Forside:Verdal kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Møre og Romsdal • Trøndelag
Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherred • Namdalen
Frosta • Levanger • Verdal • Inderøy • Verran • Steinkjer • Snåsa • Lierne

Om Verdal kommune
1721 Verdal komm.png
Verdal kommune i Trøndelag fylke ligger øst for den indre delen av Trondheimsfjorden. Verdal grenser i øst til Sverige, i sør til Levanger og Meråker, i nord til Steinkjer og Snåsa, og i nordvest til Inderøy.

Kommunesenteret er Verdalsøra, som fikk bystatus i 1998. Riksveg 72 går gjennom Verdal og over grensa til Sverige. Langs denne vegen er det flere minnesmerker enn langs noen annen norsk veg. De verdalske befestninger, Stene skanse og Olskjelda er noen av dem.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Arne Rostad i 1918, da han dreiv Lambertseter utafor Kristiania.

Arne Rostad (født 4. mars 1894 i Verdal, død 21. juni 1969 i Gjøvik) var politiker og organisasjonsmann. Han var Opplands Bondeparti-representantStortinget i perioden 1945-1949. Rostad var på samme tid formann i Norges Bondelag (1945-1951) og hadde ei rekke tillitsverv innafor landbrukssektoren.

Rostad vokste opp på garden Trones i Verdal, som sønn av Bernhard Rostad (1853-1921) og Gøran Bruun (1860-1904). Etter middelskolen flytta han til Østlandet, der han tok landbruksutdanning ved Vinterlandbruksskolen og Norges Landbrukshøgskole. Under første verdenskrig dreiv han garden Lambertseter i Aker, men kjøpte i 1918 storgarden Mustad i Vardal, vest for Gjøvik.   Les mer …

Paul Benum - fotografert av Konrad Næss, Meråker i 1890-åra

Paul Sigurd Benum født 8. oktober 1873 på Benan nedre i det som da var Beitstad herred og som fra 1964 ble sammenslått med Kvam, Stod, Egge, Sparbu og Steinkjer til Steinkjer kommune. Død 2. desember 1964 i Verdal kommune. Da han ikke hadde odelsrett, måtte han ut i verden, og dro til Sparbu via Steinkjer, Oslo og Harran hvor han i flere år arbeidet ved jernbanen. Men jordveien dro ham flere år seinere til Verdal hvor han bygget seg gard på Minsås. 20 år gammel startet han på underoffiserskolen i Trondheim, som varte til 1895, og i 1902 tok han telegrafistutdannelse i Oslo. Mens han gikk underoffisersskolen tok han også del i redningsarbeidet etter Verdalsraset i 1893.

Fra 1899 hadde Paul ulike stillinger ved jernbaneanleggene, på og langs Hell-Sunnanbanen og enda seinere fra Sunnan stasjon langs Nordlandsbanen. Det var under anleggsarbeid i Skogn at han kom til å bo sammen med Kristoffer Oppdahl. I 1904 finner vi ham som førstebetjent på Verdal stasjon, og omkring unionsoppløsninga i 1905 var han grensevakt i Verdal. Fra Verdal førte jernbanekarrièren ham til Steinkjer stasjon der han starta som telegrafist og seinere ble kontorist. Dette var i jernbanens «svennstid», og da Nordlandsbanen ble videreført fra Sunnan i 1926 ble han avdelingsingeniør Bachs assistent med bosted Harran i Grong kommune. I 1927 kom familien til Sparbu der stasjonsmesterstillingen var blitt ledig. Her fikk han en slags start på sin store yrkesdrøm, som var å bli bonde: Ei ombygd jernbanevogn tjente da som fjøs ikke langt unna Sparbu stasjon.   Les mer …

Den trondhjemske mysostrører (skissert av Gunnar Bakkene/kolorert av Gunnar E. Kristiansen)
Oppfinneren, eller rettere konstruktøren av Den trondhjemske mysostrører var ingeniør og eier av By gård Jakob Skavlan Gram d.y. (1850-1930). By er på industristedet Byafossen ved Reinsvatnet, i det som den gang var Stod, seinere Egge herred, som i 1963 ble sammensluttet i Steinkjer kommune. Gram var for det første en godt fundert ingeniør, utdannet ved Chalmers industrihøgskole i Göteborg. For det andre var han av gode grunner interessert i å modernisere og effektivisere meieribruket som eier av By gård. Selv om denne konstruksjonen kom noen år etter at meieriet på By var nedlagt, kan vi tenke oss at Gram kan ha hatt en grunnidé som over tid utviklet seg. På By var det drevet det man gjerne kaller gårdsmeieribruk helt fra 1840, og seinere etter sveitsisk resept, som sveitseren J. Hyber sto for driften av fra 1859 til 1869. Ifølge Eivind Wekres opptegnelser om Binde meieri skal årsberetningen for 1875 fra Selskapet for Norges Vel inneholde en passus om at meierimester John Bruseth var på By i januar 1875 for å hjelpe til med «anordning av fjøsinnretning for en fast besetning av 80 kreaturer med en reservebesetning av 50 stykker i brenneritiden, samt innretning av meierilokaler for en ca. 600 potter melk daglig, hvortil tegninger senere er utarbeidet».   Les mer …

