Nobels gate (Oslo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Motiv fra Nobels gate på Frogner i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Nobels gate sett fra Frognerveien/Halvdan Svartes gate. De største trærne kan være rester av Frogners gårdsallé.
Foto: Chris Nyborg (2013).

Nobels gate i Oslo, Bydel Frogner, går fra Frognerveien der den møter Halvdan Svartes gate (Ring 2) til jernbanelinjen ved Skarpsno. Den krysser eller er tilstøtende til Drammensveien, Hjørungavåggata, Elisenbergveien, Bygdøy allé, Eckersbergs gate og Solheimsgata.

Gata fikk navn etter Alfred Nobel (1832–96) i 1901. Opprinnelig var dette gårdsveien til Frogner hovedgård og ble kalt Frognerveien, men hadde en mer krokete trasé enn nå. Da hovedgården ble en herskapelig proprietærgård, ble den rettet ut og omgjort til gårdsallé før 1791. Hele gården Frogner ble innlemmet i Kristiania i 1878, og da ble dens gamle navn gitt til den nåværende Frognerveien. Gårdsalleen fikk navnet Frognergaden, et navn den fikk beholde i bare 23 år. Den har en langt eldre historie, for i middelalderen var strekningen fra Frogner gård til Eckersbergs gate en del av den gamle Kongeveien vestover fra Oslo. Deler av Dalsbergstien, Underhaugsveien og Professor Dahls gate inngikk i middelalderveien, og videre fra Vestkanttorget til Frogner plass fulgte den Frognerhøiveien, til denne veien ble regulert bort i 1888.

De fleste husene i gata er fra mellomkrigstiden. Det har for øvrig vært påstått at gata skal være oppkalt etter amtmann Hans Nobel (1657–1732), men dette er ikke riktig.

I forbindelse med Jubileumsutstillinga på Frogner 1914 ble det lagt et midlertidig jernbanespor gjennom Nobels gate for å forbinde hovedutstillinga i Frognerparken med sjøfarts- og fiskeutstillinga på Skarpsno.

Eiendommer

Nr. Oppført Type Historie Bilde
1b Bolighus
1c Bolighus
1d Bolighus
1e Bolighus
1f Rekkehus
1g Rekkehus
2 Rekkehus
2b Rekkehus
2c Rekkehus
2d Rekkehus
3 1700-tallet Løkkebygning Driftsbygning på Nøisomhed, ombygd til moderne bolig i 1930-åra.
5 Bygård Frittstående bygård.
6 1928 Villa Murvilla, nordisk nyrenessanse. Oppført for grosserer Trygve Andvord, ark. Yngvar Riis.
8 Bygård Frittstående murgård.
10 Bolighus
11 Villa Murvilla.
13 1920 Villa Murvilla oppført av og for forfatteren Arthur Omre.
15 Villa Murvilla.
16 1956 Sveriges ambassade. Ark. Gösta Wilman. Tidligere sto våningshuset på løkka Langeløkken her. Sveriges ambassade Oslo 2014.jpg
18 omrk. 1900 Bygård Murgård.
21 Bygård
22 1929 Bygård Funkisgård med klassisitiske trekk. Leiegård. Ark. E. Hanshuus.
28 1909–1911 Villa USAs ambassadørbolig, Villa Otium. Villa i jugendstil, ark. Henrik Bull. Oppført for direktør Hans Olsen (1859–1951), som bodde der 1912–1924. USAs ambassade kjøpte den i 1924 og innreda til ambassadørbolig. Regnes som en av de flotteste privatboligene i Oslo, med stor hage mellom Eckersbergs gate, Solheimsgata og Hafrsfjords gate. Tidligere sto løkkehuset på Otium her, derav navnet på villaen.
31 omkr. 1870–1900 Bygård Murgård
32 1925/1931 Institusjon Vigeland-museet. Ark. Carl Buch og Lorentz Harboe Ree. Vigeland-museet Oslo 2014.jpg
33b 1860 Løkkebygning Solheim, våningshus i sveitserstil. Statsminister Johan Sverdrup bodde her mellom 1865 og 1878. Nobels gate 33 løkka Solheim Oslo 2013.jpg
33c 1890 Arresthus/bolighus Oppført som fyllearrest for Frogner politistasjon. Ombygd til bolig 1982.
41 1916 Villa Ark. Kristen Rivertz.
43 1916 Villa Ark. Kristen Rivertz.
45 1916 Villa Hellas' ambassade. Ark. Kristen Rivertz. Nobels gate 45 i Oslo.JPG

Kilder

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjonNettbiblioteket
  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010, ISBN 978-82-573-1760-7.
  • Lars Roede: Frogner hovedgård - Bondegård, herskapsgård, byens gård. Pax forlag, Oslo 2012, s. 39–43.

Koordinater: 59.92307° N 10.70214° Ø