Forside:Røros kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Møre og Romsdal • TRØNDELAG
Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen
RørosHoltålenMidtre GauldalMelhus

Om Røros kommune
1640 Roros komm.png
Røros kommune (bokmål/nynorsk) eller Plaassjen tjïelte (sørsamisk) er en kommune i Trøndelag fylke. Den grenser mot Tydal, Holtålen, Os, Engerdal og Härjedalen i Sverige. Kommunesenteret Røros er en gammel bergstad, som i sin helhet er innlemmet på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Kommunen har en sørsamisk befolkning som har lange tradisjoner i området. Det er betydelig reindrift i Røros kommune, med omkring 8000 slaktedyr i året. Fra 1. juli 2018 er kommunen del av Det samiske forvaltningsområdet.

Dagens kommunegrenser oppsto i 1964, da Røros bergstad, Røros landsogn samt Brekken og Glåmos kommuner ble slått sammen. Eneste tettsted i kommunen er Røros. Ved Glåmos og Brekken er det noe tettbebyggelse, mens det ellers i kommunen bare er spredt bosetning.

Historisk forbindes Røros først og fremst med bergverksdrift. Røros Kopperverk ble oppretta i 1644, og dominerte hele bergstaden. I tillegg spredte bergverksvirksomheten seg ut til omlandet, der bøndene leverte ved, kull og andre varer. Gruvene ble nedlagt i 1977, da de ikke lenger var lønnsomme. Etter hvert ble turisme viktigste næringsvei for kommunen, der omkring en fjerdedel av de yrkesaktive er ansatt i bedrifter som virker opp mot reiselivet. Utafor tettstedet er det for det en del jordbruk.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Sleggveien i 1937.

Røros Museums- og historielag (1930-1956: Røros museumsforening) ble stifta 23. juni 1930. Laget har til formål «å ta vare på alt som kan tjene og belyse Røros-distriktets kulturhistorie fra gammel tid og fram til våre dager». Fra starten arbeidet laget for å bygge et museum på Røros, og i 1955 fikk samlinga permanente lokaler. Fram til 1991 var laget eier og driver av Rørosmuseet. Da ble Stiftelsen Rørosmuseet oppretta og overtok drifta av museet. Laget ble da en støtteforening til Rørosmuseet, men var fortsatt eier av ca. 30 eiendommer. I forbindelse med at Rørosmuseet gikk inn i MiST, ble lagets eiendommer overdratt til Stiftelsen Rørosmuseet. Røros Museums- og historielag er representert i museumsstiftelsens styre, og skal støtte opp om stiftelsens formål gjennom praktisk og teoretisk arbeid.

Pr. 2022 er det 264 enkeltmedlemskap, 241 familiemedlemskap og 5 æresmedlemmer. Laget hadde en stor medlemsøkning i 2017, noe som skyldtes at Olavsgruvas Venner ble nedlagt og at aktiva og medlemmer ble overført til Røros Museums- og historielag.

Siden 1985 har laget vært medlem av Landslaget for lokalhistorie.

Hovedaktiviteter

Laget arrangerer hver sommer historiske vandringer. Medlemmene stiller også som vaktmannskap i de åpne husa i Sleggveien.

Ledere

  • 1930-1946: Henrik Grønn
  • 1946-1967: Anders Kvikne
  • 1967: Axel Aasen (overtok da Anders Kvikne døde)
  • 1968-1971: Ingvald Tønseth
  • 1971-1972: Ingrid Natrud
  • 1972-1989: Knut Rendal Strøm
  • 1989-1991: Tor Indset
  • 1991-1992: Astri Angermund
  • 1992-1994: Lina Homme
  • 1994-1996: Paul Arne Galåen
  • 1996-2009: Roar Dille
  • 2009-2017: Ståle Lund
  • 2017-2021: Arne Indseth
  • 2021-: Knut Wolden

Æresmedlemmer etter 1980

  • 1980: Olava Langen Aas (1906-1990)
  • 1985: Ingeborg Kvikne (1899-1992)
  • 1985: Lidulf Ødegård (1902-1999)
  • 1991: Sverre Ødegaard (1947-2002)
  • 2018: Astrid Nyhus
  • 2018: Aage Aas
  • 2019: Tor Indset (1945-2023)
  • 2020: Roar Dille
  • 2021: Astri Angermund

Bokutgivelser

Kilder

  • Opplysninger fra museumslaget (Landslaget for lokalhistories lagsundersøkelse 2019).

Eksterne lenker


Femunden
Basisopplysninger
No-nb digifoto 20140304 00089 NB WF EDK 156412a 2.jpg
Bildetekst: Fra Femunden i Engerdal
Alt. navn: Femund
Femundsjø
Areal: 203,3 km²
Høyde: 662 moh.
Vassdrag: Trysil-Klaravassdraget
Kommune: Hovedsakelig Engerdal
deler også i Røros og Os
Fylke: Hovedsakelig Innlandet
deler også i Trøndelag

Femunden er en innsjø som ligger hovedsakelig i Engerdal kommune, men mindre deler av den ligger i Røros og Os kommune. Innsjøen ligger sørøst for Røros, nær riksgrensen.

