Forside:Innherred

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Forside:Innherad)
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Møre og Romsdal • Trøndelag
Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherred • Namdalen
Frosta • Levanger • Verdal • Inderøy • Steinkjer • Snåsa • Lierne

Om Innherred
Kart over Midt-Noreg med Innheradskommunane markert i raudt.

Innherad nyn. eller Innherred (bm.) (preposisjon: « Innh.») er eit landskap og ein region i Trøndelag fylke. Området har ikkje nokon eigen administrasjon, men interkommunalt samarbeid finst og er under utvikling. Kommunesamanslåingar blir stadig diskutert. Uttaleforma i dag er litterær; namnet tyder opprinneleg ‘dei indre herada’. Innherad har til saman 68 294 innbyggjarar (1. juli 2007) og 4 895 km², fordelt på dei sju kommunane Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer, Verran og Leksvik. Innherad grensar til Stjørdalen, Fosen, Namdalen og Jämtland. Dei 3 byane i distriktet er Steinkjer, Levanger og Verdalsøra.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Tromsdalen kirke («Ishavskatedralen») i Tromsø er Hovigs mest kjente byggverk.
Foto: Knut Stokmo (utlånt fra Perspektivet museum)
Jan Inge Hovig (født 11. mai 1920 i Verran kommune, Nord-Trøndelag, død 4. juli 1977) var arkitekt for flere monumentale bygg, særlig i Nord-Norge. I tillegg har han tegnet boligblokker og eneboliger. Hovig har i stor grad påvirket etterkrigsarkitekturen i Narvik, Harstad og Tromsø. Rett før sin død ble han gift med den folkekjære tv-personligheten Ingrid Espelid Hovig.   Les mer …

Stenkjærsandene, som ble til Steinkjersannan med Infanteriets øvingsavdeling nr. III

Det ble opprør på Steinkjersannan i 1911. Soldatene var misfornøyde - og de solidariserte seg med namdalingen som ble satt i vaktarrest for den bagatell å ha tatt med «pensko» på «utmars»

Det er fortsatt mange som erindrer og er i stand til å avsynge strofer av den kjente «kantate» om frelsessoldaten som forgikk seg i FuruskogenSteinkjer, der han tok hennes ja-ord med «haijnn å moijnn»! Vi kjenner også resultatet av forgåelsen, i det hun i siste strofe beklager «Å haijnn som hadde så brei ei raijnn – mått byjnn på neant-te som meni`-maijnn».

Det vår historie handler om er imidlertid både i tid og ånd, noe helt annet. Vi skriver august i året 1911. Det var «regimentsamling» på Stenkjærsandene. Soldater fra Innherred, Namdalen og Ut-Trøndelag var samlet for «å øve edel krigsdåd». I løpet av juni/juli hadde kavaleriet avholdt sin eksersis. I følge lokalavisene fra den tid gikk dette meget pent for seg: «Dragonerne reiste imorges fra Fosnes i Beitstaden og skal over Sunnan, Bruheim, Leksdalen, og Stiklestad marsjere tilbake til Rindleret. Der telefoneres til os fra Følling i ½ 10 tiden, at avdelingen netop passerer. Mange flag er heist i bygden og man kunde høre paa de livlige hurrarop, at gutterne var i humør og bedste velgaaende.»   Les mer …

Andreas Sakariassen Oksvold, som vanligvis skrev seg A. S. Oksvold - en kjempe i Nord-Trøndelags avdeling av Det Norske Totalavholdsselskap
Andreas S. Oksvold (født 22. mars 1862 i Sparbu i nåværende Steinkjer kommune, død i Steinkjer 2. september 1914) var lærer og seinere både kjøpmann og bankmann på Steinkjer. I tillegg ble han oppstilt som henholdsvis 1. og 2. varamann til Stortinget i 1901 og 1903, og på grunn av de dyktige stortingsmenn som sto foran ham ble statsråder, møtte han på Stortinget i begge perioder. Dertil kom at han var Steinkjers ordfører i 1902-1903. Sin største arbeidsinnsats kan vi likevel se at han la i avholdssaken. Oksvold var «totalist». Han ble med i bevegelsen fra starten, og la ned mange årsverk som leder både for Steinkjer-laget og Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag.   Les mer …