Kåre Teveldal, bestyrer ved Breide samvirkelag i Snåsa fra 1962 til 1993, har tjenestegjort i kooperasjonen fra da han som 17-åring i 1943 begynte som betjent på Meråker Handelsforenings avdeling Samhold i Dalådal.
Foto: Arvid Erlandsen
(1989)

(Olav) Kåre Teveldal er en pensjonert samvirkelagsbestyrer som ble født i Teveldalen i Meråker kommune den 27. mars 1926. Han ble gift med Kjellaug – fra Vassbotna i Høylandet kommune, og sammen har de fire barn: Ragnhild, Kristin, Steinar og Asgeir. Kåres kooperative karriere startet som betjent ved avdeling «Samhold» under Meråker Handelsforening. Herfra gikk ferden videre «ut i verden» til han endte som bestyrer ved Coop Snåsa Handelslag, avdeling Breide, hvor han avsluttet arbeidsdagen i 1993.
17 år gammel begynte Kåre sin arbeidsdag i kooperasjonens tjeneste. Meråker Handelsforening sin avdeling i Dåladal bar det velklingende navnet Samhold. Det er vel tvilsomt om det var navnet som lokket ham til å begynne her, men i om lag tre år fristet han tilværelsen som handelsbetjent innen forbrukerkooperasjonens avdeling her.

I 1946 «tok han overgang» til hovedavdelingen i Meråker hvor han først var betjent og siden avdelingsleder for «jernvaren».   Les mer …

Rom-farten i Verdal 1960 er en folkelig betegnelse på en forgiftningsulykke som rammet hele konfirmasjonskullet i Verdal i 1960.

I 2007 var det 50 år siden romfartsalderen startet med Sputnik 1, den første kunstige satellitten som ble sendt ut i verdensrommet. Det er færre som snakker om romfarten i Verdal, som startet på vår konfirmasjonsdag i den 26. juni 1960. I alle selskapene rundt om i bygda ble det servert blautkake med romkrem som var kjøpt på et lokalt konditori. Kremen hadde stått for lenge i sinkbøtter i varmen, noe som førte til at store deler av bygda ble sinkforgiftet. Drosjene gikk i skytteltrafikk til sykehuset, for mange av gjestene ble svært sjuke. De satte spor etter seg langs husvegger, på veier, i biler og i sykehuskorridorer.

Denne unike historien har nesten gått i glemmeboken blant folk flest, men en gang sto det å lese om den i alle verdens aviser.Er det noen som kan skrive ned sitt bidrag om det som skjedde under vårres romfart? Alle fra Verdalen oppfordres til å intervjue drosjesjåfører, konfirmanter, sykepleiere, leger, slekt og venner som deltok i et av de mange konfimasjonselskapene. Skriv gjerne om fortvilte foreldre som trodde de hadde forgiftet hele slekta før de fikk se eller høre at andre selskap i nabolaget også begynte å oppføre seg merkelig. Potetåkre og «brennhotto» ble godt gjødsla den helga. Heldigvis overlevde alle.

Verdal historielag er interessert i å få denne historien inn i årboka for 2010. Vi starter med den her på «lokalhistoriewiki.no».   Les mer …

Alf Finanger, felespillende folkemusiker, dansemusiker, komponist og muntrasjonsråd. Har komponert mange slåtter.
Alf Finanger (født i Stod den 13. juli 1935, død i Verdal 29. november 2011) var folkemusiker og komponist. Han vokste opp på For prestegård, som ble forpaktet av faren. Der hadde Alf ei fin oppvekst, reint bortsett fra at han reagerte negativt på deler av bondens virke. Han var rett og slett allergiker og måtte derfor seinere se seg om etter helt andre yrker enn dem som involverte kontakt med dyr og grasvekster.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Verdal kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Verdal kommune
ingen underkategorier
Trones
ingen underkategorier
 
Andre artikler