Frogner hovedgård

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Hovedbygningen på Frogner hovedgård. Midtpartiet oppført i 1750, utvidet 1791–1792, tårnet oppsatt rundt 1840.
Foto: Chris Nyborg (2013)
Gården rundt 1895, rett før de siste private eierne solgte til kommunen. På jordene i forgrunnen, en del av gården Frøen, ligger nå Frognerparken.
Foto: Per Adolf Thorén
Se også Frogner hovedgård som ligger i Gjerpen i Skien.

Frogner hovedgård i Oslo var i middelalderen en stor gård som strakte seg fra Uranienborg i øst til Frognerelva i vest, og fra Hegdehaugen i nord til Frognerkilen i sør, så langt som til Skillebekken, som var grense mot Bymarken. Gårdstunet, som har gårdsnummer 212/377, har adresse Frognerveien 67. Hovedbygningen huser nå Bymuseet, en del av det konsoliderte Oslo Museum.

Navnet Frogner antas å komme av fraun, som betyr «fruktbar/gjødsla jord». I dag forbindes navnet blant annet med strøket Frogner og bydel Frogner, og ikke minst med Frognerparken, som er anlagt på gårdens eiendom. Frogner er også et gårds- og stedsnavn man finner andre steder i landet.

Historie

I middelalderen var Frogner delt i flere bruk. På 1300-tallet ble store deler av gården klostergods under Nonneseter kloster og Hovedøya. Den ble ved reformasjonen overført til kronen og var krongods fram til 1667. Noen år før dette, i 1659, ble gården pantsatt til kjøpmann Selius Marselis. Det var da to bruk, Nordre og Søndre Frogner. Pantet ble ikke innløst, og i 1667 ble begge bruk solgt til Niels Toller d.y.. Han holdt de to brukene samla, men etter hans død ble de delt mellom hans to svigersønner Caspar Hermann von Hausmann (Nordre Frogner) og Hans Ernst von Tritschler (Søndre Frogner).

I 1744 ble brukene så samla igjen. Ulrik Fredrik de Cicignon, som var Hausmanns dattersønn, hadde arva Nordre Frogner. Han kjøpte Søndre Frogner av Johan Henrik Garmann, som var gift med enka etter von Tritschler. Cicignon beholdt gården bare til 1747, men den ble solgt samla til major Hans Jacob Scheel. Han rev alle eldre bygninger på bondegården Frogner og lot oppføre et helt nytt anlegg med fire fløyer rundt en gårdsplass. Hovedbygningen er midtpartiet i bygningen som står i dag, et laftehus som kanskje var ment som hans midlertidige bolig i påvente av at han fikk råd til å reise en mer herskapelig residens. Barokkhagen han anla nord for hovedbygningen er uvanlig ved at den ikke har noen byggverk som fondmotiv og endepunkt for symmetriaksen i anlegget. Mye taler for at han hadde til hensikt å bygge en permanent residens for enden av hagen, ut mot Frognerdammene.

Scheel fikk også oppført de to sidebygningene, mot øst et moderne steinfjøs med gjødselkjeller under og høyloft over. Østre sidebygning var laftet og inneholdt stall, tjenerrom og kjøkken. Mot sør ble tunet lukket av en låvebygning med vognremisse, og med gjennomkjøring for enden av alleen ned til Drammensveien, nå Nobels gate. Over midtpartiet anbrakte han en festsal, og over denne et tårn med spir og gårdsklokke.

Scheel forbygget seg og måtte i 1760 selge gården til Fredrik Clauson, senere eier av Bærums Verk. Hans enke gifta seg med Bernt Sverdrup, slottsprest på Akershus og sogneprest i Aker. Sverdrup solgte videre i 1787 til Iver Elieson, som allerede i 1790 så seg tvunget til å selge videre. Men i hans korte eiertid kjøpte han halvparten av nabogården Store Frøen, arealene på vestsiden av Frognerelva. Dette området utgjør nå mesteparten av Vigelandsanlegget. Det er mulig at han i denne handelen opptrådte som stråmann for Bernt Anker, som han solgte Frogner til kort tid etter.

