 Lagets formenn fra 1883-1936 (Feil i bildeteksten) , Leksvik i Nord-Trøndelag, ble stiftet under navnet Leksvik Totalavhaldslag i 1883. Kirkesanger Hans Strand ble den bærende kraft i laget som starta med 10 medlemmer. Selv om det ble mange nedturer, arbeidet det seg fram til å bli det største og fremste totalavholdslaget i Nord-Trøndelag – fram til i 1977 da det ble nedlagt, før det ble gjenopplivet igjen i februar 1983, nokså nøyaktig hundre år etter stiftelsen. Elias Grande forteller i fylkeslagets 50-årsberetning at avholdslaget snart ble en faktor som alle regnet med. Medlemmene strømmet til, og arbeidet ble godt ledet av de som sto i ledelsen for laget. Les mer …
 U. L. Ogna sin nye fane ble malt av Kjell Arne Johansen og innviet i 1968. Foto: Per Ivar Nicolaisen ble stifta på Skei fastskole i Røysinggrenda den 23. februar 1896 i det som den gang var Skei kommune. Laget har hatt mange kjendiser i sin midte; uten å fornærme noen er nok den som rager høyest Kristofer Uppdal som skrev sine første dikt i lagsavisa Hermod så tidlig som 1. mai 1896. Året etter innleda han til diskusjon over temaet ungdom og litteratur. Mange kjente navn har innledet til debatt i laget, over tema som også i nyere tid har sin aktualitet, men også blant lagets egne ble det å ta ordet, og i sær det å ha holdt foredrag sett som et stort skritt for å synliggjøre ungdommens utvikling til gangs menneske. Skogen har alltid hatt stor betydning for ogndalingene, og allerede i 1905 ble lagets første skogplantingsdag gjennomført. U. L. Ogna har, i likhet med alle ungdomslag med respekt for seg sjøl hatt eget sangkor – men ingen av de tre korene som ble starta opp varte så lenge. Derimot ble teater et godt aktivum, i sær etter at Gildevangen sto ferdig i 1919. Andre verdenskrig ble et stridens tema for laget – etter krigen. Men de «sto han av». Det kontinuerlige lagsarbeidet, samholdet, og Gildevangen ble varemerker som står seg – også i nyere tid. Les mer …
 Steinkjer Damekor i 1939, like før avreise til sangerstevnet på Orkanger. Trykk på bildet og få fram sangernes navn Foto: Ukjent - Eier: Fam Tronstad - Pettersen ble stiftet 29. oktober 1934. 57 kvinner fra Steinkjer og omland (i sær fra Byafossen) fant veien til Folkets hus på Sørsia. Man kunne jo også tenkt seg at Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor hadde tatt inn kvinner da de ble stiftet i 1913; i det flere sentrale komponister var av den oppfatning at blandede kor bedre ville gi uttrykk for «menneskestemmens klangbilde i dens fyldige stemmeprakt» slik O. M. Sandvig sa det. Men det kom ikke på tale å ta inn kvinner i det som seinere kom til å lyde navnet Steinkjer Arbeiderkor.
Damekorets meritter innbefatter konserter, kabareter, sangerfester og et utall sangerstevner såvel i Norge som Danmark, Sverige og Finland. Den organisatoriske tilknytningen til arbeiderbevegelsens sangtradisjoner sto støtt og fast, inntil de sto alene igjen «på valen» i Nord-Trøndelag. Les mer …
 Diplom for 1. plass i ryggsvømming i Svømmehallen på Samfunnshuset i Steinkjer 1959 Svømmehallen i Samfunnshuset Steinkjer ble offisielt åpna 24. november 1952. For å svømme 50-meteren måtte man svømme det 16,67 meter lange svømmebassenget i tre tørninger. Og det var akkurat den lengden det oftest ble konkurrerte i til ut på 1960-tallet. Han Dala sto ofte i billettluka. SI&FKs svømmeklubb begynte svømmetrening, og da var det som regel Edgar Stakseth som leverte ut nøkkel på svart strikk, slik at man kunne ha med seg garderobenøkkelen rundt ankelen ut i bassenget.
Svømmehallen kom egentlig som en konsekvens av landskapet som Samfunnshuset var bygget rundt. Høydeforskjellen på 6-7 meter mellom Torget og vannnivået i Steinkjerelva ble slik utnyttet til det gode formål. Sånn sett kan de mange som har lært seg å svømme i Samfunnshuset, også takke Steinkjerelva for det.Bassenget hjalp veldig på svømmeferdighetene, og Steinkjers sosialdemokratiske elite var kry; de hadde etter sigende bygd landets andre innendørs svømmebasseng - etter Oslo. Men nå - i ettertid kan det synes som at «bassenget» i Steinkjer Samfunnshus«Samfen» slett ikke var nr 2. Jamfør artikkelen om Halden Bad, som vi ser var bygd allerede i 1932. Les mer …
 Samfunnshuset - Samfen - Huset - Huze på Steinkjer, slik det tok seg ut en sein novemberkveld i 2008 Foto: Bjarne J. Arnøy 13. november 2008 Samfunnshuset (Steinkjer) ble Norges første samfunnshus, og sto ferdig i 1952. Som Nord-Trøndelags største hus fikk bygget status, også utenfor byens grenser. Arkitekt var Sverre Olsen, Steinkjer.
Samfunnshuset i Steinkjer kom til å bli et folkets og kommunens hus. Det var en unik storstue Steinkjer fikk i 1952: Ikke bare landets første samfunnshus; men også nasjonens andre svømmehall utenfor Oslo. Dette prosjektet kom til å danne modell for etterkrigstidens samfunnshusbygging. Les mer …
 Gustav R. Strugstad, startet sin yrkeskarriere som lovens håndhever, men gikk over til å forvalte borgernes midler i bygdebyen Steinkjer. Foto: Ukjent - Bildet hentet fra Stod i fortid og nutid (9. mai 1872 — 21. oktober 1930) var født på gården Oksvold i Sparbu av bonde og lærer Lorents Gunerius Strugstad og hustru Grete Bergitte født Østerås. I 1910 tiltrådte han som bankkasserer i den framgangsrike Sparbu og Egge Sparebank, som gjennom Strugstads dyktige lederskap økte forvaltningskapitalen fra knappe 780.000 til 3.500.000 på 13 år. Les mer … | 
