Peter Møller (1793–1869)
Peter Møller (født 26. april 1793 på Røros, død 27. november 1869 i Christiania) var apoteker, mangeårig innehaver av Svaneapoteket i Christiania, men er mest kjent som grunnlegger av den moderne medisintranindustrien (Møllers tran).
Familie
Peter Møller var sønn av byggmester og hyttearbeider Jochum Pedersen Møller (1765–1842) og Petronelle Kolbeinsen Aas (1770–1806), og ble gift i 1829 med Christiane Sophie Rogstad Peckel (1793–1877). Han var far til kjemiker og farmasøyt Frantz Peckel Møller (1834–1901) og morfar til lege, radiolog og sykehusdirektør Severin Andreas Heyerdahl (1870–1940).
Liv og virke
Peter Møller vokste opp på Røros, hvor hans oldefar Christopher Müller hadde innvandret som oberkunststiger i 1680. Ved folketellingen for Røros for 1801 er han oppført som Peter Jochumsen Møller sammen med foreldrene og to søsken på Røraas Bergplads - paa Haugene. Han fikk sin første skolegang ved Bergverkets skole og ble ansatt ved kobberverket som 13-åring.
I 1809 fikk Møller plass som lærling hos apoteker Gottwaldt i Kristiansund. Her var han i fire år, før han fremstilte seg for farmasøytisk medhjelpereksamen i København i 1814. Etter Gottwaldts død bestyrte han apoteket i ett år. Han ble deretter ansatt som apotekermedhjelper hos apoteker Møllerop i Trondheim, hvor han var til 1819.
I 1819 ble Møller ansatt hos apoteker Frantz Peckel ved Svaneapoteket i Christiania. Han forlovet seg med Peckels datter, og i 1822 avla han examen pharmaceuticum. Han mottok støtte under studietiden av Hans Nielsen Hauge. Møller overtok Svaneapoteket etter sin svigermor i 1830.
Fra 1830 bygde Møller opp et såpekokeri og en oljemølle ved Akerselva, som han senere utvidet med et stort bomullspinneri. Dette ble senere Lilleborg fabrikker. Han solgte virksomheten til P. W. W. Kildal i 1863. I 1863 forpaktet han også bort Svaneapoteket til sin sønn Frantz Peckel Møller.
Peter Møller hadde allerede på begynnelsen av 1850-tallet utført en rekke laboratorieforsøk med sikte på å framstille god medisintran. Han fant ut at forutsetningene var ferskt råstoff, torskelever, og rask og skånsom oppvarming til 100 °C ved hjelp av høytrykksdamp. I 1853 fikk han laget tre tranapparater, som han utplasserte ved fiskebruk på Giske, i Kristiansund og i Lofoten. Møller forpliktet seg å kjøpe all tran fra disse anleggene, og allerede året etter, i 1854, ble det produsert 20 tønner «dampsmeltet» medisintran. Etterspørselen steg raskt, og Møller effektivserte etter hvert sin egen metode Møllers tran («Peter Møller's pure Cod Liver Oil») ble raskt kjent, noe som også skyldes Møllers forståelse for markedsføring. Møllers Tran var blant landets første merkevarer.
Møller hadde flere verv. Han var medlem av representantskapet i Christiania 1837–1864 og fra 1842 var han medlem av kommisjonen som utarbeidet den første norske farmakopé, Pharmacopoea Norvegica (1854).
Peter Møller døde av lungebetennelse i 1869 etter en inspeksjonsreise til produksjonsanleggene i Nord-Norge. Virksomheten fortsatte som familiebedrift under sønnen Frantz Peckel Møllers ledelse. Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sin dampmedisintran ved Industri- og Kunstutdstillingen på Tullinløkka i Christiania.
Etter sønnens død ble selskapet omgjort til aksjeselskap og deretter solgt. Firmaet Möllers, som det kaller seg i dag, er nå en del av Orkla-konsernet.
Ettermæle
Peter Møller er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Begravelsen fant sted 2. desember 1869, og Aftenposten skrev blant annet følgende om Møller i sin aftenutgave samme dag:
| I dag stedtes til hvile paa Vor Frelsers gravlund en af byens ældste borgere, apotheker Møller, ledsaget af frimurere og en talrig skare af borgere af alle klasser. … Foruten af sine private forretninger var M. i lange aarrækker optaget af kommunalt og andre offentlige tillidshverv, hvis opfyldelse han ikke udførte mindre samvittighedsfuldt, fordi om hans godtgjørelse derfor var ringe; han var saaledes selvskrevet medlem af alle kgl. kommisjoner, der i hans tid nedsattes angaaende farmaceutiske anliggender … . Mer end disse forskjellige slags tillidshverv have dog hans arbeider og forsøg i teknologisk retning navnlig med hensyn til kilppfisktilberedningen og trantilvirkningens udbedring, vakt almenhedens opmerksomhed og de sakkyndiges anerkjendelse. | ||
Tittelen Apoteker er benyttet på Møllers nåværende gravminne, som ble reist av Peter Møller A/S i 1943. Det prydes av et bronserelieff av ham.
Peter Møllers vei i fødebyen Røros og Peter Møllers vei i Oslo har navn etter ham. Tranfirmaet Möllers ligger ved sistnevnte vei.
Møller ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1868.
Kilder
- Aftenposten 2. desember 1869, omtale av Møllers begravelse.
- Johannes Sekkenes om Peter Møller i Norsk biografisk leksikon
- Amundsen (red.): Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. Grøndahl, 1947
- Folketellingen for Røros 1801
- Peter Møller i Historisk befolkningsregister.