Forside:Verdal kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Møre og Romsdal • Trøndelag
Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherred • Namdalen
Frosta • Levanger • Verdal • Inderøy • Steinkjer • Snåsa • Lierne

Om Verdal kommune
1721 Verdal komm.png
Verdal kommune i Trøndelag fylke ligger øst for den indre delen av Trondheimsfjorden. Verdal grenser i øst til Sverige, i sør til Levanger og Meråker, i nord til Steinkjer og Snåsa, og i nordvest til Inderøy.

Kommunesenteret er Verdalsøra, som fikk bystatus i 1998. Riksveg 72 går gjennom Verdal og over grensa til Sverige. Langs denne vegen er det flere minnesmerker enn langs noen annen norsk veg. De verdalske befestninger, Stene skanse og Olskjelda er noen av dem.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Meråker handelsforenings første utsalg - Charlottenlund
Foto: Ukjent

De var ikke spesielt tidlig ute med forbrukersamvirke, verken på Innherred spesielt eller Nord-Trøndelag generelt. Det skal ha vært Stjørdalingene som var først ute – i 1869. Og etter som handelen da hadde vært frigitt allerede i 1866, kan vi kanskje si at man trengte to-tre år for å få saken til å modnes.

De seks første

  • Almanna Samlagshandelen i Stjørdal - stiftet 1869
  • Ytterøens Spareforening, Ytterøy - stiftet 1870
  • Inderøens Forbrugsforening, Inderøy - stiftet 1870
  • Rørens og Omegns Forbrugsforening, Hylla, - stiftet 1870 (antagelig)
  • Levanger Forbrugsforening, Levanger - stiftet 1871
  • Overhalvdens Forbrugsforening, Haugum - stiftet 1871
  Les mer …

Peter Holst
Peter (Theodor) Holst (født 7. desember 1843 i Trondheim, død 9. januar 1908Gjøvik) var offiser, politiker og gardbruker. Han var amtmann i Kristians amt fra 1900 til 1908. Holst vokste opp på en av Stiklestad-gardene i Verdal, som sønn av gardbruker og offiser Wilhelm Christian Wessel Holst og Sophie Amalie Holst f. Schmidt. Han gikk på skole i Trondheim, og kom inn på Krigsskolen i 1859. I 1863 var Holst ferdig utdanna offiser, og i 1881 hadde han avansert til rittmester. Etter å ha vært oberstløytnant i kavalleriet ble han i 1899 generalmajor. Holst var samtidig politisk aktiv, og satt fire perioder som stortingsmann for Venstre i tidsrommet 1886-1900, innvalgt fra Nordre Trondhjems amt. Han var også forsvarsminister 1891-93 og 1898-1900. Peter Holst skal i sine yngre år ha vært en radikal Venstre-mann, men ble seinere mer moderat.Forfatteren av Gjøvik bys historie, Reidar Mollgard, hevder at «Til amtmann å være, viste Holst en usedvanlig interesse også for saker som kunne fremme byens ve og vel.» Han bidrog blant annet i kommunikasjonsspørsmål, som ved danninga av Gjøvik dampskipsselskap. På grunn av sitt engasjement for byen ble Holst en populær mann på Gjøvik.   Les mer …

Den trondhjemske mysostrører (skissert av Gunnar Bakkene/kolorert av Gunnar E. Kristiansen)
Oppfinneren, eller rettere konstruktøren av Den trondhjemske mysostrører var ingeniør og eier av By gård Jakob Skavlan Gram d.y. (1850-1930). By er på industristedet Byafossen vedReinsvatnet, i det som den gang var Stod, seinere Egge herred, som i 1963 ble sammensluttet i Steinkjer kommune. Gram var for det første en godt fundert ingeniør, utdannet ved Chalmers industrihøgskole i Göteborg. For det andre var han av gode grunner interessert i å modernisere og effektivisere meieribruket som eier av By gård. Selv om denne konstruksjonen kom noen år etter at meieriet på By var nedlagt, kan vi tenke oss at Gram kan ha hatt en grunnidé som over tid utviklet seg. På By var det drevet det man gjerne kaller gårdsmeieribruk helt fra 1840, og seinere etter sveitsisk resept, som sveitseren J. Hyber sto for driften av fra 1859 til 1869. Ifølge Eivind Wekres opptegnelser om Binde meieri skal årsberetningen for 1875 fra Selskapet for Norges Vel inneholde en passus om at meierimester John Bruseth var på By i januar 1875 for å hjelpe til med «anordning av fjøsinnretning for en fast besetning av 80 kreaturer med en reservebesetning av 50 stykker i brenneritiden, samt innretning av meierilokaler for en ca. 600 potter melk daglig, hvortil tegninger senere er utarbeidet».   Les mer …

1.mai 1951 i Folkeparken i Verdal med konsert av Arbeidernes sangkor.
Foto: Ukjent

Fagforeningens Sangkor i Verdal ble stiftet 10. februar 1948 på initiativ av den ikke ukjente Olav Lillesand. Det er dessverre ikke gjort funn av noe nedskrevet materiale om koret. Men av korets notemateriale ser vi at dette var et av de korene blant de 16 arbeiderkorene som har eksistert i Nord-Trøndelag som hadde en særdeles høy klassebevissthet.

