Pete Brown

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Pete Brown invtervjuet av Mannskapsavisa i 1977
Foto: Tom A. Kolstad.

Pete Brown (født Peter Valentin Brown 21. oktober 1921 i Trondheim, død 13. mars 2009 i Røros) var jazzmusiker, trommeslager og orkesterleder. Foreldrene var Sam Brown fra Liberia og Carolina Brown fra Danmark[1] eller Kongsvinger[2].

Brown var født inn i en familie av artister. Hans bestefar Thom Brown (1870–1937[3]) var fakir og sirkusdirektør fra Liberia, som sammen med kona Emilie (1874–1940[4]) kom til Norge med Cirkus Hagenbeck i 1915. Hans foreldre reiste i 1928 på turné til Latin-Amerika imens Pete ble igjen i Norge, boende med sine besteforeldre. Sam og Carolina døde trolig i et stort jordskjelv i Valparaíso i Chile i desember samme år. Pete Brown og hans adoptivsøster Jossie Pollard ble etter dette tatt vare på av hans besteforeldre, som fortsatt turnerte over hele landet i sommerhalvåret og hadde Lillestrøm som vinterbase.[5] I Lillestrøm bodde familien Brown i et hus i Elvegata. I barndommen gikk han på Volla skole og arbeidet som visergutt hos Ristos Fiskemat.[6][7].

Etter hvert som besteforeldrene dro på årene måtte søskenparet Pete og Jossie ut og tjene penger for familien, blant annet gjennom opptredener med stepping og dans før filmvisninger ved Colosseum i Oslo. I et intervju med Østlendingen i 2000 beskriver han hvordan han bidro til familiens økonomi ved å ta i bruk steppetalentene sine, «først som Chocolate Kid for 50 øre, så på Noahs Ark, en båt full av alskens dyr, et flytende zoo i havn etter havn, som fant sitt Arrarat og strandet til sist i Tyskland [...]» [8]. Etter at besteforeldrene døde var Pete og søsteren Jossie alene uten nær familie. De ble tatt hånd om av politimester Lauritz Rode, som skaffet Pete Brown sitt aller første trommesett[7].

Pete Brown og Jossie Pollard som "The two chocolate kids", ca. 1933.

Brown ble aktiv i Oslos jazzmiljø mot slutten av 1930-tallet, og karriæren som trommeslager tok fart da han i 1939 ble kjent med Robert Normann og Lulle Kristoffersen imens han jobbet ved Tivoli i Sarpsborg. Fra 1940-1942 Han var blant annet med i Rowland Greenbergs swingband, Book'ns turnéorkester og Rowlands Rytmeorkester[9].

Den tyske okkupasjonen gjorde etter hvert livet vanskelig for Pete Brown. Selv om han var født i Norge hadde han ikke norsk statsborgerskap, og nazistenes nedslåing av jazzen gjorde at musikerkarriæren fikk en brå stans. En tid måtte han derfor livnære seg som snekker med å bygge brakker for okkupasjonsmakten. Som melaninrik mann opplevde Brown større utrygghet, og han ble på et tidspunkt truet med å bli skutt av en SS-soldat. Med hjelp fra Hjemmefronten rømte han til Sverige via Halden i 1943.[5]

Den norske eksilregjeringen mobiliserte sommeren 1944 nordmenn i eksil til militærtjeneste. Pete Brown meldte seg til tjeneste i den norske frigjøringskampen, og fikk trening som motorsykkelordonnans. Han ble med dette trolig den første melaninrike personen som tjenestegjorde i norsk uniform. Etter planen skulle han sendes til England våren 1945 for å få militær trening, men før den planlagte avreisen var krigen over. Tilbake i Norge fortsatte Pete Brown som motorsykkelordonnans ved Akershus festning og senere sjåfør hos Hærens Overkommando. I 1946 søkte han seg fri og reiste på turné med Jens Book-Jenssen[10]. Det var i Ensemblet til Book-Jenssen han møtte danseren Kari, som senere skulle bli hans kone.[7]

Etter krigen spilte han med en rekke jazz- og storband og i ulike revyorkestre. I en periode fra 1946 hadde han også sitt eget, femten mann store orkester [11].

Faksimile fra Firdaposten 9. mars 1954: annonse for Jens Book Jensens artistparade i Florø torsdag 11. mars, der Pete Brown skulle opptre "med sitt populære band".

I 1980 flyttet Brown til Røros med kona Kari, og ble aktiv i lokalt musikkliv der.[12] Mot slutten av livet ga han ut CD-en Pete Brown trio med venner[13].

Utgivelser

Fotnoter

  1. Kjerland, Kirsten Alsaker og Anne K. Bang (red.). Nordmenn i Afrika - afrikanere i Norge. Utg. Vigmostad & Bjørke. Bergen. 2002. Digital versjonNettbiblioteket, s. 217. Her er farens og bestefarens navn forvekslet. Bestemora omtales som Gustava.
  2. Mannskapsavisa. Oslo. 1977. Digital versjonNettbiblioteket, s. 5.
  3. Akershus Arbeiderblad 1937.03.17 Digital versjonNettbiblioteket, s. 7.
  4. Akershus Arbeiderblad. 8. januar 1940.
  5. 5,0 5,1 Cissé, Y. Pete Brown – et norsk musikkikon.
  6. Bakke, N. «Ønsker jazzlegende hjem til Lillestrøm».
  7. 7,0 7,1 7,2 Bakke, N. «En legende i norsk jazz».
  8. Bakke, N. "Jazzlegenden Pete Brown (79) fra Nord-Østerdal".
  9. Stendahl; Bergh; Jazzbasen. Pete Brown.
  10. Nelvik, O.J. "Her er han: 'Den sorte soldat fra -45' - og musikalsk er han også!".
  11. Stendahl og Bergh. Sigarett stomp, s. 208.
  12. Arbeidets Rett 1981.05.06. 19810506. Digital versjonNettbiblioteket.
  13. Norsk Musikkinformasjon

Kilder og litteratur