Forside:Røros kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Møre og Romsdal • TRØNDELAG
Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen
RørosHoltålenMidtre GauldalMelhus

Om Røros kommune
1640 Roros komm.png
Røros kommune (bokm./nyn.) eller Plaassjen tjïelte (sørsamisk) er en kommune i Trøndelag fylke. Den grenser mot Tydal, Holtålen, Os, Engerdal og Härjedalen i Sverige. Kommunesenteret Røros er en gammel bergstad, som i sin helhet er innlemmet på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Kommunen har en sørsamisk befolkning som har lange tradisjoner i området. Det er betydelig reindrift i Røros kommune, med omkring 8000 slaktedyr i året. Fra 1. juli 2018 er kommunen del av Det samiske forvaltningsområdet.

Dagens kommunegrenser oppsto i 1964, da Røros bergstad, Røros landsogn samt Brekken og Glåmos kommuner ble slått sammen. Eneste tettsted i kommunen er Røros. Ved Glåmos og Brekken er det noe tettbebyggelse, mens det ellers i kommunen bare er spredt bosetning.

Historisk forbindes Røros først og fremst med bergverksdrift. Røros Kopperverk ble oppretta i 1644, og dominerte hele bergstaden. I tillegg spredte bergverksvirksomheten seg ut til omlandet, der bøndene leverte ved, kull og andre varer. Gruvene ble nedlagt i 1977, da de ikke lenger var lønnsomme. Etter hvert ble turisme viktigste næringsvei for kommunen, der omkring en fjerdedel av de yrkesaktive er ansatt i bedrifter som virker opp mot reiselivet. Utafor tettstedet er det for det en del jordbruk.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Sleggveien i 1937.

Røros Museums- og historielag (1930-1956: Røros museumsforening) ble stifta 23. juni 1930. Laget har til formål «å ta vare på alt som kan tjene og belyse Røros-distriktets kulturhistorie fra gammel tid og fram til våre dager». Fra starten arbeidet laget for å bygge et museum på Røros, og i 1955 fikk samlinga permanente lokaler. Fram til 1991 var laget eier og driver av Rørosmuseet. Da ble Stiftelsen Rørosmuseet oppretta og overtok drifta av museet. Laget ble da en støtteforening til Rørosmuseet, men var fortsatt eier av ca. 30 eiendommer. I forbindelse med at Rørosmuseet gikk inn i MiST, ble lagets eiendommer overdratt til Stiftelsen Rørosmuseet. Røros Museums- og historielag er representert i museumsstiftelsens styre, og skal støtte opp om stiftelsens formål gjennom praktisk og teoretisk arbeid.

Pr. 2019 er det 304 enkeltmedlemskap, 225 familiemedlemskap og 3 æresmedlemmer. Laget hadde en stor medlemsøkning i 2017, noe som skyldtes at Olavsgruvas Venner ble nedlagt og at aktiva og medlemmer ble overført til Røros Museums- og historielag.

Siden 1985 har laget vært medlem av Landslaget for lokalhistorie.

Hovedaktiviteter

Laget arrangerer historiske vandringer i sommerhalvåret. Medlemmene stiller også som vaktmannskap i de åpne husa i Sleggveien. Laget har dessuten teknisk og økonomisk ansvar for den årlige Falkberget-forestillinga ved Christianus Sextus.

Ledere

  • 1930-1946: Henrik Grønn
  • 1946-1967: Anders Kvikne
  • 1967: Axel Aasen (overtok da Anders Kvikne døde)
  • 1968-1971: Ingvald Tønseth
  • 1971-1972: Ingrid Natrud
  • 1972-1989: Knut Rendal Strøm
  • 1989-1991: Tor Indset
  • 1991-1992: Astri Angermund
  • 1992-1994: Lina Homme
  • 1994-1996: Paul Arne Galåen
  • 1996-2009: Roar Dille
  • 2009-2017: Ståle Lund
  • 2017-: Arne Indseth

Æresmedlemmer etter 1980

  • 1980: Olava Langen Aas (1906-1990)
  • 1985: Ingeborg Kvikne (1899-1992)
  • 1985: Lidulf Ødegård (1902-1999)
  • 1991: Sverre Ødegaard (1947-2002)
  • 2018: Astrid Nyhus
  • 2018: Aage Aas
  • 2019: Tor Indset

Bokutgivelser

Kilder

  • Opplysninger fra museumslaget (Landslaget for lokalhistories lagsundersøkelse 2019).

Eksterne lenker


Peder Pedersen Aune (født 1820 i Tydal, død 1882 i Minnesota) var gardbrukar, og var sannsynlegvis den fyrste som utvandra frå Tydal på 1800-talet. Han vart med på ein ekspedisjon som drog frå Trondhjem i 1850 for å grava gull i California, og var med på å etablere byen Joinville i Brasil føre han kom fram til gullfelta. Seinare kom han heim og busette seg på Røros, men vart berre buande der i ti års tid før han utvandra på nytt til Minnesota.   Les mer …

Poul Holst Irgens (fødd ca. 1724, død 1784) kom til Lesja jernverk som «Directeur» og gifta seg i 1757 med Birgitte Marie Reinholdtsdtr. Ziegler, enkje etter førre verkseigaren Hans Jensen Holmboe. I Irgens si tid gjekk drifta ved verket godt, og han kjøpte opp fleire gardar i bygda og Romsdalen. Irgens var òg ved Røros gruver og direktør ved Folldal kopparverk. I 1767 kosta Irgens nytt tårn og tre nye kyrkjeklokker på Lesjaskog kyrkje, som den gongen stod ved verket.   Les mer …

