Nobels gate (Oslo)

Motiv fra Nobels gate på Frogner i Oslo.

Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Nobels gate sett fra Frognerveien/Halvdan Svartes gate. De største trærne kan være rester av Frogners gårdsallé.

Foto: Chris Nyborg (2013).

Våningshuset til løkka Langeløkken, Nobels gate 16, revet 1956/1957.

Foto: Oslo Museum (1954).

Nobels gate i Oslo, Bydel Frogner, går fra Frognerveien der den møter Halvdan Svartes gate (Ring 2) til jernbanelinjen ved Skarpsno. Den krysser eller er tilstøtende til Drammensveien, Hjørungavåggata, Elisenbergveien, Bygdøy allé, Eckersbergs gate og Solheimsgata.

Gata fikk navn etter Alfred Nobel (1832–96) i 1901. Opprinnelig var dette gårdsveien til Frogner hovedgård og ble kalt Frognerveien, men hadde en mer krokete trasé enn nå. Da hovedgården ble en herskapelig proprietærgård, ble den rettet ut og omgjort til gårdsallé før 1791. Hele gården Frogner ble innlemmet i Kristiania i 1878, og da ble dens gamle navn gitt til den nåværende Frognerveien. Gårdsalleen fikk navnet Frognergaden, et navn den fikk beholde i bare 23 år. Den har en langt eldre historie, for i middelalderen var strekningen fra Frogner gård til Eckersbergs gate en del av den gamle Kongeveien vestover fra Oslo. Deler av Dalsbergstien, Underhaugsveien og Professor Dahls gate inngikk i middelalderveien, og videre fra Vestkanttorget til Frogner plass fulgte den Frognerhøiveien, til denne veien ble regulert bort i 1888.

De fleste husene i gata er fra mellomkrigstiden. Det har for øvrig vært påstått at gata skal være oppkalt etter amtmann Hans Nobel (1657–1732), men dette er ikke riktig.

Delen nedenfor Drammensveien mot jernbanetrasen ble lagt over området til løkkeeiendommen Nøisomhed.

I forbindelse med Jubileumsutstillinga på Frogner 1914 ble det lagt et midlertidig jernbanespor gjennom Nobels gate for å forbinde hovedutstillinga i Frognerparken med sjøfarts- og fiskeutstillinga på Skarpsno og jernbanenettet.

Eiendommer

Nr.	Oppført	Type	Historie	Bilde
1b	1932	Rekkehus	Ark. Nicolai Beer og Jens Dunker
1c	1932	Rekkehus	Ark. Nicolai Beer og Jens Dunker
1d	1932	Rekkehus	Ark. Nicolai Beer og Jens Dunker
1e	1932	Rekkehus	Ark. Nicolai Beer og Jens Dunker
1f	1932	Tomannsbolig	Ark. Nicolai Beer og Jens Dunker
1g	1932	Tomannsbolig	Ark. Nicolai Beer og Jens Dunker
2	1933	Rekkehus	Ark. Egil Haanshuus.
2b	1933	Rekkehus	Ark. Egil Haanshuus.
2c	1933	Rekkehus	Ark. Egil Haanshuus.
2d	1933	Rekkehus	Ark. Egil Haanshuus.
3	1857	Løkkebygning	Driftsbygning på Nøisomhed, ombygd til moderne bolig i 1930-åra.
5	1930	Bygård	Frittstående bygård.
6	1928	Villa	Murvilla, nordisk nyrenessanse. Oppført for grosserer Trygve Andvord, ark. Yngvar Riis.
8	1933	Bygård	Frittstående murgård.
10	1917	Bolighus
11	1929	Villa	Murvilla.
13	1920	Villa	Murvilla oppført av og for forfatteren Arthur Omre.
15	1924	Villa	Murvilla.
16	1956		Sveriges ambassade fram til 2019. Ark. Gösta Wilman. Tidligere sto våningshuset på løkka Langeløkken her.
17	1933	Bygård	Hybelhus i fem etasjer i funksjonalisme, ark. Olav Schjøll.
18	omrk. 1900	Bygård	Murgård.
18	1905	Bygård
20	1929	Bygård	Leiegård i funksjonalisme i upisset tegl, arkitekt Egil Haanshuus.
21	1933	Bygård	Murgård i funksjonalisme. Ark. Just Borthen& Paul Eugen Brandtzeg
22	1929	Bygård	Murgård i funksjonalisme med klassisitiske trekk. Leiegård. Arkitekt Egil Haanshuus.
28	1909–1911	Villa	USAs ambassadørbolig, Villa Otium. Villa i jugendstil, ark. Henrik Bull. Oppført for direktør Hans Olsen (1859–1951), som bodde der 1912–1924. USAs ambassade kjøpte den i 1924 og innreda til ambassadørbolig. Regnes som en av de flotteste privatboligene i Oslo, med stor hage mellom Eckersbergs gate, Solheimsgata og Hafrsfjordsgata. Tidligere sto løkkehuset på Otium her, derav navnet på villaen.
31	omkr. 1870–1900	Bygård	Murgård
32	1925/1931	Institusjon	Vigeland-museet. Ark. Carl Buch og Lorentz Harboe Ree.
33b	1860	Løkkebygning	Solheim, våningshus i sveitserstil. Statsminister Johan Sverdrup bodde her mellom 1865 og 1878.
33c	1890	Arresthus/bolighus	Oppført som fyllearrest for Frogner politistasjon. Ombygd til bolig 1982.
35	1936	Bygård	Murgård i funksjonalisme i upusset tegl, ark. Tormod Hustad
37	1929–1930	Boligblokk	Ark. Eindride Slaatto.
41	1916	Villa	Ark. Kristen Rivertz.
43	1916	Villa	Oppført for forlagsbokhandler Johan Martin Stenersen, ark. Kristen Rivertz.
45	1916	Villa	Oppført for skipsreder Hjelm Waage, ark. Kristen Rivertz. Idag Hellas' ambassade.

Kilder

• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Lars Roede: Frogner hovedgård - Bondegård, herskapsgård, byens gård. Pax forlag, Oslo 2012, s. 39–43.
• Den enklet eiedem på Kulturminnesøk