Bernt Anker lot om- og påbygge hovedbygningen i 1791–1792, til omtrent den form som den har nå. Utvidelsen både mot øst og vest medførte at begge Scheels sidefløyer måtte forkortes. Det østre tilbygget, som var nødvendig for å innpasse en tilstrekkelig stor festsal til ekteparets utstrakte selskapelighet, skar bort et stykke av broderiparterret i Scheels fine barokkhage. Bernt Anker og hans frue Mathia Anker brukte Frogner bare som sommerbolig. De bodde om vinteren i familiens byhus Paleet ved Bjørvika, som etter deres tid ble kongebolig.

Ved Ankers død i 1805 ble hans store formue og mange eiendommer ifølge testamentet overtatt av Det ankerske fideikommiss. Frogner hovedgård ble i 1807 solgt til Bernt Ankers brorsønn Morten Anker. Han eide den til 1836, i stadig kamp for betjene et alt for stort pantelån. På tvangsauksjonen ble gården solgt til Benjamin Wegner, direktør for Modum Blaafarveverk. Wegner rev sørfløyen og flytta tårnet over til hovedbygningen. Etter ham fulgte to generasjoner av familien Gade fra Bergen. Kjøpmann Fredrik Georg Gade kjøpte gården i 1848, og hans arvinger eide den fra 1859 til 1896. De ble de siste private eiere. Konsul (for USA) Gerhard Gade bestyrte gården for sine medeiere og bodde der selv med sin familie. I deres tid ble stadig mer av eiendommen øst for Kirkeveien solgt som byggetomter til den raskt voksende byen Kristiania. Omkring 1860 begynner navnet Frogner hovedgård å dukke opp i skriftlige kilder, antagelig fordi det var behov for et eget navn på hovedbølet, til forskjell fra de frasolgte delene av gården.

Kommunen overtar, Frogner blir Frognerpark og Bymuseum

Kristiania kommune kjøpte gården med det som var igjen av jordveien i 1896. Formålet var å bruke arealene på Frøen vest for elven til en ny kirkegård for de vestlige bydelene, og utnytte Frogners arealer mellom elven Kirkeveien til leiegårdsbebyggelse. Konsul Gade kunne ifølge kontrakten bli boende til sin død, som inntraff i 1909. Denne utsettelsen gjorde at kommunen i mellomtiden fant ut at kulturlandskapet på Frogner heller burde brukes til en park for byens levende befolkning, og derfor ble store arealer lenger vest innkjøpt for å anlegge Vestre gravlund. Kristiania-krakket i 1899 satte i mellomtiden en stopper for videre boligbygging, og kommunen innså etter hvert at gårdsanlegget var et verdifullt kulturminne som burde bevares. I 1909 fikk Foreningen det gamle Christiania, fra 1912 Kristiania Bymuseum, flytte inn i deler av hovedbygningen. Bygningen ble freda i 1927, og etterhvert fikk Bymuseet overta alle deler av den. Oslo Nye Teater leide en tid lokaler der. En ny sørfløy ble oppført i betong i 1950 for å huse Oslo kommunes jubileumsutstilling til 900-årsjubileet for byen grunnleggelse. Serveringsstedet Herregårdskroen ble etablert i 1961 i vestre sidebygning. Siden 2009 har den også hatt servering i museets publikumsmottak i sørfløyen.

Husmannsplasser og løkker

Det har vært mange husmannsplasser under Frogner hovedgård. I 1711 nevnes Kirsebærhagen, Sagstuen og Skillebekk. Fra 1717 begynte utparsellering av løkker til byfolk, etter at Bymarken ikke lenger kunne dekke etterspørselen. Løkkene ble ikke solgt fra gården, bare festet bort til brukerne enten på livstid eller som regel ved arvefeste, mot årlig avgift. Mange tidligere husmannsplasser ble omgjort til løkker, f.eks. Kullebunden, Kristinelund, Tusindhuset, Dragonstuen, Terningbekken, Mellembekken, Jerusalem , Svenskebråten (også kalt Brendevinskjedelen) og flere plasser på Briskeby.

Den første løkken som ble festet bort var Arbins løkke', senere kalt Holteløkken. De største løkkene var Lille Frogner, frasolgt til kong Karl Johan i 1827, og Schafteløkken eller Elisenberg rett sør for gårdstunet.

Frognerseteren var som navnet sier opprinnelig ei seter under Frogner.

Galleri

Kilder


Koordinater: 59.923885° N 10.702528° Ø