Emilie Brown

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Emilie på scenen. Hun var kjent for å danse på skårene fra knuste glassflasker.

Emilie Brown (født 1874 i Liberia, død 1940) var sirkusartist, og turnerte i Norge i mange år, etter hvert med fast base i Lillestrøm. Artistnavnet hennes er skrevet på mange ulike måter: Gouma, Goma, Guma, Gunna. Hun var gift med artisten og sirkusdirektøren Thom Brown (1870–1937)[1], og hadde tre barn. Ett av barna var artisten og sirkusdirektøren Sam Brown. Hun var bestemor til jazztrommeslager Pete Brown, og pleiemor eller pleiebestemor til Jossie Pollard.

På scenen

Vet ikke når hun kom til Norge, men annonser og omtaler i avisene forteller om hennes, Thom og Sams inntog ved norske scener og manesjer. Sam kom til Norge med Cirkus Hagenbeck i 1916. Thom opptrådte ved norske scener fra 1918 sammen med sønnen, og fra 1921 finner vi også omtaler av henne. Første gang vi finner henne noen lunde sikkert kreditert som artist, er hos Circus Charles i 1921, hvor en omtale løfter fram sykkelprestasjonene til mr. Brown, og forteller at programmet også inneholder dans på glass og ildspisning. Syklisten og glassdanseren må være Sam og Emilie. Ildslukeren kan ha vært Thom. I så fall var hele familien samla.[2] Året før ble hun folketelt ved Høyanger hotel, og kalte seg også da "Artist ved Browns turne". At vi ikke finner annonser med hennes navn før 1921 betyr altså ikke at hun ikke var virksom som artist. Hun kan ha gjemt seg bak et annet artistnavn, eller kanskje fikk hun bare ikke navnet sitt på plakaten før 1921.

Hun og Thom hadde ulike opptredner sammen. Vi finner "Negerparret Brown" på Norsk Folkemuseums marked i 1924, men uten noen skildring av hva de gjorde.[3]. og så sent som i 1934 opptrådte hun og Thom med slanger. "Alle må se mr. Brown og hans kone, prinsesse Goma, når de håndterer sine farlige slanger.[4] Olaf Paulsen, som turnerte med Brown-turneen i fem år på starten av 1920-tallet fortalte at hun og Thom opptrådte med afrikansk dans sammen, men det er særlig soloopptredenen hennes han trekker fram som spesiell.

Dette må være det som i avisannonsene averteres som hennes glass-akt:

Jeg husker at hun danset solo i sivskjørt på glasskår med bare bein. Det er virkelig sant.

- Ikke noe juks med glasskårene, da?
- Langt fra! Jeg så sjøl hvordan hun knuste flasker og la skårene på gulvet. Men jeg oppdaget riktignok hvordan det var mulig å gjøre noe slikt: Hun danset nokså varsomt til å begynne med. Når hun tråkket på kanten av de krumme flaskeskårene vippet de rundt og ble liggende med skarpkanten ned. Så kunne hun etter hvert øke tempoet og legge virkelig afrikansk lidenskap i dansen. Uten risiko var det ikke likevel. I virkeligheten var det en artistprestasjon av rang. [5]

Familie

Emilie, sannsynligvis med barnebarnet Pete Brown på armen. Bildet er fra Norsk folkemuseums gammeldagse marked, hvor familien Brown opptrådte.

Midt på 20-tallet reiste sønnen Sam til Sør-Amerika sammen med kona Gustava Josia. Planen var nok at de skulle komme tilbake, men det ble med et brev. Siden hørte familien aldri fra dem og klarte heller ikke å finne ut hva som hadde skjedd, annet enn at det hadde vært et jordskjelv i Valparaíso som de muligens kunne ha blitt ramma av. Løsninga ble at Emilie og Thom tok til seg barnebarna Pete og Josea.

I 1935 ble hele familien del av stallen til Circus Empress. Fordi Circus Empress holdt til i Lillestrøm om vinteren valgte familien Brown også å slå seg ned der. Det gjorde det også lettere for barnebarna å få gått på skolen.[6]

I 1937 døde mannen hennes, og tre år senere døde også hun. Barnene Pete og Josea sto som pårørende i dødsannonsen hennes. [7]

År for år

  • 1920 - browns turne- Folketelt.
  • 1921 - sabelslukerske - skandaleforestilling med slåssing - dans på glass
  • 1923 - Sam og Gustava reiser til Søramerika.
  • 1925 - miss Gumo, glas akt.
  • 1926 - Black and white-turneen
  • 1931 - Noa ark, princess Gouma
  • 1937 - Thom dør
  • 1940 - Emilie dør

Referanser

  1. Akershus Arbeiderblad 1937.03.17 Digital versjonNettbiblioteket, s. 7.
  2. Øvre Smaalenene, mandag 29. august 1921 Digital versjonNettbiblioteket
  3. Norges Handels og Sjøfartstidende, onsdag 18. juni 1924 Digital versjonNettbiblioteket
  4. Arbeidets Rett, fredag 23. februar 1934 Digital versjonNettbiblioteket
  5. Bergens Arbeiderblad, lørdag 11. november 1961- Digital versjonNettbiblioteket
  6. Berthelsen, Herman. Sirkus i Norge. Utg. Commentum forl.. Sandnes. 2009. Digital versjonNettbiblioteket.
  7. Akershus Arbeiderblad, mandag 8. januar 1940 Digital versjonNettbiblioteket

Kilder