rokkmakar Peder Roaldsen Grinde (1854–1906) og Kjersti Johnsdatter Gyllsveet. John Pedersen var andre son – og andre born – i ein syskenflokk på ti der alle levde opp. Han vaks opp på bruket Løkken, der farfaren hadde vore husmann og som faren hadd fått skøyte på i 1899.   Les mer … Røros kirke sett fra området ved Hyttklokka. Foto: Chris Nyborg (2014) Røros kirke står i sentrum av Røros og er sognekirke for Røros sogn. Kirken ble reist i årene 1780 til 1784, og erstatta da Røros gamle kirke fra 1650. Med 1600 sitteplasser er den en av landets største kirker. Den kalles ofte Bergstadens Ziir, det vil si bergstadens pryd, og med sitt særegne eksteriør har den blitt et lett gjenkjennelig symbol for Røros. Med Røros Kobberverks store overskudd var det ikke noe problem å få reist en større kirke. Kobberverkets logo, kobbersymbolet og korslagte hammere, står over urskivene på tårnet. Denne logoen har senere også blitt Røros' kommunevåpen. Prisen for kirken var 23 000 riksdaler, en betydelig sum som tilsvarte omkring 450 årslønner for en gruvearbeider. Allikevel utgjorde det bare mellom en tredjedel og en fjerdedel av Kobberverkets årlige overskudd, så det gjorde ikke noe svært dramatisk innhogg i kassen.   Les mer … Johannes Sejersted. Kunstnar ukjend. Johannes Klingenberg Sejersted (fødd i Flå i Melhus den 7. april 1761, død i Trondheim den 17. september 1823) var offiser og oppnådde generalløytnants grad. I nær 30 år av sin militære karriere var han i teneste i Danmark. Sejersted fekk ei sentral militær rolle i storhendingane i 1814. Han var fyrste sjefen for den norske generalstaben frå 22. mai 1814 og stabssjef hjå Christian Frederik under krigen i 1814. Sejersted var også med ved viktige politiske hendingar i opptakten til lausrivinga frå Danmark. General Sejersted er den mest kjende representanten for det som kan kallast offisersdynastiet Sejersted. Det starta med bondeguten Hans Knutsen Sejersted (ca. 1666-1750) som vart premierløytnant. Han var frå garden Serstad (Seierstad) i Vestbygda på Østre Toten, son av Knut Eynersen Seierstad. General Sejersted var oldebarn (sonesons son) av Hans Knutsen.   Les mer … Joachim Irgens' våpenskjold. Joachim Irgens (eller Jochum) var fødd 19. mai 1611 i Itzehoe i Holstein og døydde i 1675. Far hans var Heinrich Jürgens. Joachim var altså kjøpmannssonen som i 1634 vart kammertenar for den danske kongen. I 1642 fekk han og to andre, kongeleg myntmeister Peter Grüner og renteskrivar Peder Nielsen privilegiebrev på eit nytt kopparverk i Gudbrandsdalen, Selsverket. I 1646 fekk Irgens privilegiebrev på Røros Kobberverk.Irgens var mellom dei som gav store lån til kongen (statsmakta) utover 1640- og 50-åra, og gjennom krongodssala vart han i 1661 eigar av m.a. Vestervig kloster med jordegods og i 1664 Gjørslev med alt krongods i Ringsted og Stevn herader på Sjælland. I 1666 fekk han skøyte på alt krongods i Helgeland, Salten, Lofoten, Vesterålen, Senja og Troms - meir enn halvparten av all jord i desse futedømma, 143 gardar og gardpartar.   Les mer … Smelthytta på Røros. Foto: Chris Nyborg (2014) Rørosmuseet er et museum i Røros med ansvar for å bevare og utvikle de kulturhistoriske verdiene i området. Spesielt viktig er byen Røros som er et verdensarvsted, den sørsamiske kulturhistorien, bergverkshistorien og bygningsvern. Samlingen har blitt bygget opp siden 1930, da Røros Museumsforening ble stiftet. Sommeren det året ble det holdt en stor utstilling i Aasen-gården. Først 25 år senere fikk samlingen permanente lokaler i steinhuset ved Doktortjønna. Den ble så i 1988 flyttet til et nytt museumsbygg i Smelthytta. I tillegg til gjenstandssamlingene eier museet et trettitalls bygninger, samt at det forvalter 57 bygninger og omkring 50 tekniske anlegg som er i statens eie. Museets besøkssteder er Smelthytta, Olavsgruva, Doktortjønna og Sleggveien.   Les mer …		Kategorier for Gauldalen Gauldalen Holtålen kommune Melhus kommune Midtre Gauldal kommune Røros kommune   Andre artikler Røros Gauldal prosti Holtålen folkebibliotek Melhus kirke Paul Andreas Fjermstad Ivar Aasen (1899–1982) Horg kommune Even Renaas Bydelsmødre Budal kommune Garli stasjon Henrik Heltberg Gjert Olsen (1812–1888) Inger Kvanum Erik Anton Dalset Kristofer Hansteen Kjerkgata Røros kirke Andreas Piro Ludvig Saxe (1882–1950) Brekken kommune Glåmos kommune Borgny Valvatne Kirsten Flattum Falkberget (Røros gnr. 7/1) Femunden Julie Axman (1877–1959) Peder Pedersen Aune Henrik Thaulow Jochum Lorentzen Angell (1674–1726)