Kristofer Hansteen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kristofer Hansteen grunnla Anarkistisk-kommunistisk gruppe - Libertas. 1. mai 1893 slo han en politiinspektør i ansiktet da de rykka inn for å beslaglegge fanen, og han fikk for dette sju måneders straffarbeid. Her tegning fra tilsvarende demonstrasjon året før, fra Vikingen 18/1892.

Kristofer Hansteen (født 29. november 1865Røros, død 2. mars 1906 i Kristiania) var typograf og skribent, og kalles «Norges første anarkist». Han introduserte den anarkistiske lære i Norge, og var sterkt engasjert i sosiale spørsmål.

Han var sønn av bergverksdirektør Harald Hansteen og Lagertha Mathilde Heiberg. Farfaren var Christoper Hansteen, og Kristofers navn ble også skrevet på denne måten, men han foretrakk selv en fornorska skrivemåte. Han var videre bror av Edvard Heiberg Hansteen, farbror til Viggo Hansteen, brorsønn av Aasta Hansteen, fetter av Gunnar Heiberg og svoger til Olav Strøm. I 1891 gifta han seg med Olga, f. Strøm. Familien hadde godt økonomiske og sosiale kår. Kristofer Hansteen vokste opp først på Røros der faren var direktør for bergverket, og senere på Kongsberg da faren fikk direktørstillingen ved Sølvverket. I 1884 tok han examen artium som privatist i Kristiania.

Faren var, sin stilling til tross, kjent for sine radikale standpunkter. Kristofers tante Aasta Hansteen var kjent som en pioner for kvinnesaken. Det var derfor en frilynt familie han vokste opp i, og etter å ha lest Pjotr Kropotkins skrifter ble Hansteen fascinert av anarkismen. Det var på denne tid han fornorsket navnet sitt, og han valgte en yrkesutdanning som kunne plassere ham blant arbeiderne, et tidlig eksempel på sjølproletarisering. Etter å ha utdanna seg som typograf jobba han som boktrykker i Leipzig og København i slutten av 1880-åra.

Etter å ha vendt tilbake til Norge danna han en anarkistisk gruppe i Kristiania. Blant andre medlemmer finner vi Ole O. Lian, senere formann i Landsorganisasjonen og skribenten Lorentz Nybø. 1. mai 1892 stilte de opp på Ankertorget med en rød fane med teksten «Anarkistisk-kommunistisk gruppe - Libertas». Denne ble prompte beslaglagt av politiet. Hansteen kan ha vært med på dette, og året etter er det godt dokumentert at han var til stede da stuntet ble gjentatt. Politiet rykka inn, og Hansteen slo en politiinspektør i ansiktet. Dette førte for Hansteens del til en dom på sju måneders straffarbeid. Politisk fikk det en større virkning, for i Arbeiderpartiet ble det diskusjon om reaksjonen på at politiet angrep arbeidere på 1. mai. Mange mente at ledelsen ikke hadde hatt en tydelig nok reaksjon, og dette var en av faktorene bak lederskiftet i Arbeiderpartiet i 1893.

I 1898 utga anarkistgruppa brosjyra Det frie samfund av tyskeren Johan Most. Hansteen skrev der et lengre etterord. Teksten er tildels romantiserende og naiv, men han nevner også ting som senere ble realisert, som fleksibel arbeidstid. Som teoretiker var han nokså uskolert, og det han hadde lest ser ut til å ha vært nokså tilfeldig valgt. Allikevel fikk han betydelig innflytelse på mange unge i norsk arbeiderbevegelse, og var en inspirasjonskilde til frihetlige arbeiderorganisasjoner som Norsk Ungsocialistisk Forbund og Norsk Syndikalistisk Føderasjon. Han starta i 1898 også opp avisa Anarkisten. I 1899 ble det bråk da avisa trykte en kritisk artikkel om kronprinsregenten. Hansteen nekta også militærtjeneste, og måtte rømme til Storbritannia for å unngå arrestasjon. Han kom tilbake året etter, og arrestordren ble trukket.

Ved folketellinga 1900 var han bosatt med kona og de to døtrene Katrine (f. 1891) og Thora Lagertha ((f. 1892) i Vibes gate 8 i Kristiania. Tellinga forteller at han hadde gått ut av Den norske kirke, og ikke tilhørte noe trossamfunn.

Fra 1901 til 1904 ga han ut avisa Til Frihet, der han selv gjorde alt trykkearbeid. Han leverte til og med ut avisa personlig for å spare porto. På dette tidspunkt var han alvorlig syk av tuberkulose.

Han døde i Kristiania i 1906 av tuberkulose.

Kilder

Eksterne lenker