Forside:Gauldalen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Møre og Romsdal • TRØNDELAG
Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen
RørosHoltålenMidtre GauldalMelhus

Om Gauldalen
Gauldalen er et dalføre i Trøndelag. Dalen har navn etter elva Gaula, som renner fra Gaulhåen og ned til Trondheimsfjorden ved Gaulosen. Den er et av de lengste dalførene i Norge, og strekker seg gjennom kommunene Holtålen, Midtre Gauldal, Melhus og Røros.

Tidligere utgjorde de fire kommunene Guldalens fogderi, og de utgjør fortsatt sammen med Rennebu og Oppdal Gauldal prosti i Den norske kirke. Næringslivsmessig er distriktet delt, da Holtålen og Røros tilhører Fjellregionen mens Melhus og Midtre Gauldal er i Trondheimsregionens regionråd.

I 1345 ble dalen ramma av Gauldalskredet, et ras som utløste en flodbølge som strømma gjennom en strekning på fjorten kilometer og ødela det meste i sin vei. Over femti gårder og sju kirker skal ha blitt ødelagt, og rundt 500 mennesker skal ha omkommet. Omkring halvparten av de omkomne skal ha vært veifarende, antagelig pilegrimer.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Drøye viadukt. Maleri av Kristin Skjevik.

Drøye viaduktRørosbanen sto ferdig i 1877, og var da Nord-Europas høyeste trebru. Den ble bygd for å kunne forsere den bratte Drøydalen og elva Drøya i Haltdalen under byggingen av Størenbanen. Da den nye linja ble koblet inn på den gamle i 1925, ble Drøye viadukt revet, så bare fundamentene og deler av brukarene står igjen.

Drøye viadukt var 130 meter lang, 40 meter høy og gikk i en sving i nordenden. Brua besto av 8 bruspenn, der det lengste målte over 30 meter og raget ca. 43 meter over dalbunnen. Spennene var utført som fagverks-konstruksjoner, med trykkdeler i tre og strekkdeler i metall og de var understøttet av 7 pæleåk som ble oppført på fundamenter av store steinblokker. En massiv og solid byggemåte. Det største fundamentet var 4 meter bredt, 4 meter høyt og 11 meter langt. Et imponerende arbeide med datidens redskaper.     Les mer …

Marie Finnskog deltok under Samemøtet i 1917, hvor hun blant annet sa at «retten til å eie landet og beitestrækningerne tilhørte lapperne som var landets første folk.»Hun har på seg en sørsamisk gåptoe, med tjurrie-tjohpe – den karakteristiske kamformede lua som bare brukes i det rørossamiske området.
Marie Finnskog (født 3. mai 1851 i Røros; død på Glemmen pleiehjem i Fredrikstad 7. juni 1927) var en sørsamisk emissær, sangevangelist og folketaler som fra ca 1890 til 1920-årene holdt møter over store deler av Norge. Hun deltok på samemøtet i 1917 og samemøtet i 1921. Hun brukte også navneformene Marie Finskog og Maria Finnskog, og som ugift Maria Kjelsberg og Marie Stengel. Hennes foredrag var dels kristelige, dels om avholdssaken, dels om samisk kultur, og dels mer politisk om «lappernes fortrykte stilling». Hun kan ha vært en av de første samer som talte offentlig om dette. I en redegjørelse for sin virksomhet i 1916 sa hun at hun hadde vært forkynner i 25 år, og talt samenes sak i 15 år.   Les mer …

Søndervika, nordenden av Femunden. Fotografi fra Det norske næringsliv.
Røros landsogn var en egen kommune i Sør-Trøndelag i årene 1926-1964 og ble innlemmet i Røros kommune sammen med Glåmos kommune og Brekken kommune i 1964. Landsognet er området vest, øst og sør for Røros og strekker seg til Femunden i sørøst og grensa mot Sverige i øst og hadde et areal på 729 kvadratkilometer. Ved sammenslåingen hadde landsognet 482 innbyggere.   Les mer …

Ole Olsen Tilseth
Foto: Ukjent
Ole Olsen Tilseth (født 24. september 1860 på tettstedet Støren, som i dag er administrasjonssenter i Midtre Gauldal kommune, død 7. januar 1936 i Trondheim) var en lærer som ble uteksaminert fra Klæbu seminar i 1880. Året etter meldte han seg inn i Strinda avholdslag som var den lokale avdeling av Det Norske Totalavholdsselskap. Tilseth ble etter hvert en ressursperson for totalistene, først og fremst i Sør-Trøndelag, hvor han fikk verv innen alle de mangslungne aktiviteter organisasjonen driftet der, men også blant frender i Totalavholdsselskapets mange tusen lag rundt om i hele landet. Lærer Tilseth bosatte seg på Sundland vestre. Her arbeidet han for skolen og «saken», gjennom lærerlaget, totalavholdslaget og partiet Venstre.   Les mer …

