Forside:Innherred

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Forside:Innherad)
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Møre og Romsdal • Trøndelag
Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherred • Namdalen
Frosta • Levanger • Verdal • Inderøy • Verran • Steinkjer • Snåsa • Lierne

Om Innherred
Kart over Midt-Noreg med Innheradskommunane markert i raudt.

Innherad nyn. eller Innherred (bm.) (preposisjon: « Innh.») er eit landskap og ein region i Trøndelag fylke. Området har ikkje nokon eigen administrasjon, men interkommunalt samarbeid finst og er under utvikling. Kommunesamanslåingar blir stadig diskutert. Uttaleforma i dag er litterær; namnet tyder opprinneleg ‘dei indre herada’. Innherad har til saman 68 294 innbyggjarar (1. juli 2007) og 4 895 km², fordelt på dei sju kommunane Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer, Verran og Leksvik. Innherad grensar til Stjørdalen, Fosen, Namdalen og Jämtland. Dei 3 byane i distriktet er Steinkjer, Levanger og Verdalsøra.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Minnebautaen over Schevig og Bratberg.
Foto: Morten Stene (2008)

Daniel Larsen Schevig (født 1786Beitstad, død 6. oktober 1833 samme sted) var underoffiser, gårdbruker og eidsvollsmann. Han representerte Første Trondhjemske infanteriregimentRiksforsamlinga.

Han var sønn av bonde Lars Danielsen Schevig og Anna Håkensdatter Holt, og vokste opp som odelsgutt på gården Skjevik i Beitstad prestegjeld, som nå ligger i Steinkjer kommune. I 1811 gifta han seg med Anne Ingebrigtsdatter Sæter. Han var nevø av Sivert Paulsen Bratberg, som var gift med moras søster Marit Håkensdatter Skar. Faren tilhørte storbondemiljøet i Nord-Trøndelag. Det var farfaren, Daniel Torbergsen Malmo, som i 1778 kjøpte offisersgården Skjevik.

Daniel Larsen kom tidlig inn i hæren, og ble sersjant. Han deltok i krigshandlinger under Napoleonskrigene, og mottok i 1808 Dannebrogsmændenes Hæderstegn, hvilket gjorde ham til Dannebrogsmand. Han ble i 1814 valgt som andre representant for infanteriregimentet til Riksforsamlinga, og møtte der sammen med kaptein Georg Ulrich Wasmuth. Det var også to sambygdinger som var med på Eidsvoll: Sogneprest Hans Christian Ulrik Midelfart og tremenningen lærer Sivert Bratberg. Daniel Larsen var passiv under forhandlingene, og stemte med Selvstendighetspartiet.   Les mer …

Øistein Aarseth
Foto: Norske skolefolk (1966)

Øistein Aarseth (fødd 1. desember 1904 i Flatanger, død 15. mars 1968) var lærar, kyrkjesongar og lokalpolitikar i Nord-Trøndelag. Han var mellom anna ordførar i Flatanger 1938-40 og 1945-48. Aarseth virka i skulen i Flatanger, Ogndal og Nærøy. Han engasjerte seg elles i både fråhaldsarbeid og 4H. Han var formann i idrettsrådet i Flatanger, satt som lagrettemann og var medlem av Nord-Trøndelag fylke sitt tilsetjingsråd for lensmenn. Frå 1947 til 1957 var han styremedlem i Nord-Trøndelag E-verk.

I 1931 vart han innvald i styret i avholdslaget Symra, eitt av fleire D.N.T.lag i Sør-Flatanger som vart stifta same året. Under andre verdskrigen, i mai 1943, vart han arrestert av tyskarane og sat fanga eitt år, fyrst i Trondheim og dinest på Saltfjellet.   Les mer …

Lorents Støvra - Snåsa Handelsforenings bestyrer i 50 år (1895-1935)
Foto: Ukjent
Lorents Støvra var født 2. august 1864Røra i det som den gang var Røra kommune i Nord-Trøndelag. Gift med Johanna Maria Ingebrigtsdatter i 1890. Paret fikk ett barn, Ivar Lorntsen Støvra (1892). Støvra ble bestyrer for Snaasen Handelsforening fra 1. mai 1885 og tjenstegjorde i samfulle 50 år, til 1935. I disse årene gjennomgikk handelsnæringen store endringer, noe som også satte sitt preg på Snåsa Handelsforening som under sin myndige leder gjorde stadige framskritt. Lorents ble født i Røra kommune – kildene sier «på Røra», men det kan for så vidt være hvor som helst i det som den gang het Røra kommune. Han kom til Snåsa etter at faren var død. Mora hadde med seg den 4-5-års guttungen og tok seg arbeid som seterbudeie. Lorents kom til å bli værende på Støvra, hos ordfører Nils Muus. Her tok Lorents navnet Støvra.   Les mer …

Christoffer Hjelde ser ut til å ha vært bestyrelsens første formann. Foto utlånt av Beitstaden Historielag
Beitstadens Forbrugsforening ble innmeldt i datidens firmaregister den 2. mai 1881. De fem bestyrerne (styremedlemmene) i det nystarta foretaket hadde da tatt turen fra Beitstad til Steinkjer for der å foreta den formelle «anmeldelse» til «Herr Fogden i Inderøens Fogderi». Foreningen fikk ikke fullt 10 år på seg, før den ble nedlagt i 1890. Men et erfaringsgrunnlag var lagt.

Det var fem aktverdige menn som hadde latt seg velge som lagets første ”Bestyrelse”. I anmeldingen til fogden er de ført opp slik:

Christoffer Hjelde,

Lendsmand A. L. Welde,
Hans Konrad Foosnæs,
Kommandersersjeant Ingebrigt Rösæg og
Postaabner Jacob Opdahl

  Les mer …

Stien opp til Brennberga fra Bjønnskardet er stedvis sikret med gjerde.
Foto: Morten Stene
(2000)
Byafjellet er et 30 kvadratkilometer stort fjellparti som ligger mellom E6 og Riksveg 763/276, i triangelet Steinkjer, Sunnan og Følling, nord for Steinkjer sentrum i Nord-Trøndelag fylke.   Les mer …

Smør var et sikkert produkt. Også fra Binde meieri ble det eksportert betydelige mengder smør til England. Denne maskina er anslagsvis fra 1920-åra. Brynhild Løberg betjente maskina i mange år.
Binde meieri ble etablert på Binde i Stod i 1888, men fikk mang en bratt kneik å gå før det endelig laga seg til for de 37 interessentene som først tegna seg – riktignok etter mange og sterke påvirkningsaksjoner fra dem som dro det hele i gang. Men da bøndene så at dette gikk rette vegen, strømmet de til. Prestefrua på For hadde fått det som hun ville. De mange gode menn i bygda sørget først for å få i gang smøreksport til England. I 1913 ble meieriet modernisert, og da gikk det slik at en del av det utrangerte utstyret havna i Hordaland! De to krigene i forrige århundre påvirket laget i negativ lei, men det var kan hende motgangen som til slutt berget laget. De måtte tenke nytt, og etter hvert som utviklingen gikk videre fikk stodbyggene hint om at det kan gå an å produsere fransk ost på Innherred. Da kom det enda flere leverandører med, og produksjonen føk i været. Denne utviklinga fortsatte – og akselererte etter at andre verdenskrig var over. 1.januar 1967 gikk Binde meieri opp i Steinkjer meieri, og leverte sin melk dit.   Les mer …
 


 
Eksterne ressursar
Forside:Innherred/Eksterne ressursar
 
Kategoriar for Innherred
 
Andre artiklar