Jens Book-Jenssen
Jens Peter Book-Jenssen (født 14. november 1910 på Stabekk, død 28. mars 1999 i Oslo) var sanger, tekstforfatter og revydirektør. Han ble norgeshistoriens mest solgte plateartist, med et salg på rundt to millioner eksemplarer.
Familie
Foreldrene var handelsgartner Olaf Jenssen fra Hamar og Pauline Book fra Åsgårdstrand. Jens giftet seg i 1936 med Gerd Kværnberg. Datteren Grethe Book-Jenssen spilte inn grammofonplater på 1950-tallet.
Unge år
Seks år gammel sendte Pauline sønnen til Aase Linderud for å lære og spille fiolin. Så spilte Jens ess-kornett i Høvik skoles musikkorps. Han ble i 1928 norgemester for junior på bandylaget til Stabæk Idrettsforening. Da Jens var rundt 15 år gammel tok Pauline ham med til sangpedagog Dagny Sandvik. I boka Det er lov å være blid skriver han at han kom gjennom stemmeskiftet med stemmen sin i behold takket være Dagny Sandvik.
Overlærer Tveten ved Høvik skole var også organist i Høvik kirke. Han oppmuntret Jens, styrket selvtillitten hans og fikk ham til å holde fast ved sangen som hobby. Jens fikk være med i kirken da han skulle «varme opp» orgelet, som han pleide å si. Jens sto foran alterringen og sang, mens Tveten intonerte salmemelodiene på orgelet. Jens var heller ikke gamle karen da Tveten lot ham få synge koraler i Høvik kirke, mens Tveten selv akkompagnerte ham. Jens spilte også trommer i en Stabæk IF-revy. Én av revysjefene foreslo at han kunne gå fram på scenen.
I 1928 var han ferdig med middelskolen. Jens leste tysk på handelsskolen og tok danseskolejobber for å tjene penger. Allerede den gang drømte han om å bli direktør på Chat Noir. Gjennom bekjente fikk Jens stilling som voluntør i maskinfirmaet Løwener & Mohn i Oslo. Der var han i tre år, mens han fortsatte å opptre i amatørrevyene.
På nyåret 1932 begynte han som sanger og musiker på Stjernesalen i Bergen. Jens opptrådte med orkesteret hver kveld fra 21:00 til 00:30. Han var konferansier i tillegg til en solopptreden på en halvtime. Hos sanglæreren Sofie Brekke fortsatte Jens med den utdannelsen han hadde startet på hos Dagny Sandvik.
Møtene med Ernst Rolf, Victor Bernau, revyliv og turnéer
I 1932 var Ernst Rolf på vestlandsturné og var gjest på Stjernesalen. Jens sang én av hans viser, «En barnsaga vid brasan». Rolf kom bort, omfavnet ham og spurte om han ikke ville bli grammofonsanger. Han oppfordret Jens til å oppsøke plateselskapet Odeon i Oslo. Høsten 1932 sa Jens opp og vendte tilbake til Stabekk. Han besøkte Odeon og andre selskaper, men ble avvist. Begrunnelsen var at de ikke behøvde nye «sjarmører».
Jens ble istedet medlem av Walter Schuberts ensemble, som spilte ettermiddagskonserter fra Frimurerlosjens restaurant over riksnettet. I et annet radioprogram framførte han et Ernst Rolf-potpourri, som han i sin tid hadde lansert som amatørsanger i Stabekk med Knut Tivander. I mai 1933 medvirket Jens i Bærum Roklubbs årlige revy. En dag ble han oppringt av revydirektør Victor Bernau. Bernau hadde blitt fortalt at Jens sang godt og så bra ut på scenen. Han ønsket å se Jens i aksjon og ble innbudt til en forestilling. Bernau ble imponert av sangerens kontakt med salen. I 1933 scenedebuterte han på Bernaus teater Scala i revyen Du og jeg og vi to. Jens var knyttet til dette teateret til 1935 og var på Chat Noir i 1936. Han var direktør på Chat Noir 1947–50 og ledet sitt eget revyteater der 1954–1959 og 1966.
I 1930-årene reiste Jens også på de første av sine over 90 landsdekkende turneer. Han foretok også flere europaturneer med sitt revyensemble. I 1960-årene satte han opp revyer på Edderkoppen og Centralteatret i Oslo. 1974–1975 sto Jens for siste gang på Chat Noir i revyen Einar Schankes Gledeshus.
Plateartist: Columbia 1934-1945
I mars 1934 spilte han inn sin første plate, Anchora bar, på Columbia-etiketten. Fram til 1945 var han vekselvis refrengsanger for forskjellige ensembler og soloartist på drøyt 400 innspillinger for Columbia.
I de første årene sang han mest med ensembler som Henschiens trio, Scala Danseorkester, Columbia Danseorkester, Tip Top Band og især Akres kvintett. Til de aller største slagerne i denne perioden hører gjennombruddsplaten «Når lysene tennes der hjemme», «Har du seilt på de fremmede kyster», «»Det er sommerkveldens melodi», «En liten gyllen ring», «En liten hvit gardenia», «De lyse netters melodi», «Blåklokker», «Jeg elsker ditt smil og din latter», «Var det en drøm» og «Jeg blir så glad når solen skinner». Etter hvert ble ensemblene større, og han ble sjeldnere betegnet som refrengsanger.
I begynnelsen skrev Jens flere av tekstene selv, både originaltekster til norske komposisjoner og oversettelser, noen ganger under eget navn, ellers under pseudonymet Peter Coob (Peter er mellomnavnet hans, mens Coob er Book baklengs).
Musica/RCA 1945-1958
I 1945 forlot innspillingssjef John Johanson selskapet Carl M. Iversen og begynte hos Nera. Jens byttet også selskap. For Neras etiketter Musica (og senere RCA) spilte han inn sanger som «Gamle Nordsjø'n», «Vi er dus med hele byen» (den første av flere innspillinger med Kurt Foss og Reidar Bøe), «Gudskjelovkvelden», «Aftenklokker», «Blåklokker» og «Hva var vel livet uten deg?», «Nordlandsnetter» (med Kurt Foss og Reidar Bøe), «Pike fortell meg et eventyr», «Når kastanjene blomstrer i Bygdø Allé», «Min barndoms hvite jul» og «Jacob Skjærsliper». Hos Nera sang han sammen med Øivind Berghs orkester og Egil Monn-Iversens orkester.
HMV 1958-1965 / Columbia 1968
I 1958 byttet han plateselskap til Iversen & Frogh og His Master's Voice-etiketten. Der gjorde han cirka 40 innspillinger, bl.a. «Norge i rødt, hvitt og blått».
I 1968 gjorde han en enkeltstående singleutgivelse på Columbia-etiketten: Vi gratulerer.
Senere år
I 1975 kom den doble LP-platen Det går ingen veier tilbake (med moderne arrangementer av Frode Thingnæs). Den ble fulgt opp av Under den hvite bro (1980). Til 75-årsdagen 1985 kom singelen Det er lov å være bli'.
I 1977 ble Jens kåret til Tidenes Grammofonartist i en leseravstemning i samband med det årets Momarkedet-show. Han hadde Kongens fortjenstmedalje i gull. Jens ble også den eneste norske sanger utenfor det klassiske miljøet som er blitt hedret med St. Olavs Orden. Han har også mottatt Leonardstatuetten.