Fagforeningens sangkor
Fagforeningens Sangkor i Verdal ble stiftet 10. februar 1948 på initiativ av den ikke ukjente Olav Lillesand. Det er dessverre ikke gjort funn av noe nedskrevet materiale om koret. Men av korets notemateriale ser vi at dette var et av de korene blant de 16 arbeiderkorene som har eksistert i Nord-Trøndelag som hadde en særdeles høy klassebevissthet.
Politisk har Verdal kommune skilt seg markert ut mellom de rike landsbruksområdene langs Trondheimsfjorden. Omkring halvparten av verdalingene hadde først på 1950-tallet inntekta si fra jord- og skogbruk, men det var også slik at over 63 prosent stemte sosialistisk. Dette må først og fremst tilskrives de store klasseskillene, der småkårsfolk plasserte seg sosialt og politisk både i forhold til godskonsentrasjonen Verdalsbruket og til et sterkt sjikt av storbønder. Kommunistpartiet i Verdal sto forholdsvis sterkt og fikk 12 % av stemmene så seint som i 1953, noe som også ga seg utslag i det som fra 1950 ble hetende Arbeidernes Sangkor.
Sangerstevner
Tilgjengelige kilder opplyser at koret deltok på et større sangerstevne på Verdalsøra i 1949 – eller 1950, samt at de var med på distriktssangerstevnet i Levanger i 1951, Orkanger i 1954 og et «storstevne» i Trondheim som må ha vært det nordenfjelske stevnet i 1956. Av dette forstår en også at koret var medlem av Trøndelag Arbeiderkorforbund, som var og er et regionalt forbund under Norsk Sangerforbund. Koret hadde på det meste et 30-talls medlemmer. De deltok selvsagt i alle lokale markeringer både 1. og 17. mai. Og det var naturligvis selvskrevet ved bekransningene av bautaen over sovjetiske krigsfanger, som gjerne ble foretatt på Oktoberrevolusjonens dag, 7. november.
Alvor og skjemt – hand i hand
Ellers var også dette et sangkor med sans for leik og moro. De dro på sykkelturer medbringende primus, soveposer og telt. Sangerturen til Selbu huskes spesielt. Kan hende var det fordi teltet var lite og man hadde noe for få soveposer med? I likhet med de andre arbeiderkorene sleit de med å få økonomien til å holde. Men noter kjøpte de. Og hvilke noter:
- «Arbeidets sønner» (Fremtiden eier arbeidets rekker …)
- «Arbeidsmannen» (Den jevne simple arbeidsmann må hårt for brødet slide ..)
- «Den kristelige dagvise» (Gud signe vårt dyre fedreland)
- «Den var vaar denne jord, den var vaar»
- «Det er Norden der løfter sin pande»
- «Det stig av hav»
- «Dette Norge vårt hjem» (Ikke sandt, ja ikke sandt? Dette Norge med skib og baader ..)
- «En glad trall» (Der gingo tre jäntor i solen)
- «Fedrane kyrkja i Noregs land»
- «Frem i arbeidets hær»
- «Frihetens forpost» (Ser du byen og hjembygdas lier ..)
- «Hopplihå»
- «Ja vi elsker»
- «La Norge fylle vårt hjerte»
- «Marseillaisen» (Gryr i Norden, lengslernes sommer…)
- «Melodi» (Stilla är kvällen och natten snart rår,... )
- «Morgensang» (I Østen stiger solen op..)
- «Norge mit Norge!»
- «Norsk sjømandssang» (Den norske sjømand er et gjennembarket folkeferd)
- «Nu har vi atter Vaaren af milde Vinde baaren»
- «Nyst munde det regna så såre!»
- «Op, sosjalister»
- «På fjället i sol» (På fjället er ljus – och friskhet och ro, ...)
- «Rott jer sammen»
- «Sangen» (Dig sang vil i dag vi prise)
- «Sangerhilsen» (Du flokk, hvis hjerte banker …)
- «Sangermarsj» (Nå fremad, frem! lyder sangerens rop, …)
- «Sov du drømmesvangre jord» (Jorden sover, stjernene er tendt …)
- «Sosialistmarsjen» (Snart dages det brødre)
- «Vi bygger landet» (Vi er fabrikkenes kvinner og menn)
Etter som den typiske olsoksalmen «Fedrane kyrkja i Noregs land» også er blant korets utvalg av tekster og noter, er det naturlig å tenke seg at Arbeidernes sangkor kan ha deltatt i de store olsokfeiringene på Stiklestad.
Ideologien sto sterkt
Som eneste kor i Nord-Trøndelag har vi funnet at Arbeidernes Sangkor hadde teksten til Sovjetsamveldets nasjonalsang:
| Ubrytelig samband av fri republikker det
veldige Russland har grunnvollen lagt. - Det enig og mektig skal stå som en klippe Sovjetfolkets vilje er sambandets pakt Vern om ditt fedreland, bygg det i frihet. Folkenes vennskap skal trygge dets kår. Samlet i fylking bak folkenes fane, seirende går vi mot framtidens vår. – | ||
Og denne teksten hadde de nok neppe uten at den ble brukt. Et interessant moment i denne sammenheng kan være å nevne at det var Hanns Eisler som skrev melodien til denne nasjonalhymnen.
Ja, vi kan vel egentlig si at dette koret var det som mest konsekvent fulgte resepten som Hanns Eisler satte opp for arbeiderkorene: «(…) å få tekstenes skjønnhet til å gjøre den dialektiske materialismen fattbar og begripelig for den musikalske utøver så vel som lytterne». Det handlet om å gjøre utøvingen av kunstformen til en forberedelse til sosialismen/kommunismen. Skulle det kunne skje måtte kunstens mening bli riktig utnyttet av menneskene.
Kilder
- Groven, Gunnar: Ved Byafossen i fjern og nær fortid, Steinkjer 2000
- Kristiansen, Gunnar E.: «Arbeidernes Sangkor - og det ideologiske bakteppet» i Verdal Historielags skrifter 37: Årbok 2009, Verdal 2009