 Jensine Klykken Schjelderup  Jensine med mannen og dei seks borna som vaks opp. Det er truleg frå venstre Anna Elise (f. 1962), Henriette (f. 1867), Søren, Sverre (f. 1857), Jensine med Sara (f. 1869) på fanget, Petra (f. 1856) og Helga (f. 1865). Biletet er sannsynlegvis frå 1869-70. (fødd 28. desember 1825 i Levanger, død 15. desember 1907 i Leikanger) var prestekone. Ho var dotter av sorenskrivar Peder Klykken, og og vaks opp i ein herskapeleg heim kor datidas lokale overklasse møttes og det var mange store selskap. Då ho gifta seg med presten Søren Schjelderup vart det nok eit anna liv, først som lærarfrue i Steinkjer og så som den aller første prestefrua i det nye Hattfjelldal prestegjeld.
I Hattfjelldal måtte dei sjølv sørge for å få bygd Hattfjelldal prestegård, ny kyrkje måtte byggast og det var igså mykje anna å få på plass. Hattfjelldal var i ei overgangstid. Frå å være eit område dominert av sørsamar, gjorde innflytting og bureising at den norsktalande befolkninga var ein veksande majoritet. Søren Schjelderup var godt likt av den samiske befolkninga, og har vorte omtale som «den siste finnepresten» som ei heidersnemning. Då samar frå området kom til kyrkjevigslinga i 1869 vart det tatt eit bilete av dei og prestefamilien – her har Jensine på seg ein tradisjonell sørsamisk drakt. Les mer …
 Lorents Støvra, legendarisk bestyrer ved Snaasen Handelsforening i 50 år: 1885 til 1935 ble stiftet 11. juni 1878, og den 8. oktober samme år ble «Foreningen» tilmeldt firmaregisteret, som for Snåsas del da var underlagt Inderøens Fogderi. Ei uke seinere, tirsdag 15. oktober åpna foreningen som da var styrt av Mikkel Johnsen Mona, Buttulf Olsen Brønstad og Gunnerius Larsen sitt første utsalg fra Seem Vestre. To år seinere sto Handelsforeningens nybygg ferdig i det som er blitt hetende Viosen. Etableringen av filial på Klevsand i Vestbygda i 1885, ville ikke fogden godkjenne, så etter et par måneder ble den avhendet. I pakt med tidsånden gikk det veldig lang tid før kvinner kom med i styret, men da det skjedde; i 1947, var det en selvfølge at disse var sanitetssøstre. Enda lengre tid skulle det gå før man våget å melde seg inn i NKL, noe enkelte hevder kan ha vært av frykt for sosialistiske påvirkninger. Da butikken ved stasjonen ble bygd, ble Viosen-anlegget til avdeling 2, og derfor ble altså avdelinga på Agle nr 3 da den kom i 1950. 1989 ble et stort vendepunkt, da fusjonerte Handelsforeningen med Breide Samvirkelag til Snåsa Handelslag. Les mer …
 Diplom for 1. plass i ryggsvømming i Svømmehallen på Samfunnshuset i Steinkjer 1959 Svømmehallen i Samfunnshuset Steinkjer ble offisielt åpna 24. november 1952. For å svømme 50-meteren måtte man svømme det 16,67 meter lange svømmebassenget i tre tørninger. Og det var akkurat den lengden det oftest ble konkurrerte i til ut på 1960-tallet. Han Dala sto ofte i billettluka. SI&FKs svømmeklubb begynte svømmetrening, og da var det som regel Edgar Stakseth som leverte ut nøkkel på svart strikk, slik at man kunne ha med seg garderobenøkkelen rundt ankelen ut i bassenget.
Svømmehallen kom egentlig som en konsekvens av landskapet som Samfunnshuset var bygget rundt. Høydeforskjellen på 6-7 meter mellom Torget og vannnivået i Steinkjerelva ble slik utnyttet til det gode formål. Sånn sett kan de mange som har lært seg å svømme i Samfunnshuset, også takke Steinkjerelva for det.Bassenget hjalp veldig på svømmeferdighetene, og Steinkjers sosialdemokratiske elite var kry; de hadde etter sigende bygd landets andre innendørs svømmebasseng - etter Oslo. Men nå - i ettertid kan det synes som at «bassenget» i Steinkjer Samfunnshus«Samfen» slett ikke var nr 2. Jamfør artikkelen om Halden Bad, som vi ser var bygd allerede i 1932. Les mer …
 Coop Marked Kvam - Kvam Samvirkelags utsalg fra 1999 Foto: Morten Stene (2012) i Nord-Trøndelag ble stiftet i 1946, som en direkte følge av at M. O. Schjeis forretningslokaler brant ned i 1942. Så, selv om man hadde hatt forbruksforeninger i grenda på 1870-tallet, ble det ikke noe ordentlig forbrukersamvirke før Aleksander Holmstad satte seg i sving etter at andre verdenskrig var slutt. Som ellers; det har gått opp, ned og opp igjen, samt fusjon. 1. september 2004 ble samvirkelaget innlemmet i Coop Steinkjer. Samvirkelaget på Kvam var fortsatt i drift per 2. april 2013 i nye klær, som Coop Marked Kvam. Les mer …
 Steinkjerleksikonet - kjent over hele verden Foto: Morten Stene Steinkjerleksikonet ble lansert (etablert) 8. november 2006. Da hadde gründer og redaktør Morten Stene gått svanger med et formidlings- og arkivbehov over lang tid. Oppslagsordene i det nettbaserte oppslagsverket omfatter begivenheter, steder, hendelser, institusjoner, personer og begreper med tilknytning til Steinkjer – og leksikonet vokser. Folk bosatt verden over gjør bruk av leksikonet som har total Steinkjer-fokus – på byen og kommunen. Medarbeiderstaben måtte økes.
De mange artikler og annet materiale som gründeren hadde skrevet hadde behov av et godt arkivsystem. Datoer og detaljer i materialer har en egen evne til å fordufte. Man trenger et luft og vanntett system om man skal lykkes. Når så formidlingspotensialet også lot seg kombinere med arkiv var svangerskapet nesten fullbyrdet. Den lokale Web-utvikleren Frode Sørhaug se [1] ble forløseren – og voila! – Steinkjerleksikonet var født.
Prosjektet lot seg ikke finansiere via egne lønnskonti, noen kommunale kroner kom og gjorde forløsningen litt enklere. Den kreative Web-utvikler ble snart hektet på systemet som gründeren presenterte, og sammen utvikler de stadig nettstedet, spesielt på områdene systemutvikling og innholdsproduksjon.
Les mer … | 
