Statspolitiet

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Blå plakett på stedet hvor Statspolitiets avdelingskontor for Oslo og Aker i Møllergata 37 under andre verdenskrig.
Foto: Chris Nyborg (2013).

Statspolitiet er navnet på to spesifikke enheter i det norske politiet, og et vanlig navn på den statlig kontrollerte delen av politiet før 1933.

1932—1936

Den 11. juni 1931 ble det vedtatt opprettet et utrykningspoliti som var direkte underlagt Justisdepartementet, og styrken ble oppretta i 1932. Bakgrunnen for dette var at politiet var et kommunalt ansvar, og man følte at det var behov for en sentral politienhet. Menstadslaget den 8. juni 1931, altså bare tre dager før vedtaket, synliggjorde dette behovet. Debatten om en slik styrke hadde pågått helt siden tidlig i 1920-åra, men konflikten ved Menstad førte til at politikerne trakk fram saken igjen.

Styrken var blant annet involvert i en rekke arbeidskonflikter og ved politiske demonstrasjoner. På venstresida oppfatta mange Statspolitiet som en politisk politistyrke som jobba for borgerskap og bedriftseiere, ikke for alle innbyggere.

I motsetning til det vanlige politiet var Statspolitiet bevæpna; rett nok fikk de ofte beskjed om å stille uten synlige skytevåpen eller å lagre dem i nærheten under oppdrag. I tillegg til revolvere eller pistoler hadde de også maskinpistoler, karabiner og tåregass. Styrken kom opp i 76 mann.

Statspolitiet ble nedlagt gjennom politiloven av 13. mars 1936, ettersom politivesenet da ble underlagt staten. Oppgavene ble overført til det nye Utrykningspolitiet, som hadde lokale avdelinger, men som også hadde en egen sentralledelse.

1941—1945

Statspolitiet holdt under krigen til i Kirkeveien 23, bygget for Guttehjemmet August Herman Francke.
Foto: Oslo Museum (1914/1915).

Opprettelse

Den 1. juni 1941, under den tyske okkupasjonen, ble det opprettet et væpnet, politisk politi etter tysk mønster. En av hovedinitiativtakerne var Karl Marthinsen, som senere ble sjef for Statspolitiet og som på grunn av dette ble likvidert. Marthinsen ble etterfulgt av Henrik Rogstad som begikk selvmord på Skallum i Bærum 10. mai 1945. Den politiske drivkraften bak opprettelsen kom særlig fra Jonas Lie, som var sjef for Utrykningspolitiet.

Den opprinnelige styrken var på 150 mann. På det meste, på sommeren 1944, var det ansatt 340 menn og ti kvinner i Statspolitiet.

Oppgaver

Hovedoppgavene var å etterforske og påtale politiske forbrytelser, spionasjone, forsøk på å flykte eller assistanse til flyktninger, samt væpnet motstand eller annet opprør mot okkupasjonsmyndighetene eller NS-myndighetene.

Statspolitiet hadde et hovedkontor i Oslo og underkontorer i Oslo og Aker, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø og Kirkenes. Det opererte uavhengig av det ordinære politiet, og var direkte underlagt sikkerhetspolitiets sjef i det kommisariske Politidepartementet, ved opprettelsen Oliver Møystad. Ved behov kunne det tyske Sicherheitspolizei også ta kommando over Statspolitiet.

Under deportasjonen av jødene spilte Statspolitiet en sentral rolle.

Ansatte i Statspolitiet brukte ved flere tilfeller, og spesielt mot slutten av okkupasjonstiden, tortur mot fanger. Dette skal ha skjedd uten tillatelse fra høyeste hold, og ble etterforsket og straffet i de tilfeller man ble kjent med.

Rettsoppgjøret etter krigen

I landssvikoppgjøret ble Reidar Haaland, Arne Braa Saatvedt, Hans Jacob Skaar Pedersen, Holger Tou, Ole Wehus, Olav Aspheim og Einar Dønnum dømt til døden og henrettet. Også Haakon Høst ble dømt til døden, men døde før henrettelsen kunne gjennomføres. Olav Borgi og Tor Hansen ble dømt til døden og benåda til livstidsdom. De ble løslatt henholdsvis 1952 og 1955. Til sammen 36 statspolitimenn ble drept, falt i kamp eller ble likvidert under krigen. Stian Bech jr ble dømt til livsvarig fengsel og benådet sommeren 1954. Knut Gamborg Nilsen ble dømt til tvangsarbeid på livstid, benådet og løslatt 1954. Sverre Johansen ble dømt til tvangsarbeid i 20 år og løslatt i 1952. Johan Bjørgan ble dømt til 18 års tvangsarbeid. Sverre Johan Dürbeck tjenestegjorde i Stapo fra 1941 til juli 1943, han ble etter krigen dømt til seks års tvangsarbeid. I rettsoppgjøret ble det nedlagt påstand om dødsstraff for Ragnvald Kranz, han ble dømt til livsvarig tvangsarbeid. Politiinspektør Knut Rød, som organiserte arrestasjonene av norske jøder ble tiltalt og frifunnet i to runder i rettsvesenet, han fikk også gå tilbake til en stilling i politiet.

Ledelse

Sikkerhetspolitiet (overordnet Statspolitiet)

Statspolitiet

Statspolitiet i Oslo

Statspolitiet i Bergen

Statspolitiet i Trondheim

Statspolitiet i Stavanger

Statspolitiet i Kristiansand

Statspolitiet i Tromsø

Berg interneringsleir

Utdypende artikkel: Berg interneringsleir

Grensepolitiet

Utdypende artikkel: Grensepolitiet

Litteratur