Politisk har Verdal kommune skilt seg markert ut mellom de rike landsbruksområdene langs Trondheimsfjorden. Omkring halvparten av verdalingene hadde først på 1950-tallet inntekta si fra jord- og skogbruk, men det var også slik at over 63 prosent stemte sosialistisk. Dette må først og fremst tilskrives de store klasseskillene, der småkårsfolk plasserte seg sosialt og politisk både i forhold til godskonsentrasjonen Verdalsbruket og til et sterkt sjikt av storbønder. Kommunistpartiet i Verdal sto forholdsvis sterkt og fikk 12 % av stemmene så seint som i 1953, noe som også ga seg utslag i det som fra 1950 ble hetende Arbeidernes Sangkor.   Les mer …

Kåre Teveldal, bestyrer ved Breide samvirkelag i Snåsa fra 1962 til 1993, har tjenestegjort i kooperasjonen fra da han som 17-åring i 1943 begynte som betjent på Meråker Handelsforenings avdeling Samhold i Dalådal.
Foto: Arvid Erlandsen
(1989)

(Olav) Kåre Teveldal er en pensjonert samvirkelagsbestyrer som ble født i Teveldalen i Meråker kommune den 27. mars 1926. Han ble gift med Kjellaug – fra Vassbotna i Høylandet kommune, og sammen har de fire barn: Ragnhild, Kristin, Steinar og Asgeir. Kåres kooperative karriere startet som betjent ved avdeling «Samhold» under Meråker Handelsforening. Herfra gikk ferden videre «ut i verden» til han endte som bestyrer ved Coop Snåsa Handelslag, avdeling Breide, hvor han avsluttet arbeidsdagen i 1993.
17 år gammel begynte Kåre sin arbeidsdag i kooperasjonens tjeneste. Meråker Handelsforening sin avdeling i Dåladal bar det velklingende navnet Samhold. Det er vel tvilsomt om det var navnet som lokket ham til å begynne her, men i om lag tre år fristet han tilværelsen som handelsbetjent innen forbrukerkooperasjonens avdeling her.

I 1946 «tok han overgang» til hovedavdelingen i Meråker hvor han først var betjent og siden avdelingsleder for «jernvaren».   Les mer …

Rom-farten i Verdal 1960 er en folkelig betegnelse på en forgiftningsulykke som rammet hele konfirmasjonskullet i Verdal i 1960.

I 2007 var det 50 år siden romfartsalderen startet med Sputnik 1, den første kunstige satellitten som ble sendt ut i verdensrommet. Det er færre som snakker om romfarten i Verdal, som startet på vår konfirmasjonsdag i den 26. juni 1960. I alle selskapene rundt om i bygda ble det servert blautkake med romkrem som var kjøpt på et lokalt konditori. Kremen hadde stått for lenge i sinkbøtter i varmen, noe som førte til at store deler av bygda ble sinkforgiftet. Drosjene gikk i skytteltrafikk til sykehuset, for mange av gjestene ble svært sjuke. De satte spor etter seg langs husvegger, på veier, i biler og i sykehuskorridorer.

Denne unike historien har nesten gått i glemmeboken blant folk flest, men en gang sto det å lese om den i alle verdens aviser.Er det noen som kan skrive ned sitt bidrag om det som skjedde under vårres romfart? Alle fra Verdalen oppfordres til å intervjue drosjesjåfører, konfirmanter, sykepleiere, leger, slekt og venner som deltok i et av de mange konfimasjonselskapene. Skriv gjerne om fortvilte foreldre som trodde de hadde forgiftet hele slekta før de fikk se eller høre at andre selskap i nabolaget også begynte å oppføre seg merkelig. Potetåkre og «brennhotto» ble godt gjødsla den helga. Heldigvis overlevde alle.

Verdal historielag er interessert i å få denne historien inn i årboka for 2010. Vi starter med den her på «lokalhistoriewiki.no».   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Verdal kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Verdal kommune
ingen underkategorier
Trones
ingen underkategorier
 
Andre artikler