Kirkeveien (Oslo)

Ingangen til Jubileumsutstillingen sett fra Kirkeveien med den nye trikkelinjen.

Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (1914).

Kirkeveien ved Valkyriegata, før bjørketrærne ble hogd. Trærne ble planta i 1873 på initiativ fra soknepresten i Vestre Aker, Jørgen Moe. Vogn fra Kristiania elektriske sporvei i venstre billedkant.

Foto: Anders Beer Wilse (1922)

Motiv fra midtre del av Kirkeveien.

Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Marienlystblokkene fra 1934-1936, Kirkeveien 98 til 114, regnes som Norges tettest utnytta boligområde og er verna.

Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Kirkeveien midt i bildet, Marienlystblokkene til venstre, og Jessenløkken til høyre for denne.

Foto: Widerøes Flyveselskap/Oslo byarkiv (1936).

Panoptikontelt i Kirkeveien 3.

Foto: G. V. Johansen (Ukjent dato).

Kirkeveien i Oslo går fra Frogner plass i bydel Frogner til Geitmyrsveien i bydel St. Hanshaugen. Den fikk i 1855 navn etter Vestre Aker kirke, som ligger ved veien. Kirkeveien er en viktig gjennomfartsåre i Oslo vest, og har hatt store trafikkproblemer i mange år. Den inngår i riksveinettet som Riksvei 161, og den er også en del av Ring 2. Trikken følger Kirkeveien fra Frogner plass til Majorstua, mens busslinje 20 kjører hele Kirkeveien. Kristiania elektriske sporvei forlenget sin linje fra Frogner plass til Majorstuen gjennom veien i forbindelse med jubileumsutstillingen i Frognerparken i 1914.

Kirkeveien har sitt opphav i en bygdevei mellom Skarpsno og Ullevål. Da Vestre Aker kirke ble oppført i 1855 ble veien opparbeida til høyere standard fra Frogner hovedgård. Fram til 1920-åra var strekningen fra krysset med Valkyriegata en bjerkeallé, hvor det bare sto noen få hus langs veien. Alléen ble planta i 1873 på initiativ fra soknepresten i Vestre Aker, Jørgen Moe, og besørget av Charlotte Andersen på Tuengen. Den ble hogd ned i 1920-åra fordi man planla å legge trikkeskinner i gata, men dette ble aldri gjennomført.

Mellom 1878 og 1948 utgjorde Kirkeveien (på strekningen mellom Blindernveien ved Vestre Aker kirke og Trudvangveien nær Majorstukrysset), grensen mellom Kristiania/Oslo kommune og Aker herred.

Før 1879, mens den lå i Aker herred, het Akersbakken også Kirkeveien. Etter byutvidelsen det året skifta den navn.

