Sverige
Kongeriket Sverige er et land på Den skandinaviske halvøy. Det grenser til Norge i vest og Finland i nordøst. Norge var i personalunion med Sverige fra 1814 til 1905, og de to landene var også forent gjennom Kalmarunionen fra 1389 til 1523.
På 1600-tallet ble Sverige en europeisk stormakt etter sin fremgang i Tredveårskrigen. Dette fikk betydning for Norge, spesielt for grenseområdene, ettersom det fulgte flere kriger mellom Sverige og Danmark-Norge. Trondhjems len, inkludert Nordmøre, og Romsdals len var under svensk styre i perioden 1658–1660. På samme tid måtte Norge avstå Båhuslen til Sverige etter freden i Roskilde. Sverige mistet sin stormaktsstatus på etter Store nordiske krig på 1700-tallet.
Unionen i 1814 kom i stand som en følge av Kielfreden, det Danmark måtte avstå Norge. Et forsøk på norsk selvstendighet munnet ut i Grunnloven av 17. mai 1814. En kortvarig krig kjent som det norske felttoget fulgte. I august 1814 ble Mossekonvensjonen undertegnet, og Norge kom dermed i union med Sverige, men beholdt egne lover.
Gjennom 1800-tallet ble unionen utfordret på en rekke punkter, og mot slutten av århundret begynte en norsk opprustning i grenseområdene. Glommalinjen og andre befestninger ble anlagt i det første årene på 1900-tallet som forberedelse på svensk motstand mot norsk løsrivelse. I 1905 kom en ensidig uavhengighetserklæring, og festninger og skanser langs grensen ble bemannet. Forhandlingene førte frem, og gjennom Karlstadforliket kom man til enighet uten at det brøt ut krigshandlinger.
Galleri
Nobels gate 16 i Oslo: Sveriges ambassade 1956–2019.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder og referanser
|