Joachim Irgens' våpenskjold.
Joachim Irgens (eller Jochum) var fødd 19. mai 1611 i Itzehoe i Holstein og døydde i 1675. Far hans var Heinrich Jürgens. Joachim var altså kjøpmannssonen som i 1634 vart kammertenar for den danske kongen. I 1642 fekk han og to andre, kongeleg myntmeister Peter Grüner og renteskrivar Peder Nielsen privilegiebrev på eit nytt kopparverk i Gudbrandsdalen, Selsverket. I 1646 fekk Irgens privilegiebrev på Røros Kobberverk.Irgens var mellom dei som gav store lån til kongen (statsmakta) utover 1640- og 50-åra, og gjennom krongodssala vart han i 1661 eigar av m.a. Vestervig kloster med jordegods og i 1664 Gjørslev med alt krongods i Ringsted og Stevn herader på Sjælland. I 1666 fekk han skøyte på alt krongods i Helgeland, Salten, Lofoten, Vesterålen, Senja og Troms - meir enn halvparten av all jord i desse futedømma, 143 gardar og gardpartar.   Les mer …

Røros under åpninga av Rørosmartnan i februar 2007.
Foto: Hogne

Røros er kommunesenteret i Røros kommune i Trøndelag. Stedet ble grunnlagt som en bergstad etter malmfunn i 1644, på et tidspunkt hvor det bare bodde noen få mennesker på gårder i området. Røros Kobberverk ble grunnlagt i 1644, og i 1646 sto den første smeltehytta klar ved Hitterelva. Byen ble ødelagt av svenskene i 1678 og1679, men ble raskt bygget opp igjen. Kobberverket la ned driften i 1977.

Fra 1926 til 1964 var bergstaden en egen kommune. Denne ble så slått sammen med Røros landsogn, Glåmos og Brekken til dagens kommune.

I 1980 ble Røros innlemmet på UNESCOs verdensarvliste, og i 2010 ble også circumferensen lagt til, de omkringliggende områdene rundt byen, da oppføringen ble utvidet. Disse områdene omfatter de viktigste gruveområdene, vintertransportruta, tømmerrennene i fløtningskanalen Femunden-Feragen, samt Femundshytta, en av de fjerntliggende smeltehyttene.

Røros historie

1530    Olav Engelbrrektsons jordebok: bare én gård på Røros, Rørosgård ved Glåma

1644    16 personer bor på Røros. Lorentz Lossius får mutingsbrev, og igangsetter drift i Rauhåmmåren.

1645    Driften blir flytta til Storwartz utenfor Røros, Gamle Storwartz gruve blir igangsatt,

1646 Smelthytta blir tatt i bruk. Røros Kobberverk får privilegier fra Kongen: innenfor en cirkumferens (sirkel) på 45,2 km har kobberverket

enerett på all jord, skog og mineraler, bøndene ble pålagt pliktarbeid for kobberverket «mot billig betaling».

1647    Joachim Irgens overtar Røros Kobberverk

1651    Broren, Johannes Irgens, blir direktør for Røros Kobberverk

1658-60 Trøndelag tapes til Sverige i 1658, vinnes tilbake i 1660

1678-79 Røros blir brent ned av svenske tropper i 1678 og 1679, Rørosingene gjemmer seg i løer og hytter, vender tilbake, bygger opp igjen byen

1701    Manntall på Røros. 390 menn arbeider på verket, 852 menn og gutter bor på Røros

Det rene kopperet ble kjørt med hest eller okse på slede til Trondheim og eksportert til Amsterdam. I første halvdel av 1700-tallet var Kobberverket den beste bedrift i Norge med en produksjon verd 200 000 riksdaler og over 35 000 rdl. i skatt i året.

Mennene var gruvearbeidere eller smeltere og småbrukere, med bolig i Bergstaden om vinteren og seter utenfor Staden, med fjøs og låve begge steder. Gruvearbeiderne bodde ved gruven fra mandag til fredag, mens kona stelte hus og hjem. 

1780    Røros kirke ble bygd som steinkirke. Barnearbeid innført «vaskarryss».

1800-tallet Økende problemer: skogen hogd ned, kull og ved måtte hentes langveis fra,

malmen minket, kopperprisen gikk ned. Arbeidsstokken ble redusert.        

1977    Kobberverket innstilte driften.   Les mer …

Smelthytta på Røros.
Foto: Chris Nyborg
(2014)

Rørosmuseet er et museum i Røros med ansvar for å bevare og utvikle de kulturhistoriske verdiene i området. Spesielt viktig er byen Røros som er et verdensarvsted, den sørsamiske kulturhistorien, bergverkshistorien og bygningsvern.

Samlingen har blitt bygget opp siden 1930, da Røros Museumsforening ble stiftet. Sommeren det året ble det holdt en stor utstilling i Aasen-gården. Først 25 år senere fikk samlingen permanente lokaler i steinhuset ved Doktortjønna. Den ble så i 1988 flyttet til et nytt museumsbygg i Smelthytta. I tillegg til gjenstandssamlingene eier museet et trettitalls bygninger, samt at det forvalter 57 bygninger og omkring 50 tekniske anlegg som er i statens eie.

Museets besøkssteder er Smelthytta, Olavsgruva, Doktortjønna og Sleggveien.

  Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Røros kommune
ingen underkategorier
 
Andre artikler