Eiendommer

Nr.	Oppført	Type	Historie	Bilde
1	1916–1919	Villa	Murvilla, arkitekt S. Wiese Opsahl.
5	1916–1919	Villa	Murvilla, arkitekt S. Wiese Opsahl. Kaffegrossist Ottar Baanrud (1877–1934) bodde her mot slutten av livet.
7	1901	Villa	Murvilla, arkitekt Karl Høie.
11	1898	Villa	Arkitekt Hj. Torp.
15	1890	Villa	Trevilla.
19	omkr. 1905	Bygård	Murgård, arkitekt Karl Høie.
21	1987
23	1988	Boligblokker	To boligblokker, arkitekt Hille + Melbye ved Kjell Godøy. Tidligere en murgård fra 1897, adr. 23B, som var oppført for August Herman Franckes barnehjem, også kalt Egede Nissens barnehjem av arkitekt Olaf Boye. I 1919 overtatt av staten, og brukt som gardekaserne, politiskole og under krigen av Statspolitiet og Grensepolitiet. Jødene som ble pågrepet mellom 26. oktober og 26. november 1942 ble ført hit før de ble sendt med skip på vei mot konsentrasjonsleirene.
27	1875/1885	Villa	Murvilla over halvannen etasje, opprinnelig løkkebygning tilhørende Sognsløkken Ombygd av Carl Konopka. Bernhard Getz bodde her i 1890-åra, og fra 1898 til 1917 hadde grosserer Karl A. Jensen sin bolig i huset. Huset lå opprinnelig åpent til, men er nå klemt inne av boligblokker.
32		Idrettsanlegg	Tennisbaner
34		Barnepark	Barnepark ved Frognerparken/Frogner stadion
36	2020	Ishall	Adkomst til Sonja Henie ishall, som har adresse til Middelthuns gate 26, sammen med Frogner stadion
39	1935	Boligblokk	Hjørnegård mot Middelthuns gate, bygård i funkisstil, arkitekter Henrik Nissen og Gunnar Brynning
40	1939	Bygård	Omfatter også tidligere nr. 42, hvor det tidligere sto en toetasjes villa. Hjørnegård mot Middelthuns gate og inngang fra denne. Oppført i funkisstil, arkitekt Reidar Arnesen. Seks og syv etasjer, samt kjeller og loft. Grunnmur, bærende konstruksjoner og etasjeskiller i hovedsak av betong og murkonstruksjoner. Pusset og malt fasade. Saltak. Sameie av selveierleiligheter som vender både mot Kirkeveien, gårdplass og Middelthuns gate. Næringslokaler i første etasje mot gaten, samt serveringssted («Lofotstua»).
(42)
43/45
44	1960	Leiegård	Utleiegård i syv etasjer, hvor den øverste er tilbaketrukket. Adkomst fra gaten. Gården har 23 et- eller to-roms leiligheter på mellom 30 og 50 m², samt to næringslokaler, disse i første etasje og er fra 70 til 120 kvm. Eiendommen eies og administreres av Stiansen eiendom.
47	1892	Bygård	Hjørnegård mot Maries gate. Leiegård i tre etasjer, arkitekt Carl Aaman.
48	1939	Bygård	Hjørnegård mot Maries gate. Oppført i funkisstil, arkitekt Wilhelm Kielland. Leiegård i seks etasjer, deler av fasaden mot Maries gate trappet ned til tre etasjer. Adkomst fra Kirkeveien. Næringslokaer i første etasje mot gaten.
50	1939	Hybelhus	Arkitekt Fritz Jordan
51		Bygård	Valentes restaurant ble åpna her av Luigi Valente i 1970. Etter at den ble solgt i 1987 har det vært flere andre spisesteder i bygningen. I 2007 ble gården delvis ødelagt av brann.
54	1919	Bygård	Leiegård på fem etasjer, arkitekt Kristian Biong.
57	1930	Bygård	Leiegård i fem etasjer, første etasje forretninglokaler, oppført av Bakke & Dybvik, arkitekter Fritz Jordan og Bjarne Hjortnæs.
59	1935	Forretningsbygg	Vinkelgården, funkisbygg tegna av arkitekt K. Bakke-Jacobsen. Vegetarrestauranten Krishnas Cuisine holdt til her fra 1992 til 2008; flytta så til Colosseum-senteret. Valkyrien kaffeforretning etablert i 1937. Plassen foran gården fikk uoffisielt navn Vinkelplassen; navnet ble offisielt i forbindelse med rehabilitering 2008-2009. I 2013 måtte leietagerne flytte ut, og det ble etablert banklokaler i bygningen.
61	1956	Forretningsbygg	Majorstua posthus, arkitekt Odd B. Pedersen.
62	1898	Bygård	Femetasjes leiegård, har også forsamlingslokale oppført for Metodistkirken. Fra 1902 Treiders misjonslokale, hvor Otto H. Treider forkynte. I 1906 tok Frelsesarméens 8. korps over, og har eid gården siden. Fretex har butikk i bygningen.
64	1932	Forretningsbygg	Majorstuhuset, nyklassisistisk bygg. arkitekter Bredo Berntsen og Kristofer Lange. Den opprinnelige Majorstuen sto her (blå plakett). Philips hadde sitt hovedkvarter her fram til nybygget over gata sto ferdig i 1958. Fra 1960-åra administrasjonskontorer for Holmenkolbanen, senere for Oslo Sporveier. Inngang til Majorstuen stasjon, knutepunkt på T-banen. Samson konditoris lokaler er reg. i Fortidsminneforeningens interiørregister.
65	1926	Bygård	Arne Steens Bok og papirhandel, A. Magnussens kolonialforretning, delikatesseutsalg fra Oslo Folkerestauranter og andre butikker holdt til her.
67	1909	Bygård
68	1922	Bygård	Oppført av murermesterfirmaet Brødrene Johnsen, arkitekt Georges Heindecke.
69	1929	Bygård	Leiegård i fem etasjer og loft, arkitekt Ragnvald Tønsager. Hjørnegård mot Hammerstads gate og de to oppgangeneder har adresse dit som nr. 14A og B. Knut Møyen holdt til i denne gården under okkupasjonen, og rømte fra bygningen 29. juli 1942. Han var også bosatt her etter krigen, til 1960-tallet.
70	1910	Bygård	Bygget sammen med nr 72. Oppført for og av arkitekt Henry Fearnley Coll. Utført i dempet nordisk nybarokk, med fasader i mørk rød upusset tegl. Avrundet hjørne, med en forhøyende attika (oppbygg over hovedgesims) og balkonger som følger fasadens krumning. Utleieleiligheter.
71	1915	Bygård
72	1910	Bygård	Bygget sammen med nr 70. Oppført for og av arkitekt Henry Fearnley Coll. Utført i dempet nordisk nybarokk, med fasader i mørk rød upusset tegl. Utleieleiligheter.