Andreas Skjelvåg
Andreas Skjelvåg, født 4.april 1912, død 28. november 1996. Andreas' foreldre var Anton Andreasson Skjelvåg, født 13. januar 1853 død 8. august 1932, og Grethe Bergitte Johannesdatter Lorvik Skjelvåg, født 8. mars 1879 død 6. juni 1944. Han vokste opp på gården Skjelvågen, der også tante Sofie Andreasdatter Skjelvåg, bodde. Allerede som tjueåring ble han i 1932, sammen med mora som nyss var blitt kårkone, både faglig og økonomisk ansvarlig for drifta av gården. Driftsmessig ble gården nå preget av den nye tid, og i sær av Andreas` syn på den teknologiske utvikling. Det var kan hende disse forhold som gjorde ham til bøndenes representant i styret for det nystifta samvirkelaget på Sandvollan i 1935. I 1938 kom Margit Alvhilde fra Vist nær KirknesvågenInderøy og ble gardkone.   Les mer …

Jarle Hatling
Foto: Ukjent 1960-åra Eier: Forr Historielag
Jarle Bernhard Hatling (født 24. desember 1908 på Åsan Østre i Kvam, død 4. juni 1973 i Stod) var en idérik mann som drev sagbruk og mekanisk verksted i heimbygda. Faren Albert Taraldsøn kom fra Kvam til Hatling hvor han ble gift med Karoline og tok hennes navn som sitt. De fikk fem barn; Olga, Kristense, Andreas, Alf og yngstemann Jarle. Fra små kår arbeidet Jarle seg opp til en aktet mann i bygda. Han ble også snart en betrodd politiker. Jarle ble tidlig opptatt av skogen, og hva den kunne gi. Og i 1929 – 1930 gikk han Statens Skogskole på Steinkjer. Etter skogskolen arbeidet han som takstmann og var med og kartla skog og skogsareal et års tid. Men den unge Hatlings interesser gikk mer i retning av foredling og de mulighetene som den industrielle utviklingen ga råstoffet fra skogen.Jarle Hatling kan vi si var en typisk inntrøndersk sosialliberaler med begge beina godt planta i partiet Venstre. Fra 1951 kom han med i Stod kommunestyre, og ble også valgt til varaordfører i denne perioden. Det ble flere verv på den engasjerte og udogmatiske, men meget praktisk innstilte lokalpolitikeren hvis motto ble «Vi må få ting utført»   Les mer …

Steinkjerleksikonet - kjent over hele verden
Foto: Morten Stene

Steinkjerleksikonet ble lansert (etablert) 8. november 2006. Da hadde gründer og redaktør Morten Stene gått svanger med et formidlings- og arkivbehov over lang tid. Oppslagsordene i det nettbaserte oppslagsverket omfatter begivenheter, steder, hendelser, institusjoner, personer og begreper med tilknytning til Steinkjer – og leksikonet vokser. Folk bosatt verden over gjør bruk av leksikonet som har total Steinkjer-fokus – på byen og kommunen. Medarbeiderstaben måtte økes.

De mange artikler og annet materiale som gründeren hadde skrevet hadde behov av et godt arkivsystem. Datoer og detaljer i materialer har en egen evne til å fordufte. Man trenger et luft og vanntett system om man skal lykkes. Når så formidlingspotensialet også lot seg kombinere med arkiv var svangerskapet nesten fullbyrdet. Den lokale Web-utvikleren Frode Sørhaug se [1] ble forløseren – og voila! – Steinkjerleksikonet var født. Prosjektet lot seg ikke finansiere via egne lønnskonti, noen kommunale kroner kom og gjorde forløsningen litt enklere. Den kreative Web-utvikler ble snart hektet på systemet som gründeren presenterte, og sammen utvikler de stadig nettstedet, spesielt på områdene systemutvikling og innholdsproduksjon.

  Les mer …
 


 
Kategoriar for Innherred
 
Andre artiklar