Småsetran

Tre personer og tre Røroskyr på et jorde i Småsetran.

Foto: Rørosmuseet

Småsetran er et 350 år gammelt byjordbruks- og seterområde, som ligger ca 0,5-1 km sørøst for Bergstaden, Røros sentrum. Omrødet består av slåttemark og løer.

Historie

Småsetran ble brukt som slåtteområde/seterområde for bergverksarbeidere, funksjonærer, bønder og andre som hadde gårdsbruk med fjøs, stabbur og våningshus inne i byen. Enkelte hadde bare beite- og slåtteland i Småsetran og bodde selv inne i byen. Slike jordlapper rundt bebyggelsen blir kalt for “haga”. Denne formen for seter- og byjordbruk har gitt et særpreget landskap; i byen finner man gårdsbebyggelse og smeltehytter og utenfor og rundt bykjernen finner man grønne enger og setervoller. Ytterst ligger fjellviddene.

I løpet av 1950-tallet opphørte den tradisjonelle drifta og i 1994 var det bare en seter som drivde med tradisjonell seterdrift med blant annet husdyrhold og slått. Resten av seterbebyggelsen brukes til fritidsformål. Viktige busk-/treslag er bjørk. Viktige arter er skogstorkenebb, prestekrage. Ellers i området finner man steingarder, veier, og gjeller.

Småsetran er en tydelig og viktig dokumentasjon på Rørosbefolkningens todelte næringsgrunnlag. Gruvedriften og foredlingsprosessen i smeltehytta på den ene siden, og jordbruksdriften på den andre. Det var på «grashagaene» i Småseterområdet, på setervollene og i utmarka rørosbefolkningen høstet det nødvendige vinterfôret til buskap og hester. For å ivareta dette unike området, vedtok Miljøverndepartementet i 1989 en statlig reguleringsplan for Småsetran.

Kilder

• Kristiansen, May Eli Vatn. Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap, Sør-Trøndelag fylke. Utg. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Miljøvernavdelingen. Trondheim. 1994. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Miljødirektoratet. Verdifulle kulturlandskap - "Småsetran"