73	1915	Bygård
74	1925	Bygård	Oppført av murermesterfirmaet Brødrene Johnsen, arkitekt Gunnar Schultz.
75	1915–1916	Bygård
77	1902–1903	Bygård	Del av Waglekomplekset, arkitekt Morten Wagle.
79	1905	Bygård	Del av Waglekomplekset, arkitekt Morten Wagle.
81	1919–1922	Boligblokk	Del av Jessenløkken Boligselskap (nr. 81–95). Tegnet av Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor v/ Harald Hals. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken.
83	1919–1922	Boligblokk	Del av Jessenløkken Boligselskap (nr. 81–95). Tegnet av Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontorv/ Harald Hals. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken.
84	1926	Kirke	Majorstuen kirke, også kjent som Prestenes kirke da den oppført av Oslo småkirkeforening med bidrag fra norske prester. Innviet i mars 1926, ark: August Nielsen og Harald Sund.
85	1919–1922	Boligblokk	Del av Jessenløkken Boligselskap (nr. 81–95). Tegnet av Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor v/ Harald Hals. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken.
86	1922	Bygård	Fire-etasjes hørnegård mot Åsaveien, bygget i klassisk karrébebyggelse.
87	1919–1922	Boligblokk	Del av Jessenløkken Boligselskap (nr. 81–95). Tegnet av Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor v/ Harald Hals. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken.
89	1919–1922	Boligblokk	Del av Jessenløkken Boligselskap (nr. 81–95). Tegnet av Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor v/ Harald Hals. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken.
93	1919–1922	Boligblokk	Del av Jessenløkken Boligselskap (nr. 81–95). Tegnet av Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor v/ Harald Hals. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken.
95	1919–1922	Boligblokk	Del av Jessenløkken Boligselskap (nr. 81–95). Tegnet av Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor v/ Harald Hals. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken.
98	1930-åra	Boligblokk	Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funkisstil. Arkitekt Hans S. Wang.
100	1930-åra	Boligblokk	Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funkisstil. arkitekter Finn Bryn og Johan Ellefsen.
102	1930-åra	Boligblokk	Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funkisstil. Arkitekt Olav Olson.
104	1930-åra	Boligblokk	Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funkisstil. Arkitekt Sverre Poulsen.
106	1930-åra	Boligblokk	Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funkisstil. Arkitekt Sverre Poulsen.
108	1930-åra	Boligblokk	Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funkisstil. Arkitekt Sverre Poulsen.
110	1930-åra	Boligblokk	Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funkisstil. Arkitekt Sverre Poulsen.
112	1930-åra	Boligblokk	Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funkisstil. Arkitekt Frithjof Stoud Platou.
114	1930-åra	Boligblokk	Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funkisstil. Arkitekt Frithjof Stoud Platou.
116	1855	Kirke	Vestre Aker kirke.
123	1919	Boligblokk	Oppført for Kontorfunksjonærenes boligselskap, arkitekt H.F. Coll. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken.
123B	1919	Boligblokk	Oppført for Kontorfunksjonærenes boligselskap, arkitekt H.F. Coll. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken.
125	1919	Boligblokk	Oppført for Kontorfunksjonærenes boligselskap, arkitekt H.F. Coll.
127	1919	Boligblokk	Oppført for Kontorfunksjonærenes boligselskap, arkitekt H.F. Coll.
129A	omkr. 1870–1900	Bygård	Har også adr. Gørbitz' gate 7.
129B	1931	Bygård	Leiegård i seks etasjer, med 12 leiligheter og butikklokale, arkitekt H.F. Coll
131	1921	Bygård	Oppført av murermesterfirmaet Brødrene Johnsen, arkitekt Bjarne Hjortnæs.
147	1933	Bygård	Arkitekt Gunnar Schultz
153		Transformatorstasjon	Tilhører Ullevål transformatorstasjon (se nr. 159)
157	1966	Transformatorstasjon	Utvidelse av Ullevål transformatorstasjon (se nr. 159) med boligdel. arkitekter G. Greve og G. Grung.
159	1924	Transformatorstasjon	Ullevål transformatorstasjon, arkitekt Thorvald Astrup. Ominnreda til kontorer 1995.
161	1922–1926	Sykehjem	Adamstua sykehjem.
163	1927	Aldershjem	Del av Sagbankens stuer (nr. 163–165), arkitekt H. Petersen.
165	1927	Aldershjem	Del av Sagbankens stuer (nr. 163–165), arkitekt H. Petersen.
166	1887 og senere	Sykehus	Ullevål universitetssykehus, eldste bygning oppført 1887. Også et stabbur fra 1874 på eiendommen, tilhørende Lille Ullevål.
167	1927	Aldershjem	Del av Eugene Hanssens småhjem for gamle (nr. 167–171), arkitekt H. Petersen.
169	1927	Aldershjem	Del av Eugene Hanssens småhjem for gamle (nr. 167–171), arkitekt H. Petersen.
171	1927	Aldershjem	Del av Eugene Hanssens småhjem for gamle (nr. 167–171), arkitekt H. Petersen.
173	1913	Barnehage	Opprinnelig H. T. Heftyes barnehjem, nå barnehage. Arkitekt Oscar Hoff.
175–179	1910–1920	Boligblokk	Oppført for Kommunaltjenestemennenes Boliglag (nr. 175–183). Også [[Armauer Hansens gate (Oslo)|Armauer Hansens gate] 21
181/183	1910–1920	Boligblokk	Oppført for Kommunaltjenestemennenes Boliglag (nr. 175–183). Arkitekter, H.F. Coll, C.F. Linthoe og H. Hals

Kilder

• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Gul liste fra Oslo byantikvar (ekstern karttjeneste)