John Tekseth

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
John Tekseth ca. 1960.
Tekseth i Beitstad.
Brudeparet John Martin og Rebekka. Bak John: Anna Kristiansen (Rebekkas faster. Bak Rebekka: Inga Kroppan, hennes kusine, datter av Annas søster
John med Rapp og skytterpremier

John Martin Tekseth (født 9. januar 1891 i Beitstad i Nord-Trøndelag, død 27. september 1964) var sønn av Staal Petersen Tekseth (1842-1925) og hustru Cecilie Sofie (1848-1932) og ble bonde på Tekseth (Tekset) i Beitstad, men er kanskje best kjent som takstmann i det som i hans «svenns»-tid ble benevnt Lømsen hestekasse. I tillegg bemerket han seg både som en habil skytter og jeger, samt at han engasjerte seg sterkt i bygdas hesteavlslag.

Familiemannen

I 1915 sto det bryllup på Tekseth. John hadde henta heim Rebekka (født 6. januar 1890), og allerede i 1916 kom Sigrid; den første av i alt fire døtre: Ingrid (1918), Ruth (1920) og Ragnhild (1924), før Sverre kom anstigende i 1926. Det hørte til tradisjonen at det var mor som tok seg av «hus, heim og barn». John var, selv om han var en praktisk anlagt jordbruker, også opptatt av å ha det pent rundt seg, så det ble til at han sto for planting og stell av blomster på tunet og foran låna. Tusenfryd ble en av hans favoritter.

Skytterlag og jakt

På et av de illustrerende fotografiene til denne artikkelen ser vi John oppstilt sammen med elghunden «Rapp» – og en pokal ervervet på et skytterstevne i regi av Beitstad skytterlag. Dessverre har det ikke lykkes å finne mer konkrete opplysninger fra hans tid som aktiv skytterlagsmedlem, men vi ser av medaljene han har dekorert seg med, at han må ha hatt et rimelig godt sikte over en del år. Friluft ble det kan hende nok av i det daglige arbeidet. Han ble i hvert fall ingen sportsfisker. Men silda ville han ha; så båt med sildehekle og det som ellers var nødvendig hadde han også, i likhet med alle andre langs fjorden.

Hest

Det er gode grunner til å anta at John arvet sin store interesse for hest fra faren Staal, som allerede i 1898 påtok seg vervet som takstmann i det som fra 1874 var kjent som Kvam sogns hesteforsikringsselskab, og som fra 1902 ble til «Lømsen hestekasse». Staal hadde denne viktige posisjonen i to relativt lange perioder; først til i 1909 og så fra 1912 til 1918. Vi fant ham ikke på Granheim i Sprova den 12. september 1912 da Beitstadens Hesteavlsforening ble stiftet, men han gjorde bruk av hingsten «Roald» som ble kjøpt på Lillehammer-utstillinga i 1913 for 5 000 kroner for å få fram et godt føll under «Bruna» i 1914, selv om det kosta ham 14 kroner i springpenger. John engasjerte seg først og fremst innen forsikringsselskapet for hest, som man altså den gang benevnte hestekasse. Det har ikke lyktes å finne når og for hvilke hester han tegnet forsikring i kassen, men fra han var 34 år og sammenhengende i mer enn 29 år var han takstmann for hestekassen.

I avlsarbeidet var han også engasjert, for vi finner ham som formann i Beitstadens Hesteavlsforening, som favnet Malm, Beitstad og Namdalseid i 1923, men bare for det ene året. Fra 1924 er han borte fra alle verv der til han kommer inn igjen i 1929, som styremedlem. Da så denne foreninga ble reorganisert med navnet Beitstad hestavlslag i 1939 finner vi ham som en av lagets 86 andelseiere. Her ble han styremedlem fra starten i 1939 og fram til og med 1949. Barna som vaks opp på Tekseth minnes hestene «Håkon», «Lissbrunen», «Stjerna» og «Svarta» som må ha vært en staselig hest, etter som den var jegermerr.

Gårdbrukeren

John Tekseth drev et allsidig gårdsbruk. Kan hende var det mens han gikk på landbruksskole i Danmark i sine unge dager, at han lærte seg det. Hesten var et viktig og nødvendig driftsmiddel og kapital, om man skulle klare seg. Men heller ikke her kom man forbi utviklinga, slik at når traktoren begynte å komme for fullt, så ble det også motorisert på Tekseth. Men det å ha hest bare for hygge og adspredelse, var en helt fremmed og fjern tanke for bonden på Tekseth. At skogen også ble driftet, det ser vi av flyfotoet som Widerøes tok på 1960-tallet: Langs bekken ser vi at det er montert ei gårdssag, med material sirlig oppstablet rundt. I tillegg ble det drevet godt med smågrisproduksjon i en lengre periode.

Den praktiske politiker

John var kan hende ikke så overvettes politisk orientert, men han satt flere perioder i skolestyret, et arbeid og verv han satte høgt. Kan hende basert på egne erfaringer om hva skoleringen betyr. Denne holdninga skubbet han så å si av både på barn og barnebarn. Han ble en god støtte når de unge sto fast i fag som man seinere kalte matematikk, men som den gang var mer praktisk orientert mot livet de levde, og het praktisk regning. Ideologisk sognet han til Bondepartiet - og var fast-abonnent på Nationen.

Kilder

  • Samtaler og brevveksling med Ingrid Ulven og Astrid Adolfsen 2010-2013
  • Protokoller fra Lømsen hestekasse - beroende hos Beitstadens Historielag
  • Protokoller fra Beitstadens Hesteavlsforening - beroende hos Beitstadens Historielag