Den er landets største uregulerte innsjø, og den tredje største totalt, målt i flateareal. De har et flateareal på 203,3 km² og ligger 662 moh og største dybde er på 130 meter, men er en forholdsvis grunn fjellsjø med middeldyp 29,5 m.

Lengden fra nord til sør er knapt 60 km, og bredden varierer mellom 2 og 9 km. Femunden har avløp mot sør gjennom Gløta, videre til Femundselva og Trysilelva.

Grenda Elgå på østsiden av Femunden og er Norges sørligste, faste samiske bosetning.

Fra gammelt av lå Femunden godt innenfor det norske riket, men som følge av de nordiske krigene på 1600-tallet ble flere av de østlige delene, blant annet bygdene Idre og Særna avstått til Sverige. Da ble Femunden fra svensk side betraktet som en del av riksgrensen, og det var ikke før Grensetraktaten av 1751 at Femunden ble norsk innlandssjø og landet øst for denne igjen ble norsk territorium.

Fløytningskanalen til Feragen

I sør ble det på 1700-tallet ble gravd en fløtningskanal til Feragen fra Nordvika i nordenden av Femunden slik at det kunne fløtes tømmer fra traktene rundt Femunden til Røros Kobberverk. Arbeidet ble påbegynt i 1714 og mellom Feragen og Store Langtjern ble det også bygget tømmerrenner i tre, og videre til Lille Langtjern. Den 300 meter lange kanalen ble ferdig først i 1764. Denne kanalen med tilhørende tømmerrenner er restaurert og til dels gjenoppbygget som kopi og er populær blant padlere. Dette medfører at Femunden, som ligger åtte meter høyere enn Feragen, avgir også vann gjennom Håelva til Glomma. Femunden gir således vann både til Trysil-Klaravassdraget og til Glomma, da kanalen med tilhørende tømmerrenner er restaurert med tilhørende vanngjennomstrømning og populær blant padlere.

Kilder

Se også


Koordinater: 62.1097° N 11.8694° Ø   Les mer …

Marie Finnskog deltok under Samemøtet i 1917, hvor hun blant annet sa at «retten til å eie landet og beitestrækningerne tilhørte lapperne som var landets første folk.»Hun har på seg en sørsamisk gåptoe, med tjurrie-tjohpe – den karakteristiske kamformede lua som bare brukes i det rørossamiske området.
Marie Finnskog (født 3. mai 1851 i Røros; død på Glemmen pleiehjem i Fredrikstad 7. juni 1927) var en sørsamisk emissær, sangevangelist og folketaler som fra ca 1890 til 1920-årene holdt møter over store deler av Norge. Hun deltok på samemøtet i 1917 og samemøtet i 1921. Hun brukte også navneformene Marie Finskog og Maria Finnskog, og som ugift Maria Kjelsberg og Marie Stengel. Hennes foredrag var dels kristelige, dels om avholdssaken, dels om samisk kultur, og dels mer politisk om «lappernes fortrykte stilling». Hun kan ha vært en av de første samer som talte offentlig om dette. I en redegjørelse for sin virksomhet i 1916 sa hun at hun hadde vært forkynner i 25 år, og talt samenes sak i 15 år.   Les mer …

Søndervika, nordenden av Femunden. Fotografi fra Det norske næringsliv.
Røros landsogn var en egen kommune i Sør-Trøndelag i årene 1926-1964 og ble innlemmet i Røros kommune sammen med Glåmos kommune og Brekken kommune i 1964. Landsognet er området vest, øst og sør for Røros og strekker seg til Femunden i sørøst og grensa mot Sverige i øst og hadde et areal på 729 kvadratkilometer. Ved sammenslåingen hadde landsognet 482 innbyggere.   Les mer …

Glåmos.
Foto: Rennohokwerda, juli 2009
Glåmos kommune var egen kommune i Sør-Trøndelag fra 1926 til 1964 da kommunen ble slått sammen med Røros kommune, Røros landsogn og Brekken kommune. Utspringet til Glåma skal etter sigende være innsjøen Aursunden som ligger i Glåmos. Ved sammenslåingen i 1964 hadde Glåmos kommune 700 innbyggere.   Les mer …

Røros kirke sett fra området ved Hyttklokka.
Foto: Chris Nyborg
(2014)
Røros kirke står i sentrum av Røros og er sognekirke for Røros sogn. Kirken ble reist i årene 1780 til 1784, og erstatta da Røros gamle kirke fra 1650. Med 1600 sitteplasser er den en av landets største kirker. Den kalles ofte Bergstadens Ziir, det vil si bergstadens pryd, og med sitt særegne eksteriør har den blitt et lett gjenkjennelig symbol for Røros. Med Røros Kobberverks store overskudd var det ikke noe problem å få reist en større kirke. Kobberverkets logo, kobbersymbolet og korslagte hammere, står over urskivene på tårnet. Denne logoen har senere også blitt Røros' kommunevåpen. Prisen for kirken var 23 000 riksdaler, en betydelig sum som tilsvarte omkring 450 årslønner for en gruvearbeider. Allikevel utgjorde det bare mellom en tredjedel og en fjerdedel av Kobberverkets årlige overskudd, så det gjorde ikke noe svært dramatisk innhogg i kassen.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Røros kommune
ingen underkategorier
 
Andre artikler