Joachim Irgens' våpenskjold.
Joachim Irgens (eller Jochum) var fødd 19. mai 1611 i Itzehoe i Holstein og døydde i 1675. Far hans var Heinrich Jürgens. Joachim var altså kjøpmannssonen som i 1634 vart kammertenar for den danske kongen. I 1642 fekk han og to andre, kongeleg myntmeister Peter Grüner og renteskrivar Peder Nielsen privilegiebrev på eit nytt kopparverk i Gudbrandsdalen, Selsverket. I 1646 fekk Irgens privilegiebrev på Røros Kobberverk.Irgens var mellom dei som gav store lån til kongen (statsmakta) utover 1640- og 50-åra, og gjennom krongodssala vart han i 1661 eigar av m.a. Vestervig kloster med jordegods og i 1664 Gjørslev med alt krongods i Ringsted og Stevn herader på Sjælland. I 1666 fekk han skøyte på alt krongods i Helgeland, Salten, Lofoten, Vesterålen, Senja og Troms - meir enn halvparten av all jord i desse futedømma, 143 gardar og gardpartar.   Les mer …

Røros under åpninga av Rørosmartnan i februar 2007.
Foto: Hogne

Røros er kommunesenteret i Røros kommune i Trøndelag. Stedet ble grunnlagt som en bergstad etter malmfunn i 1644, på et tidspunkt hvor det bare bodde noen få mennesker på gårder i området. Røros Kobberverk ble grunnlagt i 1644, og i 1646 sto den første smeltehytta klar ved Hitterelva. Byen ble ødelagt av svenskene i 1678 og1679, men ble raskt bygget opp igjen. Kobberverket la ned driften i 1977.

Fra 1926 til 1964 var bergstaden en egen kommune. Denne ble så slått sammen med Røros landsogn, Glåmos og Brekken til dagens kommune.

Cirkumferensen rundt Røros.
Foto: Verdensarven Røros

I 1980 ble Røros innlemmet på UNESCOs verdensarvliste, og i 2010 ble også circumferensen lagt til, de omkringliggende områdene rundt byen, da oppføringen ble utvidet. Disse områdene omfatter de viktigste gruveområdene, vintertransportruta, tømmerrennene i fløtningskanalen Femunden-Feragen, samt Kuråsfossen kraftverk fra 1896 og Femundshytta, en av de fjerntliggende smeltehyttene.

Røros historie

1530    Olav Engelbrrektsons jordebok: bare én gård på Røros, Rørosgård ved Glåma

1644    16 personer bor på Røros. Lorentz Lossius får mutingsbrev, og igangsetter drift i Rauhåmmåren.

1645    Driften blir flytta til Storwartz utenfor Røros, Gamle Storwartz gruve blir igangsatt,

1646 Smelthytta blir tatt i bruk. Røros Kobberverk får privilegier fra Kongen: innenfor en cirkumferens (sirkel) på 45,2 km har kobberverket

enerett på all jord, skog og mineraler, bøndene ble pålagt pliktarbeid for kobberverket «mot billig betaling».

1647    Joachim Irgens overtar Røros Kobberverk

1651    Broren, Johannes Irgens, blir direktør for Røros Kobberverk

1658-60 Trøndelag tapes til Sverige i 1658, vinnes tilbake i 1660

1678-79 Røros blir brent ned av svenske tropper i 1678 og 1679, Rørosingene gjemmer seg i løer og hytter, vender tilbake, bygger opp igjen byen

1701    Manntall på Røros. 390 menn arbeider på verket, 852 menn og gutter bor på Røros

Det rene kopperet ble kjørt med hest eller okse på slede til Trondheim og eksportert til Amsterdam. I første halvdel av 1700-tallet var Kobberverket den beste bedrift i Norge med en produksjon verd 200 000 riksdaler og over 35 000 rdl. i skatt i året.

Mennene var gruvearbeidere eller smeltere og småbrukere, med bolig i Bergstaden om vinteren og seter utenfor Staden, med fjøs og låve begge steder. Gruvearbeiderne bodde ved gruven fra mandag til fredag, mens kona stelte hus og hjem. 

1780    Røros kirke ble bygd som steinkirke. Barnearbeid innført «vaskarryss».

1800-tallet Økende problemer: skogen hogd ned, kull og ved måtte hentes langveis fra,

malmen minket, kopperprisen gikk ned. Arbeidsstokken ble redusert.        

1977    Kobberverket innstilte driften.

Kilder og litteratur

Denne siden trenger opprydding. Det kan for eksempel dreie seg om innholdsmessig struktur, framstilling eller språk. Se evt. diskusjonssiden for merknader.
  Les mer …
 


 
Kategorier for Gauldalen
 
Andre artikler